foroll

Jeg har kjøpt både Soulo nytt fra Hekta på tur og Keron nytt fra Fjellsport. Begge gangene var det oppgitt 2-300g lavere hos nettbutikk enn produsent. Jeg har ikke lagt merke til samme hos andre produsenter. Nettbutikker kopierer ofte produsentene sine tekster, så jeg tror at på et eller annet punkt oppdaterte Hilleberg vekta på teltene til hakket ærligere vekt, eller gjorde vektøkende endringer på teltene, mens mange nettbutikker fortsatt har gammel tekst. Hekta på tur oppdaterte i allefall vekt etter at jeg tipset de.

Jeg har testet både ymse ull av Devold, Janus og Aclima. Janus gir mye for pengene. Favoritten av alt er Aclima sin Warmwool-serie. Trøyene er like fine etter flere titalls vask og mye bruk. Relativt løs passform, ikke veldig sporty og trang, men jeg liker det. Devold har jeg vært skuffet over. De klærne jeg har fra dem har fått mange hull fort. Til jul fikk jeg en ny ullbokser fra Devold, og etter 6-7 døgn i bruk måtte jeg sy ikke mindre enn tre hull. Heldigvis har jeg med sysaker i repkittet på tur.

Ser ut som kanonbra arbeid. Det må være en fantastisk glede å ha selvlagd utstyr av høy kvalitet!

Var på kanotur med start fra Käringsjön i vår/sommer. Det var bom på veien mot Käringsjön så bar Ally-en min hele grusveien. Ingen var hjemme på gården. Det lå en haug med kanoer der, dog, så synes det er rart om de ikke leies ut, men ring og forhør deg først.

Takker for svar. Ser beddingen er 15 cm høy, så fin plass til å bue liggeunderlaget litt opp.

Spør her i stedet for å opprette en ny tråd. Ser at Piteraq Arctic Bedding HD er 185*55 cm og XL-versjonen er 200*67. Jeg bruker bamse + reinskinn + Isbjørn-sovepose, og planlegger å få plass til dunjakke på topp. Bamse er 60*186. Noen som har noen formening om det allikevel bør gå bra med den minste beddingen? Går med Parispulk med Fjellpulken 155 L pakksekk, så vil helst slippe å ha altfor svær bedding på topp, da pakksekken bare er 120-130 cm lang omtrent.

Jeg har selv Bergans Glittertind 70 L. Kjøpte den til 1200 kr på XXL og har sett sekken til den prisen mange ganger. Jeg har hatt den i halvannet år og vært knallfornøyd med bærekomfort og løsninger. Men sekk er som sko, og bør selvsagt prøver for å se om den kjennes behagelig på ryggen. Pakket for 14 dagers tur. Vekta på 23-24 kg ble 4-5 mer enn komfortabel bærevekt.

Kroppshøyde har nok mye å si. Jeg er 173 og eser ikke ut i forskalingen. Da kan jeg sitte oppreist i inngangen på soulo og jeg har plass til litt klær i fotenden og annet småtteri i hodeenden. Teltet holder til meg og liten hund, og jeg bruker det vinterstid med Isbjørnsovepose. Men et romslig telt er det ikke...

Soulo er et topp telt, som tåler alt av vær, men ikke mitt foretrukne telt for å ligge værfast med hund 😀

Tåke er håpløst med de fleste telt (dog ikke opplevd ennå med Niak). Hjelper ikke med ventilasjon når all luften som går gjennom teltet er fuktig...

Jeg hadde første langtur med dette teltet i Femundsmarka og Rogen nå i vår/sommer. Var på en to ukers tur siste uka i mai og første i juni, og kan ikke si annet enn at jeg er knallimponert. Så tidlig på året hadde jeg litt ruskevær, med en god del minusgrader, vind, snøfall, regn og et par formidable tordenskurer. Jeg hadde aldri problemer med kondens. Det mest krevende forholdet var når det falt såpass med snø en kveld at det samlet seg snøhauger rundt skjørteventilasjonen, og det ble nesten vindstille gjennom natta. Selv da ble det ingen kondens. Teltet er lynraskt å slå opp. Det kom godt med når jeg ble overrasket av tordenvær ved Femunden. Og dets nesten frittstående egenskaper var flott oppover Grøtadalen der jeg hadde en leir uten å få inn mer enn to teltplugger skikkelig, så det ble forankret med barduner og steiner. Til å være et lettvektstelt på 1.7 kg har du som én person et hav av plass. Jeg hadde 110 L sekk, fjellstøvler, fiskeveske og matlagingsplass i forteltet, og i innerteltet kunne jeg breie meg med plass til kartlesing, all mat, flytevest og ytterklær og en 38 L sekk. God takhøyde, med relativt bratte vegger. Kvaliteten på bardunene og teltpluggene er veldig god, og bunnduken er overraskende tykk til å være et lett telt. Det har også en romslig pakkpose og gode strammere på stangkoppene. Dette er noe jeg savner på mange lettvektstelt. En veldig behagelig detalj er at du kan stå oppreist i innerteltet når døren til yttertelter er åpen. Det gjør påkledning av bukse og sko enkelt. I regn gjør det dog at man må være forsiktig for å ikke få regn inn i innerteltet, men jeg klarte å sitte på huk i forteltet og lukke døren til innertelter før jeg krøp ut. Niak er også veldig behagelig i vind. Selv med relativt sterk vind med fritt leide over Femunden ble det lite blafring i duken. Den holder seg stram når teltet er skikkelig bardunert, og jeg opplevde teltet som lunt selv i -4 med vind, så lenge ikke vinden kommer rett mot fronten. Mine eneste ankepunkt er at jeg skulle ønske der var flere lommer i innerteltet, helst ett i hvert hjørne, og at jeg hadde vært villig til å bære noen gram ekstra for strammere på pluggfestene i teltet. Ellers et topp telt jeg kommer til å bruke mye, så får vi håpe det er slitesterkt.

Hvis man først er tre på tur kan man jo dele vekten på alt av fellesutstyr og mat på tre, så hadde ikke vært så veldig bekymret for det. Om vektforskjellen på 3 og 4-mannstelt er 700-1000g gjør ikke det store forskjellen delt på tre. Men vekt er alltid fornuftig å tenke på for det.

Hvis teltet skal brukes av tre må du huske på at sekker, støvler og annet utstyr til tre personer krever en del plass. Mange tremannstelt har bare akkurat plass til tre liggeplasser. Så jeg hadde sett på et firemannstelt eventuelt et tremannstelt med ekstra stort fortelt (eller to). Da utgår fort kupelltelt, men tunneltelt med to innganger gir mye tumleareal. Tunneltelt har også utgangen fra innerteltet på kortsiden(e) og ikke langsidene, så ingen må klatre over hverandre.

Kom nylig hjem fra en to ukers kanotur i Rogen og Femundsmarka. Jeg pleier å ta med det jeg finner av søppel, og denne gangen ble det to stappfulle bæreposer med ut av området. I tillegg fant jeg en sporline til hund, en termos og en plastbøtte (som jeg la igjen i ei koie). Jeg samlet også en stappfull bærepose med kun glassflasker og tom hermetikk rundt én koie, som jeg la igjen ved koia og håper Statskog kan ta med ut når de kjører scooter med ved. Mange plasser kunne jeg telle 5+ bygde bålplasser innen 10 m radius. Det er utenfor hva jeg kan fatte og begripe egentlig. Hvis man har dratt langt inni Femundsmarka setter man jo åpenbart pris på den vakre naturen, så hvorfor ikke anstrenge seg litt for å ta vare på den? Ihvertfall så enkelt søppel som ølbokser. Veier 520g og tar 5 dl av sekkevolumet på vei inn; veier 20g og tar null plass sammenklemt på vei ut. Heldigvis er det greit å se at søppelet konsentreres på noen få områder.

Støtter uten tvil 3-14g. Har Forcemaster 6 fot 3-14g og Beastmaster 9 fot 3-14g. Flotte stenger begge to, kjører fint fisk i de størrelsene man kan regne med å fange ørret og går greit med sluker på 5-7 g, men begge kaster best rundt 12g. Du kan også kaste noe tyngre sluker enn 14g, men de bør ikke være mye tyngre. Jeg hadde kun valgt 7-21 hvis det var utelukkende for å fiske i innsjøer på fjellet med sluker på 15-20g, eventuelt eventuelt til fiske med tyngre dupper eller hvis det var i gjeddevann. Til allround ørret er 3-14 topp.

Foretrekker definitivt alene, ihvertfall på langturer. Har aldri utfordringer med å ha det trivelig alene, og liker å styre ting selv. Fjellturer er som regel ferien min, og da er det godt å ta en ferie fra å forholde seg til andre. Finner jeg idyllvannet og vil bli tre dager gjør jeg det. Vil jeg peise på for å komme til vannet langt unna, selv om været er dritt, og sekken er tung, så gjør jeg det. Vil jeg stå opp 6 og begynne dagsmarsjen gjør jeg det, vil jeg drøye til 14 gjør jeg det. Jeg trenger ikke planlegge løypa på forhånd og kan endre underveis. I alt føler jeg at jeg finner roen på en helt annen måte alene. Den villmarksroen når du glemmer hverdagslige ting, slutter å se på klokka og bare er tilstede i naturen. Dagene glir i ett. Det er kanskje litt tilfeldigheter som har gjort det sånn siden jeg ikke kjenner mange turinteresserte. Det hadde blitt få turer om jeg ikke ville dra alene. Når det er sagt har jeg hatt mange flotte turer med andre, for eksempel min far, som får være med på de fleste turer hvis han har tid. Men turer med andre begrenser jeg gjerne til helgeturer. Langturene skal jeg ha for meg sjøl.

Tviler på at du kan kjøre lengre enn Tovmoen i Synnerdalen så det er fort to mil å gå til selve Forollhogna. Var der en tur i fjor 6.-8. Mai og da var det lite snø i fjellet, men ski var mulig og bedre enn til fots, både i høyden og i dalen. Du kan kanskje gå et stykke til fots innover dalen men tviler STERKT på at du kan gå til fots opp Forollhogna på 3-4 uker. Ellers se senorge.no for snønivå.

Øyer er populære steder for mange fugler nettopp pga beskyttelse mot rovdyr. En hund som løper rundt kan skade egg og småfugl uten at du merker det.

Jeg kjøper gjerne alt brukt hvis jeg finner, unntatt ting hvor det er vanskelig å vurdere hvor god tilstanden er eller hvis hygieniske grunner taler for at jeg helst vil ha nytt. Med førstnevnte mener jeg for eksempel finmekanikk à la fiskesneller. Kan se fint ut utenpå men kulelager eller tannhjul kan være slitt, og vedlikeholdet kan ha vært mangelfullt. Jeg har måttet reklamere på fiskesneller som har fått mekaniske feil til tross for at prislappen burde indikert at de skulle vart lengre. Med hygieniske grunner mener jeg eksempelvis ullundertøy og lignende. Greit at det er vasket, men foretrekker at fremmedfolk ikke har svettet i det. Ytterklær og mellomplagg har jeg ingen betenkeligheter med, og alle skalljakkene jeg har hatt har vært kjøpt helt ubetydelig brukt for 1/3 av veil. pris. Beste bruktkjøp var en pent brukt tykk Bergans dermizax dunparkas til 300 kr. Noen ganger finner man ubrukte ting til salgs også, i forbindelse med feil størrelser eller uønskede gaver. Soveposer kan man ikke vite om er lagret ukomprimert, og også her gjelder litt hygiene for meg. Telt, kniver, kano, årer, sekk, fiskestenger, pulk, ski, ytterklær, etc. er bare å kjøpe brukt.

Jepp, og gnisthull trenger ikke behandles. Ingen dun som lekker uansett.

Jeg har poser i både dun og fiber og den eneste fordelen sol vil være relevant for de fleste er at fiber er nye billigere. Bruker billig fiberpose til soving rett ved bål hvor det fort blir en del gnisthull og sånt.

Sammenligningen er kanskje ikke meningsløs men den gir et feil bilde. At vi produser mer enn vi bruker i løpet av et år kan ikke brukes til å konkludere med at vi ikke trenger mer kraft, fordi vi har overskudd. Vi kan fortsatt ha periodevis underskudd. Det var det eneste poenget jeg ville illustrere.

Statistikk som utelukkende sammenligner generert elektrisitet ett år med forbrukt elektrisitet ett år er meningsløst. Vi genererer energi med vannkraft, og det har høy variasjon gjennom sesongene. Det hjelper ikke at vi gjennom året produserer 145 TWh og kun bruker 135 Twh (eller andre tall), om vi i gjennom Januar og Februar forbruker 40 TWh og bare genererer 20. Da må det import til. Synes det er flott med kommentarer som understreker at dette er en kartlegging av de beste områdene for vindkraft, og ikke en utbyggingsplan. Allikevel er det sterke krefter som gjerne vil ha disse utbyggingene, og da må de av oss som er uenige ta til handling. Aller viktigst vil jeg oppfordre til to ting 1) Det er nok både nytt komunevalg/fylkesvalg og nytt stortingsvalg før noen av disse utbyggingene er satt i gang. Stem på noen som er imot dette. 2) Reduser eget strømforbruk det som lar seg gjøre. For en typisk bolig går ca. 50-70% til oppvarming, 15-30 % til varmvann og resten til alt annet. Innetemperatur og dusjing har faktisk en effekt. Og jo mindre strøm vi bruker, jo mindre natur trenger vi å ta i bruk.

De fleste land tilknyttet det nordiske kraftmarkedet Nord Pool har perioder med kraftunderskudd, hvor de importerer. Det er derfor vi er medlem av et felles kraftnett og kraftmarked, så alle landene ikke trenger å sitte på overdimensjonerte kraftanlegg selv, da det som regel er noen land som produserer i overskudd, så landene som produserer i underskudd kan importere. Vedrørende utenlandskabler kan det argumenteres begge veier. Uten kablene kan det hende mindre kraft hadde blitt solgt utenlands, så norske vannmagasin hadde vart lengre før de ble tomme. Men det er også et faktum at vi mest sannsynlig hadde vært nødt til å bygge ut mer kraft for lenge siden for å sørge for å ha nok til å dekke topplastene (peak demand). Jeg har dessverre ingen innsikt i hva som veier mest opp for hverandre der. Stort sett er vi selvforsynte med elektrisk kraft i dag. Selv om vi så og si utelukkende har fornybare elektrisitetskilder i Norge i dag, så er vi blant de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Vi har et ansvar for å redusere vårt eget karbonfotavtrykk, og for Norge som får elektrisiteten sin fra fornybare kilder som i liten grad bidrar til klimaendringer, vil viktige grep være å redusere utslipp fra transportsektoren (persontransport, godstransport, ferger, fly) og forhåpentligvis snart oppdrettsnæringen, der dieselgeneratorer fremdeles er rådende. Disse må og vil over på elektrisitet. Samtidig vokser befolkningen vår. Vi vil altså, som @Tor-Erik-L-77 sier, trenge mer elkraft. Her utgjør det faktisk en forskjell at alle kutter i eget elektrisitetsforbruk det de kan. Noen perfekte energikilder som gir billig energi, ikke ødelegger natur, er fornybare, etc., finnes ikke. Atomkraft blir gjerne dyrt, og med mindre vi lykkes med thoriumreaktorer vil vi være avhengig av å importere råmaterialer. Ikke er atomkraft fornybart heller, selv om det har like lave utslipp som fornybare energikilder. Vi har ytterligere vannkraft som kan utbygges, men de gjenværende vassdragene er stort sett skjermet fra utbygginger, og godt er forsåvidt det. Vi kan bygge vindkraft til lands, noe jeg er sterkt imot på grunn av de store ødeleggelsene av større naturområder. Jeg anser det som minst problemfylt med en storskala satsing på havvind. Det åpner for å utnytte det store potensialet for vindkraft i Norge uten å ødelegge dyrehabitat, friluftsområder eller naturens estetikk. Men heller ikke havvind er uten problemer. I Norge er det særskilt utfordrende at vannet generelt er dypt utenfor kysten, sammenlignet med land som har mye havvind som Danmark. Sånt øker prisene og kompliserer utbygginger. Vi har imidlertid mye verdifull kompetanse fra oljeindustrien på offshore-utbygginger, og jeg tror dette er rette stedet å satse for Norge. De negative sidene ved vindturbiner på land er de fleste plasser altfor store, og vi har ikke bråhast med å utvide kraftkapasiteten vår. Det ble et langt nok innlegg, men jeg håper det var avklarende på noen punkter.

Hører mye kritikk av MdG som visstnok er "fanatiske" og "ikke klarer å ha flere hoder i tanket samtidig", men i allefall i denne saken er slik kritikk uberettiget. Vi trenger offensiv klimapolitikk, men vi må aldri glemme det klassiske naturvernet heller. Å bevare villmark, dyrehabitat og friluftsområder er og vil alltid være viktig. Jeg ønsker ikke å fronte noen bestemte politiske parti her inne, men jeg håper at alle her innser at tilgangen på urørt natur, som vi er så glad i, ikke kan tas for gitt. Jeg håper Norge aldri blir et land hvor det eneste friluftslivet er i noen få nasjonalparker her og der, som følgelig blir så overtrafikkerte at trafikken må begrenses og det blir påbud om faste leirplasser og den slags. Da er det norske, tradisjonelle friluftslivet dødt.