foroll

Spennende hva de er i gang med. Når selskap som har vært drevet av produktutvikling blir kjøpt opp av store konsern skjer som regel alltid det samme. Mindre ressurser brukes på å utvikle gode produkter. Mer ressurser brukes på markedsføring. Produltutvalget utvides enormt, for det meste med overprisede t-skjorter og capser med logo på. På sikt pleier kundeservicen å bli dritt, og spikeren i kista er når de originale produktene får produksjonen flyttet til nye lokaler og kvaliteten synker. Trist om dette blir fremtiden til Helsport. Håper å se Barents lykkes, men det er et knalltøft marked de er på vei inn i.

Høres bra ut. Allsidig sett som bør duge til fjellfiske etter ørret, gjeddefiske, sjøfiske og smålakselv.

8' 7-20 g stang er nok veldig allsidig mtp. forskjellig fiske. En del foretrekker litt lengre til sjø- og fjellfiske, men 8' er flott om du skal innom skogsvann og elver. 7-20 g er flott til fjellfiske, men litt lite til en del sjøfiske. Men til å fiske makrell og småsei fra svaberg duger det nok fint. 3000-snelle gir nok riktig balanse mtp. stanga. Kjenner ikke til denne snella men god erfaring med andre Daiwa-sneller. Dette er nok delen du definitivt får mest igjen for å evt. gå opp i pris på. Snøret der er greit, brukt mye sjæl. Mange liker multifilamentsnøre bedre men jeg foretrekker mono som Sufix XL. Multi er uansett flere ganger så dyrt og det er tullete å legge nesten like mye penger i snøre som på snella, så jeg mener du har valgt riktig. Snøre er forbruksvare uansett. Men hadde definitivt valgt hakket tykkere. 0.18 er veldig tynt. 0.23 er bra til fjellfiske.

Hei, har et Abisko Lite 3 og er topp fornøyd med kvalitet, utførelse, detaljer, etc. Liker vanligvis ikke tunneltelt som skrår i fotenden, men Lite 3 er så stramt at det ikke er noe problem. Angående garanti vil forbrukerkjøpsloven uansett gjelde, og da har man reklamasjonsrett på 5 år for produkter som skal vare "vesentlig mer enn 2 år". Jeg mener telt bør være inkludert her, men usikker på hvordan det tolkes i praksis. Jeg vet ikke hvilket telt du landet på, men jeg hadde ihvertfall vurdert Lite 3. Det veier 2,2 kg, 200g mer enn Lite 2, men du får to innganger i stedet for en. Da har du alltid en inngang i lesiden og du kan kikke ut av teltet i fineste utsiktsretning. Og Lite 3 har faktisk plass til to personer, selv om jeg bruker mitt med hund.

Er nok helt sant som du sier. De er langt ifra de dummeste hundene, men lydigheten er gjerne begrenset til de tilfeller hvor hundens interesser sammenfaller med mine. Kommandoer dom et gøy å utføre eller ender i at dyret fåt mat går fint. Kjedelige kommandoer "forstår" han ikke særlig godt. Høyre/venstre går flott, for han vil bare løpe og retningen er ikke så viktig. "Gå rundt" går fint hvis han har godt feil rundt et tre og hvis han begynner å gå feil vei rundt treet og jeg sier "nei, gå andre veien" så skjønner han som regel det også. "Rolig" skjønner han, men bryr seg ikke. "Gå bak" er den mest håpløse av alle kommandoene, for det har han overhodet ikke lyst til. Joda, han går bak men hvert 10-20 s prøver han å snike seg sakte forbi og veksler gjerne side i håp om at han ikke skal merke det. Og på smale stier går han gjerne med snuten inni knehasene mine. Tramper på ham og sparker ham ved uhell gang på gang, men det har ikke noe å si for ham. Så konklusjonen er altså at polarhunder/alaska huskyer kan være litt jobb, og det er ikke hundene som er mest lydige. Men til gjengjeld får man trekkvillige, evig optimistiske, menneskekjære dyr som tåler bra med vær i norsk natur. Vær dog obs på at Alaskan Huskyene ikke er renrasede polarhunder og at mengden "polart" i dem varierer en del. Langt fra alle AH sover i snø i all slags vær, som f.eks. grønlandshunden, og for mange kan f.eks. dekken være nødvendig kaldeste delene av året.

Tror ikke det er utypiske trekk hos AH-er i alle fall. Jeg har stort ønske om en til, når livssituasjon tillater det.

Synes Valle gjør flott jobb, og hverken i podcasten eller bøkene hans har jeg fått inntrykk av at dette er noe han prøver på. Han har nok vært mer på tur enn de fleste og gjort mange nyttige erfaringer. Disse tar han gjerne opp når det er relevant, uten at man får inntrykk av at det er for å "vise seg frem". Det er vel heller et grep for at podcasten skal høres ut som en hyggelig dialog og ikke en foredrag av Morten.

Gikk fort i svingene der ja.

1 kg på beina er kanskje 5 kg på beina ryggen, men 1 km med behagelige sko føles fort som 5 km med ubehagelige. Til ethvert bruksområde finnes det flere skotyper som fungerer, så får man gjøre de kompromissene man vil mtp. komfort, vekt, varme, vanntetthet, etc.

Hvis man først eier et Keron bruker man det gjerne på turer sommerstid også når vekt ikke har så mye å si, som ved deling av vekta på tur med flere, kanoturer, bilturer, etc. Mitt Keron 3 (ikke GT) er fast telt på tur med andre. God plass til to personer, knall ventilasjon om det er varmt (og da er myggnetting i ventil fordel), og delt på 2 blir det 2 kg hver. Helt grei vekt per person.

Stor-Drakstsjøen rett sør for Hommelvik er fint vann for barn. Spesielt hvis du får lånt/leid en kano. Da kan man slå opp telt på en av de mange øyene. Mange plasser du kan kjøre og starte turen fra. Grei ørretbestand og mulighet for i allefall halvkilosfisk (største jeg har fått i allefall). Mindre folk der enn Bymarka men selvfølgelig en del siden det er såpass nære byen. Foldsjøen skal også være fint, men ikke prøvd selv. Skarvan og Roltdalen er 1 time kjøring fra Trondheim og flott område. Nasjonalpark og flere vann med gode fiskemuligheter.

Skitur til Kjerrfjellet med kaffe på toppen og utsikt til Stetind. Nesten vindstille og skare hele veien.

Her er det spørsmålet jeg mener er sentralt å stille: Er problemet at ting som burde bært forbudt er tillatt, eller er problemet at eksisterende lovverk ikke håndteres? Allemannsretten krever at man telter 150 m fra hus/hytter og at man ferdes hensynsfullt. Slår man opp teltet 200 m fra en turisthytte og ikke forsøpler er man innenfor lovverket og jeg ser heller ikke at man gjør noe galt. Om man bruker fasiliteter man ikke betaler for er det tyveri på lik linje med å snike seg inn på Scandic for gratis hotellfrokost uten å bo der. Jeg prøver å dra på tur der det er lite folk. Jeg har aldri brukt en turisthytte og har ingen interesse av å bruke dem, men jeg pleier ikke å sutre over dem heller, da de gjør meg lite skade. Hvis vi først går inn på en debatt om campingforbud 1 km rundt disse hyttene, så ser jeg mye heller at de river ned hele driten og lar nasjonalparkene våre være det de burde være - fin og fri natur til alle, gitt hensynsfull bruk.

Har selv en AH på ca 30 kg som var ridestallhund frem til 1 år, spannhund fra 1-3 år og bodde ute, sofragris i noen måneder hos eiere som knapt mosjonerte ham, og er nå turhund som meg. Alle overgangene har gått brillefint. Veldig glad i å trekke, men funker aller best til å dra pulk med drag. Da er han utrolig motivert og jeg må sette grensen for hva han får lov å dra mtp. slitasje. Så lenge han ikke synker for dypt i snøen drar han fint pulk på 50 kg opp motbakker hvor jeg strever med samme pulken sjøl. Har brems på pulken for kontroll i nedoverbakker. På flata og hard snø drar han fint meg og pulk, når jeg henger på ski bak nordisk stil. Det er 130 kg totalt. Men jeg pleier å stake uansett. Går litt i sikksakk i når det ikke er naturlig spor å følge. I dyp løssnø kan det være krevende for ham, og da prøver jeg å gå opp løype foran, men han prøver gjerne å gå ved siden av meg da uansett. På skitur hvor han drar meg i belte så blir trekkingen litt mer ujevn. Krever gode skiferdigheter for å stå bak. Full propell i nedoverbakker, noe dårligere fokus i motbakker hvor jeg sinker tempoet og han ikke klarer å dra meg. Trekkhund på tur er kjempemoro, men du erfarer fort at de kreftene du sparer i lårmusklene tar du ut i stemmebåndet i stedet. Både AH og polarhunder er gjerne kjent som noe egenrådige hunder. Ord som "Rolig" gir bare effekt i noen få sekunder, og ord som "Stå" regnes som opphevet når det er spor eller tegn til dyr i nærheten, enten det er harespor, flaksende rype eller fjern eim av elg.

Hei, har en AH og bruker samme sele. Det samme skjer til oss omtrenr hver tur. Ikke pga. snøbading men når han stopper for å gå på do (utenfor skisporet) så snurrer han 360° rundt før han går foran igjen, ellers kan han få strikken mellom beina pga. dyrespor og sånt. Jeg har trent hunden til at når jeg drar strikken til venstre mot låret hans der, så løfter han venstre fot, og tilsvarende med høyre. Med andre ord trenger jeg ikke gå frem for å rydde opp i strikken. Også har jeg trent meg selv til å følge litt bedre med og løfte og stramme strikken i de situasjonene det gjerne blir krøll.

Er det noen andre som har gjort seg erfaringer med disse soveposene? Jeg vurderer en rago superlight. Ønsker noe med t-lim på 8-11 blågrader, og gjerne behagelig vekt. Men jeg kjenner en viss skepsis til disse supertynne materialene. Spesielt siden jeg har en hund som får inn i teltet. Han ligger ikke på posen og får ikke grave, men går over på vei inn og ut. Har en Rago X-trem jeg er meget godt fornøyd med.

Jeg synes alltid det er mest fleksibelt med to tynnere mellomlagsplagg enn et tjukt et. På vinterfjelltur har jeg derfor som regel med en tjukk ullgenser, Devold Svalbard/Nansen evt. tynnere Ulvang Rav, og en Bergans primaloft-jakke med hette (tror den heter Bispen). Førstnevnte veier omtrent 1 kg og sistnevnte rundt 400g. Primaloft-jakka ligger lett tilgjengelig øverst i sekk/pulk, og jeg tar den på hver gang jeg stopper for å slå telt, ta en liten pause, isfiske på veien, eller andre ting. Da er det utrolig godt med et varmeplagg som er vindtett og som man kan ha på utenpå ytterjakka, selv om den ikke er like varm som en tykk dunjakke. Når jeg har slått opp teltet kryper jeg inn, tar av primaloftjakke og ytterjakke, og på med tjukk ullgenser. Da tørker ulltrøya fort opp, og jeg er varm og komfortabel. Inne i et telt trenger man ikke vindtett jakke, og da er en tjukk ullgenser mye mer komfortabelt enn å sitte som Michelin-mannen i tjukk dunjakke. Skal jeg ut for å fiske tar jeg på primaloft-jakka utenpå ullgenser, og det er som regel mer enn varmt nok. Og skulle det bli bålkveld i skogen er genseren fin å ha. Jeg liker denne løsningen best. Fotposer er kanon. Jeg har Helsport sine Jeg har klipt ut bit av liggeunderlag og har i bunnen, og jeg har kjøpt de store nok til å få utenpå skisko. Flott for å bakse i snøen i forbindelse med leiretablering. Og om jeg bare skal en kort tur ut av teltet bruker jeg disse med kun ullsokker og ulltøfler inni.

Kan føyes til at konsekvensene ved små hull er langt verre på dun enn med syntetisk fyll.

Det stemmer godt med Hilleberg Tarp 10 UL, ja. En flott tarp. Det jeg liker best er at den er den enkleste tarpen jeg har prøvd når det kommer til å få den til å henge stramt og fint. Utmerkede barduner som strekker seg lite når de blir bløte, og med gode strammere. Pluss at sidene er ikke rette, men de spisser litt ut for hver bardun. Gjør det lett å få den stram. Den har også en fastsydd oppbevaringspose, så jeg stapper den bare inni seg selv. En mindre pose å holde styr på. Dyr tarp, men jeg bruker aldri tarp og telt i kombinasjon. Når jeg bruker tarp er den eneste bolig, og da er det deilig med kvalitet.

Jeg er ikke særlig glad i skallklær. Klamt, støyete, lav slitestyrke og synes ikke jeg holder meg særlig tørr i det alt i alt. Jeg har en slik Fjällräven-jakke i G1000 og tilsvarende bukse. Singi tror jeg jakka heter. Topp jakke. Langt fra vanntett, men med impregnering tåler den litt duskregn, og ved plaskregn blir jeg bløt av alt. Tørker i greit tempo. Materialet er meget slitesterkt, lydløst, og tåler bålgnister langt bedre enn skallklær (dog ikke så bra som rent bomull). Jeg bruker buksa vår, sommer og høst. Vinteren bruker jeg en høyere selebukse fra Lundhags. Jakka brukes mest høst og vår. Den største ulempen med materialet vil jeg si er at det er litt tungt. Derfor velger jeg lettere og tynnere syntetisk vindjakke på sommeren, når jakka ofte er i sekken. Vinteren har jeg som regel en ekstra lang bomullsjakke i stedet, men G-1000 gjør fin jobb også.

Snøplugger er også topp i litt sand-preget jordsmonn i stedet for vanlige plugger.

Hele prinsippet bak allemannsretten er at naturen og opplevelsene den tilbyt tilhører oss alle. Å måtte betale er stikk i strid med dette. Jeg ser ikke hvilket problem dette hadde løst heller. Man kunne jo betalt og så herpet naturen. Jeg tror den mest hensiktsmessige løsningen hadde vært å i særlig slitasjeutsatte områder kun tillate telting og bålfyring ved bestemte plasser, og kjøre ut ved dit. Da hadde man kanalisert 3/4 av folket på telttur i samme område, hvor man lettere kunne utført oppsyn ved regelverk, og hvor tilretteleggingen forhindrer slitasje. Hvem gidder å sage ned et tre der det ligger ferdig ved? Og da står 90% av nasjonalparkene igjen til de som vil oppsøke de mindre populære områdene, hvor det er fri camping og normale bålregler. Ingen trenger å betale noe.

Totalforbud mot å ta noe annet enn småkvist fra bakken i Femundsmarka, så dette var fælt å se. Fint å se at de er flinke til å dokumentere lovbruddene selv, og at det blir anmeldt av @Bjarne H.S. Jeg kom nettopp hjem fra en femdagers-tur rundt Muggavassdraget selv, og kontrasten mellom bålplassene langs nedre deler av elva og den totale mangelen på menneskelige spor høyt oppe i vassdraget nærme svenskegrensa er stor. Jeg har lekt med tanken på om Femundsmarka burde vært delt inn i soner à la Lemmenjoen i Finland, med én del der det kun er lov å fyre bål langs faste bålplasser med utkjørt ved, og ellers gjelder normale regler. Rundt Røa-vassdraget og nedre Mugga og Grøtådalen kunne dette vært positivt, men jeg kjenner ærlig at det byr meg imot.

Har selv Niak og Soulo. Det skumleste med Niak er hvor lite Soulo blir brukt etterpå. Niak er veldig romslig og behagelig til én person, utrolig raskt å sette opp, tåler overraskende mye, og du blir fort glad i å kunne velge hvilken side av teltet du åpner som dør, så du alltid kan velge å vende teltet mot finest utsikt, uten å tenke på vindretningen. 700 g lettere kjenner du i sekken. Jeg bruker Niak fra snøen forsvinner til utpå høsten, før Soulo tar over senhøst og vinteren. Har forøvrig også større tunneltelt.

Helags blir vel som Yellow Label Kaitum. Perfekt for folk som vil ha lett telt men har fobi mot skrående telt (også kjent som @Bjørn J syndrom). Jeg strever genuint med å se bruksområdet til Soulo i black label. Min erfaring er at fordi Soulo har så liten profil mot vinden, og har tre kryssende teltstenger over et veldig lite teltareal, så tåler det omtrent alt av vær sånn som det er. Det rikker seg jo knapt i vindkast sånn som det er. Black label soulo blir jo for virkelig, virkelig ekstreme forhold, og det er jo kanskje forhold hvor man vil ha litt mer tumleplass inne. Samtidig blir jo teltet drøyt tungt for folk på vertikal tur opp Himalaya også. Til slik bruk har jeg inntrykk av at éndukstelt er vanlige.