Jeg brukte den som trekkhund. Den var like ivrig som vilkesomhelst husky. Sto og hoppet og skrek i trekkselen da jeg skulle i gang. Dro på turer opp til 5 mil i løyper jeg hadde gått opp eller gikk opp selv. ( trakk mye sammen med en husky). Trena den til trekk 4 til 5 ganger i uken alt fra14 til 30km.Var aldrig kranglete. Trodde alle han møtte elska han om det var mennesker eller hunder. Kunne bli problem når han sprang bort til agresive hunder.Ingen problem å ha løs. Fin kløvhund. Fikk problem med forkaling i framben i og fikk problemer med å bli med på tur. Til slutt ble det så ille att den ble avlivet. Problemet begynte i sjuårsalderen,den ble bare 9år. I det siste satt han i pulk eller vogn når jeg var på tur med ski eller sparkesykkel. Var like ivrig at det skulle gå unna. Så når satt der satt han og skrekk(bjeffa)for å få opp tempo. Brukte ikke hunden til apportering men litt til søk.Et problem var at han tokk seg en tur på egenhånd noen ganger. Og det var et par turer som var ganske lange. Da var han borte toppen 3 timer til jeg fant han, da var gått mange km hjemmefra. Det skjedde 3 ganger, ved at jeg slapp hunden løs hjemme uten påsyn. Slipper hundene løs hjemme på morgen får at de skal få gjort fra seg. Den hunden har jeg savnet så det gjør vondt i hjerte. Hadde det ikke vært for benproblemene så hadde det vært en bra hund. Hunden har masse energi og du sliter den ikke ut, og den er ikke masete som vorsteh. Den trenger masse aktivitet, og den klart veldig glad i vann og dra rundt på pinner.En artig ting til var at han var stor fans av Canada på tvers med Monsen . Når kjeningmelodin kom på TV kom han springene. Og det ble fullt liv når huskyene til Monsen kom på skjermen. Det var vell den eneste serien han så på. Serien kom i reprise mange år senere og når kjenningsmelodien kom på vår det full fart igjen. Så jeg tror nok hundetypen er ganske smart.