Ranglefanten

Det er noe uoversiktlig i skaret mot vesttoppen, men jeg tror nok 2290 er innenfor. Kanskje det? Kanskje "Den ynkelige steinhaugen Vest for Store Memurutinden Vesttoppen" hadde vært noe? Eller hva med "Himmelhaugen på Steinbjerget"?

Jeg kom opp i 7-8 meter bpf på den. http://tinderangling.no/Album/album070408/pages/070408%20083.html

Tjønnholsoksle V er lasermålt til pf 8,6 meter, mens Høgdebrotet NV er en bpf 8-10.

Både NØ og NV2 er sikre. NV1 bpf 10-12 meter, ganske sikker. Midtre bpf 8-10 meter, usikker. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=7198

På grunn av dårlige forhold har jeg ingen målinger på denne, men bpf 11 lover bra. Det er flere som har målt tilsvarende på Storebjørn N1 så denne er nok sannsynligvis god. Kulen du har målt er kanskje N2? Det ligger også en kandidat på ryggen mellom Skeie og Veslebjørn. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6944 Målt til bpf 8 meter under fine forhold. http://tinderangling.no/Tur/tur080704.php

Målt med laser i Gjendealpene 31. mai: Skarvflyløyfttinden SØ1 pf 15 Skarvflyløyfttinden SØ2 pf 15 Skarvflyløyfttinden SØ3 pf 14 Kandidattopper: Midtre Skarvflytinden N1 pf 14 478125 6811930 Midtre Skarvflytinden N2 pf 10 478045 6812145 Tjønnholsoksle V pf 8,6 479730 6811000 http://www.tinderangling.no/Tur/tur080531.php

S2 ligger ytterst på eggen, rett før den går over i breen. http://www.tinderangling.no/Album/album070402/pages/070402%20077.html VI målte nok ikke all verden i de forholdene som var, men jeg tror den er god. Så det du har målt er trolig kandidaten S0.

Jeg trodde både S1 og S2 skulle være sikre, men 8 meter under gode forhold lover jo ikke bra. Jeg mener det i tillegg også skal være et mulig pf 10 punkt utpå eggen. Profilen i bildet nedenfor viser profilen fra bildet ditt ganske godt.

Var det dette skaret du målte ? http://www.tinderangling.no/Album/album070402/pages/070402%20068.html

Vi målte disse med laser få timer etter at dere var der. 14 og 10 meter. Idiottoppen er hevet 8,6 meter over skaret, så samler du på denne, ja da er du ihuga. Vi hadde bedre hell fra sør, via snørenne nummer 3, godt beskrevet av bla Busken og Mayhassen i en annen tråd. Takk for rutebeskrivelse! Turrapport på www.tinderangling.no om ikke altfor lenge !

Dersom posisjonsangivelsen på gps på ett og samme sted varierer over tid og ikke skyldes interferens (Multipath distortion) vil jeg tro at 2 gpser vil være en fordel. Om det er slik i praksis er jeg litt usikker på. Jeg har jo gått flere turer med 2 like gpser og min erfaring fra sporloggen er at det er en nogenlunde konstant avstand mellom sporene. Jeg vil anta at interferens fra bakkereflekterte signaler vil være den største utfordringen å korrigere for. Denne størrelsen er sterkt avhengig av lokasjon og vanskelig å beregne. Det er nok mulig å isolere antenna på gpsen med en anordning som sperrer veien fra reflekterte signaler fra omgivelsene, men så skal man ha med seg dette også da. Det som står igjen er avrundingsfeil og denne får en ikke gjort så mye med, men den er heller ikke så veldig stor. Et typisk punkt med pf 13 meter og 75 meter horisontalt skar vil kunne bestemmes innenfor +/- 20 cm. Med pf 10 og 9 meter skar er usikkerheten +/- 1,3 meter (95% dekning).

Jeg tror ikke jeg har sett metoden til Torgeir beskrevet noe sted, men det er vel snakk om bruk av laservater? Med laservater er en fortsatt avhengig av å se lyset fra laseren, og i litt ugunstige lysforhold vil jeg tippe at det ikke blir mange horisontale meter pr. måling. Flere målepunkter gir større usikkerhet og så må også avstanden fra laserlyset til bakken bestemmes. Men med tålmodighet og nøyaktighet tror jeg dette kunne blitt mange kandidattoppers bane. Problemstillingen i bestemmelse av primærfaktor kan beskrives ved en rettvinklet trekant. Dersom en får kjennskap til en vilkårlig vinkel + en vilkårlig side, eller kjenner lengden av to sider, kan høyden bestemmes. I praksis er det enklest å bestemme vinkelen mellom den rette linja fra skar til toppunkt i forhold til horisontallinja (hosliggende katet) samt avstanden fra skar til toppunkt (hypotenusen). Til å bestemme avstanden skar-toppunkt brukes en laser avstandsmåler. Ved bruk av refleksplate har mange av disse en rekkevidde på opptil 200 meter. I motsetning til en laservater får en da lyset på bakken og det blir enklere å bestemme posisjon. Usikkerheten i avstandsmålinger med laser er i størrelsesorden millimeter. For å bestemme vinkelen mellom skar-topp og horisontallinja brukes en digital helningssensor. Leica har en håndholdt lasermåler med integrert helningssensor som dermed gjør det mulig å bestemme helningen samtidig som en gjør avstandsmålingen. I og med at helningen måles direkte i forhold til laserlyset blir det god nøyaktighet i målingene. Oppløsningen på måleinstrumentet er 0,05 grader mens usikkerheten er oppgitt til 0,15 grader. Ved kandidattoppen vest for Styggehøe ble refleksplata plassert i skaret. For å få et stabilt underlag til måleutstyr ble det valgt et punkt i nærheten av toppunktet på V2. Så ble avstand og vinkel til skaret bestemt først fra mellompunkt til skar og deretter fra mellompunkt til toppunkt. Resultatet ble 17,57 meter. Usikkerhet i målingen er ca 25 cm. Samme prosedyre på V1 fra samme skar gav 25,66 meter, Høyde på V1 er oppgitt til 2011 moh. V2 burde da ligge på 2011-25,66+17,57=2002,91. (I tråd med mine egne tidligere uttalte avrundingsregler burde denne vært oppgitt som 2002 moh. Noen få cm korreksjon i vardehøyde er det også.) Jeg vil tippe at i overkant av 90% av pf10 kandidatene kan måles og bestemmes ved denne metoden. Noen få vil nok ikke kunne bestemmes 100% på grunn av usikkerhet i helningssensor. På V1 og V2 hadde jeg også en annen teori jeg ønsket å teste. GPS er som kjent ikke spesielt god på vertikal posisjonsbestemmelse. Men den horisontale er det ingenting i veien med. Jeg noterte ned koordinatene på V1 og V2, gikk over ett par ganger og sjekket repeterbarheten. Med V1 på 665-691 og V2 på 904-613 gir pythagoras 251,4 meter mellom toppunktene i horisontalplanet. Med helningsmåleren ble vinkelen mellom V2-V1 og horisontalplan målt til -2,05 grader. Høydeforskjell V2-V1 blir da tan(2,05)x251,4 = 9,00 meter, som nok ikke er mer enn i underkant av meteren fra den sanne verdi. Det bør nok gjennomføres flere tester for å prøve teorien her, men dersom usikkerheten i relative avstander målt i horisontalplanet med GPS viser seg å ikke være for stor betyr det at en unngår å måtte måle helningen. Avstand skar-topp (hypotenus) kan bestemmes med laser eller tau el. mens avstanden i horisontalplanet (hosliggende katet) fra skar til den vertikale linja gjennom toppunkt bestemmes med GPS. Med pythagoras kan en da finne primærfaktor (motstående katet).

V4.1 er sannsynligvis god. V3.1 lå rundt 10 da vi målte der i fjor. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6605

Det skal være 12 meter ja, beklager. Er rettet opp nå.

Ny og forbedret målemetode for bestemmelse av pf har vært prøvd ut ved et par anledninger nå, og dette ser ut til å fungere meget bra. Avstand og inklinasjon er målt med laser avstandsmåler og digitalt klinometer. Måleverdier er rundet ned til nærmeste hele meter. Usikkerheten i målingene er kjent. Hellstugupiggen har pf 12 meter. Kandidattoppen Nørdre Bukkeholstinden Ø3 ( http://www.tinderangling.no/Album/album070415/pages/070415%2C14%20169.html ), vest for Nordaustre Bukkeholstinden 2011 har pf 17 meter og høyden er 8 meter lavere enn 2011, altså 2003. De to Bukkeholstindene burde vel høre til under Styggehøe, noe som også har vært nevnt tidligere bla her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286. V1 og V2 er jo kjedelig da, men Bukkeholsnaboene vestafor kan vel fort bli misunnelige hvis man blir for kreativ, eller hur?

En eldre versjon av Garmin Topo. Det ser nesten likt ut på garmin sin 2006 versjon som finnes her: http://www.garmin.com/cgi-bin/mapgen/webmap.cgi?p=58523649&l=0&u=1&v=0&cp=7FFF7CAE5253E56F&z=27&x=120&y=180&w=480&h=360&d=0&rz=0&k=1&sc=1 Piggen har dog blitt en meter høyere. Den lista der er beklageligvis ennå ikke oppdatert med våre data. Den inneholder stort sett informasjon fra Morten og Julias NFO2000moh. Hovedlista derimot er mer komplett og oppdatert, bortsett fra 39 topper da.. http://tinderangling.no/Lister/Hovedliste.xls

1. PF Kartet mitt mener at 124m er en optimistisk pf. Ikke har jeg vært der og veit ei om det er kartfeil. 2. UTM tinderangling.no opererer vel med 32 V 0471505 - 6807190 ? Mener å erindre 2 punkter der og fra sporloggen synes det som om 32 V 0471495 - 6807180 kan være det andre og et par meter lavere.

Det er mange måter å måle primærfaktor på. Den vanligste og mest benyttede, ihvertfall så lenge en er tinderangler og ikke landmåler, er å måle forskjellen i barometrisk trykk mellom toppunkt og skar. Mange GPSer har jo integrert barometrisk trykksensor og dermed er det enkelt å benytte et verktøy som en uansett har med. Ulempen med denne type måling er først og fremst det at usikkerheten er relativt stor. Oppløsningen og dermed også usikkerheten er i beste fall 1 meter. Dette gjelder vel å merke under optimale forhold. Spesielt vind har en lei tendens til å påvirke måleresultatet. Kastevind og ustabile luftmasser er et håpløst utgangspunkt for pålitelige barometriske målinger. Så lenge en tar dette med i vurderingene mener jeg at GPS og barometriske målinger er et godt verktøy som under optimale forhold kan identifisere et (9m > punkt > 11m). Skal det måles mer nøyaktig må det ofte skikkelig grei til som Bjarne sier. Det er i all hovedsak to forskjellige typer av mål som må bestemmes. En avstand og en vinkel. Disse kan måles hver for seg. En avstand kan bestemmes med varierende grad av sikkerhet med alt i fra måleband til laser; en vinkel fra gradskive til elektronisk inklinometer. Så kan man, avhengig av hvor en gjør målingene fra, putte verdiene inn i formelen til Bjarne eller Trond Erik. Når det gjelder formelen til Bjarne er det nok i praksis enkere å måle inklinasjonen i forhold til horisontallinja. Dvs måle to vinkler, to avstander og så med pytagoras bestemme differansen i motstående katet som da er lik pf. For å gjøre usikkerheten i målingene så lav som mulig er det avgjørende at avstandene er små og målepunktene få. Dersom det er praktisk mulig er det derfor best å bestemme avstanden skar-topp direkte, eller dersom dette ikke er praktisk mulig, via et mellompunkt. Så har vi endelig dedikert utstyr som elektroniske teodolitter og andre duppeditter som gjør begge målingene direkte og hvor formler og alt en trenger allerede er implementert i utstyret. En elektronisk teodolitt er veldig nøyaktig, men den er også veldig dyr og veldig tung. Øyemål er jo en metode som går igjen Denne har jeg gitt opp for lenge siden. Jeg ble så altfor ofte overrasket over hvor mye feil det går an å ta. Jeg tror dette er en slik genetisk bestemt egenskap som noen har og andre ikke.

Nydelig. Kanskje tiden i mai heller burde vært brukt andre steder..hmm.. N1 er jeg forøvrig ikke overrasket over. Vi hadde dårlige målinger der, men potent var den. Synes dere er tøffe som vasser breen nå, men dere kjenner vel hver en sprekk oppi der.

Neia, jeg står i artikkelen omtalt som "en tredjemann" Jeg har min "Hall of Fame" her: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article1387294.ece Jeg ser av bildene at jeg har en jobb å gjøre når det gjelder etterprosessering av digitale bilder ...

Det ultimate 2000m prosjekt: 4 måneders ferie i fjellet med alle pf 10 fra 1. mai til 31. august. 80-100 turdager. Det gjør jeg. Lyst til å overta min plass eller? Egentlig er jeg motivert til å kjøre på igjen, men med tanke på hvor mye tid et slikt prosjekt tar gir jeg meg her. Jeg har så mange andre prosjekt som også skal realiseres. Jeg kom over et 3. opplag nå sent i sommer og så at det hadde kommet et tillegg der. Det var interessant å lese om dine subjektive vurderinger av kandidatene. Nå er det vel flere "listesæringer" som kanskje ikke har sett denne? Hva med å legge den ut på feks glittertindforlag.no, under hjemmesidene til boka?

Se på han her da ! http://www.ostlendingen.no/article/20070917/NYHETER/709170019# Jeg skal ordne sporlogg til deg Arne, men hold på skia, for jeg kommer ikke til å være der å hente dem hvis de glipper .

Nei, været var slettes ikke på vår side i sommer. Ekstra forargelig er det når peneværet åpenbarer seg i den nest siste uka av august, og dette er den eneste uka i sommer hvor vi pga jobb ikke kommer oss opp. Hurrungane på ca. 5-6 dager tipper jeg er realistisk for oss. Om vi hadde klart det? Tja, kanskje. Tipper det hadde blitt hardt læll. Men med Hurrungane unnagjort hadde nok motivasjonen for hesteskoen i Gjendealpene vært noen hakk høyere. Men jeg skal ikke bare klage på været. Morten skriver om en delvis fin vinter. Joda, dårlig før midten av mars og bra etter. Påsken var middelmådig med mye vind og variable forhold. Bortsett fra et par dårlige helger i mai/juni var våren og forsommeren perfekt. Jeg glemmer aldri de 7 fantastiske dagene i månedskiftet april/mai hvor vi var oppom 52 topper. Snøen som lavet ned i vinter gjorde det enkelt for oss. Så kom sommeren da. Eller den tiden hvor sommeren normalt burde komme. Planene var klare. Stabilt finvær = Hurrungane ... Kunne vi gjort noe annerledes? Joda, det er enkelt å si nå at vi burde gutset mer på Hurrungane tidligere i stedet for å gamble på bedre forhold senere. Men slik kan vi si om alt vi har gjort: Vi kunne ha vært dristigere i rutevalgene, tatt større sjanser når det buttet og gått rett på istedet for å omgå. Jeg velger å si at for oss var ikke forholdene slik at prosjektet kunne gjennomføres. De som fulgt med har nok skjønt at det ikke er den fysiske formen som avgjør om et slikt prosjekt skal lykkes eller ei. Normal god form er det som trengs. Vår filosofi har vært relativt lange dagsturer i moderat tempo. Dette opplegget har passet perfekt for oss. Noen av oss fikk innslag av "kne-skrangling" dag 13 og 14 i ferie del I, men det er slikt en må regne med når alderen tynger . Sta må en derimot være. Veldig sta. Faktisk pokker så sta. Det å alltid skulle pakke torsdag kveld for så å kjøre 4-5 timer rett fra jobb hver bidige fredag ettermiddag, og så komme hjem igjen natt til mandag har til tider vært en hard prøvelse. Det hjelper på når alle er like sta. Er man alene er det nok lettere å gi etter. Spesielt når værmeldingene sier klart ifra at man bør innta sofaen foran tv'n med en kald pils. Skader og alvorlige uhell har vi vært skånet for. Det skumleste var ned Galdhøpiggen en sen kveld i april. Det ble kaldt på returen og tiden stod praktisk talt stille da vi karret oss nedover isbratta. Vi lærte noe der. Ikke sett igjen kritisk utstyr med mindre du er 100% sikker på at det ikke får bruk for det. På Gråhøe i Breheimen durte jeg ned ei snøfonn på et par meter under retur på sporlogg. Det minnet oss om noe som vi jo alle vet. GPS er kun et hjelpemiddel som ikke skal stoles blindt på. Arne sklei på isen på toppen av Lindbergtinden. Skiene han bar på forsvant raskt i skodda. Heldigvis var fellene på slik at vi fant dem igjen et par hundre høydemeter lenger ned, og ikke nede i Visdalen. Turid durte kontrollert ned en 4-5 meter snøbakke med ski etter seriøs testing av stålkanter. Etter måneder med pakking av utstyr inn og ut av bil, hytte og sekk, slår det meg at vi aldri har glemt noe. Jeg husker at en av oss en gang glemte matpakken, men siden vi andre hadde rikelig gikk jo det bra. GPS og kamera har alltid hatt strøm. Vi har sporlogg for alle turene og Olympus Mju'n sviktet oss aldri. Det ble langt det her. I reneste eaa stil . Nå skjønner jeg hvordan det er å være fjellfant med god tid . For oss har turrapportene til eaa med flere her på FF vært en uunværlig kilde til informasjon i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Ja, og så boka til Morten og Julia da, selv om den lista bak der snart er moden for utskifting . Takk ! Hjemmesida vår, www.tinderangling.no, kommer til å bestå. Neste år skal den kompletteres med de resterende 39 toppene. Og ja Espen, det kommer kandidatliste, med koordinater Dere har vel alle et prosjekt gående? Lykke til og god tur !

Ja, snø på verstingrygger liker vi ikke. Er for spesielt interesserte, som sikkert er godt fornøyd nå. Skulle nok valgt et sommer til sommer prosjekt.

.. så var tinderangling 2007 eventyret ute.