Busken

Rister liv i denne igjen. Imponerende runde! Vurderer å gå fra Russvassbue og nærme meg Surtningsbreen og det "bakre Surtningsuene" neste helg. Har jeg fortsatt det riktig at dere gikk topp 2222- hump 2122- topp 2091- topp 2035 uten å sikre på breen? Tror dere det er behov for å sikre eggen ut fra topp 2091 til topp 2078 på denne tiden av året?

Ja, jeg har innsett dette. Både av egen erfaring og av andre primustråder her på forumet kommer det fram at det meste av trøbbel skyldes mangel på vedlikehold og kunnskap om redskapen. Må innrømme at respekten for å mekke på noe som skal spy ut 3000 watt inne i et nylontelt langt til fjells absolutt er tilstede. Til eget forsvar må sies at mikroskriften på veiledningen som følger med ikke akkurat er noen idiotsikker IKEA-manual og det er ikke innlysende hva man bør skru på selv og hva man bør holde labbene unna.

Hvem eier Russvassbue? Hvem kan man kontakte for å leie seg inn?

ok

Brøytes denne?

Ser ingen grunn til å bytte ut Omnifulen. Skal bli flinkere med vedlikehold og til å unngå rusk i forsnuskern. Takker igjen for gode råd. Gleder meg til påske i varmt telt uten sotete kjeler!

Hei og takk for gode forslag. Prøvde gjennomspylingstrikset til Ragnar og nå er flammen som kommer fra dysa kun blå. Det er noe gulaktig på "toppen" av flammen men jeg tror kanskje det er fordi det er noe sot på "trekanten" over flammen. Har det noe å si for fargen på flammen? Opplever også litt puffing. Kan ikke se at den endrer seg selv om jeg pumper mer trykk i flaska. Hva bruker man til å smøre inn pakningene med?

Noen som har gått Nordre, Søre og Austre Smedhamran og kan si noe om hvor luftige de er sammenliknet med Smedeggen og sørryggen på Trolltinden? Noen som vet noe om veien til Dørålseter? Brøytes den?

Den gule flammen kommer ut fra dysa. Det gjorde den både med parafin og bensin og med respektive dyser.

Håper noen av primuseksperten her kan hjelpe meg litt. I fjor vinter brukte jeg parafin som drivstoff men siden det sotet noe ville jeg prøve å bytte til bensin. Da jeg brukte parafin brant den i tillegg til en blå jevn flamme med en liten gul flamme. Jeg trodde det lå noe dritt i dysa som jeg ikke fikk pirket ut. Har byttet til bensindysa og prøvde i dag å fyre med 4-taktsbensin beregnet for grasklipper. Ved lite guff brant den med en jevn fin blå flamme og jeg men ved mer guff kom det en liknende gul flamme (se bilde) som den jeg hadde med parafinen. Flammen kommer ikke jevnt utfra dysa men i en sektor på hver side og bunnen av kjelen ble helt nedsotet på de stedene den gule flammen kom ut. Jeg har prøvd å ta ut og rense reguleringsspindelen. Den så ren og fin ut og rensingen virker ikke å ha hatt noen effekt. Så: 1) Dysa er ren, så jeg kan ikke skylde på den 2) Reguleringsspindelen er ok 3) Er ikke 4-taktsbensinen egnet? 4) Hva må jeg bytte / rense? 5) Hvem utfører evt overhaling av hele primusen? På forhånd takk!

Canon EOS 400d med EF-S 18-55 objektiv selges nå for 3995 på Elkjøp Ekspress på Grønland Basar i Oslo. Billigste jeg har sett hittil og sikkert et tegn på at 450 er rett rundt hjørnet.

Jeg har vintervarianten. Mener det ble fortalt at den skulle tåle -7gr. Har den som regel inne i sekken og da er den godt isolert. Det er slangen som evt fryser. Dreit meg ut på birken en gang da slangen frøs rett før start i 16 minus og jeg transporterte 1,5l / kg utilgjengelig væske over fjellet. Man lærer av slikt...

Kamelen funker greit ned til noen få minus hvis man husker å blåse tilbakevæsken fra slangen og tømme gummismokken. Veldig fint med stor åpning på posen for renhold og for å åpne posen for påfyll uten for mye søl.

Å kjøre telemark gir god lårstyrke og mer enn nok puls hvis du orker å holde det gående. Styr unnå stolheisen, så får du jobbet over lang tid. All trening som reduserer unødig kroppsvekt vil være gunstig i motbakkene. Leste også et tips for å trene låra til til toppturer uten å belaste knærne for mye: fyll sekken med vannkanner fulle av vann og gå opp en laaang bakke. Tøm kannene på toppen så det blir lettere å gå ned igjen. Dermed slipper du den tøffe belastningen på knærne på vei ned. Mange klager over knesmerter på vei ned og på trening er det unødvendig utsette seg for denne belastningen. Dette er selvfølgelg mest relevant på sommeren.

Jeg har gått med Osprey Eksposure 50L de siste to årene, både med og uten klatreutstyr. Jeg er veldig fornøyd med sekken og syns den er veldig godt å bære selv med relativt tunge bører og den er grei å feste ski på. Det er også mulighet for drikkepose inne i sekken og hull til slange ut fra denne. Hvis man skal være pirkete, finner jeg enkelte minus: -sekken er lang og tynn og det er bare en åpning til hovedrommet slik at man det kan være litt kronglete å få ut ting som ligger dypt og man må gjerne ta ut noe for å få ut dette. -ved bratt klyving med hjelm og man går nærmest på fire og skal se opp og fram skaller hodet i toppen av sekken. Jeg har en kompis som går med Integralen som Atomsilda refererer til. På den kan man åpne hovedrommet via glidelås rundt baksiden av sekken slik at det er lettere tilgjengelig. Dette er spesielt greit når ski er festet på sekken. Ellers om hva man har med: ved tinderangling og korte klatrelengder kan det være greit å ha 20 eller 30 m halvtau for å spare en drøy kg og noe volum i stedenfor full-lengdetau.

Ja, noen snowboardkjørere har gjerne samme naturopplevelsen som skifolk og for min del liker jeg begge deler. En av de beste fjellopplevelsene jeg har hatt er å kjøre snowboard ned fra Store Ringstind i steikende sol. Med solkrem... En annen av de beste fjellopplevelsene jeg har hatt var å kjøre telemark ned fra Tverrådalskyrkja. Også med solkrem... Jeg velger snowboard på de turene det er lite flate partier. At snowboardere sitter på rumpa på uoversiktlige steder i alpinanleggene er selvsagt skummelt og lite omtenksomt, men jeg syns like ofte jeg ser skikjørere som befinner seg uoversiktlige på steder. Argumentet om det skal være snowboarderne som lager hauger i snøen i en preparert skibakke har jeg aldri forstått. Et snowboard er som regel 130-165 cm langt og to ski er som regel 150-200 cm x2 som tilsammen skyver mer snø enn ett snowboard. Snøen i preparerte bakker er som regel såpass hard at den uansett ikke fyller hele bredden på fjøla. Unntaket er når de helt ferske snowboardkjørerne står og kjører rett nedover bakken med bretter på tvers. En nybegynner på ski ploger vel mer enn han står sidelengs. Veldig OT-diskusjon dette, men jeg håper Therese har fått seg nye ski

Du finner daglig oppdaterte føremeldinger på www.skiforeningen.no

Istykkelser oppdateres med lage og ujevne mellomrom på: http://jarle.nve.no/h/hbm/isdata/ostlandet.htm Atnsjøen og Jotunheimen øst er vel mest representative for Rondvatnet. I helgen snakket jeg med en som har pilket på Atnsjøen de siste tretti årene. Han pilket der midt i januar i år og mente at isen var dårligere enn normalt og ikke regnet med å holde på lenger enn til påske i år selv om han ofte holder på til 1. mai. Det er mye mer snø i området enn normalt og når mye snø ligger på tynn is, isolerer dette mot videre påbygging av isen nedenfra.

Voile Mini kommer veldig bra ut i DNTs test i siste nummer av Fjell og Vidde. Testvinner er Ortovoks Expert selv om denne er både tyngst og dyret i testen.

Enig med IH her. Egen innstilling betyr mest. Det finnes både hyggelige folk og rasshøl på begge sider av byen. Jeg bodde i tre år på Oppsal og det var perfekt med tanke på ski- og sykkelturer samt klatring ved Hauktjern. Eneste aberet var at det er litt mindre snø i Østmarka enn i Lillomarka og Nordmarka. Nittedal er mer snøsikkert men selvfølgelig mindre urbant.

De selges på markedet på Youngstorget for 400 kr, så nesten nye til 200 kr er et bra kjøp. Jeg har slike selv og kan absolutt anbefale dem videre.

Hvordan gikk det på date`n din, Disip? Kunne vært artig å høre om noen av rådene du fikk slo an....

...og 13-åringene kan få jakka til jul og til konfirmasjonen kan de ønske seg en duppedings som gjør at de får brukt Ipoden i jakka. Duppedingsen koster visstnok ca 2000 kr, så jakka blir etter min mening i dyreste laget.

God jul til alle fjellfanter, ja. Og et riktig god nyttår! Noen visjoner: Måtte alle 2k-samlere få gått mange toppturer. Måtte alle rypejegere skyte mange ryper. Måtte alle bjønnjegere skyte bjønn istedenfor hverandre. Måtte det bli god glid både i skisporet og i senga! Måtte alle birkebeinere knuse kompisene sine. Måtte alle miljødebatanter innse at ingen kan være helt sikre årsak og utfall av CO2 utslippene Måtte jeg få lov til å sette mine føtter på Sentraltind i 2008.

En turguide fortalte at han pleide å regne 3 km per time + 15 min per 100 høydemeter stigning. På en stigning på 6 km og 400 høydemeter vil han altså bruke 3 timer. På disse tre timene kunne han gått 9 km flatt nede i dalen. Man må selvsagt regne med den tiden det tar å kjøre ned på andre siden. Tiden han oppgav vil jo variere med tusenvis av eksterne faktorer inkl de som tidligere er nevnt i denne tråden, men det er mulig at forholdstallet er verdt å bruke. Noen formel vil inneholde så mange variabler at denne i praksis blir ubrukelig. Energiforbruket vil for en stor del følge tiden du befinner deg på en viss intensitet. Om du ligger på 140 i puls i motbakke i relativt rolig tempo vil du forbrenne det samme som om du går flatt og raskt med samme hjertefrekvens. Kjører du telemark ned en krevende bakke kommer du fort opp i samme puls.