foroll

Nja...forstår alt dette. Men det stemmer under antagelsen at all fukt som skal transporteres ut er i form av vanndamp, og alt som prøver å trenge inn er i form av væske. Tror ikke virkeligheten er så enkel, og fukt som transporteres ut som væske (f.eks. fra bløt rygg til ryggsekken) vil kunne få begrenset transport. Videre vil impregneringen legge seg rundt fibrene i bomullen og vil slik minske størrelsen på pustehullene du refererer til. Hvor stor denne effekten er vil nødvendigvis avhenge av typen impregnering og mengden som er påført. Ser for meg effekten er relativt beskjeden med f.eks. nikwax cotton wash in, mens den derimot er enorm for voks som smeltes inn. De beste bomullskvalitetene er også så tettvevde at når de blir bløte sveller de ut og blir tilnærmet tette. Dette gjelder f.eks. EtaProof som blir svært stivt i fuktig tilstand og holder forbausende mye fukt ute. Jeg mistenker at denne effekten blir redusert ved bruk av impregnering som begrenser evnen til å ta til seg fukt. Dette er den eneste måten jeg ser for meg at impregnering faktisk kan hjelpe på pusteetenskapene på, ved å holde hullene åpne, som du sier. Men om det er så mye nedbør at stoffet blir gjennomtrukket, så tror jeg at mengden fukt man kan presse ut ved damptrykk er lavere enn mengden som trekker inn. Men alt dette blir vel litt avsporing fra trådstarters spørsmål. Han har ihvertfall en topp vinterjakke!

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan det skal stemme. Impregnering gjør plagget mer motstandsdyktig mot fukt, men plagget vet jo ikke hva som er innsiden og utsiden. Så om impregneringen begrenser fukten utenfra som trenger inn må den nødvendigvis også begrense fukten innenfra som vil trenge ut. Jeg påstår ikke at impregnering er dumt, bare at det endrer plaggets egenskaper, og så er det en vurdering man selv må ta om hva som er viktigst. Jeg bruker bomull enormt mye, og impregnerer ingenting.

Jo mer man impregnerer, jo tettere blir anorakken og litt av fordelen med bomull forsvinner, nemlig hvor godt den puster. Så spørs om trådstarter ønsker å gjøre jakka mer allsidig. Om det er greit å kun bruke den når det er godt på minussiden er det i min mening klart best å la den være uimpregnert! Ser ut som en topp anorakk. Jeg har en anojakke selv fra Norrøna og der er pelskanten ekte pels.

Amundsen er blant de få modellene av fjellski som har litt spenn og er mer lik vanlige langrennsski. Tror ikke du får samme problem med Nansen, men du kan jo prøve de i en butikk og stå på de og se om du får sålen nedi når du står på én fot.

Vekt har mye å si på vanlige langrennsski for å få riktig spenst og passe stor smøresone. Mange fjellski er ganske myke med lite spenst så vil si det har litt mindre å si der. Nansen er vel heller ikke en modell med utpreget mye spenst. Men med sekk og vinterbekledning er jo du fort oppe i 90-95 kg, og det vil neppe bli et problem at du veier for lite for disse skiene om du går uten sekk. Jeg hadde derfor valgt ut fra kroppslengde. Da er nok 205 ganske fint. Går du litt ned på lengden får du mer manøvrerbarhet i tett skog og slikt. Du gjør nok ikke noe feil med å velge 200. Men hadde aldri i verden valgt 190 om det ikke var for noe spesielt bruksområde (f.eks. veldig bred ski for jakt og slikt). Jeg er 176 og bruker 190.

Nå har jeg aldri testet slike selv, men Randulf Valle har skrevet om Bergans Cho Oyo i Dermizax, som også er omtalt her. Dukker opp på finn av og til. Han har også skrevet om Ferrino Monster. Felles er at begge er nok mer myntet mot vinterbruk enn sommerbruk.

Jeg er godt fornøyd med Haglöfs LIM gore-tex-settet mitt. Buksa har glidelås langs siden så lett å ta av og på utenpå annen bukse uten å måtte av med støvler. Hele settet er ca. 400-450 g, og holder meg greit nok tett i regnvær. Ganske enkelt sett med få lommer og detaljer, men funker som regnsett.

Har en vadmelsbukse som fortsatt brukes til litt isfiske og annet. Den er fra det svenske forsvaret og datostemplet 1941. Ellers er hagla mi, en sideligger 12 kaliber, fra 1949-1953 ifølge serienummeret. Den ene turkoppen min er den offisielle trekoppen fra VM på ski i '97, med Trondheimsrose på lærskaftet.

Gått meg hus forbi at det er så mange modeller. Ser Tactility er i syntetisk lær, mens Active er i ekte lær, noe jeg foretrekker. Prøvd disse?

Takk for tips! Sett disse på nett men ikke i butikk. Må ikke være "liner" men må ha god nok kontroll til å åpne de små karabinkrokene som brukes som nakkeliner til hund ihvertfall. Det er godt nok.

Har disse i varianten med litt ullfôr. Supre hansker som går an å bruke til litt pirkearbeid, men blir litt klumpete under votter. Kanskje jeg heller skal ordne votter i størrelsen over hva jeg bruker ellers?

Tips til syntetisk liner?

Hos meg ligger det en Leatherman wave i gangen, som er i lomma når jeg styrer med praktiske ting hjemme, en sveitserkniv i kjøkkenskuffa og en billigere leatherman i bilen. Og så har jeg billige arveidskniver i alt av arbeidsbukser, i bilen, i boden, etc.

https://www.finn.no/212365813 Eksempel på finn-annonse. https://www.fjellsport.no/merker/granberg/granberg-reinskinn-torka-bukk?srsltid=AfmBOoqoE_nsxV4d9rarnJy71IwdY0ZNuhb_uuY1sHQIZ1F00W0Wck31 Fjellsport har ofte tilbud eller rabattkoder, kanskje du får det der til ok pris.

Kjøp tørket skinn. Ikke garvet, de tåler ikke fukt noe særlig. Finnes garvet og impregnert, men synes personlig det blir litt mot sin hensikt. Fås kjøpt på ulike marked med samiske selgere. Rørosmarked, diverse julemarked, etc. Typisk pris 7-800 kr for bukkeskinn, lavere pris for mindre dyr. Eller se på finn, er en del som selger der. Granberg garveri får du kjøpt fra hos diverse nettbutikker, men er dyrere, gjerne 12-1300 kr.

Artig hvor ulike preferanser man har. Jeg kan ikke fordra de der vindtette luene i skallmateriale som bråker og føles ekle å ta på. Bruker konselvent enkle luer i ull fra Brynje, Aclima og Devold i ulike tykkelser. Om det blåser såpass at det blir for kaldt tar jeg på hetta og synes det er godt og lunt. Brynje sin Arctic-lue er favoritten av tynne og Devold sin Svalbard av de litt tykkere.

Gassbrennere trenger ikke forvarming. Du åpner kun ventilen, hører gassen suse ut og setter fyr på. Noen bokser er ren butan, noen er blanding av butan og propan. Sistnevnte er best i kulda. Finnes også primus winter gas som har en spesiell konstruksjon som fungerer enda bedre. Om brenneren din har slange kan du sette gassboksen opp ned i kulda. Men la den brenne ca. 30 s først. Tenn opp brenneren ute til du føler deg trygg på den, så kan du bruke i forteltet. Pass på at den står stødig, og ikke i nærheten av noe som kan ta fyr. Ikke sovne fra den. Absolutt alle brennere avgir kullos, som er giftig og kan gi kullosforgiftning. Hvor høy konsentrasjon av kullos blir i teltet ditr avhenger av kombinasjonen av brenner, kjele og hvor mye lufting du har. Om du kun bruker gassen til litt matlaging med god luftinf og slår av etterpå blir ikke det et problem. Men det kan bli et svært alvorlig problem om du smelter snø eller bare fyrer i mange timer. Tøft gjort å dra ut på denne tiden av året. Til du får mer erfaring hadde jeg ikke gått langt innover marka. Husk å si fra hvor du går og når du er tilbake til noen. God tur!

Lurt å ha med en brenner av noe slag. Multifuel/primus er mest aktuelt vinterstid men en gassbrenner med slange og en boks vintergass lar deg alltids få ordnet litt mat på turen.

Lorthølbua eies og driftes av Statskog og har ingenting med DNT å gjøre. Og regelen er både skreven og uskreven. Det @Kristoffer Sandnes skriver står på skilt i bua. Men det er god skikk å ikke bruke åpne buer mer enn én natt, evt. to ved lite trafikk.

Det er lunt i skogen så du klarer deg nok med basic telt. Husk at du trenger snøplugger om det er mye snø. I Femundsmarka nasjonalpark er det ikke lov å skade hverken levende eller døde trær, så lurt å ha med snøplugger (aluminium, avkappede brøytestikker eller 30-40 cm lange litt solide pinner). Var nettopp i området. Tomt for ved i Grunnhåbua, men bra lager i Lorthølbua. Mange av de åpne buene i Femundsmarka er relativt store og ble tidligere brukt som boliger for tømmerfløtere. Det er derfor mange sengeplasser, men man vet jo aldri.

Jeg synes ihvertfall det er mer fleksibelt på sommeren. 14 C og vind kan fort være for kaldt med bare ulltrøye, men ubehagelig varmt med vanntett jakke. Og vindjakka holder myggen unna.

Skal du ha vind- og vanntett må det nesten være en form for en 3-lags skalljakke med Gore-Tex, Dermizax, eVent eller annen "pustende membran". 3-lags vil si at jakken har en konstruksjon med et innerlag av nylon, membranlaget og et ytterlag av nylon. Slitestyrken henger først og fremst sammen med tykkelsen og kvaliteten på nylonet, så unngå de letteste og tynneste modellene. Jeg hadde kikket på noe som veide rundt 6-700 g som okei kompromiss. Skalljakker for vinterbruk kan veie 1000 g og man får superlette sommermodeller til 200 g. Populære merker er Arcteryx, Norrøna, Bergans, Klättermusen, RAB, Haglöfs, og flere jeg ikke kommer på i farta. Passform, antall og plassering av lommer, utforming av hette og slik er jo også viktig. På langturer sommeren foretrekker jeg å gå med en tynn, lett og mye rimeligere vindjakke og tar på meg en lett skalljakke kun når det regner. Jeg har en Arcteryx Squamish Hoody og en Haglöfs LIM skalljakke. Veier ca. 400 g totalt, og koster ihvertfall ikke mer enn en tyngre skalljakke. Høsten velger jeg en slitesterk bomullsjakke (Klättermusen Einride) eller en litt tyngre skalljakke (Klättermusen Allgrön) utfra forventet nedbør

Jeg bruker L i gummihansker på jobb og har 9 i alt av Hestra unntatt Ergo Wool, der måtte jeg ha 10. pga for korte fingre. Har bl.a. noen votter, Lars Fält hansker, noen tynne lærhansker og linerhansker.

Non-stop sitt belte som heter Løype fungerer også ok under sekk, hvis du fjerner den lomma som er bak.

Siste 5-dagersturen brukte jeg min nye Casström No. 10 i rustfritt stål med flatsliping, og må si jeg er utrolig fornøyd. Godt skaft som gir flere gode grep. 4 mm tykt blad så vel anvendelig til å spikke opptenningsved, og flatslipen var topp til å skjære opp mat.