askogvoll

Du får satser på at de svarer. De svarte på første forsøk da jeg ringte forige torsdag, men om dem ikke svarer så kan du alltids ringe Bessheim eller Gjendesheim....

Da kan du kanskje ringe Valdresflya Vandrehjem og spørre om snøforholdene når tiden nærmer seg http://www.valdresflya-vandrerhjem.com/ Vet ikke om andre som kan gi deg et bedre bilde av hvordan snøen er på fjellet der

tja, du kan jo titte over helgens turrapporter https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16142&highlight= https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16125&highlight=

Har prøvd å tegnet inn ruten her. Der det er røde prikker måtte jeg omgå ved å gå ned en 20 - 30 meter. Jeg fulgte bare hyllepartiet rundt, og har ikke noe bilde av det videre rennesystemet. Det var forsåvidt greit å ta seg fra Vestraste til Leirungskampen, men det tok lang tid pga skiene som hektet seg fast i det meste, samt at jeg gikk feil et par ganger. Og jeg måtte gå tilbake for å finne den "riktige" vegen. Jeg så at det var en del mennesker bak meg i løypa da jeg var på veg over til Leirungskampen, og det var allerede en del mennesker på toppen av Vestre da jeg var på toppen. Nordre Kalveholotind er jo en relativt bra omveg

Ser ut som om du hadde to fine dager i fjellet JPV, og veotinder skal jeg kanskje besøke når sommeren omsider kommer.. Smaker alltid godt med en god cola, og evt noe junk food i etterkant av en tur. Jeg satset på poteter og karbonader denne gangen selv

Kan hende vintereventyret snart er over, men da er det bare å starte på våreventyret på Sognefjellet når vegen åpner for sommeren Jeg er blant dem som liker å starte grytidlig om morgenen, men det er ikke alltid at turselskapet jeg har med er så begeistret for å starte for tidlig.. Pastelltimen gir ofte et veldig fint lys, og det er absolutt en del av "fjellfølelsen" jeg søker ved å starte tidlig om morgenen. Skulle nesten lyttet til Vårsøg av Sigmund Groven når solen bikker over fjellene og skaper et magisk lys..

Rundtur på Rasletinder, Kalvehøgda og Leirungskampen 18. april 2009 Hvordan skal man beskrive en tur som de fleste andre har gjort ved åpningen av riksvegen på Valdresflya. Uansett, denne gangen måtte det litt planlegging til for å ”rekke” turen pga nattestengingen av valdresflya. Avreisen fra Bartebyen ble derfor noe tidligere enn vanlig for å komme meg på innsiden av bommen før den stengte for kvelden. Turen jeg skulle gå var kanskje litt av den lengre sorten, og en avtale i Bartebyen, førte til at eg måtte komme meg ned fra fjellet før det ”stengte” på lørdagskvelden. Vekkerklokken ringte 04.45, og det var rundt ti minusgrader inne i bilen da jeg våknet. Colaen som jeg hadde holdt flytende i soveposen smakte godt med en pose med Real turmat, og jeg var på veg innover fjellet litt etter kvart over fem. Dagens første mål var toppen var Østre Rasletinden, og jeg stod der klokken 07.15, med Valdresflya opplyst i pastellfarger. Vakrere kan det nesten ikke bli . Turen går videre over Rasletinden, Munken, Austre Kalvehøgde, Nørdre Kalveholotinden, hvor jeg tar en lengre pause når jeg kommer til Vestre Kalvehøgde noen timer senere. Treffer på en hyggelig kar jeg traff forrige kveld på Valdresflya Vandrehjem, og legger av til et kvarters pause og en prat der. Etter en hyggelig prat og noe å bite i må turen gå videre, jeg sier ”god tur videre” til denne karen, og ferden min går videre mot Leirungskampen. Vanskelighetsgraden stiger noen hakk da jeg begynner å bevege meg eggen mot Leirungskampen. Arne fra www.tinderangling.no hadde sagt at det kunne være litt vanskelig å finne riktig veg ned, og det stemte denne gangen også. Etter mye knoting frem og tilbake, opp og ned finner jeg en snørenne jeg følger litt ned for så å traversere et hylleparti for å omgå hammeren som sperrer for nedfarten. Skiene er til stadighet i vegen, og jeg kjenner til tider varmen av irritasjon inni meg nå skiene henger seg fast uansett hvordan jeg går, klyver og beveger meg. Eggen videre etter hammeren er ikke direkte enkel, og den blir ikke noe lettere med skiene på sekken og et par staver som ofte kommer i vegen når jeg må klyve på nedsiden av de småtoppene som er på eggen. To plasser må jeg et stykke ned og traversere over et par snørenner for å unngå et par utsatte plasser. Jeg går innom kandidaten som Arne mente jeg burde få med meg, og fortsetter å irritere meg videre når jeg må klyve et stykke ned her, og skiene henger seg fast i alt av stein og mose. Klyvingen mot Leirungskampen fra Kandidaten er ikke noe spesielt vanskelig, og jeg følger et hylleparti før jeg går i en renne som leder mot Leirungskampen. Ikke noe spesielt vanskelig opp denne. Jeg bruker lang tid mellom Vestraste Kalvehøgde og til Leirungskampen, og tempoet må opp om jeg skal ha litt margin til stengingen av vegen. Det går ikke videre raskt å gå ned nordvestryggen av Leirungskampen da det er klaris ned mesteparten av skråningen. Etter ca hundre meter med ytterst forsiktig gange finner jeg ut at det ikke går, og at jeg må ha på meg stegjern. Idet jeg setter sekken på bakken, og drar ut stegjernene forsvinner Nalgene flasken min utfor kanten og forsvinner ned mot vannet som er vest for Svartdalsbandet på ca 1500 moh. Den som måtte finne en blå Nalgene flaske der må gjerne sende en PM til meg… Uansett, med stegjernene på går ferden mot Svartdalsbandet lettere og det tar derfor ikke så altfor lang tid før jeg er nede i dalbunnen. Siden vannflasken er borte så har jeg ikke noen grunn til å ta noen pauser før jeg treffer riksvegen (for den som måtte lure så hadde jeg i løpet av turen drukket halvannen liter med vann allerede). Turen ned Leirungsdalen går bra med unntak av det lille stykket fra Svarthåmmarbue og til riksvegen. Arne plukker meg opp, og kjører meg til Valdresflya Vandrehjem (litt hjelp må man jo unne seg). Etter tolv og en halv time avsluttes dagen med et godt og lett måltid på Bessheim før turen går hjem til Bartebyen

Var vell en av sporene deres jeg kanskje kom innom på veg ned leirungsdalen i går.. Var noe råtten snø syntes nå jeg de to - tre siste km før riksvegen, men det skyldes nok solen som varmet etter at tåken forsvant...

Om du er skeptisk på breen, kan du evt legge ruta et stykke lenger opp på breen, og gå via "breøya" både frem og tilbake til Midtre. Det var i alle fall den originale planen jeg hadde lagt opp til, men siden det var fire foran meg i sporet som rant direkte over til Nordauste Surtningssue gjorde jeg det også. Om det er bare noen sjokoladebiter som skal til, anbefaler jeg deg å ta de med på tur God tur JVP

Kan hende at hytten var vanskelig å navngi.. For å gi et stort tips, så så jeg den på en av mine 2K turer i påsken....

Kan støtte under det med råtten snø, men vil tro at det kan være råtten snø ned til campingplassen (ref: betjeningen på Bessheim).. Hvorfor droppe Midttoppen? Det tar jo bare en liten time ekstra..!? Da slipper du jo å drasse med deg tau en annen gang for å rappelere ned til Midtre i fra vest..

Det var tre fine dager dette ja, synd at været ikke holdt seg bedre (eller, værvarselet).. Jeg brukte litt tid på planlegging av rute over Surtningssutinder, og der jeg var mest skeptisk på kryssing av bre, var mellom Midtre Surtningssuoksle og Nestaustre Surtningssue. Det er noen sprekker litt nedenfor der Gråbein og jeg rant på ski, men så lenge du følger med på hvor du renner, vil jeg anta at det vil gå greit. Det virker som om det var en del snø på breen, men det er alltid greit å ta sine forhåndsregler. God tur til helgen da Går du i fra Memurubu?

Ser ikke ille ut det der.. Nesten som jeg misunner den turen til Piggen

Hehe, var vell feil bruk av ord det.. Var nok bare "ved siden av" hytten

Legger ut GPS tracket som jeg sa for en uke siden..

Ingen som tar hytten jeg har vært innom?

Trodde de stengte vegen en periode i mai slik at teleløysinga ikke skal ta knekken på bilvegen, men kan jo hende de gjør noe annet i år.. Var inn til Smiugjelsøygarden på søndag som var, og om du ikke har en altfor lav bil går det greit å komme seg inn dalen

Tja, vet ikke helt om turen som jeg og Gråbein gikk fra Bessheim til Surtningsue kvalifiserer som i "nærhet" av Nautgarstind og Stornubben, men det var et stort parti med relativt råtten snø ved Besstrondfjellet.. Var mer hold i snøen over 1300 - 1400 meter.. Men tidlig på dagen og ved kalde netter så holder vell snøen godt vil jeg tro..

Synes ikke det er spesielt tungt på truger, og liker truger best der det er for bratt for ski. Kan hende det er en sammenheng med at jeg ikke er noe spesielt god på ski. Jeg synes ski er best der det er lange flate transportetapper, evt lange slakke nedoverbakker, fordi da får man mye gratis. På truger får man ingenting gratis, men i bratte fjellskråninger er det ikke mye gratis med ski heller mener nå jeg. Det var tungt med truger på søndag, men gjennomtråkk er ikke lett om man går på ski heller. Så lenge snøen bærer godt er det fint med truger April i fjor var en fin måned, og det hadde vært fint om det gjenntok seg i år også..

Heisann Øyvind. Kart kommer nok i begynnelsen av neste uke tror jeg på. Det var sånn ca ti mil på tre dager regnet jeg med frem til. Halvparten på truger.. Hehe, det var nok vindfullt i Rondane også ville jeg tro, men tror jeg faktisk akkurat var i grenseland for det dårlige været, for jeg hadde god sikt nordover hele tiden faktisk (med unntak av noen skyer en gang i blant). Utsikten på lørdag var helt fantastisk, men synd av vær-vinduet ikke varte mer enn i to dager i Jotunheimen.. Selv om ikke sikten var altfor dårlig på søndag, så har jeg begynt å like fint vær jeg også

Et par bilder til

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte denne turrapporten, men tre flotte, varierte og lange dager i fjellet ble det. Alle netterne ble foretatt i BC Mazda, og en noe variert søvnkvalitet ble det. Har ikke mulighet til å legge ut kart nå, men kan om det er ønskelig få lagt det ut om ca en uke. Fredag 3. april I dag var utgangspunktet kafeen ved Maurvangen. Toppen som skulle bestiges var Eggen og sekundærtoppen til Eggen. Etter et par tidligere mislykkede forsøk på denne toppen, var jeg nå fast bestemt på at jeg skulle klare det denne dagen. Det blåste ganske sur vind da jeg atter en gang fulgte riksvegen på truger og gikk til høyre noen hundre meter etter utkikkspunktet ved Vargbakkan. Gikk i et rolig tempo opp Steinflye hvor jeg går til venstre forbi Bukkehåmmartjønne og opp ryggen der i NV retning hvor jeg påfølgende går rett vestover mot Eggen. Benene føles som to påler og er vonde etter at undertegnede var med å spilte fotball i en lunsj på onsdag (spiller veldig sjelden fotball o.l, og stivhetene kan nok skyldes dette). Det går derfor veldig sakte mot toppen av Eggen, og først etter seks timer står jeg på toppen. Ikke noe supertempo dette, men står på toppen og nyter utsikten og ikke minst kvikklunsjen jeg har pakket med meg. Ser nordover mot Memurubu, og ikke minst morgendagens topp som vil ta noen flere timer å bestige enn denne jeg står på nå. Jeg går ned igjen og returnerer via Veslløyfte og sørsiden av Knutshøe før jeg igjen kommer meg på riksvegen og returnerer til kafeen på Maurvangen. GPS viser at jeg har gått hele tre mil denne dagen, og det forklarer i korthet hvorfor jeg brukte ti og en halv time på denne turen til Eggen. Kjøper meg en velfortjent kopp med kaffe på Maurvangen kafe før jeg kjører til Bessheim og tar meg en dusj mens jeg venter på at Gråbein skal komme fra Bartebyen. Lørdag 4. april Var noe kjølig denne natten, og termometeret som ligger inne i BC Mazda viser minus ti grader. Klokken 05.30 frister det lite å stå opp, men om vi skal klare dagens tur, må man ofre noen gleder. Ser at Gråbein våkner, og det er skikkelig kaldt på utsiden av BC en. Har på meg klærne kjapt, og frokosten blir fortært i foajeen på Bessheim. Prøver å tenke minst mulig på dagens distanse som skal tilbakelegges, men legger ikke skjul på at 46 Km oppmålt på kartet kan virke avskrekkende på meg. Etter ca to timers gange er vi ved Blåtjønnodden, og vi setter oss ned og tar en velfortjent pause. Oppoverbakken til Surtningsuoksle ser ikke så lang ut herifra hvor vi sitter, men synet bedrar. Tre timer og et kvarter senere står vi endelig på punktet som er 2222 moh. Oppoverbakken var et drøyt stykke og gå, men utsikten er helt fantastisk. Solen varmer godt, og jeg må her smøre meg inn med solkrem for tredje gang denne dagen. Tar av fellene på skiene her, og går kjapt innom kandidaten til Surtningsuoksle før vi renner nedom ”breøya” som er på vegen til Midtre Surtningsuoksle. Setter fra oss skiene i breen ca 150 høydemeter under toppen, og kjenner at lårene har vært i bruk de siste dagene. Er på dagens høyeste punkt på 2251 moh, og ser på Sørtoppen og hammeren som leder til den. Fire andre karer ligger foran oss på fjellplatået, mens vi står på Midtre Surtningsue. De er på veg tilbake fra Nordøstre Surtningsue da vi begynner å traske ned fra toppen, og idet vi har på oss skiene er de i god driv på veg ut til Austre Surtningssue. Vi bokstavelig talt nesten renner ned til Nordøstre Surtningsue. Noen meter må vi gå her, men det er ikke mange. Målet vårt er å møte på de fire andre som ligger foran oss i sporet, og det har vi tenkt til ved å treffe dem når de er på veg tilbake fra Austre Surtningsue. Treffer på denne gjengen, som består av bare kjentfolk noen hundre meter fra Vest for Austre Surtningsue. Det er blant annet Atomsilda, Carl F, Odd Arne og et navn jeg ikke kommer på i forbifarten (Atomsilda må hjelpe meg her). Etter en kort og hyggelig prat går ferden videre mot de Austre Surtningsuene. Klokken er fire når vi kommer tilbake til punktet som er 2121 moh, og vi har allerede vært på tur i nesten ti timer denne dagen, og bare litt over halve distansen er tilbakelagt enda. Målet kan ikke skimtes en gang grunnet av Besshøe ligger i vegen, og jeg frykter at det vil ta en evighet å komme seg tilbake til Bessheim. Tar litt over en time til Russvatn, hvor vi setter oss ned for å smøre ski og åpne en appelsin som har fått blitt med over alle toppene. Fra Blåtjønnodden følger vi den kvistede løypen som kan minne om nedkjøringen fra Sjusjøen til Lillehammer på Birkebeineren. Det er vanskelig å definere hva som er skispor, men hardt er nå i alle fall underlaget De 200 siste høydemeterene til Besstrondfjellet føles som en evighet, men det er ingenting i mot gjennomslaget og skaresnøen som befinner seg på nedkjøringen til Bessheim. Gråbein kommer en god halvtime før meg i ”mål”, og har klart å fått utsatt middagsserveringen på Bessheim slik at jeg også får middag når jeg kommer frem. Maten smaker utrolig godt etter dagens 51 målte kilometer, og jeg kjenner at kroppen er tappet for energi. Gråbein er noe skeptisk til værvarselet og setter seg i bilen og kjører nordover, mens jeg holder en natt til i Mazda BC. Søndag 5. april Våkner til solskinn og blafrende flagg på Bessheim. Klokken er 08.00 og frokosten er servert på Bessheim. Kjøper meg en god frokost fordi det frister lite med tørr SF – 9 til frokost. Etter frokosten takker for meg på hytten, og et veldig trivelig vertskap. Siden været ser så bra ut, velger jeg litt skepsis å kjøre over til Visdalen. Benene kjennes noe slitne ut etter de to foregående dagene. Lytter allikevel ikke til skepsisen er jeg i Visdalen etter halvannen time og en kaffekopp på Statoil Lom. Parkerer ved Smiugjelsøygarden, og ryktene skal ha det til at det er mange som har slitt i den skogen jeg skal bryne meg på, og jeg er ikke noe unntak. Trugene faller igjennom fra første meter, og jeg opplever ikke mindre enn 400 høydemeter med gjennomtråkk før snøen endelig begynner å holde. Får håpe ikke julenissen satt i den skogen den dagen, for da hadde jeg nok ikke fått julegaver grunnet stygg ordbruk Snøen begynner endelig å få hold på 1500 moh, og ferden videre går derfor lettere, eller, gjør den det? Vinden begynner å øke betraktelig her oppe, og ved 1900 moh må jeg legge meg ned under de kraftigske kastene, og jeg håper selvsagt at det bare er noe forbigående, men det går nok ikke over så fort som jeg ønsker. Har derfor på meg vindmaske og snøbriller her for å skjerme ansiktet mot den harde vinden. Går med vinden i ryggen til jeg kommer til toppunktet på Store Trollsteinhøe. Vinden er virkelig stygg til tider, og det blir derfor uaktuelt å bevege meg mot kandidattoppen her oppe. Lisjtrollet får derfor stå ubesteget for denne gang. Ser mot Glittertinden, og hvordan snøspruten står ut fra alle skavlene der borte. Tenker stille i meg selv mens jeg hører blafringen av hetten på jakken min at, ”får inderlig håpe at ingen er så dum at de er på toppen der i dag”. Går mot Austre Trollsteinhøe og vinden tar stadig bedre og bedre. Selv om jeg er fra nordvestlandet og har opplevd et par stormer i mitt liv, er det ikke noe morsomt denne dagen. Må legge meg ned flere ganger for å ikke blitt tatt av vinden, og den eneste tanken i hodet mitt er, ”nå må jeg se å komme meg ned herifra”. Går via Søre Trollsteinhøe før jeg er kjapt innom Gråhøe. Går litt til venstre for Smiugjelsbrean tilbake til Gokkeroksle. Finner etter hvert sporene mine, og er tilbake ved bilen etter syv timer og femti minutter. Boksen med trøndersodd smaker utrolig god, og kjenner at kroppen trenger litt hvile nå før neste eventyr skal tilbakelegges. Dårlige værmeldinger gjør sitt til at jeg returnerer til Nordvestlandet.

Kan jo hinte med at denne hytten er ved en 2K topp Men det er jo navnet på hytten vi skal frem til....

Venter litt med å legge ut ledetråder i tilfelle det er noen som kjenner hytten og ikke minst varden som står bak den.. Kan vell si at det muligens ikke er den mest besøkte hytten/plassen i fjellheimen..

nope, er nok ikke den hytten..