foroll

Sammenligningen er kanskje ikke meningsløs men den gir et feil bilde. At vi produser mer enn vi bruker i løpet av et år kan ikke brukes til å konkludere med at vi ikke trenger mer kraft, fordi vi har overskudd. Vi kan fortsatt ha periodevis underskudd. Det var det eneste poenget jeg ville illustrere.

Statistikk som utelukkende sammenligner generert elektrisitet ett år med forbrukt elektrisitet ett år er meningsløst. Vi genererer energi med vannkraft, og det har høy variasjon gjennom sesongene. Det hjelper ikke at vi gjennom året produserer 145 TWh og kun bruker 135 Twh (eller andre tall), om vi i gjennom Januar og Februar forbruker 40 TWh og bare genererer 20. Da må det import til. Synes det er flott med kommentarer som understreker at dette er en kartlegging av de beste områdene for vindkraft, og ikke en utbyggingsplan. Allikevel er det sterke krefter som gjerne vil ha disse utbyggingene, og da må de av oss som er uenige ta til handling. Aller viktigst vil jeg oppfordre til to ting 1) Det er nok både nytt komunevalg/fylkesvalg og nytt stortingsvalg før noen av disse utbyggingene er satt i gang. Stem på noen som er imot dette. 2) Reduser eget strømforbruk det som lar seg gjøre. For en typisk bolig går ca. 50-70% til oppvarming, 15-30 % til varmvann og resten til alt annet. Innetemperatur og dusjing har faktisk en effekt. Og jo mindre strøm vi bruker, jo mindre natur trenger vi å ta i bruk.

De fleste land tilknyttet det nordiske kraftmarkedet Nord Pool har perioder med kraftunderskudd, hvor de importerer. Det er derfor vi er medlem av et felles kraftnett og kraftmarked, så alle landene ikke trenger å sitte på overdimensjonerte kraftanlegg selv, da det som regel er noen land som produserer i overskudd, så landene som produserer i underskudd kan importere. Vedrørende utenlandskabler kan det argumenteres begge veier. Uten kablene kan det hende mindre kraft hadde blitt solgt utenlands, så norske vannmagasin hadde vart lengre før de ble tomme. Men det er også et faktum at vi mest sannsynlig hadde vært nødt til å bygge ut mer kraft for lenge siden for å sørge for å ha nok til å dekke topplastene (peak demand). Jeg har dessverre ingen innsikt i hva som veier mest opp for hverandre der. Stort sett er vi selvforsynte med elektrisk kraft i dag. Selv om vi så og si utelukkende har fornybare elektrisitetskilder i Norge i dag, så er vi blant de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Vi har et ansvar for å redusere vårt eget karbonfotavtrykk, og for Norge som får elektrisiteten sin fra fornybare kilder som i liten grad bidrar til klimaendringer, vil viktige grep være å redusere utslipp fra transportsektoren (persontransport, godstransport, ferger, fly) og forhåpentligvis snart oppdrettsnæringen, der dieselgeneratorer fremdeles er rådende. Disse må og vil over på elektrisitet. Samtidig vokser befolkningen vår. Vi vil altså, som @Tor-Erik-L-77 sier, trenge mer elkraft. Her utgjør det faktisk en forskjell at alle kutter i eget elektrisitetsforbruk det de kan. Noen perfekte energikilder som gir billig energi, ikke ødelegger natur, er fornybare, etc., finnes ikke. Atomkraft blir gjerne dyrt, og med mindre vi lykkes med thoriumreaktorer vil vi være avhengig av å importere råmaterialer. Ikke er atomkraft fornybart heller, selv om det har like lave utslipp som fornybare energikilder. Vi har ytterligere vannkraft som kan utbygges, men de gjenværende vassdragene er stort sett skjermet fra utbygginger, og godt er forsåvidt det. Vi kan bygge vindkraft til lands, noe jeg er sterkt imot på grunn av de store ødeleggelsene av større naturområder. Jeg anser det som minst problemfylt med en storskala satsing på havvind. Det åpner for å utnytte det store potensialet for vindkraft i Norge uten å ødelegge dyrehabitat, friluftsområder eller naturens estetikk. Men heller ikke havvind er uten problemer. I Norge er det særskilt utfordrende at vannet generelt er dypt utenfor kysten, sammenlignet med land som har mye havvind som Danmark. Sånt øker prisene og kompliserer utbygginger. Vi har imidlertid mye verdifull kompetanse fra oljeindustrien på offshore-utbygginger, og jeg tror dette er rette stedet å satse for Norge. De negative sidene ved vindturbiner på land er de fleste plasser altfor store, og vi har ikke bråhast med å utvide kraftkapasiteten vår. Det ble et langt nok innlegg, men jeg håper det var avklarende på noen punkter.

Hører mye kritikk av MdG som visstnok er "fanatiske" og "ikke klarer å ha flere hoder i tanket samtidig", men i allefall i denne saken er slik kritikk uberettiget. Vi trenger offensiv klimapolitikk, men vi må aldri glemme det klassiske naturvernet heller. Å bevare villmark, dyrehabitat og friluftsområder er og vil alltid være viktig. Jeg ønsker ikke å fronte noen bestemte politiske parti her inne, men jeg håper at alle her innser at tilgangen på urørt natur, som vi er så glad i, ikke kan tas for gitt. Jeg håper Norge aldri blir et land hvor det eneste friluftslivet er i noen få nasjonalparker her og der, som følgelig blir så overtrafikkerte at trafikken må begrenses og det blir påbud om faste leirplasser og den slags. Da er det norske, tradisjonelle friluftslivet dødt.

Om det er av interesse for noen, så kan følgende utdrag leses på NRK: " Miljøpartiet de Grønne mener vindkraftutbyggingen i Norge hovedsakelig må skje til havs, og ikke på land. – For å kunne gjennomføre det grønne skiftet trenger vi noe vindkraft på land, men vi kan ikke akseptere naturødeleggelsene som NVEs rammeplan kan legge opp til, sier talsperson Arild Hermstad i MDG. SV er kritiske til at NVE har inkludert en rekke sårbare områder i planen, og vil ha utbyggingspause til den er ferdigbehandlet. Samtidig er de fornøyde med at Stølsheimen fredes. – Vi er glade for at Stølsheimen, som Miljødirektoratet gikk imot å bygge ut i, ikke er et av områdene NVE mener det kan bygges vindkraft i, sier partiets miljø- og energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken " Det er altså to partier som begge er skeptiske til denne storstilte raseringen av norsk natur. Noe å huske på i kommende valg.

Hvis vi skal tenke penger byr jo ikke atomkraft på i nærheten av samme Levelised Cost of Electricity som vindkraft. De strømprisene folk sutret over i hele vinter er mer representativt for atomkraft-strømprisene enn noe annet. Misforstå meg ikke, jeg er hverken særskilt for eller mot atomkraft. Men det er ingen perfekt løsning. Jeg ser for meg storstilt satsing på havvind som det mest realistiske alternativet om vi skal øke fornybar-produksjonen i Norge. Og selv om vi berger med strøm i dag øker strømforbruker vårt, og med planene om å få større deler av transportsektoren og oppdrettsnæringen over på elkraft i fremtiden, så vil vi trenge større energiproduksjon. Storskala ødeleggelse av fin natur for å bygge innenlands vindparker er overhodet ikke løsningen på de problemene, dog, og jeg tror det blir en av de viktigste punktene som avgjør hva jeg stemmer fremover. Miljøpolitikk er utrolig viktig, men vi trenger også klassisk naturvern.

Blant områdene på lista er det enten områder som ligger nær meg (indre Sør-Trøndelag), områder jeg har besøkt og setter pris på eller områder jeg gjerne vil besøke i fremiden. Det er trist for frilufts-Norge uansett om noen av disse områdene bygges ut. Jeg gløttet over NVE's lange rapport, og der står det mye om vurderingene som er lagt til rette. Der kan man for eksempel lese om Nordre Hedmark "Miljødirektoratet har vurdert Tolga Østfjell villreinområde som sårbart for ytterligere påvirkning, og foreslo å ekskludere de delene av det utpekte området som sammenfaller med Tolga Østfjell villreinområde (Figur 106). Dette området har samtidig svært gode produksjonsforhold for vindkraft. NVE mener at ikke alle leveområder for villrein automatisk bør ekskluderes. Sett i lys av de gode produksjonsforholdene, mener vi i dette tilfellet at det i stedet bør gjøres konkrete vurderinger av mulige virkninger i en eventuell konsesjonsbehandling. " Dette viser altså at NVE mener at leveområder til dyr som er svært vare for endringer i trekkrutene deres (jamfør hvordan det går med villreinen på Hardangervidda som nesten sulter ihjel i et hjørne fordi de ikke trekker over de høyest trafikkerte stiene) ikke må fredes for vindkraft, og at de åpner for "akseptable" konskevenser for villreinstammen for å kunne ta i bruk områder med produktive vindressurser. Dette til tross for Miljødirektoratet sine råd i saken. Skremmende tankegang.

NVE har lansert sin langsiktige plan for hvilke områder som bør kartlegges nærmere for vindkraft. https://www.nrk.no/norge/her-vil-nve-ha-vindmollene-1.14495707 Det er jo tidvis et vanskelig dilemma mellom behovet for miljøvennlig energi og bevaring av natur. Allikevel er vindkraft på land noe som krever at store areal som tidligere har vært urørte må tas i bruk, veier må bygges, og anleggstrafikk vil øke. Turbinene er synlige på langt holdt, og ødelegger enhver opplevelse av natur og villmark for friluftsfolk. Videre kan de forstyrre dyreliv og reindrift. Jeg føler med alle som kanskje mister sine favoritt-turområder. Arealene med noenlunde urørt natur i Norge minker stadig vekk. Hvor mye vil stå igjen om 30 år? Hvilken natur tar vi i bruk når disse inngrepene ikke lenger holdt? Hva kan jeg gjøre dersom jeg vil stoppe galskapen?

Boksershorts er kort ullunderbukse. Anbefaler forresten sterkt ull til bosker også. Lang ullunderbukse er stilongs.

Vår til høst har jeg med to underbukser. En kort bokser i ull og en lang ullunderbukse. Sistnevnte brukes som leirbukse, til å sove i og hvis været er veldig kaldt (noen grader under null). Hvis det er vind og sol vasker jeg av og til den korte underbuksa og har på bare den lange til den korte har tørket. Har flere lange ullunderbukser som brukes men favorittene er en Aclima WarmWool på 235 g str. M eller Janus kjøpt på Obs for 200 kr (med trøye) på 170 g. Har ullplagg fra Devold og Ulvang også, og sliter med å merke noe særlig kvalitetsforskjell. Aclima velges hvis jeg forventer en del netter under null grader. Janus er ikke fullt så varm og er ofte med sommerstid. Så oppsummering av beinbekledning sommer - Kort ullunderbukse - Lang ullunderbukse - Skallbukse Det gir 170-230g i sekken og resten har du på deg. Det er der jeg mener det bør ligge på en lang tur hvor hvert gram er viktig. Bedre med 400g ekstra sjokolade i sekken enn softshellbukse og shorts.

Breheimen erstatter regnbukse ja. Jeg bruker min som eneste benplagg på tur hele året (foruten ullundertøy selvfølgelig). Den er kanskje ikke best på noe men funker til alt, et godt kompromiss om man bare skal ha en bukse. Jeg hadde brukt den på hele turen om jeg var deg, men om du lett blir varm hadde en lett treningsshorts på 150 g kanskje vært deilig de varmeste sommerdagene.

Jeg synes den fungerer flott til det. Blir det 15 grader og opp blir den litt klam, men det er jo sjelden vare i den norske fjellheimen. Jeg bruker buksa uansett og brenner ikke opp, men det er vel mulig å ha med en lett shorts hvis du foretrekker det til slike dager.

Viktigere enn nesten noe annet er jo at buksa sitter behagelig, men om Breheimen passer deg blir du nok fort glad i den.

Det spørs litt hva du regner som altfor dyr, men min Bergans Breheimen 3-lags (finnes også i 2) Dermizax-bukse kostet 1900 kr helt ny. God bukse, med behagelig passform til meg. Har aldri eid noe gore-tex plagg men synes dermizax funker topp og tåler mye slitasje før de slutter å være vanntette. Forholdsvis enkelt utført, med to vanlige lomler og en ekstra sidelomme. Alle lommene har vanntett glidleås. Borrelåsstramming ved beina og forsterkning på innsiden der de kan gnisse litt. Buksa har feste for belter og for Bergans sine bukseseler med borrelås, som funker mye bedre enn klips som bare gnager om du har sekk utenpå. Buksa er middels tykk. Ikke sp tynn at den får hull av kratt (min har tålt mye der), men veier ikke for mye heller.

Jeg har den Aclima Woolshellvesten. Som tillegg ulltrøye under skalljakka blir den som regel altfor varm. Jeg har brukt min i stedet for skalljakke når været generelt er fint, dvs. lite vind og noen plussgrader. Ellers har den blitt brukt som et lett mellomplagg sommerstid når en full ullgenser er unødvendig varm. Forøvrig et veldig bra plagg. Følte meg litt ukomfortabel med den vel sporty passformen i starten. Den er ganske elastisk og tettsittende, men den er komfortabel, gir gos bevegelighet, varmer godt, og den tar for en del vind. Perfekt når bare ulltrøye blir for kaldt, og ull og skall blir for varmt.

Best i sitt slag, men smalt bruksområde?

Mener å huske det var et Fjällräven telt med et lite fortelt. Fuktgjennomslag var problemet. @Memento mori Det virker til mange bruksområder som mer praktisk med åpning langs siden enn på kortsiden. Det virker i allefall fint på koseturer hvor man gjerne bruker teltet som en gapahuk i finvær. Det var det jeg savnet på Souloen som fikk meg til å kjøpe en Niak nettopp. Nemo og Cho Oyo (spesielt sistnevnte) fremstår mer som ekstremtelt for brukere som allikevel trenger et lett telt. Kanskje fjellklatrere og den slags.

Jeg mottok mitt Hilleberg Niak i posten i dag og slo opp på gulvet. Synd jeg ikke tok bilde. Har Soulo og Helsport Fjellheimen X-trem 3 Camp fra før. Ringstind Light 2 har vært innom. Niak virker forbausende romslig sammenlignet med både Ringstind 2 og Soulo. Mil 1 ligner mer på @Terka sin oransje bivuak. Det ser dog spennende ut med stor åpning. Fungerer sikkert flott i skogen i kombinasjon med en tarp, men ikke akkurat noe å dra med på høyfjellet.

Mil 1 er forbausende lite. Alltid innbilt meg (uten å ha sett det i virkelighet) at det ligner på Unna/Niak i størrelse.

Selv liker jeg dårlig isbor som kun har "gjenger" (hva skal man kalle de?) de nederste 60 centimetrene, jamfør profilbildet mitt. Når isen er dyp må du bruke fryktelig mye energi på å løfte borret opp gjentatte ganger for å få ut is og sørpe, da det ikke klarer å mate det ut selv. Så jeg hadde nok valgt det ikke-foldbare borret. Det blir nok et sånt på meg etterhvert for å erstatte Mora Ice Easy.

Fikk svar fra Nordlys of Norway om det skulle være interessant. "Hei Vi produsere i Baltikum og benytter ull fra Gotland, England og New Zealand."

Et sentralt spørsmål å stille uansett er jo hvor produksjonen foregår. Hvis en genser produseres i Kina, men med norsk ull, så har jo alt ullmaterialet vært transportert over ganske lange avstander...to ganger. Men det er jo selvfølgelig positivt at den norske ulla blir brukt til noe for norske sauebønder sin del, og miljøbelastningen knyttet til transport er vel relativt liten i forhold til alle andre deler av verdikjeden. Favorittullgenseren min er forøvrig en Nordlys Islender Extreme - meget tykk og varm islender, skulle bare ønske den hadde høy hals, da den utelukkende brukes kalde vinterdager. Hvor den er lagd og hvor ulla kommer fra vet jeg ikke, men jeg har sendt Nordlys en forespørsel.

Har ikke vært i Femundsmarka i september, så lite konstruktivt å svare der, men jeg tenkte å gjøre deg oppmerksom på at det er en del fiskeregler å følge i forbindelse med ørretens gytetid. For Røros sin del av nasjonalparken (nord for Røa) gjelder følgende: "Det er fiskeforbud 15.09 – 31.10 i Røavassdraget, Mugga, Steinfjellet, kamptjønnan og Volsjøen, dessuten nærmere elve- og bekkeos enn 200 m i Midtre- og nedre Muggsjø og Flensjøen i forbindelse med gytetid for ørret." For Engerdal sin del (sør for Røa) gjelder følgende: "I elver og bekker er alt fiske forbudt f.o.m. 1. september t.o.m. 15. november. I sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, men forutsatt at fisket foregår mer enn 50 m fra fiskeførende innløps- eller utfallsos."

Virkelig trivelig å høre at du hadde en fin tur! Fantastisk område!

Glassfiberskaftet er virkelig bra. Min X7 viser ikke tegn til slitasje, dog har den ikke sett så mye bruk da øks sjeldent er med på tur. Men mitt faderlige opphav har en X17 (tror jeg) som klyvøks som han har hatt i gud vet hvor mange år nå. Der fikk han for noen år siden et dypt hakk i skaftet nærme øksehodet, så man skulle tro at hele driten vil knekke når som helst...men neida. Den funker som bare knall ennå! Konstruksjonen holder mål.