hshanssen

Neida, seiling er en flott aktivitet. Sikker på at det er flere som driver med det. Hvis du vil ha noe svært solid anbefaler jeg Musto MPX eller HPX selebukser. Jeg har MPX, den er vannvittig robust. Har Gore-tex, og det funker fint. Husk bare å skylle vekk saltvannet en gang i blant. Buksen er mye mer solid enn noen klatrebukse jeg har sett, og ikke avskrekkende tung. Den er nok ikke noe førstevalg for trasking i fjellet, men den tåler MYE mekanisk slitasje. Ellers gjør sikkert en selebukse som Norrønas trollveggen nytten og...

Det kommer vel ikke helt klart frem av linken, men jeg er 99% sikker på at "nødsignalet" sendes over GSM-nettet - ikke satellitt. Har du ikke dekning på mobilen er altså dingsen ubrukelig. Tror jeg. Desverre.

Hvis du tar en tur til Tromsø e utvalget der ganske bra. Mange bra sjappe med fint stash! Sko MÅ prøves nøye og mykje.

Ahhhhh, tørrmelk... Fast inventar på alle turer med overnatting. Blander frokostblanding selv med rikelig med nøtter og tørket banan, rører inn 3-4 SS tørrmelkpulver, og har på lunkent vann. Herlig frokost. Trykker man i seg en skikkelig porsjon kan man gå lenge på det, og det smaker helt topp. Også en livsnødvendighet i kaffen. Blander forresten ferdig kaffepulver med sukker og tørrmelk før jeg drar. Just add boiling water...

Det har vært utsatt for varme og har gått opp i liminga. Hiv skiten og kjøp underlag type bademadrass. En skin-mat var mer enn nok for meg, det blir ikke kjøpt igjen.

Mine gamle Scarpa passet bra - etter ca 3 år. I fjor høst kjøpte jeg et par Raichle All-Degree Lite på grunn av passformen. De sitter som støpt og har ikke gitt meg et eneste gnagsår. I tillegg er de lette og har en passe stiv såle til meg. På den negative siden er dette "lappeteppe-støvler", så når gore-texen gir seg er de neppe vanntette. Loffestøvlene mine er et par Varg Isogaisa, de har og meget bra passform og er velsignet fri for g-tex. Begge anbefales varmt, forutsatt at passformen stemmer.

I fjor kjøpte jeg noen kjekke skotrekk i neopren på Biltema for 99 spenn. De er beregnet for sykkel, men jeg kjøpte de for å ha utenpå skisko (BC-binding) hvis jeg skulle bli kald på føttene. Alfa Skarvet skoene mine har så langt holdt meg varm, så det har ikke vært nødvendig...

Det stedet i Norge hvor det blåser mest og som i tillegg er enkelt tilgjengelig vil jeg absolutt tro er Stadtlandet. Det kan være sol og stille i Måløy, men oppe på Kjerringa (Tror toppen heter det) blåser det ALLTID kuling. Lite snø, men du kan kjøre helt til toppen så det bør være et greit sted å øve på å sette opp teltet i kraftig vind. Og med mindre bilen også blåser vekk er plan B lett tilgjengelig.

Var i Zermatt vinteren 2005 og bodde på et nyoppusset og fint ungdomsherberge. Ikke superbillig, men på et generelt svindyrt vintersportssted (med, rette, snakk om høystandardby!) var prisen absolutt til å leve med. Og sentralt!

Ahhh, herlig fagspørsmål for en navigatør! Når en GPS slås på for første gang, eller ikke har vært i bruk på en stund tar det lang tid før den gir deg en posisjon fordi den må laste ned satelittalmanakken før den kan beregne posisjonen din. Satelittalmanakken er som det sies overfor, informasjon om hvor på himmelen de forskjellige satelittene befinner seg. Siden GPSen bruker disse satelittene som utgangspunkt for beregning av din posisjon må den selvfølgelig vite dette temmelig nøyaktig. Og dette tar en stund. Derfor vil du ikke få posisjon før almanakken er helt lastet ned. Og hvis du slår den av underveis kan det godt hende at GPSen må begynne på nytt å laste ned. M.a.o; Vær litt tålmodig!

Istindan ved Bardufoss? Fra en litt uvant vinkel?

Jeg kjøpte inn alle variantene av Remas Turmat for en liten test. Kylling Karri vil jeg si var ekkel. Pasta Bolognese var helt grei, Pasta Carbonara vil jeg si var på grensen til god. Den siste - Pytt i Panne - var og helt OK, i hvert fall etter jeg tilsatte litt chilisaus. Konsistensen på rettene var litt annerledes enn Real, men jeg tror kaloriinnholdet er omtrent likt. Hvis man er på trangt budsjett er noen av rettene helt klart ok alternativer.

Mattings: Det må være Holmbukttind. 1666 meter høy? Mener å huske at navnet ikke står på kartet.

Litt på siden, men jeg hadde en morsom episode med elg for noen år siden; Jeg var i skogen og hugde ved (med motorsag...). Jeg hadde hørselvern, og saga bråkte. Mens jeg holdt på og kvistet tittet jeg opp, og der tasset det forsyne meg en elg forbi, ikke mer enn 10-15 meter unna. Slik jeg tolket det gjorde motorstøyen at elgen ikke skjønte at jeg var et "farlig" menneske, og derfor ignorerte den meg! Man skal vel være forsiktig med elgokser i brunst, de har i overkant mye hormoner til å tenke rasjonelt, men ellers tror jeg ikke at man skal bekymre seg for sjebnesvangre møter med skogens konge. God tur!

Så lenge gore-tex membranen er tett er nok det beste å bare bruke rikelig med sort skokrem. Enhver feit voks vil redusere de påståtte pusteegenskapene dramatisk.

Mer av det samme: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article3472693.ece Gi en lillefinger (les: lovlig alternativ i form av scooterløype) og snart er du fri for arm (Les: natur uten scooterspor og motorstøy). Gi-fan-holdningen i store deler av scootermiljøet er så framtredende at jeg nesten gir opp. Begynner og å tvile på at DN får gjennom lovforslaget. Skal man få bukt med ulovlig kjøring er det tydelig at det må svært kraftige sanksjoner til...

Jeg har et par Glittertind smøreski og et par Europa 99smørefrie. De er svært like, men jeg holder kanskje en knapp på E99en. Tror mest det skyldes at de har litt kraftigere spenn og at matchvekten min er nær 0,1 tonn... Begge er uansett gode ski, og med solide bindinger og sko klarer man seg fint både oppover og nedover. Og smørefritt er ikke Harry!

Steggen har løsningen. For slike turer er smørefrie tingen! Varm smurning og feller er en svært dårlig kombinasjon. Den marginalt dårligere glien du får på flatene med smørefrie ski veies lett opp av fordelen med å slippe å ha med seg hele smørekofferten. Hvis du har med deg sprayglider til de smørefrie er glien helt upåklagelig, i hvert fall på mine E99.

I nord var vinterferie og påskeferie for skolene slått sammen i år, og for de av oss som er tilknyttet skoleverket på en eller annen måte betydde dette en ganske så formidabel ferie. Den Store Turen var planlagt med start i Signaldalen fredag 7. mars, og håp om å avslutte ved Altevannet 6 dager senere. Fredag 7. mars, Signaldalen - Gappohytta: Jeg skulket jobb i Tromsø etter første time, råkjørte hjem til eventyrøya, pakket, og var klar til avreise 1300. Turfølge var lillesøster Marit med kollegaveterinær Cathrine og fjellrev Jon-Erik. I tillegg hadde vi med fluddelen Aron og vorsteheren Frøya. Klokka ble 1600 før vi fikk spent på oss skiene innerst i Signaldalen. 10-12 friske minusgrader, klar himmel, og en sol som krøp høyere og høyere på Parastinden. Etterhvert kom mørket sigende, og når vi var fremme ved hytta 1900 var det stjerneklart. På veien hadde vi kommet oss over skoggrensen, kjent daltrekken som stedvis gjorde det ganske surt, og konstatert at eventuren var i gang. Hytte, fyring, varming, mat, sove... Lørdag 8. mars, Gappohytta - Rostahytta: Frisk vind som ble friskere. Ruta går over Isdalen, høyeste punkt er vel rett under 1000 moh. På veien er man innom Sverige i noen kilometer. Terrenget er villt og flott, med topper på 15-1600 meter på begge sider. Gjennom høyeste Isdalen vil jeg tippe vi hadde en liten kuling i ansiktet på toppen av 13 minus ved avreise fra hytta. Det var en sliten men fornøyd gjeng som etter 6 timers marsj kom fram til Rostahytta. Fantastisk område! Til sommeren (denne eller neste...) skal jeg ta med telt og fiskestang og campe øverst i Isdalen. Kvinnedagen ble feiret med at damene slapp å lage mat. Søndag 9. mars, værfast: Endelig mannedag igjen! Utenfor vinduet var det kuling og fokk, og tanken på 3 mil med det rett i mot gjorde at beslutningen om å bli liggende var enkel. Mandag 10. mars, Rostahytta - Stor-Rosta - Dærta: Været var mye bedre, og 0930 var vi på vei. Fast og fin fokksnø innover Rostadalen. Himmelen er stor og horisonten langt unna. Vi var ikke helt alene i fjellet, Jerven hadde og vært ute på tur. Ved Stor-Rosta var vi innom Statskog sin nye koie, en virkelig flott liten kåk. Videre over innsjøen, og nedover Dærtavagge. Litt dis gjorde det siste dagslyset til en overjordisk opplevelse. Tirsdag 11. mars, Dærta - Havga Strålende sol og 3 minusgrader. Fast og fin snø. Terrenget er storslått, men lettgått. Dalene er vide. Forbi Bumannsberget og Store Jerta. Etterhvert åpner utsikten seg ned i Dividalen. På andre siden ligger Njunis og Kistefjellet badet i ettermiddagssol. Det går nedover, og skogen dukker opp. Takk for sist! Den siste kilometeren ned til hytta er det djupgått, men slitne bikkjer klarer seg bra. Havga er en annen av Statskog sine koier i området. Enkel standard med to køyer. Og begge var opptatt! Men i fjellet er alle venner (I hvert fall så lenge det ikke er snakk om fisking, jakting, sopp eller bær), og det ble plass til 5 mennesker og 3 bikkjer, som alle sov godt. Onsdag 12. mars, Havga - Irgas - Dourro - Vuomma Grått. Oppover Dividalen i gamle spor, lett for oss og bikkjene. Fra Irgas noen tunge kilometer oppover i dyp snø, men så ble det fast igjen. Over Dourro, forbi Helvetesjavre. Her har vinden herjet! Helvetesjavre er et vann som det årvisst går ras rett ned i. Det hender at raset knuser isen, og etterpå kan man finne død røye som ligger oppå isen. Fra skaret bærer det nedover mot Vuomma, nå er vinden i ryggen. Framme på hytta er det fiskehistorier. En har fått røye på 4 og 2 kilo, noen har ikke fått noenting. Isfiskerne spiser biff, vi nøyer oss med tørrmat. Godt når man er sulten. Torsdag 13. mars, Vuomma - Gaskas - Altevannet Avgårde 0800. Ny rekord! Fremdeles litt grått. Vi bare aner konturene av fjellene. Over Gaskas-skaret er det fullstendig whiteout, og GPSen er god å ha. Etter litt fomling begynner det å gå nedover igjen, og sikten kommer tilbake. 400 meter nedover, og plutselig er det lunch på Gaskashytta. Sivilisasjonen nærmer seg, her er både mobildekning og scooterhyl i det fjerne. Men og spor etter hundesleder og skiløpere. Videre ned på vannet, og fast løype og frisk bris i ryggen til demningen. Og enda 11 dager til man skal på jobb! En fantastisk tur i flott landskap.

Med det samme utgangspunktet som Otto S. gikk jeg for to år siden til innkjøp av Pentax Optio W10. Ikke helt sikker på hva etterfølgeren som er i salg nå heter, men det er i hvert fall et vanntett kompaktkamera. Til nå har jeg tatt 3140 bilder med mitt, og er strålende fornøyd. Så lenge lyset er ok blir bildene bra. Og kameraet tåler virkelig det meste! Det har vært med på mange våte turer... I forrige uke var jeg 6 dager i indre troms, med temperaturer mellom 0 og -15. Tilsammen ble det tatt 120 bilder, og kameraet har enda ikke gitt tegn til at batteriet begynner å bli slitent. Ganske fornøyd med det... Jeg hadde kameraet i bukselommen hele tiden for å unngå at batteriet ble kalt, dette så ut til å funke utmerket. Når (hvis?) dette kameraet går dukken er det stor sjanse for at jeg kjøper oppfølgeren. Anbefales varmt til turbruk! Halvor

Jeg har en Source 2-liters sekk, og en MSR 4 liters pose. Veldig fornøyd med begge. MSRen er utrolig sterk. Den eneste gangen jeg har klart å ta knekken på en var ved direkte landing på posen (som var i rumpetaske). Ingen problem, fikk ny i butikken! Uansett hvor godt isolert slangen er er min erfaring at det beste er å ha posen og slangen innenfor jakken hvis det er kaldt. Hvis jeg går uten sekk har jeg Source 2-litern under jakken. Dermed er slange og alt innenfor skallet, og da skal det mye til før det fryser. Og så mitt store supertips: For å unngå bakteriedannelse i posen: ALDRI ha i saft eller noe som ikke er rent vann. Jeg tilsetter noen dråper Vademecum i vannet. Posene mine lukter duggfriskt etter mange års bruk... Vannet er friskt, vademecumen sørger for at luftveiene holder seg fine og åpne, og skulle man treffe drømmedama i fjellet er det bare å ta en slurk og hive seg i klininga! Det er ikke alle som synes det er helt naturlig å drikke vademecum, men jeg mener at fordelene med det overskygger ulempene. Og jeg synes det smaker godt! Halvor

En flott tur jeg har lyst til å ta på sykkel er som følger: Start i Tromsø, sykle til Sør-Kvaløya, og ta ferge til Senja. Fortsette sørover yttersia av Senja og ta ferge fra Gryllefjord til Andenes. Derfra er det bare å kose seg sørover Vesterålen og Lofoten, og man kan avslutte med å ta ferge/hurtigrute til Bodø. Dette bør gå på en uke, og har man litt flaks med været bør det blir et minne for livet. Det finnes små og store topper overalt underveis hvis man vil ta beina fatt. Både Tromsø og Bodø er enkle steder å komme til hvis man bor usentralt (Les: i sør... ) God tur! Halvor

Går man sørover blir man brun i ansiktet. Går man nordover blir man solbrent i nakken.

Jeg har Hubba Hubba, og mener at det, til sitt bruk, funker bra. Det er lett, høyt under taket (jeg sitter helt fint inne i det), romslig (har faktisk OK plass til to stykk over natta). I tillegg er det genialt enkelt å sette opp, og man kan og sjonglere om man vil ha enten innertelt, yttertelt eller begge deler. På den negative siden stemmer det at ytterduken slutter litt over bakken. Vil tro at dette er for å bedre ventilasjonen. Ytterduken har nemlig ikke noen ventiler. Dette kan man nok kompensere for med plasseringen, og det er også mulig å bruke flere plugger enn de som følger med. Teltet er høyt og har bratte vegger, og kun to bardunfester. Tviler på at det er det beste valget i storm, men har ikke prøvd det. Før jeg kjøpte det leste jeg en del tester av det fra USA, og der fikk det bra skussmål. Kort fortalt, et glimrende sommertelt, men ikke et førstevalg under de barskeste forholdene.

Her i nord er det 7 plussgrader og plaskregn... Snøen forsvinner som dugg for sola. Da er det godt at man har et digitalt bildearkiv som kan vekke minner fra bedre tider! Med håp om å spre glede over det ganske land legger jeg ut noen av mine bedre bilder, alle fra forskjellige turer rundt omkring på Senja. Og snart snurt sola!