foroll

Støtter oppunder Lundhags. Har selv Vandra II high (finnes i mid-versjon som er lavere) og har testet Forest II. Begge er suverende til bruket du beskriver, men Forest II er lagd for litt ekstra høy vrist, og passet meg dårlig. Vasser mye i myr uten å bli bløt, og om de blir bløt tørker de på en brøkdel av tiden. Min erfaring med forede gore-tex-støvler er at de er vanntette til vannet går over ved f.eks. bekke-kryssing eller myr, og deretter er de søkkbløte resten av turen.

Om man kjøper norsk eller ikke er det jo uansett fint om man kjøper noe i Norge. Det betyr at en norsk butikk får noen kroner og det hjelper å hodle arbeidsliv i gang. Man kan aldri ta for gitt at man har det butikktilbudet man har, for når folk slutter å bruke dem så forsvinner de. Til trådstarter: Har du vurdert tunneltelt? De byr gjerne på mer plass i forhold til vekten, og man får gjerne solid fortelt som kan være nyttig med sko og sekk til 2 voksne. Eksempelvis Kaitum 2/3 gir lav vekt for god liggeplass, rette endevegger (det gir helt annen romfølelse. Jeg har slev keron 3, vinterversjonen av Kaitum, og romfølelsen med rette endevegger er fantastisk) og utgang og fortelt i hver ende. Finnes også i GT-versjon som har ekstra stort fortelt. Helsport og Fjällräven har jo også gode tunneltelt.

Jeg har ikke kjøpt noe turutstyr på månedsvis, men nå har jeg signert ny jobbkontrakt og flytter til Nordland. Da ble det åpenbart at bil trengtes, og valget falt på en pent brukt VW Caddy maxi. Det blir kjekt når en vil ha plass til pulk eller allykano, og gjerne vil sove baki bilen på ferd gjennom vårt flotte land.

Å bruke masse tid på å gjøre modifikasjoner på telt er ikke i seg selv lønnsomt. Smarte forretningsfolk hadde skjønt at det er sånt som gjør at flere kunder velger merket, men når det kreves "lønnsomhet i alle ledd" er slik service det første som ryker.

Det varierer fra år til år. Jeg var der to uker i fjor og startet ca. 25. mai fra Käringsjön i Sverige, som ligger høyere oppe enn Femunden. Snødde hver dag første uka, men absolutt all is var gått. Deilig å ha Femundsmarka nesten for seg sjøl. Hadde vel alt fra -5 C og snø til nesten +25 og knallsol og tordenvær på den turen. Ingen andre tips enn å følge med på f.eks. senorge.no og ha en plan B.

Jeg er fra Melhus selv, og dette har det vært skrevet om i Trønderbladet i en god stund nå. Det er den samme dama som har sydd og gjort modifiseringer på telt i 20+ år. Jeg vet mange teltnerder her inne med egne tanker og idéer om hvordan telt skal være har hatt stor glede av syferdighetene hennes. Flink og trivelig dame, og serviceinnstilt gjeng ellers også. Selv har jeg hatt en preferanse for Hillebergtelt, men har hatt flere fra Helsport. Nå er jeg redd at teltavdelingen til Helsport aldri blir den samme, og hvis servicen forsvinner og de begynner med Norrønapriser, så ser jeg ikke hvordan de skal konkurrere mot andre store teltprodusenter.

I små fjellvann vil jeg si 3-15 er ypperlig. 14-40 er jo mer typisk stang til sjøfiske fra land, smålaks, og gjeddefiske. De fiskene man typisk får i små fjellvann er ikke mye moro med så stiv stang. Støtter Shimano-snelle med mono. Mono er billig, og fint å begynne med, og er du ikke fornøyd kan du alltids bytte til fireline senere. Jeg har prøvd mange multifilamentsnører, men bruker kun mono selv. Kaster ikke fullt så langt, men langt mindre sjanse for kluss og rot og fuglerede. Dette er dog veldig en smaksak, hvor ingen av delene er objektivt bedre, selv om noen liker å si det. Det er fordeler og ulemper med begge, og i smaksak-spørsmål tror jeg mange er tjent med å velge det som koster 1/3 av det andre første gang de kjøper noe ordentlig. Hvis du ikke liker det har du tapt 100 kr. Støtter også @Bjørn J om hakket kortere stang. Skal du ha en ordentlig stang kan en litt kortere være mer håndterlig til fiske i bekk, elv, eller skogsvann med vegetasjon rundt. Men 9,6' er ikke feil. Jeg har som regel med to stenger på tur: en 5,5' på 1-11g og enten en 6'på 3-14g eller en 9' på 3-14g, avhengig av om jeg ferdes i skog eller til fjells. Til 6'-ern bruker jeg en 1000-snelle, til 9'-ern bruker jeg en 2500-snelle, da jeg føler det gir bedre balanse. Om du går for 9,6' ville jeg vurdert 2500-snelle for balansens skyld.

Termoser isolerer til stållagene blir sammenklemt så det fungerer som en varmebro. Det varierer selvsagt mellom modeller, men de tåler en del støt før de slutter å holde på varmen. Spenstige lukkemekanismer i korken er vanligste årsak til at de ryker. Kjøp noe med kun en enkel kork man skrur igjen med gjenger, som f. eks. Thermos Work. Mye enklere å manøvrere i kulda med votter også.

Jeg har en ally 15. Veier ca. 75 kg selv, og med rundt 30 kg i baugen er den perfekt å padle. Langt større forskjell på 0-10 kg i baugen kontra 10-30 dog, så når jeg ikke har med sekk for overnatting hiver jeg bare hva enn jeg finner av ræl i bilen i en bag og legger frami. For å padle alene, spesielt en kano med spring som Ally 15, er det essensielt at man mestrer J-tak så man kan korrigere kursen under taket uten å bremse. Da er også viktig med passe lang åre, noe jeg ser utrolig mange som ikke har. Blir årene for lange får man ikke riktig teknikk. Antar det er noe mannlig gen som gjør at vi tenker "jo større verktøy jo bedre", for jeg ser også folk skyte rev med kaliber som kunne tatt livet av en flodhest, sage småbjørk med motorsag som kunne felt redwoodtrær i California og klyve nevnte småved med økser man knapt kan løfte.

Hjemme. Med flatfil og en liten brynestein.

Tørrvarer, kjøtt og fisk kjøper jeg som regel inn kvanta av når det er gode priser uansett. Har mel, bønner, pasta, linser, ris. Loftet er fullt av bioetanol, gassbokser og bensin. Har også en grei pakke telys, batterier til hodelykter og vanndunk uansett. Det eneste uvanlige jeg har kjøpt dennr uken er en pakke tørrgjær (bruker vanligvis fersk), en ekstra pakke obux utover det jeg har i medisinskapet, og noen poser frosne grønnsaker. Ikke fordi jeg tror verden går under, men kun så jeg kan holde meg hjemme 14 dager hvis jeg blir syk. Og som @Marius Engelsen bor jeg rett ved naturens matfat - sjøen, og sjøfiskestanga er klar. Blir enkle turer utenfor døren nå fremover.

Håper alle tenker over at det er ekstremt knapt med ressurser til skader og redningsaksjoner nå fremover. Uavhengig av faren for å bli smittet og smitte andre, alt man kan gjøre for å unngå ytterligere belastning av helsetjenester er til fordel for hele samfunnet vårt nå. Skogene og fjellene står der senere.

Reiser som regel kollektivt til tur, så prøver å følge aktuelle råd fra myndighetene og unngå unødvendige reiser. Hadde jeg eid bil hadde jeg nok vært en del på tur. Blir fortløpende vurdering fremover om hvilke turer jeg føler er forsvarlig og ikke. Jeg er samboer med ei i risikogruppen, og vil ikke smitte henne.

Jeg leser relativt raskt og er nesten alltid på tur alene. Hvor mye lesing jeg gjør avhenger veldig av lengden på turen, men 1000+ sider blir det gjerne på en 14-dagerstur, ihvertfall hvis det er mye surt vær så aktiviteten med fiskestanga blir lav. 1000 sider blir fort langt mer enn 182g som pocketbøker, pluss at volumet er mye mindre. I tillegg har kindle innebygd lys så trenger ikke sløse hodelyktbatteri på, og man får muligheten til å ha med flere valgmuligheter av bøker. Det letteste er selvfølgelig å ikke lese bøker på tur, men det samme kan man si om fotografering, jakt (du skal skyte mange ryper før du har tjent inn vekta på hagla), etc. Anbefaler virkelig Kindle til alle som liker å lese en time eller to i soveposen på kveldstid.

Til dere som trenger batteribank/solcellepanel og lignende på tur: Bruker dere aktivt mobil til navigering eller lignende? Driver dere mye med foto? Når jeg bruker mobiltelefon til å sende en melding 4-5 ganger i uka om at alt er ok har jeg stort sett hatt 50 % igjen etter en 2-ukers tur. Kindle'n varer en evighet, og har med AAA-batterier til hodelykt. Kompaktkameraet kjører fint noen hundre bilder på innebygd batteri. Det er alt jeg har som går på strøm. All den tid både batteribanker og solcellepanel utgjør mye vekt, så er jeg genuint nysgjerrig på hva folk bruker dem til.

I lomma: Leatherman. I repkittet (er med hele året): Nål og tråd, noen strips, litt gaffateip, litt kraftig snor (startsnor for motorsag, bruker den ofte til å henge klær til tørk), en liten superlimtube, noen sikkerhetsnåler, ekstra knapper, ekstra skolisser I tillegg følger mer spesifikt reputstyr som ligger andre plasser: Reservekniv til isbor + 8 mm fastnøkkel, repkittet som fulgte med teltet, ekstra gamasjestrikk m/krok (er bare med på lengre turer hvor jeg bruker gamasjer), repkit til primus.

Truger høres ut som god plan og teltet ditt passer godt til forholdene. Ønsker deg god tur. Regn med å få litt vintervær. Helt fantastisk å oppleve overgangen mellom sesongene.

Lakenpose inni hjelper ikke så mye som noen skal ha det til. -1 hadde jeg ikke brukt så tidlig på året. Hvis jeg først skulle kjøpt ny pose hadde jeg funnet noe for minst -5, gjerne -10. Velger du dun finner du poser til rundt kiloet og ned som er varm til -10, og dun pleier heller ikke bli for varmt selv om det er mye varmere enn laveste temperaturrating.

Ironisk nok, @Terka, så bidrar du jo forsåvidt til å redusere siste punkt ved å øke vekten på alle andre punkt.

Sommeren kan jeg gå med lett bukse, t-skjorte og bomullscaps. Vinteren kan jeg gå med polycotton-bib, lang bomullsjakke, to lag ull under, med tunge votter og tung lue. Tenker ikke over at det er tungt når jeg går i det, merker bare at jeg er god og varm og godt beskyttet for været. Om jeg stappet alle vinterklærne i sekken hadde jeg neppe vært like fornøyd med å bære på det. Så i praksis bryr jeg meg ikke veldig om vekta på klærne med mindre de skal i sekken. Viktigere enn vekta på klærne jeg går i er generell komfort og bevegelighet. Har som deg en G-1000 jakke jeg er glad i, men velger heller en lett vindjakke med minimalistisk membranjakke i sekken på sommeren, fordi G-1000 er tungt. Høsten derimot...

Slenger med youtubesnutt med utmerket forklaring på 3 gode knuter for oppsett av tarp. Video Mitt standardoppsett når tarp er eneste bolig. Hvis du bruker presenning kan du ta ett tau under hele greia i stedet for mønebardunene. Jeg synes noen teltplugger gjør oppsettet veldig enkelt. I dårlig vær kan du senke sidene helt ned til bakken. Bruker du tarp som supplement til telt kan du heve hele tarpen og ha den flatere, eventuelt skrått på en side og flatt på en.

Kanskje jeg som har hatt uflaks med min. Bruker nå Hilleberg UL10 som er utrolig lett å få stram og fin, eller en glassfiberpresenning til 50 kr hvis jeg skal sove inntil sprakende granbål.

Hvor lang tid har du fått ut av Dovrefjell-tarpen din? Jeg måtte gi opp min etter to sesongers bruk. Lakk vann som en sil overalt. Virker som materialet i seg selv ikke er vanntett, kun imoregnert på noe vis.

Jeg har samme ski med andre sko. Fjellski er ikke veldig raske i løyper. Sånn er det bare. Løypeski er lengre, smalere, lettere og mye mer utpreget smørelomme. Det gir deg bedre mulighet til å bruke spensten til godt fraspark, og du får bedre glid fordi smøringen ilke når nedi (gitt riktige løypeski med riktig oppmålt smørelomme) etc. Du får aldri det til like bra med fjellski. At skoene sklier ut er i stor grad skoene til skyld, og litt bindingene. Folk som kjører mye nedoverbakker og mye kupert terreng velger ofte 75 mm bindinger istedet for BC. Jeg har aldri hatt annet enn BC. 75 skal være stivere. Alfa har en del skisko som er nokså myke i sålen, inkludert mine Skarvet, men jeg valgte dem fordi de satt godt på foten og er varme. Mine i størrelse 45 kan skli litt ut, men klarer meg greit. Telemarkssvinger blir nok veldig vanskelig. Går mest i rolig terreng. Hørt at Crispi Stetind er betydelig stivere. Videre er det ikke lineær sammenheng mellom tempo på barmark med fjellsko og tempo på ski. Jeg drev aktivt med langrenn en god del år og teknikk har utrolig mye å si for hvor mye energi man bruker på å forflytte seg. Jeg hadde utnyttet at alle butikkene har krisesalg på løypeski og kjøpt et dedikert par til det bruket og så prøvd å låne meg et par stivere fjellskisko for å teste det. Du har kjøpt én skipakke til bruk som mange har 2-3 pakker til. Da kan du virkelig ikke forvente at det skal være optimalt til alt.

Da spørs det litt hva slags temperaturer du var i. Breidablikk er ei myk ski uten særlig smørelomme, så da vil festesmurningen alltid være nedi (ihvertfall hvis du har tung sekk og/eller er tung sjøl), noe som kan gi dårligere glid. Noen typer snøforhold er også bare vanskelige.