Jobru

Bra Nils! Jeg har lurt på om jeg skulle gi flere hint siden det gikk så lang tid før svaret kom, men jeg hadde troen på at det skulle være noen som hadde sett Galdhøpiggen også fra den siden. Jeg hadde en fantastisk tur opp til Vesle Galdhøpiggen. Jeg gikk kun i shorts og fjellstøvler hele veien fra skisenteret. Var innom både Kjeldhø og Galdhø på veien. Disse toppene må være de enkleste 2k toppene i Norge. Hadde vi hatt med ski kunne vi tatt skiheisen opp til toppen og kjørt ned etterpå. Da hadde spesielt Kjeldhø vært latterlig lett. Den eneste utfordringen underveis var ryggen opp fra skaret mellom Galdhø og Vesle G. Øverst på ryggen før det flate partiet meldte samboeren min "pass". En liten hammer måtte klatres med et par tak. Ikke noe vanskelig, men det var luftig og et fall kunne vært fatalt. Hun ventet nede i skaret mens jeg gikk til toppen og fylte minnekortet på kameraet mitt. Ny oppgave. Fra hvilke 2k topp tok jeg dette bildet?

Hei Quippini 11. september 2001 gjorde jeg samme tur som du foreslår, men i motsatt rekkefølge. Jeg startet kl 1200 fra Leirvassbu og fikk med meg Tverrbytthornet, og Tverrbotntindene til og med Store. Jeg var tilbake til Leirvassbu kl 1930. Det var bratt i siden opp fra det øverste tjernet i Kyrkjeglupen. Jeg vekslet litt mellom de forskjellige rennene og kom meg greit opp mellom hornene. Jeg hadde hørt at det skulle være en vanskelig hammer som måtte rappeleres fra Tverrbytthornet. Jeg hadde ikke tau, men det var ikke vanskelig å omgå hammeren litt ned i siden mot Leirvannet. Resten av turen var grei. Det største problemet var mangel på vann. Jeg hadde tatt med for lite denne gangen også. For å spare vekt håpet jeg på å finne vann underveis, men jeg fant ikke en dråpe. Returen gikk i bratt, løs ur ned til Leirholet. Det var på mange måter en spesiell tur. Det jeg husker best var da jeg kom tilbake på Leirvassbu og satt meg foranTVen for å høre hvordan det hadde gått med stortingsvalget dagen før. Det var lite om valget fordi flere fly hadde styrtet inn i amerikanske bygninger. En annen ting jeg husker var at jeg fikk kjeft av Bjørn på Leirvassbu for at jeg gikk slike turer alene.

Det ser ut som at forrige bildet var en vanskelig nøtt å knekke. Hadde tro på at noen skulle kjenne igjen nabotoppen som stakk opp i bakgrunnen. Tror det blir litt lettere hvis jeg legger ut et bedre bilde av nabotoppen.

Normalt er jeg en sinding person som ikke lar meg henrive til hissighet i den offentlige debat. For meg kan godt Fossekallen være nasjonalfugl, Løvetann være nasjonalblomst (vet ikke om den er det, men Nitimen klarer sikkert å kåre den også), uten at jeg hadde engasjert meg. Jeg kjenner meg igjen i det Ozzi sier om å "drite i hele greia". Men ikke i denne saken. Jeg kjører nesten av veien hver gang jeg kjører over Dovre eller Sognefjellet fordi fjelltoppene drar meg mot seg. Jeg kjenner frihet og glede når jeg går opp steinura mot en fjelltopp. Fjell er viktig for meg. Det at Stetind har blitt kåret til Nasjonalfjellet, er omtrent som at noen på et radioprogram hadde vedtatt at det norske flagget skulle hatt et lite svenskt flagg oppe i hjørne, og så skulle vi bruke flagget for all fremtid.

Ser i VG i dag at det pågår en redningsaksjon på Norges "Nasjonalfjell" http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126204 Det virker som at det er opplest og vedtatt at Stetind i Nordland er Norges Nasjonalfjell. Jeg klarer ikke helt å akseptere dette. Det er ikke tvil om at Stetind er et vakkert flott fjell. (Tror jeg da.. for som de aller fleste av Norges innbyggere, har jeg ikke sett det.) Men det er mange andre fjell som fremkaller mer nasjonalfølelse i meg. For meg er fjell viktig. Synet av vakker norsk natur med et mektig fjell gjerne med melisdryss av snø på toppen, får frem nasjonalfølelsen i meg. Det å komme seg opp på en fjelltopp og se den storslåtte utsikten får meg til å bli glad i landet jeg bor i. Jeg tror at jeg har mange med meg når jeg sier dette. Når jeg lukker øynene og ser for meg "Norske fjell" ser jeg ikke Stetind. For meg er ikke det vårt "Nasjonalfjellet". Jeg vil våge en påstand om at det er under en prosent av Norges befolkning som har sett Stetind, og langt færre har besteget fjellet. Stetind kan ikke være vårt Nasjonalfjell! Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved at NRK Nitimens lyttere er det rette forum for å bestemme hvilket fjell som skal være vårt Najonalfjell. Jeg maner til omkamp!!

Jeg tror du må finne deg en annen hobby dersom du flytter til Bergen. Skjærgården rundt Bergen er stor sett isfri hele vinteren. Det eneste stedet som kan være egnet er Nordåsvannet. På grunn av den den trange inngangen er saltinnholdet lavere enn i fjorden utenfor. Dermed fryser det lettere. Jeg har hatt gleden av å gå på långfärdsskridskor i Stockholms skjærgård. Det er helt fantastisk! Det er en naturopplevelse som mange her i Norge ikke har hørt om. Har ikke hørt om en god oversettelse for "långfärdsskridsko". Kanskje "langferdskøyter"?

Takk for alle svarene. Jeg har som eaa bare vært ut på kanten av Storbreatind og Bakre Skagsnebb og tittet ned hamrene uten å våge meg på dem. Jeg håper å få ta hele runden en gang.

Hei EAA. Interessante turrapporter fra 2001-2002-2003. (Høres ut som en dårlig sang av Rune Rudberg). Jeg har lenge hatt en tur på ønskelisten min. Den går over Skagsnebbene, hele runden via Hurrbreatind, Veslebreatin og Storbreatind til Jervfonni. Har du noe forslag om hvor mange timer en slik tur vil vare? Dersom du tok et bilde mot hammeren fra Jervfonni til Storbreatind hadde det vært interessant om du la det ut.

Jeg har målt primærfaktoren med min høydemåler (Polar pulsklokke) påsken 2003. Den viste akkurat 10 meter. Etter å ha sett på Munken fra Leirungsdalen og fra topper i området, føler jeg at toppen har en beretigelse på listen. Selv om den har lav primærfaktor føles den som en topp.

En veldig interessant turrapport Bjarne. Her fikk jeg svar på mange spørsmål jeg har hatt om akkurat dette området. Men hvis ruten tenderte opp mot klatring grad 4, overgår det min øvre grense for risikovillighet for "aleneturer". Særlig var returveien din ned til Leirdalen interessant.

Da jeg kjørte over Sognefjellet forrige helg møtte jeg på en kar som syklet liggende over fjellet. Det så utrolig fint ut. Men jeg er ikke sikker på at det hadde vært like ok om det hadde regnet.

I fjor gikk samboeren min og jeg i Jotunheimen andre uken i september. Det var en fin opplevelse. Helgen før hadde de fleste hyttene stengt for sesongen og det var nesten ikke folk på de ellers så trafikerte stiene. Fjellet er veldig fint på den tiden. Høstfarger og snø på toppene. Kan anbefales.

Så tragiske. Det hadde vært interessant for fremtidig læring å vite om de stod under trær/annet eller om de stod i åpent lende. Jeg opplevde selv at lynet slo ned ca 100 meter fra meg i Nordmarka for to dager siden. Var glad jeg ikke stod der det slo ned. Temaet ble grundig debatert her på forumet for en tid tilbake. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3967 Konklusjonen var vel at det ikke var trygt å gå på fjellet i tordenvær. Hvis man først blir overrasket av torden er det en fordel å komme seg vekk fra toppunkt eller lignende.

Legger ut en ny nøtt fra en av sist lørdags topper. Bildet er av toppvarden fra en forholdshvis lite besøkt topp. Kanskje ikke så lett hvis man ikke kjenner igjen toppvarden. Det er litt hjelp hvis man kjenner igjen nabotoppen. Den er litt mer besøkt.

Jeg burde kanskje vært klarere da jeg var negativ til compeed på innlegget mitt over. Dersom det er gnagsår på et sted på foten hvor det er lite "bevegelse" og trykk fungerer det bra. Jeg bruker compeed på siden av foten eller på vristen dersom det skulle bli behov. I førstehjelpspakken min har jeg alltid et par compeed når jeg går på tur. Under fotsålen og på hælen fraråder jeg bruk av compeed. Det med bobleplast hørtes interessant ut. Har ikke hørt om det, men skal prøve neste gang det blir aktuelt. For dem som ønsker et videregående kurs i gnagsår, kan jeg anbefale Nijmegenmarsjen i Nederland. Der går man i fire dager sammen med 40 000 andre, og det eneste man snakker om er gnagsår og kroppens funksjoner og behov.

Beste råd mot gnagsår er å holde seg tørr på beina. Våt hud tåler utrolig mye mindre enn tørr. Kjenner du antydning til gnagsår bør det utbedres med en gang. Sett på tape for å forsterke huden. Sportstape er ikke å anbefale. Den er ikke elastisk og har en tendens til å "pakke seg". Jeg har bare gode erfaringer med Tensoplast. Den er elastisk og har gode hefteegenskaper. Compeed er jeg forsiktig med å bruke. Problemet er at bordet fanger. Den skal sitte på til den faller av av seg selv. River du den av følger huden med. Den har også et tendes til å bevege seg, og å ligge skjevt.

Har lest gjennom turrapporten din en gang til, og gleder meg til jeg reiser opp til samme området i august. Jeg har et par spørsmål: Hvordan var tilgangen på vann underveies? Hva anser du som det vanskeligste punktet på turen? Du opplevde klatringen opp til Vesle som enkel. Hva anslår du vanskelighetsgraden til? Hvorfor bruker dere skistaver? (Min erfaring er at de er mest i veien og at de setter seg fast mellom steiner. Hvordan ser du på det?)

Wow, for en tur dere må ha hatt! Veldig interessant turrapport! Jeg må si at dere er ambisiøs som planlegger en så lang tur. Og det at dere klarte å gjennomføre nesten hele planen var også veldig imponererende. Er det noen som vet om noen har gjennomført hele Tjørnhols- og Knutholstind traversen inkludert Nordre og nålene på et døgn?

God ide. Det er greit å legge slik aktivitet til et sted som alt er mye utbygget. Sammenlignet med alle skiheisene og hytteutbyggingen, er dette et lite inngrep i naturen. Bra med nye aktiviteter på et sted som mangler sommeraktiviteter. Den dagen det blir aktuelt med Via Ferrata til Store Skagastølstind, vil jeg gå i protesttog og legge meg i lenker.

Jeg er storforbruker av kart. Selv om jeg bruker kartmappe og forsøker å ta vare på kartene, så sliter jeg dem fort ut. Tror jeg har brukt 3 eller 4 eksemplarer av "Galdhøpiggen" kartet. Jeg er vant med 1:50000 kart og er fortrolig med det, men nkelte steder blir det for grov målestokk til å navigere etter. Har også et 1:100000 over Jotunheimen som gir oversikt over hele området. Jeg kjøpte spesialkartet for Hurrungane for noen år siden, men fant ut at det egentlig passet bedre på veggen, enn til å navigere etter.

Igjen har du rett Alek. Bildet er fra toppen av Nautgardtind. Det ser kanskje ut som en fin dag på fjellet, men bildet lyver. Det blåste så hardt at det var en prestasjon å komme seg opp på varden for toppbildet.

Helt riktig Alek. Vi prøver en ny en. Hvor er jeg her?

Mayhassen, jeg tar en sjanse på siste bildet ditt. Mener jeg så noe som minner om bildet ditt på vei opp til Veslesmeden, men jeg er langt fra sikker.

Jeg tipper på at bilde 1 fra Mayhassen er fra Digerronden. Det er ikke så mange ledetråder i bildet uten at det er en stor toppvarde og at underlag og farger tilsier Rondane. Jeg legger ut et bilde som ikke burde være så vanskelig. Hvilke tre topper ser vi her?

Riktig. Bildet er tatt på vei opp mot Midtre Torfinnstind, og jeg ser tilbake på vestryggen av Austre Torfinnstind. Nesten alle bilder jeg har sett fra traversen er fra de tre rappellene på vestsiden av Midtre. Det er lett forståelig siden det er høydepunktet på turen. Jeg vet ikke vanskelighetsgraden på vestsiden av Austre, men det virket ikke så veldig avansert.