Linn Mari

Hei! Jeg har stort sett brukt flexibånd når vi har vært på tur, pga at da får hun litt lenger bånd og det er så praktisk at det rulles inn av seg selv. Jeg har bestandig passa gått på, da jeg har hatt i bakhode at i et skikkelig rykk kan det ryke. Har derfor alltid med et reservebånd. På siste tur nå skjedde akkurat det... Jeg kjøper meg ikke nytt flexibånd, det er ikke gøy å gå å være usikker på om båndet holder, men så er det det med lengden da. Syns disse vanlige båndene blir korte til skog/fjell-turer, og med lengre bånd som ikke ruller seg inn blir det vel et pes med trær og busker...? Så hva bruker dere?

Hei! Jeg spurte om det samme for et par år tilbake, men fint å høre om det har vært noen utvikling på område som jeg ikke har fått med meg Hva bruker dere mot flåtten på hundene? Å tilleggsspørsmål om dere gidder: Bruker dere noe selv?

Men ikke gjør som meg, jeg fikk mange tips og begynte prøve ut, men når jeg fortalte til andre hva jeg og hunden drev med, så mente de at jeg heller måtte prøve noe annet, å jeg gjorde det istedet for å fortsette med det jeg starta med. Dette skjedde flere ganger (jeg er førstegangseier og var rimelig usikker på hundeoppdragelse) og stakkars hunden ble mer og mer forvirret, jeg også forsåvidt... Tilslutt bestemte jeg meg for å ikke høre på alle råd og men gjøre det som jeg følte var rett og bare det, og da ble alt så mye bedre :) Så mitt råd, når du bestemmer deg for hva du vil prøve, er å gjennomføre det, ikke gi opp når det butter imot og du føler det ikke virker og prøv noe annet. Min erfaring er iallefall at det funker dårlig :) Lykke til :)

Da skal jeg ordne meg med tv2 sumo Gleder meg

Takk for bidraget Har serien gått på tvn? Det har jeg ikke fått med meg Kan jeg finne den noe sted? Dette er slikt jeg og barna liker å sitte sammen og se

Har du lest boka Børgefjell av Steinar Johansen? Steinar Johansen og Kjartan Trana som har skrevet boka og tatt bilder, helt fantastisk bok

Da har jeg lagt ut og merket med julekalender 2018. Kan noen hjelpe meg å lage link til kalenderen?

Jeg har etter hvert erfart at ting sjelden går som planlagt når jeg skal på tur, slik gikk det også på turen jeg tenkte jeg kunne dele som kalenderbidrag: Fra hjemplassen min går det en gammel ferdselsvei over fjellet. Den er på ca 1 mil og jeg, voffen, gullklumpen og gullhøna la ivei en kveld i slutten av mai. Havskodda lå på toppene når vi kom til startpunktet, men ettersom vi skulle gå på sti, ikke særlig mange høydemeter og hadde med utstyr til overnatting la vi ivei likevel. Plana var å gå 3,5km til et vann hvor vi skulle slå leir. Slik ble det ikke… Stien fant vi aldri… Da vi begynte å se fylkesvegen (noe vi ikke skulle) fant jeg ut at vi går til elva og følger den oppover til vannet. Selv om ikke skodda ligger tett, gjør det at toppene mangler noe med orienteringssansen likevel fant jeg ut… Å følge elva oppover var ulendt og betydelig tyngre enn å gå på sti, men gullene var kjempeflinke, ingen klaging! Vi kom omsider fram til vannet i 11tia, men da ikke der jeg hadde planlagt. Det var ingen muligheter til å slå leir der, så vi måtte videre. Vi klatret oss litt opp og fant omsider en plass midt i lia hvor vi fikk hengt opp hengekøyene. Tarpene måtte også opp, for havskodda gjorde det så rått i lufta at det føltes som det regna. Vi hadde gått 4,5km, siste i bratt og ulendt terreng, så nå var vi slitne og trøtte. Gullklumpen sovna før maten var klar, men jeg, voffen og gullhøna koste oss med karbis og kakao før vi krøyp til køys. Selv om det var grått og rått, var det herlig. Jeg ba en liten bønn om at skodda måtte lette i løpet av natta og sovna til lyden av snorkinga til gullklumpen, ugle, gjøk, traner, ryper og orrfugl. Dagen etter våkna jeg til strålende solskinn 🙂 Vi hadde det ikke travelt, så gullene fikk sove til de våkna av seg selv. Jeg sto opp, hadde en kosestund med voffen, hengte ting til tørk i sola og koka meg kaffe, før gullene våkna. Vi kosa oss lenge med frokost før vi pakka sammen og la ivei videre. Tranene som bråka om natta fløy opp foran oss, bestandig et herlig syn. Da vi kom fram dit jeg hadde tenkt å slå leir, stoppa vi for en fiskepause. Det nappa som bare det, men bare 2 måtte bøte med livet. Siden jeg på ingen måte er noen fisker, måtte gullene fikse dette selv og det var ikke noe problem 🙂 Typisk familiebilde av oss; voffen nesten borte bak busken, jeg borte bak voffen og underlaget til fotoapparatet i bilde Stien var fortsatt ikke å se, men det gikk greit, ei stund… Et lite stykke er det bratt ned mot vannet. Der det i følge kartet skulle gå sti, var alt vi kunne se steinrøys, så jeg fant ut at vi måtte opp og over den. Det var for så vidt greit det, bortsett fra at det var så innmari med krattskog der!! Voffen gikk på feil side, vi snubla, sekkene hengte seg fast, for ikke å snakke om fiskestengene!!! Å det var som sagt bratt. Jeg er redd jeg lærte barna et og annet ord de ikke skal kunne på den strekningen der… Det ble en lang matpause når vi kom oss ut av djevelskapen, sola varma godt og vi fikk igjen humøret. På andre siden av dette vannet, Haravatnet, slo vi leir. Ved det øverste vannet, Huskallen, fiska vi. Merka på gullene etter hvert at de begynte bli slitne, det sier jeg ikke noe på, det ble en lengre og hardere etappe enn jeg hadde regna med. Jeg var jo blitt forsikra om at det var sti å følge! Men fine blomster, små tjønner, ‘skumle’ isbro-kryssinger, svaner og en hoggorm gjorde gåingen mer spennende. Å endelig fant vi stien!! En dryg kilometer før vi er nede ligger det en stor stein, Elgstein som den kalles, dit bruker vi gå mange turer. Den ble siste delmål hvor vi skulle lage oss litt kakao, spise resten av sjokoladen og kose oss litt før vi vendte tilbake til sivilisasjonen. Jeg klarte ikke holde følge med gullene da de fikk øye på steinen og man skulle ikke tro disse 2 hadde nesten 1 mil gåing i føttene! Det var første mann opp på steinen, sisten og hopping mellom andre steiner. Bare jeg og voffen måtte hvile. Helt baki der kom vi fra. Det ble ikke noe kakao, bare påfyll av væske og sjokolade, og da gullene var ferdig med herjingen gikk/sprang vi siste biten ned. Kun en liten stopp ved Trekjærringa i bakken 🙂 Jeg var litt spent på hva de ville si når bestemor kom og henta oss. Ville de klage over at de var slitne, at det hadde vært tungt og fælt? Men neida: Vi har sett hoggorm, det er kjempemye snø igjen noen plasser, vi hørte rypa, vi har fått fisk! Så selv om det underveis nok var veldig tungt og fælt, så virker det som det er de gode stundene som sitter igjen. Å mor sjøl har lært mye 😉 God jul 🙂

Men jeg tror ikke helt jeg skjønner dette med publiseringen... Jeg skal legge det under riktig emne som vanlig (kopierer fra kladden), så skal jeg lage en link til det som jeg skal legge i kalenderen?

Tror akkurat jeg klarte det selv

Da kan jeg prøve på søndag feks, om den fortsatt er ledig Det må ikke publiseres kl 00.00 vel, det holder når jeg er stått opp om morgenen?

Hei! Jeg har skrevet ferdig en tekst, mangler bare å få satt inn bilder Jeg tenkte legge det inn som kladd, muligens et dumt spørsmål, men hvordan lagrer jeg kladden?

Finnes det tørrmelk uten laktose i Norge? Har lest at noen bestiller fra Finland, men jeg er av den typen som får helt hetta om jeg ikke skjønner alt som står på nettsiden, så jeg ga opp den finske siden jeg fikk tips om...

Bergans Wiglo LT4 3299,- for abonnenter på XXL NÅ Et telt jeg selv er veldig fornøyd med, har aldri sett det så billig før

Når dere har soveposen i bunn, er det uten soveposetrekket det da? Har aldri gjort det, har bestandig hatt soveposen utenpå sekken

Nydelig farge på mosen

Jeg ferdes mest i skog og fjell på Fosen i Trøndelag, der er det mye flått, men jeg har fortsatt tilgode å bli bitt. Har noen få ganger hatt en kravlende på handa som jeg har skvist etter beste evne Jeg går ALDRI uten bukse som er godt stappa ned i sokkene, ytterst sjelden du ser meg uten genser og håret er alltid oppsatt, kanskje det er derfor jeg har berget..? Hunden har også berget utrolig bra. Hun får flåttmiddel, men flåtten må bite seg fast for at det skal virke, men det er kun 2 ganger jeg har funnet flått som gjort det. Kravlende i pelsen derimot finner jeg ofte flått, veldig praktisk at hun er hvit , jeg får nok tatt de fleste før de rekker sette seg

Gratulere Jeg hadde Ergobaby til minstemann og likte den veldig godt, men jeg var ikke på tur med han da han var baby. Den store tur-interessen kom litt etter. Men brukte selen fra han fra baby og den var veldig god. Den kan også brukes til de er ganske store, har mange turer med sønnen i dem når han ble litt større, nå er det tantebarnet som bæres i den Mye bedre enn bæremeis Jeg også tenker som Megalep at det er fristende å kjøpe en som man kan bruke lenge, men at det er viktigere at den passer der man faktisk er. Men som sagt, denne er god fra start og lenge. Verdt å sjekke ut iallefall. Den finnes også uten spedbarnsinnlegg, så den kan kanskje være et alternativ om du går for Angelpack først Syns det er topp at du ikke tenker at nå får jeg baby så nå kan jeg ikke ut! Klart du kan Heldig baby som får inn turlivet med morsmelka At du ikke orker bevege deg en meter etter fødsel er bare tull og bedre opptrening en tur i skog og mark kan man vel ikke få Følger deg på instagram, håper du fortsetter å dele opplevelsene dine der Lykke til!

Så bra! Plana er å prøve den ut til uka når jeg skal hjem til mamma å pappa, så det hadde vært giga-nedtur om jeg måtte sendt den tilbake. Tusen takk!!

Hei! Dere som har denne, skal det være "bøy" på sekken øverst i åpningen? Veldig dårlig forklaring. Se på bilde. Greit å vite før jeg tar i bruk den...

Tusen takk for hjelpa alle sammen! Har nå sendt tilbake alpinisten og gleder meg til å få prøvd ut Xenithn på tur i ferien

Det var lurt Det skal jeg huske

Måtte spørre her inne jeg for å skjønne hvordan jeg gjorde det Jeg er nok ikke ferdig med å justere, men satser på at jeg også får det til etterhvert. Den er jo allerede grei å bruke, så med finjustering må det bli bra

Hei igjen! Tusen takk for svar! Dere har jo selvsagt rett, når jeg tviler på dette nå, blir det neppe bedre med turene. Håpet noen skulle si at de blir mye mykere med bruk, det går seg til, men akk Som sagt liker jeg lommene og flere detaljer på Bergans'n, men når så mange er fornøyde med Osprey'n så klarer nok jeg også å bli det Men ser det skrives i forhold til vekt, at den er god til 20 kg... Jeg har prøvd den med vekt fra 15kg opp til 30kg nå og hjemme på stuegolvet og i lofttrappa kjennes det greit ut og det er nok mellom der vekta kommer til å ligge, kanskje mest 20-25kg, vil ikke Ospreyn bli bra til det? Å jeg lurer nå likevel, er jeg vanskapt?! Dette er jo en damesekk og da skulle man jo tro at den skulle passe?? Men som sagt er reimene ganske brede, noe som gjør at den både presser på sidene av brystet og det gnusser mot undersiden av overarmene. Tynn hud der, så skal vel ikke mye til før det blir ubehagelig og sårt. Første gangen jeg hadde på Bergansn tenkte jeg på at reimene var brede, men iforhold til Ospreyn som var helt feil innstilt, føltes jo Bergansn veldig god, så jeg tenkte ikke mer over det før jeg prøvde på sekken i kun tskjorte. Da ble jeg var gnussingen! Osprey har jo løst dette genialt, en ting er at reimene er smalere, men det er jo sving på dem, så det er ikke noe press mot brystet

Hei! Jeg har mast fælt her nå, men håper på noen siste råd før valget taes... Jeg har på prøve Alpinist lady 100 og Osprey Xenith 105. Sånn bæremessig kommer jeg helt sikkert til å like begge, syns begge er gode nå når jeg har fått justert de rett. Jeg heller mot Bergans-sekken da jeg syns den virker mest praktisk, men så er det en ting, skuldrestroppene på Bergansn er bredere enn Ospreyn og gnusser dermed borti armene litt. Jeg går jo ikke mye med armene slik at det blir noe problem mener jeg, går stort sett med dem ned, men vil dette bli noe jeg plages med tror dere? Har noen dette problemet med denne sekken eller andre sekker?