foroll

Jeg kontaktet Nordlandsforsknings prosjektleder om deres kamera. Fikk ingen svar direkte fra vedkommende eller Nordlandsforskning som organisasjon, men fikk noen mindre blide SMS-er fra personen som hadde satt opp det aktuelle kameraet. Tolkningen som legges til grunne er, tilsynelatende, at så lenge det er skiltet og godt synlig så er det innenfor. Da kan man bare velge om man vil gå forbi. Jeg synes det er skuffende at man i et slikt samarbeidsprosjekt mellom privatpersoner pg Nordlandsforskning ikke har bedre kvalitetskontroll for å sikre at man forsker i samsvar med regelverk og respekterer allmenne interesser.

Det byr meg faktisk ekstremt mye imot å bli fotografert på tur, uten at jeg gjør noen ulovligheter. Jeg bor også på en liten plass i distriktet hvor folk har lite respekt for hverandres privatliv i utgangspunktet, og ukritisk deler sladder. Hvordan jeg tilbringer fritiden min angår ikke andre. Og så har man i tillegg situasjoner som dobesøk, nakenbading/vask på langturer, eller hyggelige stunder i lyngen med hyggelig selskap, som kan være særdeles ubehagelig at andre fanger opp på kamera.

Det siste eksempelet var nylig. Hva loven sier vet jeg ikke, men jeg mener man har en moralsk plikt til å avverge ulovligheter når man kan gjøre det uten å selv utføre verre ulovligheter. Jeg sørget for at kameraet pekte en retning det ikke kan fange opp noen. Men jeg ødela det ikke og stjal det ikke, som jeg har hørt om andre som har gjort. Jeg hadde planer om å kontakte Nordlandsforskning, og eventuelt plukke ned kameraet selv og levere til Politiet om det ikke ble tatt hånd om. Men jeg vurderer å bare kontakte Politiet og Datatilsynet direkte, om det kan ha større virkning.

Du bekrefter strengt tatt bare det jeg mistenker. Overvåkning for å forhindre tyvjakt, tyvfiske og ulovligheter stiller også helt andre krav til overvåkningen for å være lovlig, og skal være synlig skiltet. Dette tror jeg mange gjør, med "viltobservasjon" som alibi.

Jeg tror ikke det er mange som vil påstå at det ikke er brukbart. Man trenger ikke så flott utstyr for å ferdes i norsk natur som mange skal ha det til. Jeg har vært på ukestur i høyfjellet med billig regnsett og flanellskjorte og joggesko. Poenget mitt, ihvertfall, var at om man skal legge penger i turklær, og bruksegenskaper er det viktigste, så virker ikke Amundsen som en produsent som vektlegger de egenskapene mest. Det betyr på ingen måte at de ikke duger, men man får kanskje mer for pengene andre plasser. Når jeg har valgt å kjøpe dyre turklær har det som regel blitt Klättermusen, og det er ikke for motens skyld ihvertfall, for det meste er rævstygt 😅

For noen år siden gikk jeg meg på mitt første viltkamera i naturen. Siden har det blitt en stadig hyppere begivenhet, og jeg oppdager kamera på nye plasser. Reglene rundt det virker klare nok. Man skal ha tillatelse fra grunneier. Kameraet bør være tydelig merket f.eks. med skilt. Og kameraet skal settes opp slik at sjansen for å fange opp mennesker er liten. Slik jeg har forstått følger dette av personvernlovgivningen, og håndteres av Datatilsynet. De skriver følgende på sin hjemmeside Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes. Man må også kontakte grunneier før man eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statskog, må man søke der om tillatelse. Skriftlig søknad med eksakt kartfesting av hvor kameraet skal stå sendes til Statskog friluftstorget på e-post friluftstorget@statskog.no. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/?print=true I høst har jeg funnet to kamera som jeg mener at ikke oppfyller dette regelverket. Det ene var plassert langs en traktorvei i kort avstand fra bebyggelse. Kameraet var i brysthøyde og fanger klart og tydelig opp enhver som ferdes langs veien. Kameraet var tydelig skiltet og eid av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). På skiltet opplyses det om at kameraet ikke har kommunikasjon, men lagrer bilder på minnekort som hentes ved jevne mellomrom. For å ikke lagre bilder av mennesker er det utstyrt med programvare som skal gjenkjenne mennesker og ikke lagre disse bildene. Jeg finner ikke det særlig betryggende. Jeg kan heller ikke forstå at det tilfredsstiller kravene i lovverket og Datatilsynets veileder. Kameraet er plassert slik at det er svært sannsynlig at mennesker ferdes foran det, og det er rimelig å stille spørsmålstegn ved treffsikkerheten til algoritmen som skal gjenkjenne mennesker. Hvordan håndterer den f.eks. et menneske i mørke klær med hette på som sykler forbi en regnværsdag? Kan ikke det ligne på en elg? Videre har ikke eieren av kameraet noen kontroll på dataene som fanges opp, all den tid de er i et minnekort i skogen, som hvem som helst kan hente ut. Det hele virker på meg som et iherdig forsøk på å omgå lovverket, men jeg kan ikke skjønne at det holder mål. Det andre kameraet mener jeg at enda tydeligere bryter lovverket. Dette kameraet var også skiltet, og hørte til et forskningsprosjekt ledet av Nordlandsforskning med uttalt mål om å kartlegge rovviltbestander i samarbeid med reindrift, bønder og jegere. Det var opplyst at kameraet driftes av grunneieren. Siden kameraet hadde antenne og det ikke var informert om annet, antar jeg det hadde kommunikasjon og grunneieren kunne motta varsel hvis bevegelsessensoren ble trigget og kameraet tok bilder. Det jeg mener var ulovlig var plasseringen. Kameraet stod nede ved et vann ca. 1 m fra vannkanten, og pekte oppover lia. Bare 2 m fra kameraet går en sti hvor all trafikk fanges opp av kameraet. 70 m unna langs den samme stien (før man kommer til kameraet) er det en etablert bålplass. Det nærmeste området for å sanke ved er i lia kameraet peker opp mot. Lia er bratt så om man skal gå langs vannet gjør man det nærme vannkanten. Dette er også et vann med utleie av båt, og som ligger under en times gange fra utfartsvei. Det er altså etter min tolkning et klart ulovlig oppsatt kamera, ettersom man med stor sannsynlighet kan fange opp mennesker. Jeg har faktisk hatt teltet midt mitt i kameraets vinkel en tidligere anledning, før det ble satt opp. Hva kan og bør man gjøre som turgåer når man finner slikt? Jeg antar at det havner nederst på prioriteringslista til Politiet om man skulle anmelde. Noen som har erfaring med å varsle Datatilsynet? Når kan man som turgåer gripe inn, f.eks. ved å dekke over kamera eller plukke de ned og levere til Politiet? Er det andre som opplever lignende utvikling i sine nærområder? Jeg synes utviklingen er bekymringsfull. Det mest bekymringsfulle med de to tilfellene jeg beskrev er at de fullt mulig er satt opp av folk som handlet i god tro, og de er satt opp med støtte fra forskningsinstitusjoner. Naturen er omtrent den eneste gjenværende arenaen hvor man ikke overvåkes, og jeg vil det skal fortsette slik. Mange av kameraene som selges er med kamuflasjemønster og kan være vanskelige å oppdage om de ikke er skiltet, som heller ikke er et direkte lovkrav. Hvor mange kameraer har jeg gått forbi uten å se? I mitt syn er reglene allerede altfor liberale. Sålenge vi har Allemannsretten (en "rett", ikke et "gode") er naturen en del av det offentlige rom og overvåkning bør være ulovlig. Jeg klarer ikke dele synet om at å ønske å se dyr er en klar nok interesse til å kunne sette opp kamera, med unntak av offentlige forskningsprosjekt, og selv da skal turgåeres personvern ha en større interesseovervekt. At man driver med jakt og vil kartlegge trekkruter er heller ikke en tilstrekkelig interesse i mitt syn. Det kan man gjøre med sporing. For ordens skyld er jeg på jakt hvert år selv.

Jeg kan ikke påberope meg å være fordomsfri selv, og Amundsen sport gir som regel inntrykk av at man er mer opptatt av at det ser ut som man driver en aktiv livsstil, uten at man nødvendigvis gjør det. Ser ikke mye til merket blant folk man møter i fjellet eller i skogen, sommer som vinter. De går i Arcteryx, Bergans, Norrøna, Klättermusen, Fjällräven, Lundhags, Mountain Equipment, Revolution Race, Dovrefjell, og en drøss med andre merker, både billige og dyre.

De skal være helt like, og begge fås i smørefri eller ikke. Jeg har både Breidablikk med smøring og smørefri, begge med huskymotiv.

Du kan jo alltids kjøpe begge fra butikker med grei retur, slå opp i stua og ta en vurdering på plass og volumfølelse og andre detaljer? 😊 Tror ingen av delene blir feil, men om dere er to kamerater (og ihvertfall hvis dere er høye/kraftige) kan allak 2 bli i minste laget for noena preferanser. Da er det Staika vs Allak 3, som igjen er større enn Staika, og litt lettere. Ingen av delene blir nok dårlig valg. Og Allak tåler mye vind med sine originalstenger.

Tror ikke at stenger i kanal er på noe vis bedre mht. til stabilitet. Tror klips er like bra der. Den vesentligste ulempen med klips er at det tar noe lengre tid å slå opp teltet. Det blir noen "runder rundt juletreet" før alle er på, og om man er kort kan nok de øverste være litt vanskeligere å nå. Men jeg mener klips er verdt det fordi man kan slå opp teltet kontrollert i vind. Opplever forøvrig ventilasjonen som god. Under kondensforhold blir det kondens, men ikke mer enn de fleste andre gode telt. Jeg har Allak 2 selv. Har ikke delt det med andre mennesker, men har delt det med 3 alaska huskyer på 23-27 kg.

Trådstarter spesifiserte ikke, men kan jo selvfølgelig kjøpe Allak 3, som vil gi best plass til 2 personer.

Utfra bruken hadde jeg lent not Allak. Jeg har brukt mitt mye vinterstid og det tåler det meste, og folk her på forumet har gått Norge på langs med det vinterstid. Fjällräven lager også gode telt (har Abisko Shape 3) så om du foretrekker Abisko Dome funker det nok også flott. Men jeg hadde lent mot Hilleberg fordi klipsesystemet på de utvendige stangkanalene gjør det enestående enkelt og trygt å slå opp i vind. Du kan forankre hele teltet til bakken først, med alle barduner, og så gradvis reise det med klips.

Hva slags ovn kjører du inni den? Hvor lenge opplever du at teltet holder varmen etter at du slutter å hive innpå ved?

Ikke nødvendigvis noe som er best, de er bare ulike. Bergans Extreme er varmere og vil funke okei å sove på vår og høst. Stormberg-underlaget er nok for kaldt til annet enn ren sommerbruk. Skal du sitte på det i pauser på dagsturer er nok Stormberg fint. Skal du bruke det i kombinasjon med oppblåsbart underlag klarer nok begge seg fint. Stormberg er litt lettere og har mindre pakkvolum. Trekkspillformen gjør at det alltid ligger flatt og fint og ikke vil rulle seg sammen slik bergans-underlaget vil gjøre i starten, men det er ikke akkurat noe problem. Komfort er nok omtrent likt

De er enkle å fjerne, ja, kun surret. De skiene fra Troll kunne man kanskje limt på surrefester på, om målene stemmer. Hvis du vil legge ut annonsen min på Facebook må du veldig gjerne gjøre det! Om noen i Nordland, Troms (ikke altfor langt nord) eller Trøndelag kunne fikser hadde det vært supert. Er i Trøndelag nå og da for å besøke familie.

Til alle dere knivnerder. Hvilke ulike ting synes dere det er greit å bruke samme kniv til og hvordan vasker dere den eventuelt imellom bruken? Jeg har f.eks. en egen fiskekniv som ligger blant fiskesakene, så den er kun med når jeg skal fiske. Den brukes kun til å gjøre opp fisk med, og jeg vasker den som regel kun med skylling i vann og evt. gnikking med litt lyng. Så har jeg en egen kniv til bål, kutte spekepølse og annet, som kun vaskes hvis jeg har kuttet rå mat med høyt potensiale for å bli mugg. Noen som bruker samme kniv til alt?

Helårsbukser blir nødvendigvis et kompromiss ja. Jeg vet ikke om de er "for varme" for varme sommerdager, men de er i hvertfall unødvendig varme. Jeg bruker et par lettere bukser når gradestokken er over 20 C. Gere er heller ikke 100% vindtett. Det merker man om det blåser i høyfjellet i -15 C. Så til tøffeste vinterbruken ville jeg anbefalt noe annet, men til lettere vinterbruk er Gere super. Jeg bruker mine masse på skitur.

Klättermusen Gere er min favorittbukse til helårsbruk. Slitesterk, nesten vindtett. Ikke vanntett men tørker fort. Gode lommer og god passform. Gamasjekrok.

Plastbelegget er skrudd rett inn ja. Ikke noe quick release skinne som mange nomesleder har f.eks. Etter en prat med Gösta i høst viser det seg at denne grønne modellen har litt sndre dimensjoner enn dagens rød, og han har derfor ikke meier inne og kan høste. Reparasjon er nok avhengig av at han får inn sleden, noe som er vanskelig å få til. Leter derfor etter sledebygger i Nordland/Troms, evt. Trøndelag. Virker som Göran Larsson i Kiruna (Oinakka) er beste alternativ.

Storhandel! En hel eske .308 og en ny kolbekappe til salongrifla! Noen med erfaring med å pusse ned slikt?

Nettopp tilbake fra en liten uke i Dividalen. Mye snø av den bløte tunge typen fra bjørkeskogen og opp, så holdt meg mest i furuskogen. Ikke vanskelig å kose seg i litt ruskete vær i gammelfuruskogen. Foruten noen jegere jeg møtte første to dagene var det også behagelig folketomt. Om noen skal forbi ligger GSI kaffefilteret mitt på vedstabelen utenfor Ole Nergård-bua 😅

Kan legge til at de eneste skoene jeg har med gore-tex er noen fjellskisko. Behandler disse likt som lærstøvler uten gore-tex. Av og til Sifra/grease, som oftest voks. Lær trengs mykgjøring av og til, enten det er gore-tex bak læret eller ikke.

Jeg synes det er hensiktsmessig å dele inn smøreprodukter i de som ligger utenpå og gir fuktbeskyttelse, og de som trenger godt inn i læret for å mykgjøre. Førstnevnte kan man bruke så hyppig man vil, støvlene blir tettere jo mer man bruker. Lærer mykgjøres ikke nevneverdig. Min favoritt er Lundhags Wax. Men silikonholdige impregnerinssprayer og mye annet hører inn under her. Den andre typen skokremer bør man ikke bruke veldig ofte, da læret kan bli for mykt og kan miste litt evnen til å støtte. Jeg bruker helst tjærebaserte Sifra eller Lundhags Grease, men minkolje (Saphir, Härkila eller Red Wing selger bl.a.) funker også. Når jeg bruker disse bruker jeg ikke voks oppå, men jeg bruker nok voks 5 ganger for hver gang jeg bruker noe mykgjørende.

Jeg har byttet innerhanske ihvertfall én gang men de holder godt ja! Bruker mine bl.a. mye til kickbike med huskyer og da synes jeg de er gode å ha ved +5 C!

Jeg bruker Hestra Ergo Grip Wool og Hestra Fält masse - de beste hanskene jeg har hatt. Fryser imidlertid lett, så er ikke mange minusgradene før jeg bruker tovede votter med skallvott.