Jobru

Når jeg først er i gang, legger jeg et ut et bilde til. Regner med at det er noe lettere enn forrige. Denne toppen er mye mer tilgjengelig. Noen forslag om hva vi ser?

Du har helt rett Nils. Bildet er av Søre Austanbotntind. Bildet er tatt like nedenfor fortoppen rett før vi tok på oss klatreutstyret. Pinakkelen sees midt i bildet med sol på. Vi krysset over svaene under hammeren. Jeg vet at mange har tatt seg opp med en gang de har passert hammeren, men med de tørre forholdene vi hadde, var det greit å komme seg helt ut til høyre på bildet og følge ryggen opp til toppen. Til Bjarne Lindholdt: Jeg hadde gjettet på at noen skulle tippe på Skarstind. Det ligner noe på nordvestryggen, men det var ikke det.

Det er helt riktig ods. Vi gikk opp fra Jostedalen og la oss i telt like øst for Brenibba. Den påfølgende dagen hadde vi en veldig fin skitur til begge toppene. Jeg legger ut et bilde til. Noen som kjenner igjen denne utfordringen?

Morgenstemning... men hvor?

Jeg går på langrennski i maskinpreparerte spor for å trene til fjellturene. Jeg kjører telemark i alpinanlegg for senere å kjøre ned fjellsidene etter å vært på topptur. Klatrer innendørs og på klatrefelt med tanke på Hurrungane. Målet er å komme seg på fjellet, men jeg skal innrømme at jeg har det ganske bra under forberedelsene. I vinter har det vært bra å bo i Oslo!!

Hvis du trenger råd om Nijmegenmarsjen får du kanskje bedre råd i andre forum enn i et fjellforum. Det er så langt du kan komme fra fjell. Jeg vil anbefale deg å se på www.marsjen.com selv om den er mer for militære enn sivile deltagere. Jeg gikk Nijmegenmarsjen 10 ganger før jeg fant ut at det var mye bedre å bruke kreftene på toppturer i Jotunheimen. Når du ber om råd om fottøy vil jeg likevel si dette: 1. Det viktigste er ikke hva du har på føttene, men hva du har mellom ørene. Du klarer å gå med et stort gnagsår, men ikke med en svak vilje. (Dette er en tøff utfordring) 2. De skoene du velger bør være dem du trener med. Velg dem heller litt for stor enn passe. Etter to-tre dager med gåing på asfalt pleier føttene å hovne opp slik at de blir en størrelse større. Velg sko i skinn som tåler regn. Joggesko suger vann, og våt hud tåler lite før det blir gnagsår. 3. New Balance er sponsor for marsjen og har en spesialmodell, men også andre produsenter som Rockport og Reebok lager bra "gå"sko. Forsvarets marsjstøvel er bare egnet hvis den er skikkelig inngått og knapt nok da. 4. Få noen som kan det til å tape føttene dine. Bruk Tensoplast 75 mm som du får kjøpt på apoteket. Bruk aldri Compeed under fotsålen eller på tærne, og heller ikke andre steder. Den beveger seg og blir liggende feil. Når du skal fjerne den for å legge på nytt, drar du med hud rundt såret og gjør det vondt - verre. 5. Sist og viktigst: Nyt atmosfæren, de vakre omgivelsene og det vennlige nederlandske folket. Det blir en stor opplevelse!

Interessant team. Naturopplevelsen er etter min mening mye sterkere når man går alene. En av grunnene til det kan være at man blir mer sårbar. Jeg har gått mye på toppturer alene. Jeg har alltid med meg tørre klær og en vindsekk så jeg kan klare meg over natten om jeg skulle være uheldig. Jeg prøver også å begrense risikovilligheten min. Det jeg er mest redd for er beinbrudd i forbindelse med å gå nedover i grov ur. Jeg tenker mye på Joe Simpson og hvordan han klarte seg etter hans ulykke. "Touching the void" er en fantastisk bok som kan anbefales.

Tom, jeg forstår ikke hva du snakker om. Du finner ikke mange steder som er bedre enn Oslo akkurat nå. De siste ukene har vi hatt det beste vinterværet på mange år. Det ligger hauger med snø i marka, og det er fantastiske spor. Det er bare å spenne på seg skiene og nyte naturen.

Det blir vel omtrent som med dette forumet . Jeg har har hatt mye glede og nytte av å følge diskusjonene, men det begynner å bli lengre og lengre mellom de interessante innleggene. Det meste har blitt sagt tidligere, og når man spør om et tema blir man slått i hodet med en link til en tidligere diskusjon.

Sekk Bora 80 er nok en bra sekk, men jeg syns den er noe tung. For meg er det viktigere med lav vekt enn med polstringer over alt. Liggeunderlag/regntrekk Jeg har et gammelt Ajungilak bamse extrem. Det suger ikke vann og er lett samtig som det gir god polstring og isolasjon. Jeg monterer det sammenrullet og stående på sekken. Hvis det regner har jeg regntrekk på sekken og lar underlaget være ubeskyttet.

Sist jeg var i danmark ble jeg og andre nordmenn omtalt som "fjellaper". Jeg ser på det som et kompliment.

Da jeg gikk traversen vurderte jeg hvordan det var å gå ned rennen i tilfelle at vi måtte avbryte traversen. Det så ikke så vanskelig ut ovenfra. Det ble heldigvis ikke aktuelt å avbryte. Det var en stygg ulykke i rennen for to år siden. http://www.klatring.no/default.asp?V_DOC_ID=1068

Satser på Torfinnstind, vesttoppen til venstre og midttoppen til høyre. Litt uvanlig vinkel mot toppene. Var du på vei opp renne mellom toppene da du tok bildet? Eller har du funnet en snarvei ned fra Vestre på vei til Torfinnsbu?

Jeg legger ved bilde fra Ø1. Ut fra beskrivelsen til Morten tror jeg jeg ser hvor ruten til toppen går. Er det mulig å runde rundt til venstre for å komme opp normalveien?

Hvordan er posen for personer som er 193 cm høye?

Sender PM

Jeg anbefaler brede feller som dekker hele skien. Pass på at de ikke går over stålkantene. De kan komme godt med. Jeg anbefaler også å impregnere fellene så de suger opp sin egen vekt med vann. De mister grepet når de "klabber".

KH skrev: Min erfaring er at tørt ullundertøy gir mye bedre varme enn å ligge i soveposen uten klær. Jeg har med to sett med ullundertøy. Ett til å gå med, og ett til å bruke i teltet. Ligger man i soveposen med fuktig undertøy blir det kaldt selv om det er bedre med ull enn med bomull. Forsvarets vinter-under-lang av bomull er kunn egnet til aktiviteter der man ikke svetter.

Jeg har bare brukt 75mm bindinger og er fornøyd med dem. Har gått på fjellturer med kompiser som har brukt NNN BC bindinger og vi har kunne sammenligne. Fordeler med 75 mm: - På toppturer der vi har satt igjen skiene når det har blitt for bratt, har det vært lettere å "sparke" seg oppover. Støvlene er ok å klatre med ved at det er greit å stå på tynne lister og fremspring med den stive sålen. - Stegjern med "step in" binding passer. - Ikke like avhengig av å fjerne is fra skoene for å få dem til å passe i bindingen. - Mye lettere å reparere binding hvis den ryker. Fordel med NNN BC: - Lettere - Enklerer å få en heldekkende gamasje til å passe for spesielt kalde turer. - De er smalere slik at de gir mindre friksjon i dyp snø eller i preparerte spor.

Nå har jeg stort sett konsentrert meg om andre fjellbøker enn bibelen. Men mener likevel å huske at Jesus ikke besteg Sinaifjellet. Det var vel Moses som tok æren for den bestigningen. Han gjorde vel det også to ganger siden han måtte opp etter nye steintavler. Oljeberget har vel bare så vidt primærfaktor 10 i forhold til omliggende topper.

Det finnes mange lure triks for å holde varmen ved overnatting i sovepose. Jeg overnattet i -37 grader i min 15 år gamle sovepose med komforttemp på -30 på Hardangervidda for tre år siden. Det var kaldt, men det gikk greit. 1. Det viktigste er hodet. Jeg bruker både balaklava og lue. 2. Beina er utsatt. Jeg har bivuacksko med dun. I tillegg tømmer jeg ryggsekken og stikker beina i sekken med snølåsen så høyt som mulig 3. Jeg legger termos og vannflaske med varmt vann i posen. Særlig termosen gir god varme om morgenen. (Nb! tett flaske!!) 4. Ligg tett inntil sidemannen. 5. Jeg har et ekstra liggeunderlag i halv lengde. Dette legger jeg slik at det legger seg under hofte og skulder. Det er der jeg får kuldegjennomslag med bare et underlag. Jeg legger også ytterjakken og buksen under posen.

Et lite innspill ang. navn i området. Jeg har aldri forstått hvorfor Store Smørstabbtind har det navnet. Det er på en måte en logisk brist. Fjellet ligger ikke blandt Smørstabbtindene. Det ligger heller ikke ved Smørstabbreen, men ved Leirbreen. Det er heller ikke det største fjellet i området siden det er lavere enn Storebjørn.

Takk for meget interessant svar. Kjenner at det kribler, og at lysten på fjelltur kommer frem selv om det blir noen måneder til neste tur. Det spørs om ikke det blir en tur opp Geitryggen Ser at Morten bruker navnet Sauen på topp 2077. Det har jeg ikke sett før. Det er et godt navn når man ser på navn på nabotoppene. Har stusset over at en så markert topp har vært navnløs. Har hørt at det var A. O. Vinje som ga navn til topper rundt Smørstabbreen. Glemte han Sauen? Ser også at Morten bruker navnet "Sokse". Jeg har sett mange måter å skrive navnet på. Hva er det riktige navnet.

Siden det via et annet tema på dette forum diskuteres om det et er mulig å nå Kniven uten brepassering, lurer jeg på om det er mulig å komme opp til Saksi via Ø1. Jeg stod på Ø1 i fjor sommer og hadde ikke tid til å prøve. For meg så det ut som at det skulle være mulig å klatre direkte opp mellom hornene, eventuelt å gå rundt på sydøst siden å gå opp normalveien. Er det noen som har erfaring? For øvrig var Saksi Ø1 fra Geiti (2002m) en morsom topp med klyving/klatring som jeg vil anslå til grad 2-3. Jeg gikk opp en renne litt på sydsiden av ryggen. Var skeptisk da jeg skulle gå ned igjen da jeg ikke hadde med sikringsutstyr. Heldigvis fant jeg en litt lettere retur på nordsiden av ryggen.

Kan anbefale min favoritt: nedfarten fra Store Ringstind til Ringsdalen. En av norges beste nedfarter. Vent med denne turen til brepaseringen er trygg. I tillegg er det fine nedfarter fra Steinsdalsnosi og Dyrhaugsryggen. Disse er nok enklere enn Ringstind. Nedfarten fra Glittertind til Glitterheim er også en morsom og enkel tur, men vanskelig tilgjengelig på denne tiden av året.