foroll

Kroppshøyde har nok mye å si. Jeg er 173 og eser ikke ut i forskalingen. Da kan jeg sitte oppreist i inngangen på soulo og jeg har plass til litt klær i fotenden og annet småtteri i hodeenden. Teltet holder til meg og liten hund, og jeg bruker det vinterstid med Isbjørnsovepose. Men et romslig telt er det ikke...

Soulo er et topp telt, som tåler alt av vær, men ikke mitt foretrukne telt for å ligge værfast med hund 😀

Tåke er håpløst med de fleste telt (dog ikke opplevd ennå med Niak). Hjelper ikke med ventilasjon når all luften som går gjennom teltet er fuktig...

Jeg hadde første langtur med dette teltet i Femundsmarka og Rogen nå i vår/sommer. Var på en to ukers tur siste uka i mai og første i juni, og kan ikke si annet enn at jeg er knallimponert. Så tidlig på året hadde jeg litt ruskevær, med en god del minusgrader, vind, snøfall, regn og et par formidable tordenskurer. Jeg hadde aldri problemer med kondens. Det mest krevende forholdet var når det falt såpass med snø en kveld at det samlet seg snøhauger rundt skjørteventilasjonen, og det ble nesten vindstille gjennom natta. Selv da ble det ingen kondens. Teltet er lynraskt å slå opp. Det kom godt med når jeg ble overrasket av tordenvær ved Femunden. Og dets nesten frittstående egenskaper var flott oppover Grøtadalen der jeg hadde en leir uten å få inn mer enn to teltplugger skikkelig, så det ble forankret med barduner og steiner. Til å være et lettvektstelt på 1.7 kg har du som én person et hav av plass. Jeg hadde 110 L sekk, fjellstøvler, fiskeveske og matlagingsplass i forteltet, og i innerteltet kunne jeg breie meg med plass til kartlesing, all mat, flytevest og ytterklær og en 38 L sekk. God takhøyde, med relativt bratte vegger. Kvaliteten på bardunene og teltpluggene er veldig god, og bunnduken er overraskende tykk til å være et lett telt. Det har også en romslig pakkpose og gode strammere på stangkoppene. Dette er noe jeg savner på mange lettvektstelt. En veldig behagelig detalj er at du kan stå oppreist i innerteltet når døren til yttertelter er åpen. Det gjør påkledning av bukse og sko enkelt. I regn gjør det dog at man må være forsiktig for å ikke få regn inn i innerteltet, men jeg klarte å sitte på huk i forteltet og lukke døren til innertelter før jeg krøp ut. Niak er også veldig behagelig i vind. Selv med relativt sterk vind med fritt leide over Femunden ble det lite blafring i duken. Den holder seg stram når teltet er skikkelig bardunert, og jeg opplevde teltet som lunt selv i -4 med vind, så lenge ikke vinden kommer rett mot fronten. Mine eneste ankepunkt er at jeg skulle ønske der var flere lommer i innerteltet, helst ett i hvert hjørne, og at jeg hadde vært villig til å bære noen gram ekstra for strammere på pluggfestene i teltet. Ellers et topp telt jeg kommer til å bruke mye, så får vi håpe det er slitesterkt.

Hvis man først er tre på tur kan man jo dele vekten på alt av fellesutstyr og mat på tre, så hadde ikke vært så veldig bekymret for det. Om vektforskjellen på 3 og 4-mannstelt er 700-1000g gjør ikke det store forskjellen delt på tre. Men vekt er alltid fornuftig å tenke på for det.

Hvis teltet skal brukes av tre må du huske på at sekker, støvler og annet utstyr til tre personer krever en del plass. Mange tremannstelt har bare akkurat plass til tre liggeplasser. Så jeg hadde sett på et firemannstelt eventuelt et tremannstelt med ekstra stort fortelt (eller to). Da utgår fort kupelltelt, men tunneltelt med to innganger gir mye tumleareal. Tunneltelt har også utgangen fra innerteltet på kortsiden(e) og ikke langsidene, så ingen må klatre over hverandre.

Kom nylig hjem fra en to ukers kanotur i Rogen og Femundsmarka. Jeg pleier å ta med det jeg finner av søppel, og denne gangen ble det to stappfulle bæreposer med ut av området. I tillegg fant jeg en sporline til hund, en termos og en plastbøtte (som jeg la igjen i ei koie). Jeg samlet også en stappfull bærepose med kun glassflasker og tom hermetikk rundt én koie, som jeg la igjen ved koia og håper Statskog kan ta med ut når de kjører scooter med ved. Mange plasser kunne jeg telle 5+ bygde bålplasser innen 10 m radius. Det er utenfor hva jeg kan fatte og begripe egentlig. Hvis man har dratt langt inni Femundsmarka setter man jo åpenbart pris på den vakre naturen, så hvorfor ikke anstrenge seg litt for å ta vare på den? Ihvertfall så enkelt søppel som ølbokser. Veier 520g og tar 5 dl av sekkevolumet på vei inn; veier 20g og tar null plass sammenklemt på vei ut. Heldigvis er det greit å se at søppelet konsentreres på noen få områder.

Støtter uten tvil 3-14g. Har Forcemaster 6 fot 3-14g og Beastmaster 9 fot 3-14g. Flotte stenger begge to, kjører fint fisk i de størrelsene man kan regne med å fange ørret og går greit med sluker på 5-7 g, men begge kaster best rundt 12g. Du kan også kaste noe tyngre sluker enn 14g, men de bør ikke være mye tyngre. Jeg hadde kun valgt 7-21 hvis det var utelukkende for å fiske i innsjøer på fjellet med sluker på 15-20g, eventuelt eventuelt til fiske med tyngre dupper eller hvis det var i gjeddevann. Til allround ørret er 3-14 topp.

Foretrekker definitivt alene, ihvertfall på langturer. Har aldri utfordringer med å ha det trivelig alene, og liker å styre ting selv. Fjellturer er som regel ferien min, og da er det godt å ta en ferie fra å forholde seg til andre. Finner jeg idyllvannet og vil bli tre dager gjør jeg det. Vil jeg peise på for å komme til vannet langt unna, selv om været er dritt, og sekken er tung, så gjør jeg det. Vil jeg stå opp 6 og begynne dagsmarsjen gjør jeg det, vil jeg drøye til 14 gjør jeg det. Jeg trenger ikke planlegge løypa på forhånd og kan endre underveis. I alt føler jeg at jeg finner roen på en helt annen måte alene. Den villmarksroen når du glemmer hverdagslige ting, slutter å se på klokka og bare er tilstede i naturen. Dagene glir i ett. Det er kanskje litt tilfeldigheter som har gjort det sånn siden jeg ikke kjenner mange turinteresserte. Det hadde blitt få turer om jeg ikke ville dra alene. Når det er sagt har jeg hatt mange flotte turer med andre, for eksempel min far, som får være med på de fleste turer hvis han har tid. Men turer med andre begrenser jeg gjerne til helgeturer. Langturene skal jeg ha for meg sjøl.

Tviler på at du kan kjøre lengre enn Tovmoen i Synnerdalen så det er fort to mil å gå til selve Forollhogna. Var der en tur i fjor 6.-8. Mai og da var det lite snø i fjellet, men ski var mulig og bedre enn til fots, både i høyden og i dalen. Du kan kanskje gå et stykke til fots innover dalen men tviler STERKT på at du kan gå til fots opp Forollhogna på 3-4 uker. Ellers se senorge.no for snønivå.

Øyer er populære steder for mange fugler nettopp pga beskyttelse mot rovdyr. En hund som løper rundt kan skade egg og småfugl uten at du merker det.

Jeg kjøper gjerne alt brukt hvis jeg finner, unntatt ting hvor det er vanskelig å vurdere hvor god tilstanden er eller hvis hygieniske grunner taler for at jeg helst vil ha nytt. Med førstnevnte mener jeg for eksempel finmekanikk à la fiskesneller. Kan se fint ut utenpå men kulelager eller tannhjul kan være slitt, og vedlikeholdet kan ha vært mangelfullt. Jeg har måttet reklamere på fiskesneller som har fått mekaniske feil til tross for at prislappen burde indikert at de skulle vart lengre. Med hygieniske grunner mener jeg eksempelvis ullundertøy og lignende. Greit at det er vasket, men foretrekker at fremmedfolk ikke har svettet i det. Ytterklær og mellomplagg har jeg ingen betenkeligheter med, og alle skalljakkene jeg har hatt har vært kjøpt helt ubetydelig brukt for 1/3 av veil. pris. Beste bruktkjøp var en pent brukt tykk Bergans dermizax dunparkas til 300 kr. Noen ganger finner man ubrukte ting til salgs også, i forbindelse med feil størrelser eller uønskede gaver. Soveposer kan man ikke vite om er lagret ukomprimert, og også her gjelder litt hygiene for meg. Telt, kniver, kano, årer, sekk, fiskestenger, pulk, ski, ytterklær, etc. er bare å kjøpe brukt.

Jepp, og gnisthull trenger ikke behandles. Ingen dun som lekker uansett.

Jeg har poser i både dun og fiber og den eneste fordelen sol vil være relevant for de fleste er at fiber er nye billigere. Bruker billig fiberpose til soving rett ved bål hvor det fort blir en del gnisthull og sånt.

Sammenligningen er kanskje ikke meningsløs men den gir et feil bilde. At vi produser mer enn vi bruker i løpet av et år kan ikke brukes til å konkludere med at vi ikke trenger mer kraft, fordi vi har overskudd. Vi kan fortsatt ha periodevis underskudd. Det var det eneste poenget jeg ville illustrere.

Statistikk som utelukkende sammenligner generert elektrisitet ett år med forbrukt elektrisitet ett år er meningsløst. Vi genererer energi med vannkraft, og det har høy variasjon gjennom sesongene. Det hjelper ikke at vi gjennom året produserer 145 TWh og kun bruker 135 Twh (eller andre tall), om vi i gjennom Januar og Februar forbruker 40 TWh og bare genererer 20. Da må det import til. Synes det er flott med kommentarer som understreker at dette er en kartlegging av de beste områdene for vindkraft, og ikke en utbyggingsplan. Allikevel er det sterke krefter som gjerne vil ha disse utbyggingene, og da må de av oss som er uenige ta til handling. Aller viktigst vil jeg oppfordre til to ting 1) Det er nok både nytt komunevalg/fylkesvalg og nytt stortingsvalg før noen av disse utbyggingene er satt i gang. Stem på noen som er imot dette. 2) Reduser eget strømforbruk det som lar seg gjøre. For en typisk bolig går ca. 50-70% til oppvarming, 15-30 % til varmvann og resten til alt annet. Innetemperatur og dusjing har faktisk en effekt. Og jo mindre strøm vi bruker, jo mindre natur trenger vi å ta i bruk.

De fleste land tilknyttet det nordiske kraftmarkedet Nord Pool har perioder med kraftunderskudd, hvor de importerer. Det er derfor vi er medlem av et felles kraftnett og kraftmarked, så alle landene ikke trenger å sitte på overdimensjonerte kraftanlegg selv, da det som regel er noen land som produserer i overskudd, så landene som produserer i underskudd kan importere. Vedrørende utenlandskabler kan det argumenteres begge veier. Uten kablene kan det hende mindre kraft hadde blitt solgt utenlands, så norske vannmagasin hadde vart lengre før de ble tomme. Men det er også et faktum at vi mest sannsynlig hadde vært nødt til å bygge ut mer kraft for lenge siden for å sørge for å ha nok til å dekke topplastene (peak demand). Jeg har dessverre ingen innsikt i hva som veier mest opp for hverandre der. Stort sett er vi selvforsynte med elektrisk kraft i dag. Selv om vi så og si utelukkende har fornybare elektrisitetskilder i Norge i dag, så er vi blant de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Vi har et ansvar for å redusere vårt eget karbonfotavtrykk, og for Norge som får elektrisiteten sin fra fornybare kilder som i liten grad bidrar til klimaendringer, vil viktige grep være å redusere utslipp fra transportsektoren (persontransport, godstransport, ferger, fly) og forhåpentligvis snart oppdrettsnæringen, der dieselgeneratorer fremdeles er rådende. Disse må og vil over på elektrisitet. Samtidig vokser befolkningen vår. Vi vil altså, som @Tor-Erik-L-77 sier, trenge mer elkraft. Her utgjør det faktisk en forskjell at alle kutter i eget elektrisitetsforbruk det de kan. Noen perfekte energikilder som gir billig energi, ikke ødelegger natur, er fornybare, etc., finnes ikke. Atomkraft blir gjerne dyrt, og med mindre vi lykkes med thoriumreaktorer vil vi være avhengig av å importere råmaterialer. Ikke er atomkraft fornybart heller, selv om det har like lave utslipp som fornybare energikilder. Vi har ytterligere vannkraft som kan utbygges, men de gjenværende vassdragene er stort sett skjermet fra utbygginger, og godt er forsåvidt det. Vi kan bygge vindkraft til lands, noe jeg er sterkt imot på grunn av de store ødeleggelsene av større naturområder. Jeg anser det som minst problemfylt med en storskala satsing på havvind. Det åpner for å utnytte det store potensialet for vindkraft i Norge uten å ødelegge dyrehabitat, friluftsområder eller naturens estetikk. Men heller ikke havvind er uten problemer. I Norge er det særskilt utfordrende at vannet generelt er dypt utenfor kysten, sammenlignet med land som har mye havvind som Danmark. Sånt øker prisene og kompliserer utbygginger. Vi har imidlertid mye verdifull kompetanse fra oljeindustrien på offshore-utbygginger, og jeg tror dette er rette stedet å satse for Norge. De negative sidene ved vindturbiner på land er de fleste plasser altfor store, og vi har ikke bråhast med å utvide kraftkapasiteten vår. Det ble et langt nok innlegg, men jeg håper det var avklarende på noen punkter.

Hører mye kritikk av MdG som visstnok er "fanatiske" og "ikke klarer å ha flere hoder i tanket samtidig", men i allefall i denne saken er slik kritikk uberettiget. Vi trenger offensiv klimapolitikk, men vi må aldri glemme det klassiske naturvernet heller. Å bevare villmark, dyrehabitat og friluftsområder er og vil alltid være viktig. Jeg ønsker ikke å fronte noen bestemte politiske parti her inne, men jeg håper at alle her innser at tilgangen på urørt natur, som vi er så glad i, ikke kan tas for gitt. Jeg håper Norge aldri blir et land hvor det eneste friluftslivet er i noen få nasjonalparker her og der, som følgelig blir så overtrafikkerte at trafikken må begrenses og det blir påbud om faste leirplasser og den slags. Da er det norske, tradisjonelle friluftslivet dødt.

Om det er av interesse for noen, så kan følgende utdrag leses på NRK: " Miljøpartiet de Grønne mener vindkraftutbyggingen i Norge hovedsakelig må skje til havs, og ikke på land. – For å kunne gjennomføre det grønne skiftet trenger vi noe vindkraft på land, men vi kan ikke akseptere naturødeleggelsene som NVEs rammeplan kan legge opp til, sier talsperson Arild Hermstad i MDG. SV er kritiske til at NVE har inkludert en rekke sårbare områder i planen, og vil ha utbyggingspause til den er ferdigbehandlet. Samtidig er de fornøyde med at Stølsheimen fredes. – Vi er glade for at Stølsheimen, som Miljødirektoratet gikk imot å bygge ut i, ikke er et av områdene NVE mener det kan bygges vindkraft i, sier partiets miljø- og energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken " Det er altså to partier som begge er skeptiske til denne storstilte raseringen av norsk natur. Noe å huske på i kommende valg.

Hvis vi skal tenke penger byr jo ikke atomkraft på i nærheten av samme Levelised Cost of Electricity som vindkraft. De strømprisene folk sutret over i hele vinter er mer representativt for atomkraft-strømprisene enn noe annet. Misforstå meg ikke, jeg er hverken særskilt for eller mot atomkraft. Men det er ingen perfekt løsning. Jeg ser for meg storstilt satsing på havvind som det mest realistiske alternativet om vi skal øke fornybar-produksjonen i Norge. Og selv om vi berger med strøm i dag øker strømforbruker vårt, og med planene om å få større deler av transportsektoren og oppdrettsnæringen over på elkraft i fremtiden, så vil vi trenge større energiproduksjon. Storskala ødeleggelse av fin natur for å bygge innenlands vindparker er overhodet ikke løsningen på de problemene, dog, og jeg tror det blir en av de viktigste punktene som avgjør hva jeg stemmer fremover. Miljøpolitikk er utrolig viktig, men vi trenger også klassisk naturvern.

Blant områdene på lista er det enten områder som ligger nær meg (indre Sør-Trøndelag), områder jeg har besøkt og setter pris på eller områder jeg gjerne vil besøke i fremiden. Det er trist for frilufts-Norge uansett om noen av disse områdene bygges ut. Jeg gløttet over NVE's lange rapport, og der står det mye om vurderingene som er lagt til rette. Der kan man for eksempel lese om Nordre Hedmark "Miljødirektoratet har vurdert Tolga Østfjell villreinområde som sårbart for ytterligere påvirkning, og foreslo å ekskludere de delene av det utpekte området som sammenfaller med Tolga Østfjell villreinområde (Figur 106). Dette området har samtidig svært gode produksjonsforhold for vindkraft. NVE mener at ikke alle leveområder for villrein automatisk bør ekskluderes. Sett i lys av de gode produksjonsforholdene, mener vi i dette tilfellet at det i stedet bør gjøres konkrete vurderinger av mulige virkninger i en eventuell konsesjonsbehandling. " Dette viser altså at NVE mener at leveområder til dyr som er svært vare for endringer i trekkrutene deres (jamfør hvordan det går med villreinen på Hardangervidda som nesten sulter ihjel i et hjørne fordi de ikke trekker over de høyest trafikkerte stiene) ikke må fredes for vindkraft, og at de åpner for "akseptable" konskevenser for villreinstammen for å kunne ta i bruk områder med produktive vindressurser. Dette til tross for Miljødirektoratet sine råd i saken. Skremmende tankegang.

NVE har lansert sin langsiktige plan for hvilke områder som bør kartlegges nærmere for vindkraft. https://www.nrk.no/norge/her-vil-nve-ha-vindmollene-1.14495707 Det er jo tidvis et vanskelig dilemma mellom behovet for miljøvennlig energi og bevaring av natur. Allikevel er vindkraft på land noe som krever at store areal som tidligere har vært urørte må tas i bruk, veier må bygges, og anleggstrafikk vil øke. Turbinene er synlige på langt holdt, og ødelegger enhver opplevelse av natur og villmark for friluftsfolk. Videre kan de forstyrre dyreliv og reindrift. Jeg føler med alle som kanskje mister sine favoritt-turområder. Arealene med noenlunde urørt natur i Norge minker stadig vekk. Hvor mye vil stå igjen om 30 år? Hvilken natur tar vi i bruk når disse inngrepene ikke lenger holdt? Hva kan jeg gjøre dersom jeg vil stoppe galskapen?

Boksershorts er kort ullunderbukse. Anbefaler forresten sterkt ull til bosker også. Lang ullunderbukse er stilongs.

Vår til høst har jeg med to underbukser. En kort bokser i ull og en lang ullunderbukse. Sistnevnte brukes som leirbukse, til å sove i og hvis været er veldig kaldt (noen grader under null). Hvis det er vind og sol vasker jeg av og til den korte underbuksa og har på bare den lange til den korte har tørket. Har flere lange ullunderbukser som brukes men favorittene er en Aclima WarmWool på 235 g str. M eller Janus kjøpt på Obs for 200 kr (med trøye) på 170 g. Har ullplagg fra Devold og Ulvang også, og sliter med å merke noe særlig kvalitetsforskjell. Aclima velges hvis jeg forventer en del netter under null grader. Janus er ikke fullt så varm og er ofte med sommerstid. Så oppsummering av beinbekledning sommer - Kort ullunderbukse - Lang ullunderbukse - Skallbukse Det gir 170-230g i sekken og resten har du på deg. Det er der jeg mener det bør ligge på en lang tur hvor hvert gram er viktig. Bedre med 400g ekstra sjokolade i sekken enn softshellbukse og shorts.

Breheimen erstatter regnbukse ja. Jeg bruker min som eneste benplagg på tur hele året (foruten ullundertøy selvfølgelig). Den er kanskje ikke best på noe men funker til alt, et godt kompromiss om man bare skal ha en bukse. Jeg hadde brukt den på hele turen om jeg var deg, men om du lett blir varm hadde en lett treningsshorts på 150 g kanskje vært deilig de varmeste sommerdagene.