foroll

Kommer nok ikke til å forlate hundene inntil hengeren, men greit å ha en plass å feste de etterhvert som de har fått på seg sele og er klar til tur, eller for at de kan ligge ute om man tar seg en grei stopp på lange bilturer. Tredal ordnet uten kostnad. Kanskje de håpet å få tjent det inn på salg av reservedeler? 😜

Det blir en smakssak. Jeg har ikke teleskop, og har ikke savnet. I hardt og godt føre på flatmark kan man gjerne ha en lengre stav, og i bratte motbakker kan man gjerne ha en kortere. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg bare hadde satt de på 145 og aldri rørt de igjen. Men med teleskop er det én ekstra ting som kan gå i stykker, og staven blir tyngre. Så jeg har valgt fast lengde, men det trenger ikke bli riktig for deg.

Vanlige fjellskistaver er med stor trinse er jo greit nok for de fleste. Velg aluminium, kan bøyes litt uten å knekke. Hvis du ikke trenger justerbar lengde tror jeg staver med fast lengde er noe mer slitesterke. Jeg har Swix Mountain Blizzard og Mountain Touring som reservestaver.

Den beste kniven er helt klart den siste man kjøpte! Gjelder vel det meste. Så etter en stund når man har lyst på noe nytt overbeviser man seg om produktets svakheter for å rasjonalisere for seg selv... Bedre å bare være ærlig med seg selv 😉

Da var den på plass! Fikk montert på ei utstyrskasse og satt inn et batteri så viftesystemet kan kjøres om man må gå fra hengeren noen timer. Kan kobles om mellom bil og batteriet. Tredal monterte også kraftige kroker under hver luke så man har plass å tjore de ved stopp. Men nærmere kommentarer får bli etter å ha brukt den en stund.

Knyt en tauløkke mellom ringene på din sele. Fest hunden i løkka med en karabinkrok.

Da er nok den foretrukken kandidat til meg om jeg bestemmer meg for å skaffe en slangeprimus.

Du får fyre løs med en rapport om hvordan den beveger seg i terrenget etter litt utprøving!

Jeg kan flytte dette til egen tråd om noen føler jeg sporer av tråden, men siden det ble litt generell diskusjon rundt valg av brenner fyrer jeg løs. Bruker Optimus 111 med parafin og fornøyd med det til pulk. Driftsikker og knallhod til matelaging. Men har hvert år noen senhøstturer til fots med sekk, hvor bålmulighetene er begrenset (f.eks. i nasjonalpark) og kunne tenkt meg å kutte 1 kg fra sekken. Hva velger man? Jeg fortsetter gjerne med parafin, men de fleste slangebrennere går vel best på bensin? Vekt og volum er viktig men alt er nå lettere enn 111. Må være driftssikker og kunne reguleres bra nok til risengrynsgrøt og pannekaker. Hadde en Omnifuel en gang jeg aldri ble glad i, men omnilite TI ser jo rimelig aktuell ut. Dragonfly virker jo topp, selv om den har litt pakkvolum, men hvis man bør ha Arctic pump under -15 og det ikke finnes, er kanskje noe annet bedre?

Har blandet erfaring med Freemotion-selen som jeg tror den der er bygd på. Det som heter kombisele er en vanlig trekksele med festepunkt for strikk bakerst. Men den har også to kroker og to løkker på siden for å feste pulkdrag. Så alle kombiseler kan brukes som vanlig trekksele til ski/sykkel/fots. Det viktigste er bare at den passer. Det blir gjerne prøving og feiling med nettbutikker og retur.... Du kan også kikke på Dragråttan, Troll, Huken og VIP. Troll i Trondheim har en del av de merkene.

https://www.finn.no/382606727 Pulkdrag for 750 kr om du kan hente eller få levert.

FG står for Flat Grind, sltså flatsliping. Den er avbildet nederst. Det øverste bildet er det som kalles skandinavisk slip. Hvis du tar utgangspunkt i nøyaktig samme blademne så har skandinavisk slip en egg på de ytterste kanskje 5 mm av bladet. Resten av kniven har man bevart hele bladtykkelsen. Da får man mye stål bak en buttere egg. De fleste turkniver er slik. Regnes for å være bedre til spikking og ihvertfall bedre til batonering. Jeg har aldri hatt annet men nettopp kjøpt FG kniv selv. På flatslipte kniver skrår bladet fra ryggen og hele bladet har derfor en V-profil, og så har man en liten ekstra egg på slutten, slik man har på f.eks. kjøkkenkniver. Da er det mye mindre stål som skal få plass imellom om man skjærer i f.eks. mat. Skandinavisk slip er muligens enklere å slipe på bryne, da det er lett å få samme vinkel ved å presse hele eggen nedi blader, men du må fjerne mye stål hver gang. Flatslip må du holde vinkelen stødig selv.

Hva er ruta dere har planlagt? Her har jo tidspunkt i sesongen og vær og føre alt å si. Men hvis du med slutten av våren mener etter 17. mai er det trolig bart og fint og som sommerføre. En måned tidligere er det skiføre. Er 4,6 mil rett linje eller ca. lengden på ruta? Langs sti eller utenfor?

Du kan også høre med Skomaker Aalberg i Trondheim om det tilfeldigvis skulle være nærmere.

Kikk på finn.no! Dukker opp drag til 1000-1500 kr nå og da. Tau med elrør-drag tror jeg ikke funker så bra. Har du draget i kryss får ikke hunden brukt bakbeina fritt. Har du de ikke i kryss vil hunden kunne gå mye ut til siden uten at pulken snur etter før vinkelen er brå, og da er den lett å velte. Et helt stivt drag er nok å foretrekke. Men du kan selvsagt prøve det en flat plass med tom pulk. Hvis du får pulk til å funke, så synes jeg det er mye bedre å samarbeide med hunden om én stor pulk. I motbakker kan du gå ved siden av den og hjelpe med taudrag. Alternativt ha sekk selv og pulk på hunden. Vanskelig å hjelpe hunden med pulk når du selv har en...

Her ser du hund med hundedrag. Legg merke til vinkelen på draget og at hunden har masse plass til å sparke fra med bakbeina. Du ser også hvordan jeg er festet til hunden med et fast tau og en strikk. Dette er min foretrukne måte med én hund på pulk uten brems.

Du kan ikke bruke det ordinære draget. Det har en stang på tvers som hunden sparker oppi med bakbeina. Hundedraget har i tillegg en bedre vinkel for hunden. Det går rett bak, så ikke hundesela blir dratt ned. Menneskedraget kan potensielt vri sela litt så den kommer mer i halsen. Hundedragene har også bøyle (unntatt noen gamle typer). Bøyla er super for å hjelpe hunden, spesielt i nedoverbakker til styring og bremsing. Om ikke pulken er for tung og bakken for bratt vil hunden etterhvert kunne lære seg å styre og bremse bedre selv, men det kan den ikke nå. Og du vil ikke at hunden skal bli skremt av pulktrekking. Også fint å dra i bøyla for å få henne inn i sporet om hun fjaser, for å holde kontroll om man passerer reinsflokk, eller hjelpe over korte bakker. Og husk, du må ha en god kombisele tilpasset pulk. Gå foran og pass på at selen ikke kommer oppi halsen og kveler. Det hører du. Sela som passer supert til snørekjøring trenger ikke passe til pulk, fordi man trekker fra ringene på siden og ikke bakerst på sela, og vinkelen er annerledes. Men dette hører du. Ikke for tung pulk. Hunden er ennå ung. Kroppen er ikke ferdigutviklet og psyken er ikke like robust som en godt voksen hund. Du kan gjerne starte med tom pulk, så øke vekt litt gradvis til 50 % av kroppsvekten hennes. Det avhenger litt av hvor vant hun er til å trekke, og hvor godt hun liker det. Hun bør beherske det godt før du øker mer vekt, men i slake bakker bør hun klare det (både opp og ned). På flatmark og hardt føre kan det godt hende hun lett trekker dobbelt så mye som sin egen kroppsvekt, men hun har ikke sjanse til å komme seg opp en bakke, og å la henne sette utfor nedoverbakke med det er direkte farlig! Du selv bør henge i strikk (4-5 m lang, du kan f.eks. skjøte to strikk, eller koble 2 m fast tau til en strikk) koblet i hunden. Da kommer du bak pulken og kan bytte side uten å måtte hoppe over den. I skikkelig bratte motbakker kan du feste deg selv til pulken med ene strikken (som et taudrag) og trekke den selv, og bruke den andre til å ha hunden i beltet ditt som snørekjøring. I bratte nedoverbakker i bør du ta pulken selv. Da kan du ploge med pulken foran deg, og da er bøyla super å holde i. Det ble et langt svar! Men håper det var til nytte. En hund som drar pulken for deg er en super luksus! Det blir gøy for deg og hunden!

Da var det valgets kvaler 😁 Ikke hatt kniv fra Casström før, men nå er spisebordet pyntet med en Safari Mini Hunter, en No. 10 i 14C28N rustfritt stål med flatslip, og selveste Lars Fält. Alle med lærslire. Førsteinntrykket er godt håndtverk. Pene kniver. Men slira på Lars Fält er for slapp. Holder jeg slira opp ned og rister litt kommer kniven løs. De andre sitter bom fast! Mini Hunter er en utrolig hendig liten sak. Går lett i lomma og veier lite. Et lite blad, men stort nok til det aller meste jeg bruker kniv til, og et godt nok og langt nok skaft til å legge litt trykk på bladet. Skaftet er så tynt at man kan holde kniven med fingrene som en potetskreller, og virker perfekt for å f.eks. skjære opp en paprika eller sopp uten skjærefjøl, med tommelen som motstand. Kaffebålet eller kvistbrenneren trenger man ikke grov redskap til, og når jeg baserer meg på bål til mat og varme har jeg alltid med øks. Jeg bruker mye oftere kniv til mat og sløying av fisk, enn til bål. Når jeg ikke får samlet en tørr kvisthaug spikker jeg noen ganger fliser. Batonering pleier jeg ikke å gjøre. Jeg har derfor vært interessant i en kniv med litt størrelse, men flatslip. No. 10 har meget behagelig grep, en behagelig vekt og flatslip. Spissen buer nok til at man kan vinkle kniven og få et greit parti for å skjære opp f.eks. kjøtt på ei fjøl eller en trestamme, uten at knokene gnis i underlaget. Lars Fält kjennes som grov redskap. Overraskende tung, betydelig tyngre enn No. 10, selv on de er like lange og 4 mm tykke. Skaftet er godt og kraftig, ikke like ergonomisk som No. 10, men solid og enkelt. Lærslira som fulgte med var for slapp. Jeg hadde ikke stolt på den, og skal jeg beholde vil jeg be om å bytte slire. Ellers en flott kniv. Jeg tenker at om man klarer seg uten øks, så utfyller Lars Fält og Safari hverandre perfekt. En grov kniv til bål, og en fin, liten, lett og flatslips kniv til mat og annet. Men ettersom jeg foretrekker øks til å forberede bålved, så lener jeg mot at No. 10 er allroundkniven for meg. Safari virket som en super kniv, og mange turer vil nok Safari og øksa være strålende. Men f.eks. til å gjøre opp litt større fisk blir den liten. Safari er igrunn overflødig med No. 10, men jeg legger ofte kniv i sekken pga. konflikt med hundebelte og hoftebelte, ellers liker jeg ikke ting som dingler når jeg går på ski. Safari går i lomma. Og No. 10 kan jeg legge igjen mange turer. Så lener foreløpig mot at det blir No. 10 og Safari. Men skulle gjerne kjent på en Helle Mandra FG som litenkniv før jeg tar valget.

De der kameraene kommuniserer ikke, men lagrer bilder på et minnekort som noen må gå ut i terrenget og hente. De skal også ha programvare som sletter bilder av folk. NINA mener med det å være innenfor regelverket.

Det er ikke supernøye, bare treff sånn noenlunde på riktig størrelse. De tilpasser plasseringen av hælplata bl.a. så den skal passe. Jeg har bestilt mine skipar i 45 men har/har hatt skisko fra 44-46.

En tråd senere med diskusjon om ulike fremkomstløsninger med trekkhunder hadde vært interessant! Hører gjerne erfaringene etter sesongen. Angående Traverse-pulken er det interessant retning. Ser ut som skroget er veldig likt utformet Acapulka sine, og med festene lengre nede. Om den trekkes av folk vil den kanskje løftes mer i forkant å være lettere å få over snø- og isklumper? Glidelåsen rundt virker snedig for å komme til innhold uten å måtte løsne isbor, spade og annet som er stroppet på toppen. Men det burde kanskje vært vanntette glidelåser? De gamle pulkmodellene hadde alle samme bredde (unntatt 188). De oppførte seg dermed rimelig likt også. Jeg ser her at bredden går fra 46 cm til 56 til 65 for henholdsvis 145, 165 og 185-modellen. Jeg mistenker at man kan få nokså ulike kjøreegenskaper med de ulike pulkene som følge av dette. Kanskje det viser seg at 145 legger seg på siden i sporet mens 165 går kjempefint?

Skjønner heller ikke hva de tenker. En skulle jo virkelig tro at markedet for folkelige prisede pulker og utstyr tilpasset hund er større enn markedet for 20 000 kroners ekspedisjonspulker. De pulkene fra Hundekjørerverkstedet har jeg ikke sett før, men de så spennende ut. Hvordan opplever du de kontra nordisk slede? Jeg har en Fjellpulken Transporter 155-pulk med hundedrag, en Fjellpulken X-country 144 med nome-forspenning og brems, og en nordisk slede, så har dekket opp de behovene jeg har med 2-3 hunder og varierte turer. Men ønsker jo såklart å kunne få tak i deler i fremtiden.

Et lite sidespor, men har Fjellpulken sluttet med hundeutstyr? Finner hverken drag eller brems på nettsidene deres. Ser ut som de fortsatt har Nome-forspenningen, men den er kanskje også på vei ut? Hvem selger isåfall pulkutstyr for oss som ikke gidder å slepe driten sjøl?

Jeg hadde en Devold Nansen som var litt for stor. Denne prøvde jeg å vaske på både 30 og 40 C ullprogram uten at jeg klarte å få den til å krympe overhodet for det.

Jeg er 176 og samme vekt og har hatt fjellski i både 185 og 190 og er ikke i tvil - velg 190. Hadde tatt 195 om jeg kunne, men finnes ikke i Åsnes sine hundeski. Har både Breidablikk og Finnmark.