foroll

Ryddig informert! Lykke til med samarbeidet 😀 Jeg ønsker meg flere FG-kniver i sortimentet.

Det er overvåkning. Det er et autonomt kamera som tar bilder. Det må ikke være videoopptak eller lydopptak for å være overvåkning. Kameraet trenger heller ikke stå utenfor en bank. Så lenge kameraet registrerer data og det er plassert så folk som ferdes blir fanget opp, så er det overvåkning. Noe overvåkning er lovlig. Noe er ikke. Men det er overvåkning.

Nå har jeg uttalt meg rimelig negativ til viltkamera i tråden her, men ønsker å understreke noen punkt. - Jeg er ikke jaktmotstander, men driver selv med jakt. Jeg mener dog at det å drive med jakt ikke er en betydelig nok interesseovervekt til at man burde få lov til å sette opp kamera av den grunn. Men i dag er det lovlig, med noen forbehold, og forholder meg til det. - Uansett hvilken rovdyrforvaltning man skal ha bør den være kunnskapsbasert. Jeg har ikke noe imot at man samler inn data om rovdyrene våre, men det skal ikke gå på bekostning av folks personvern og mulighet til å ferdes i naturen uten å overvåkes. - Jeg mener det er feil å fysisk ødelegge noens kamera eller stjele de. Da gjør man seg selv til kriminell. Men realistisk kommer ikke Politiet til å gidde å gå flere kilometer oppi fjellet for å sjekke et ulovlig kamera, og Datatilsynet har 1 års behandlingstid på klager. Å blokkere linsa til åpenbart ulovlige kamera, eller plukke det ned og levere til eier eller Politet, mener jeg er innenfor. Retten til å ikke bli unødvendig overvåket er en grunnleggende rett. Jeg ser det også i sammenheng med Allemannsretten, hvor en økende overvåkning av naturen kan indirekte begrense ferdelsrommet til turgåere.

Det er det ingen tvil om, dyrene velger letteste rute de også. Men kameraplasseringen blir ikke mer lovlig av den grunn. Siden det er NINA gjetter jeg på de forsvarer det med samme løsning med kamera uten kommunikasjon som skal gjenkjenne mennesker og slette disse bildene automatisk (evt. ikke ta de, jeg vet ikke hvordan mekanismen fungerer). Det fremstår som en gråsone, da denne mekanismen ikke kan etterprøves eller kontrolleres av den som ferdes i naturen. Driftsansvarlig trenger heller ikke å dokumentere eller oppgi presisjonen i slik programvare, så fremt de ikke klages inn til Datatilsynet og må forsvare praksisen overfor dem. Som turgåer vet man ikke om man er fotografert eller ikke, og får aldri vite, og hvem som helst kan påberope seg å ha samme programvare og rutiner uten at man kan kontrollere det.

Fra Datatilsynets veiledning virker det som krav at kamera skal plasseres med liten sannsynlighet for å fange mennesker, men ikke noe absolutt krav om merking. Det bunner kanskje i at man er pliktig til å informere folk om at de blir overvåket, men hvis man ikke fanger opp folk uansett så faller den plikten bort. Kan derfor ikke skjønne annet enn at kameraet på den hengebroa må være ulovlig plassert.

Fra en nylig overnattingstur med minusgrader, nordlys, bålkos og avslapning.

Fine betraktninger! Jeg er helt enig i at én kniv til alt sjeldent er noen god løsning. For min del så foretrekker jeg derimot en liten øks over en stor kniv til grovarbeid. Når jeg planlegger bålfyring utover små kaffebål, har jeg nesten alltid med en liten øks. Den brukes til å hogge ved fra større nedfallsgreiner til passe lengde og klyve de på langs, og den brukes til vannhull når isen er tynn, til å dunke inn teltplugger i tæle. Og så har jeg en Leatherman Skeletool i lomma for å alltid ha noe lett tilgjengelig til småting. Fin til å åpne forpakninger, kutte fiskesnøre og andre småting. Egentlig klarer jeg meg med denne og øksa, men er ikke så begeistret for å bruke den til mat da den gir litt for mange plasser hvor smårester kan ligge og mugne til bakterier. Bruksområdet til slirekniv er derfor primært mattilberedning, sløying av fisk og litt spikking. Trenger ingen veldig stor kniv, men må skjære godt. I høyfjellet og på sommerturer blir det gjerne bare slirekniv + Leatherman. Når øksa er med, og jeg ikke skal fiske eller har med noe mat som krever litt skjæring, så legger jeg igjen slirekniven.

Forollhogna på tvers: Tog til Røros, følg sti til Storfjellsjøen, kryss Tjurudalen, og så er det litt fritt frem. Dere kan f.eks. gå via Åslitjønnan, Fjellsjøen, Forollhogna, Storensjøen, Hiåsjøan og ned til Berkåk, hvor det er togstasjon. Turen blir vel 10-12 mil i faktisk gange, men er veldig lettgått over flat vidde. Mange fiskevann, åpne buer om været skulle bli trasig.

Turutstyr blir gjerne brukt litt hardere og røffere enn hva ihvertfall enkelte kjøkkenkniver er lagd for, med tynnere egger som lettere får hakk. Og så er man litt avhengig av en form for slireløsning. Men idéen er ikke dum, om man finner riktig kniv.

Rombo så spennende ut! Tenkte fast kniv, ikke foldekniv. Må ærlig innrømme at kniver med syntetisk skaft ikke føles så innbydende på tur, men Mora Outdoor/Kansbol så uansett ikke dum ut. Tanker om Casström No. 10 med flat grind?

Tenker nok fortsatt en typisk turkniv, men det virker som mange vektlegger bål/bushcraft/spikking høyest, og så er kniven helt grei til mat. Kunne tenkt meg en kniv hvor skjæring av kjøtt, grønnsaker, sløying av fisk og annen matlaging var prioritert litt høyere, og så er det okei om det går på bekostning av typiske bushcraftegenskapene. Trenger ikke å batonere med kniven.

Takk for mange gode tips! Kom til fare for å kikke på Casström No. 10 med flat grind. Virker som et godt kompromiss mellom størrelse og ulike egenskaper. Skjære tynt til matlaging og gjøre opp fisk, og utfylle øksa til å spikke fliser til båltenning. Interessant den Morakniven. Ser ut som den kombinerer flat grind foran med skandinavisk bak? Er skaftet på Condor-kniven stort nok til fullt grep eller blir det 3-fingersgrep?

Noen som har denne? Når bålfyring står på menyen har jeg en Gränsfors Outdoor øks, og som regel er det en Leatherman Skeletool i lomma til alle småting jeg trenger kniv til. Det viktigste bruksområdet for vanlig slirekniv for meg er tilberedning av mat, da jeg gjerne hiver med ferskt kjøtt og grønnsaker. Og de fleste turkniver er litt grove i bruk til denslags. Så denne eller Mandra FG virket jo som mulige valg.

Jeg har den i 110 L og mener det er 8 L

Jeg tenker at å stjele eller ødelegge et viltkamera er aldri okei, og det er unødvendig. Man kan plukke det ned og levere til politi, som kanskje er mest aktuelt på umerkede kanera. Om det er merket kan nan sette en teipbit foran eller snu vinkelen ned i bakken eller liggende, og varsle eierwn av kameraet om at det er ulovlig utplassert. En grei tommelfingerregel må vel være at om man har fulgt sti eller naturlige ledelinjer (vandrer langs en rygg eller bekk for eksempel), og går seg på et kamera, så var kameraet uheldig plassert. Ved mange aktiviteter som bærplukking, naturfotografering, jakt og vedsanking går man jo gjerne spesifikt utenfor sti. Utsetter av kamera bør være godt kjent i området og foreta vurderinger om områdets generelle bruk, ikke bare den spesifikke plasseringen.

Et viltkamera er f.eks. ulovlig om man ikke har grunneiers tillatelse. Dette er det klareste bruddet og regner med grunneier uten videre kan plukke ned hva enn som dukker opp. Om grunneier har gitt samtykke så må man foreta en skjønnmessig vurdering utfra regelverket. Noen vil komme i gråsoner; noen vil ikke, fordi de er helt klart lovlige eller ulovlige. I gråsoner mener jeg at hvermannsen ikke bør foreta vurderinger om lovlighet. Men der det åpenbart bryter med regelverk mener jeg personlig at det er greit å gripe inn, tilsvarende om man oppdager ulovlig jakt- og fiske. F.eks. garn, teiner, feller eller lignende som åpenbart er ment for å drive fangst på fredede arter, utenfor tillatte fangsttider eller på andre måter åpenbart er ulovlig.

Jeg er enig i at sånt ikke skal overses. Jeg har tilbudt å plukke ned kameraet neste gang jeg er forbi, men har også varslet at om jeg oppdager åpenbart ulovlig plasserte kamera i fremtiden blir de levert til nærmeste politistasjon.

Jeg kontaktet Nordlandsforsknings prosjektleder om deres kamera. Fikk ingen svar direkte fra vedkommende eller Nordlandsforskning som organisasjon, men fikk noen mindre blide SMS-er fra personen som hadde satt opp det aktuelle kameraet. Tolkningen som legges til grunne er, tilsynelatende, at så lenge det er skiltet og godt synlig så er det innenfor. Da kan man bare velge om man vil gå forbi. Jeg synes det er skuffende at man i et slikt samarbeidsprosjekt mellom privatpersoner pg Nordlandsforskning ikke har bedre kvalitetskontroll for å sikre at man forsker i samsvar med regelverk og respekterer allmenne interesser.

Det byr meg faktisk ekstremt mye imot å bli fotografert på tur, uten at jeg gjør noen ulovligheter. Jeg bor også på en liten plass i distriktet hvor folk har lite respekt for hverandres privatliv i utgangspunktet, og ukritisk deler sladder. Hvordan jeg tilbringer fritiden min angår ikke andre. Og så har man i tillegg situasjoner som dobesøk, nakenbading/vask på langturer, eller hyggelige stunder i lyngen med hyggelig selskap, som kan være særdeles ubehagelig at andre fanger opp på kamera.

Det siste eksempelet var nylig. Hva loven sier vet jeg ikke, men jeg mener man har en moralsk plikt til å avverge ulovligheter når man kan gjøre det uten å selv utføre verre ulovligheter. Jeg sørget for at kameraet pekte en retning det ikke kan fange opp noen. Men jeg ødela det ikke og stjal det ikke, som jeg har hørt om andre som har gjort. Jeg hadde planer om å kontakte Nordlandsforskning, og eventuelt plukke ned kameraet selv og levere til Politiet om det ikke ble tatt hånd om. Men jeg vurderer å bare kontakte Politiet og Datatilsynet direkte, om det kan ha større virkning.

Du bekrefter strengt tatt bare det jeg mistenker. Overvåkning for å forhindre tyvjakt, tyvfiske og ulovligheter stiller også helt andre krav til overvåkningen for å være lovlig, og skal være synlig skiltet. Dette tror jeg mange gjør, med "viltobservasjon" som alibi.

Jeg tror ikke det er mange som vil påstå at det ikke er brukbart. Man trenger ikke så flott utstyr for å ferdes i norsk natur som mange skal ha det til. Jeg har vært på ukestur i høyfjellet med billig regnsett og flanellskjorte og joggesko. Poenget mitt, ihvertfall, var at om man skal legge penger i turklær, og bruksegenskaper er det viktigste, så virker ikke Amundsen som en produsent som vektlegger de egenskapene mest. Det betyr på ingen måte at de ikke duger, men man får kanskje mer for pengene andre plasser. Når jeg har valgt å kjøpe dyre turklær har det som regel blitt Klättermusen, og det er ikke for motens skyld ihvertfall, for det meste er rævstygt 😅

For noen år siden gikk jeg meg på mitt første viltkamera i naturen. Siden har det blitt en stadig hyppere begivenhet, og jeg oppdager kamera på nye plasser. Reglene rundt det virker klare nok. Man skal ha tillatelse fra grunneier. Kameraet bør være tydelig merket f.eks. med skilt. Og kameraet skal settes opp slik at sjansen for å fange opp mennesker er liten. Slik jeg har forstått følger dette av personvernlovgivningen, og håndteres av Datatilsynet. De skriver følgende på sin hjemmeside Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes. Man må også kontakte grunneier før man eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statskog, må man søke der om tillatelse. Skriftlig søknad med eksakt kartfesting av hvor kameraet skal stå sendes til Statskog friluftstorget på e-post [email protected]. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/?print=true I høst har jeg funnet to kamera som jeg mener at ikke oppfyller dette regelverket. Det ene var plassert langs en traktorvei i kort avstand fra bebyggelse. Kameraet var i brysthøyde og fanger klart og tydelig opp enhver som ferdes langs veien. Kameraet var tydelig skiltet og eid av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). På skiltet opplyses det om at kameraet ikke har kommunikasjon, men lagrer bilder på minnekort som hentes ved jevne mellomrom. For å ikke lagre bilder av mennesker er det utstyrt med programvare som skal gjenkjenne mennesker og ikke lagre disse bildene. Jeg finner ikke det særlig betryggende. Jeg kan heller ikke forstå at det tilfredsstiller kravene i lovverket og Datatilsynets veileder. Kameraet er plassert slik at det er svært sannsynlig at mennesker ferdes foran det, og det er rimelig å stille spørsmålstegn ved treffsikkerheten til algoritmen som skal gjenkjenne mennesker. Hvordan håndterer den f.eks. et menneske i mørke klær med hette på som sykler forbi en regnværsdag? Kan ikke det ligne på en elg? Videre har ikke eieren av kameraet noen kontroll på dataene som fanges opp, all den tid de er i et minnekort i skogen, som hvem som helst kan hente ut. Det hele virker på meg som et iherdig forsøk på å omgå lovverket, men jeg kan ikke skjønne at det holder mål. Det andre kameraet mener jeg at enda tydeligere bryter lovverket. Dette kameraet var også skiltet, og hørte til et forskningsprosjekt ledet av Nordlandsforskning med uttalt mål om å kartlegge rovviltbestander i samarbeid med reindrift, bønder og jegere. Det var opplyst at kameraet driftes av grunneieren. Siden kameraet hadde antenne og det ikke var informert om annet, antar jeg det hadde kommunikasjon og grunneieren kunne motta varsel hvis bevegelsessensoren ble trigget og kameraet tok bilder. Det jeg mener var ulovlig var plasseringen. Kameraet stod nede ved et vann ca. 1 m fra vannkanten, og pekte oppover lia. Bare 2 m fra kameraet går en sti hvor all trafikk fanges opp av kameraet. 70 m unna langs den samme stien (før man kommer til kameraet) er det en etablert bålplass. Det nærmeste området for å sanke ved er i lia kameraet peker opp mot. Lia er bratt så om man skal gå langs vannet gjør man det nærme vannkanten. Dette er også et vann med utleie av båt, og som ligger under en times gange fra utfartsvei. Det er altså etter min tolkning et klart ulovlig oppsatt kamera, ettersom man med stor sannsynlighet kan fange opp mennesker. Jeg har faktisk hatt teltet midt mitt i kameraets vinkel en tidligere anledning, før det ble satt opp. Hva kan og bør man gjøre som turgåer når man finner slikt? Jeg antar at det havner nederst på prioriteringslista til Politiet om man skulle anmelde. Noen som har erfaring med å varsle Datatilsynet? Når kan man som turgåer gripe inn, f.eks. ved å dekke over kamera eller plukke de ned og levere til Politiet? Er det andre som opplever lignende utvikling i sine nærområder? Jeg synes utviklingen er bekymringsfull. Det mest bekymringsfulle med de to tilfellene jeg beskrev er at de fullt mulig er satt opp av folk som handlet i god tro, og de er satt opp med støtte fra forskningsinstitusjoner. Naturen er omtrent den eneste gjenværende arenaen hvor man ikke overvåkes, og jeg vil det skal fortsette slik. Mange av kameraene som selges er med kamuflasjemønster og kan være vanskelige å oppdage om de ikke er skiltet, som heller ikke er et direkte lovkrav. Hvor mange kameraer har jeg gått forbi uten å se? I mitt syn er reglene allerede altfor liberale. Sålenge vi har Allemannsretten (en "rett", ikke et "gode") er naturen en del av det offentlige rom og overvåkning bør være ulovlig. Jeg klarer ikke dele synet om at å ønske å se dyr er en klar nok interesse til å kunne sette opp kamera, med unntak av offentlige forskningsprosjekt, og selv da skal turgåeres personvern ha en større interesseovervekt. At man driver med jakt og vil kartlegge trekkruter er heller ikke en tilstrekkelig interesse i mitt syn. Det kan man gjøre med sporing. For ordens skyld er jeg på jakt hvert år selv.

Jeg kan ikke påberope meg å være fordomsfri selv, og Amundsen sport gir som regel inntrykk av at man er mer opptatt av at det ser ut som man driver en aktiv livsstil, uten at man nødvendigvis gjør det. Ser ikke mye til merket blant folk man møter i fjellet eller i skogen, sommer som vinter. De går i Arcteryx, Bergans, Norrøna, Klättermusen, Fjällräven, Lundhags, Mountain Equipment, Revolution Race, Dovrefjell, og en drøss med andre merker, både billige og dyre.

De skal være helt like, og begge fås i smørefri eller ikke. Jeg har både Breidablikk med smøring og smørefri, begge med huskymotiv.