foroll

Støttee opp om 190-ski. Jeg er 176 og bruker 190 og kunne ikke tenkt meg kortere. Skulle gjerne hatt 195 men hundeskiene til Åsnes finnes bare i 190 og 200.

Det blir du nok godt fornøyd med!

Har to stk Klättermusen Einride og én Klättermusen Bilskirner. Alle er i EtaProof/Ventile (samme). Alle er kjøpt brukt. Slitt på de flere år og er desidert favorittjakkene til det meste av tur. Kun på sommeren velger jeg en lettere vindjakke. Bomullsjakkene tåler mye bruk. Hundeklør fra ivrige huskyer, kvister og bålglør er null stress. De tåler forbausende greit med regn, men er ikke skalljakker. På lengre turer hender det jeg tar med en lett skalljakke i sekken, og hvis jeg forventer mye nedbør mesteparten av turen velger jeg skalljakke. Ellers er det bomullsjakkene som brukes. Klättermusen er valgt fordi jeg liker passformen som gir god bevegelighet og de har gode hetter, men det trenger ikke være best for deg. Har hatt Fjällräven Singi. Opplevde den som mindre vindtett, tålte bålglør dårligere og tyngre og litt klammere. Men på ingen måte en dårlig jakke, og G1000-stoffet med ca 2/3 nylon og 1/3 bomull tåler nok mer mekanisk slitasje.

Dette skjedde meg i vår, noen mil innpå fjellet og 70-80 km eller noe fra planlagt endepunkt. Ble bratt nedkjøring med nordisk slede (og knukket meie som resultat) med tre alaska huskyer og avsluttet tur... Edit: Må føye til at dette var Lundhags BC-støvler og ikke Alfa, siden det er Alfa som utløste tråden. Men det er vel Rottefella som produserer sålen uansett?

Sikkert forskjell på de ulike som selges på Aliexpress, og sikkert kjip kvalitetskontroll. De jeg kjøpte var røde og 30 cm og de "kjentes" myke sammenlignet med de litt tyngre fra Hilleberg.

Nå skal jeg kanskje gå imot strømmen her. Jeg synes det er hensiktsmessig å skille mellom hva som er "kostbart" og hva som er "dyrt". De dyreste snøpluggene jeg har hatt var fra Aliexpress. De kostet lite men tok ikke lange stunden før de var bøyd alle som en. Kanskje jeg er vel slem mot de men jeg gidder ikke dalle med snøplugger. Når de er tilstrekkelig gravd opp til at de kan røskes løs gjør jeg det, og kan jeg få de nedi med litt tramping gjør jeg også det. Jeg har også hatt Helsport sine og noen jeg ikke husker merket på. Nå har jeg gått over til Hilleberg sine, etter noen tilbud på Fjellsport. De er de mest kostbare jeg har hatt, men ikke de dyreste, for der har jeg foreløpig ikke ødelagt én eneste en.

Mente på ingen måte at man må kjøpe dyreste av det dyre. Men ønsket å understreke at man bør vurdere hvilken type bruk og hvor mye bruk før man kjøper en sovepose (eller annet turutstyr for den saks skyld). Men du kan fint slippe unna med halve vekten av de Isbjørn-posene ved å velge dun. Jeg hadde Isbjørn Bjørnøya en gang, den varmeste av de Isbjørn-posene du har kikket på. Denne er varm nok for meg et stykke nedenfor -20 C. Byttet den til en Helsport X-Trem Rago som dukker opp på tilbud til ca. 3500 kr i ny og ne. Finnes også i long variant for 195 folk. Denne veier ca. 1,6 om jeg husker riktig, så halvparten av Bjørnøya. Volumet er nok også nærmere halvparten. Det utgjør mye i en sekk. Men vil på ingen måte anbefale denne til sommerbruk med mindre man fryser eksepsjonelt lett. Er det over 0 C må jeg bruke den som dyne. Men topp fornøyd med den som vinterpose.

Jeg hadde denne og etter flere runder med reklamasjoner (manglet dun i kammer, stoff som revnet av vanlig bruk, sømmer som gikk opp, etc) så fikk jeg pengene tilbake. Hadde da brukt den 40-50 netter kanskje? Kjøpte i stedet en Western Mountaineering Ultralite for 6k på tilbud. Syntes det var svindyrt der og da. Men har rundt 100 netter i den og den er akkurat like fin. Så kvalitet kan lønne seg i lengden. Ellers hadde jeg tenkt meg hva bruksområdet er før jeg kjøpte Isbjørn-pose. De er svære, fyller en hel sekk. Til bilcamping eller vintertur med pulk går de helt fint, men til å bære i sekk på sommeren og høsten? Tja...

Må bare skyte inn at det også er fullt mulig å velge lengre ski enn de typiske anbefalingene. Ofte anbefales jo 15 cm lengre ski enn kroppen, som tilsier 185 for deg. Men du kan jo vurdere 190 og 195 også. 10 cm ekstra kan hjelpe mye på spennet.

Selv i flat skog uten stier finnes det naturlige ledelinjer i form av bekker og små rygger. Ofte kan myrer også fungere som vann og innsjøer til orientering. Åpne plasser med en bestemt fasong, så man kan gå fra myr til myr for å holde seg trygg på der man er. Det kan være lurt å ikke gå for mange kilometer uten noen sikre punkt. Om du går utpå myra er det ofte åpent nok til å se eventuelle fjell eller andre landemerker i omgivelsene. Og så blir det mye gåing på kompasskurs. Det er øvingssak men viktig kunnskap. Man bommer nesten alltid litt, så lurt å "bomme med vilje" så man vet hvilken side man har bommet på. F.eks. om du skal gå 4 km til bilen din parkert ved en skogsbilvei, så kan du sikte 800 m til høyre for bilen. Da vet du at du skal gå til venstre når du når veien. Så om du havnet 400 m for langt til venstre eller høyre vet du fortsatt hvilken retning du skal gå. Samme triks kan overføres til mange situasjoner. Klokka er også et utrolig godt hjelpemiddel. Hvis du ofte kikker på den lærer du deg ca. hvor fort du går i ulikt terreng. Hvis du vet at du går ca. 3 km/t utenfor sti, og du skal finne ei tjønn ca 4 km unna, så er du nok feil plass om den dukker opp etter bare 40 min.

Hva slags nordisk slede kjøpte du? Hvor mange og hva slags hunder har du?

Førjulstur med hubdeslede i 10-12 minusgrader. Dro ei mil innover marka, så ble det furubål med juleribbe, kaffe og småkaker. Nordlys på vei hjem

Det var kanskje meg! Kjøpte den i høst og har blitt fast favoritt siden. Bruker ikke kniv til batonering og slikt, og synes flatslipen spikker fliser til bålet minst like godt. Med 4 mm tykkelse får du mye tyngde bak bladet uansett. Den er også flott for å dele opp kjøtt i strimler, skjære terninger av grønnsaker, skjære av spekepølse og annen matlaging. Casström sin safari mini hunter har også flatslip. Ligner litt på Helle Mandra FG, men har ikke like dypt blad. Den har derimot et bedre skaft som gir fullt grep.

Nøyaktig samme erfaring, 9 i alt annet men 10 i de.

Nja...forstår alt dette. Men det stemmer under antagelsen at all fukt som skal transporteres ut er i form av vanndamp, og alt som prøver å trenge inn er i form av væske. Tror ikke virkeligheten er så enkel, og fukt som transporteres ut som væske (f.eks. fra bløt rygg til ryggsekken) vil kunne få begrenset transport. Videre vil impregneringen legge seg rundt fibrene i bomullen og vil slik minske størrelsen på pustehullene du refererer til. Hvor stor denne effekten er vil nødvendigvis avhenge av typen impregnering og mengden som er påført. Ser for meg effekten er relativt beskjeden med f.eks. nikwax cotton wash in, mens den derimot er enorm for voks som smeltes inn. De beste bomullskvalitetene er også så tettvevde at når de blir bløte sveller de ut og blir tilnærmet tette. Dette gjelder f.eks. EtaProof som blir svært stivt i fuktig tilstand og holder forbausende mye fukt ute. Jeg mistenker at denne effekten blir redusert ved bruk av impregnering som begrenser evnen til å ta til seg fukt. Dette er den eneste måten jeg ser for meg at impregnering faktisk kan hjelpe på pusteetenskapene på, ved å holde hullene åpne, som du sier. Men om det er så mye nedbør at stoffet blir gjennomtrukket, så tror jeg at mengden fukt man kan presse ut ved damptrykk er lavere enn mengden som trekker inn. Men alt dette blir vel litt avsporing fra trådstarters spørsmål. Han har ihvertfall en topp vinterjakke!