jankj

Om det ikke er nødvendig, så vil jeg likevel anbefale å slå opp kanoen. Kanoduken har en viss form i 3 dimmensjoner når den er oppslått, men er 2-dimmensjonal når den ikke er det. Det er fryktelig vanskelig å gjette seg til hvordan formen blir når den ikke er oppslått. Det er klart - skal du bare sette på noen små lapper, går det kanskje greit så lenge du ikke jobber i stevnen. Men skal du hive på en lengre slitestrimmel, kan jeg nesten garantere deg knot om du ikke slår opp kanoen først. I tillegg holder duken seg i ro når den er spent opp, hvilket gjør det sinnsvakt mye lettere å jobbe med.

Jeg mener at vandring i taulag og teknisk klatring med sikring er såpass spesialisert at det krever opplæring. Ikke nødvendigvis i form av organisert kurs, men at du lærer av noen andre som kan det. Dette handler om litt mer enn bare å lære seg noen knuter. Eksempelvis er kameratredning noe som må læres og øves. Den enkleste og greieste måten å lære seg dette på, er for de fleste å melde seg inn i en klubb og melde seg på kurs. I og for seg kan man gå i et taulag på bre uten å kunne noe som helst, men hvis det skal være noen vits i det tauet, bør det jo være noen der som KAN. (F.eks. en som sjekker at folk binder seg inn riktig og forteller folk hvor stramt tauet skal være og hva de gjør hvis en person forsvinner ned i en sprekk...) Klatrer du usikret og alene, blir saken en annen... Da havner du mer i "gå"-kategorien (som ikke krever samme type opplæring). Alle kan klatre, men ikke alle klatrer like bratt, vanskelig og luftig uten sikring. Hensikten med kommentaren min var ikke å diskutere hvorvidt man kan drive med klatring uten å være med i et organisert miljø eller ha tatt den rette typen kurs. Derimot var det en teori om hvorfor det kan være slik at klatrere og brevandrere har en sterkere tendens til å organisere seg i klubber enn andre som går i fjellet.

Kanskje fordi begge deler krever en del spesielle ferdigheter og kunnskaper, for eksempel hvordan man binder sammen folk i tau? Det er ingen annen måte å lære klatring og brevandring på enn å oppsøke et miljø der man får opplæring i disse tingene. I tillegg vil de fleste brevandrere og klatrere ha med seg andre kompetente brevandrere og klatrere. Disse finner man f.eks. i klubber. Dette er radikalt forskjellig fra f.eks. å gå. Alle med normal førlighet kan gå. Å avansere fra å labbe på flat sti rundt Sognsvann til en ukes tur i fjellet dreier seg først om mengdetrening, en viss tilpasning av utstyrsnivå samt å tilegne seg en del ferdigheter og kunnskaper. Man kan gjennomføre dette uten å melde seg inn i et miljø der det tilbys systematisk opplæring i disse tingene.

Støtter Firmax, det var kloke ord! Et par flere tips: - Jeg tegnet et omriss der lappen skulle sitte, men gjorde det 1 cm større enn lappen. Da er det lettere å vite hvilket område man skal rense og smøre lim på. - Bruk hansker, gjerne engangs gummihansker. Da unngår du å forurense den rengjorte lappen med fettflekker. Prosessen ble sinnsvakt mye lettere etter at jeg begynte å bruke hansker. At hendene ikke ble tilsølt av aceton og lim var en kjekk bonus - Hvis du setter på en sliteremse i baugen så har du utfordringer i å sette en flat remse oppå noe som langtfra er flatt. Du får for mye stoff langs kantene til lappen. Lag en skikkelig fold. Du kan velge om du vil lime folden sammen, men det blir penere om du klipper inn fra kanten slik at du "punkterer" folden. Lim kantene oppå hverandre. Dette blir best hvis du lager færre, men større folder.

Eh... her var det noe jeg ikke helt skjønte? Engangsbruk? Med vanlig kompass tenker jeg på en sånn flat gjennomsiktig dings med linjal langs kanten, enten med millimetermarkering eller med avstandsmarkering for 1:50 000 kart. Denne linjalen er ypperlig til å lese av UTM koordinater. Jeg skjønner ikke helt hvordan speilet gjør det enklere å lese av UTM koordinater...

Så vidt jeg kan se, betyr "Bruk med GPS" at de har en linjal som skal gjøre det lettere å lese av GPS posisjon. Med M711-kartserien og UTM evt MGSR koordinater (blått rutenett) er dette totalt overflødig. De fleste kompass har avmerking tilpasset 1:50 000 kart, ellers er jo 1 mm på kartet = 50 m i terrenget. Speilkompass - tja... Er sikten såpass dårlig at du ikke ser noen ting å peile mot, er det lite hjelp i speilkompasset. Hvis du har såpass god sikt at du kan ta en nøyaktig peiling til fjerntliggende fjelltopper, har du neppe bruk for å gjøre det. MEN - hvis man har gått seg bort i klarvær (det skjer!) og ikke klarer å hente seg inn igjen (f.eks. fordi man fokuserer så intenst på det faktum at man trass klarvær ikke har begrep om hvor man er! Meget frustrerende!), så kan en peiling være til hjelp. Å gjøre noe slikt bidrar til å rense hodet for negative tanker, og da er resten som regel veldig enkelt. Men en kopp kaffe mens du studerer utsikten og lar tankene fly mens du distre kikker litt på kartet gjør antagelig samme nytten... Jeg vil påstå at hvis man i det hele tatt ser kjennemerker som man sikkert kan identifisere på kartet, så trenger man ikke peiling for å se hvor man er. Men som alt annet, så må man trene på å lese kart. Og det finnes helt sikkert situasjoner der man ut fra en peiling eller tre får akkurat den ekstra biten med informasjon som trengs for å skjønne at man er på et litt annet sted enn man trodde... Høydemåler er litt i samme kategori, den har og sine tilhengere, og kan teoretisk gi akkurat det lille ekstra som trengs, men for de fleste er den overflødig.

Jeg har også god erfaring med å sette på slitestykker på utsatte partier. Først og fremst langs kjølen og under det langsgående staget der skrogprofilen gjør en "knekk" mellom bunn og side på kanoen. Det er her kanoen tar mest nedi og samtidig "flekser" minst. Du ser det kjapt etter et par dagers litt smårøff behandling: Da har du ufarlige (kosmetiske) slitasjeriper. Flesteparten av småripene er akkurat på disse stedene. Etter BRUTAL behandling (eks. Karasjokka) vil du få en rekke små hull (og kanskje noen store) langs disse stagene. Da er det mest rasjonelt å sette på en stor lappestrimmel enn å prøve å lappe hvert enkelt hull. Jeg brukte de medfølgende lappestrimlene, ikke duct-tape.

Du skal slettes ikke se bort i fra at noen grunneiere har et ønske om å ha færrest mulig labbende rundt i jaktterrenget under reinsjakta. En måte å begrense ferdselen er å si at INGEN får fiske under reinjakta. Ingen grunneier kan nekte deg å gå i fjellet, men de kan nekte deg å fiske. Dermed blir det mindre attraktivt for deg å være akkurat der akkurat under reinjakta. For mange grunneiere er reinjakta årets store friluftsbegivenhet. I tillegg er det knyttet store økonomiske interesser til reinjakta. Om du som vil fiske synes dette er rimelig er en helt annen sak...

Du kan selvsagt bruke hva du vil. Funker det ikke, så river du bare lappen av, pusser litt og limer på ny. Det er vel ingen grunn til at det IKKE skal fungere. Viktigst at du bruker skikkelig løsemiddel for å fjerne alt fett. Aceton er best, og det får du og på Biltema. Bruk hansker, da slipper du både søl på fingrene og at du fetter til rengjorte flater med fingeravtrykk. Men - bortsett fra tørketid ser jeg vel ingen grunn til å bruke noe annet enn det limet Bergans selger. Er usikker på hva som egentlig er tørketiden, da står noe uklart formulert på tysk på orginalembalasjen. Tror det er 24 timers herdetid, men limet er da tørt og lappen sitter da godt lenge før det. Du kan evt spørre Bergans om det. De er SVÆRT hyggelige og hjelpsomme Eventuelt kan du lese innholdsdeklarasjonen og lete deg fram til noe med lignende innhold.

Vanntett blir det uansett. Gjør det du liker best På min duk er det noen klips for å feste bunnduk til veggduk. Disse klipsene er montert på en slik måte at det er naturlig å anta at den røffe siden skal ned, den glatte opp. Men - da blir det glattere oppå duken. Vet ikke om den røffe siden er ment som en sliteforsterkning eller noe slikt...

Mitt inntrykk er at de fleste slangene er for korte til å få dette til på en elegant måte. Finnes det skjøteslanger til gass? Evt kombinert med overganger for å minske ubehaget med ulike tilkoblingsmåter? Eventuelt noen som vet hvor man kan få tak i deler for å mekke selv?

Litt akademisk pirk på morgenkvisten: Du konverterer fra UTM til lengde og breddegrader - men du er HELE TIDEN i WGS-84. UTM og lengde/breddegrader er to forskjellige koordinatsystemer. WGS-84 er en modell for hvordan jordkloden "ser ut" (hvor stor er den? Hvor "skjev" er jordkula? Hvor går 0-meridianen?). Alle koordinatsystemene og alle kart bruker en slik modell, også kalt datum. En fallgrube ved eldre kart er at man tidligere brukte en annen modell for jordkloden (ED-50). Forskjellen mellom ED-50 og WGS-84 kan være noe slikt som 0 til 400 meter i Europa. (Du vil og ofte se betegnelsen EUREF-89. Dette er en mer nøyaktig europeisk versjon av WGS-84. Forskjellem mellom EUREF-89 og WGS-84 kan du helt se bort i fra til alminnelig turbruk). Fordelen med lengde/breddegrader er at de virker over hele kloden uten noe mer fiksfakseri. Fordelen med UTM er at koordinatene er i hele meter, og at det blå rutenettet på kartet gjør det lettvint å lese av koordinatene på et vanlig turkart. Ulempen med UTM er at et slikt meter-koordinatsystem kun virker på en begrenset del av jordkloden. Derfor er jorda delt inn i 60 ulike UTM soner. Norge ligger i sone 32 til 36. Du kan regne om mellom ulike koordinatsystem, f.eks. slik du har gjort, fra UTM til lengde/breddegrad. Du kan og regne om mellom de ulike datum.

6 døgn, riktignok med alle fasiliteter lett tilgjengelig: En overnatting i hagen til onkel, 5 mistenkelig nær campingplass. Men vi brukte Lavvo, ikke hustelt... barn på 1 år og nesten 4 år ...

Bør endres til: De fleste skryter av utstyret de BRUKER... I kott og bod ligger det mye skrot som sjelden kommer med på tur.

Støtter forslag om å begynne med Trangia rødsprit, det er enkelt, billig og bra å komme i gang med. Selv små speidere skjønner hvordan de skal få fyr på en rødspritbrenner... Det desidert aller, aller enkleste og greieste å fyre med må være en gassbrenner som passer i Trangia vindskjermen (i stedet for rødsprit). Alle løsninger har sine fordeler og ulemper: - Gass blir litt kranglevoren å få ut av boksen når det er kaldt. - Rødsprit har lav effekt, soter kanskje litt og har forholdsvis få middager per liter brensel, sammenlignet med alternativene. I tillegg har vi et viktig faremoment når du fyller på ny rødsprit. Når brenneren er _*nesten*_ tom er flammen tilnærmet usynlig og effekten tilnærmet null. Hvis man fyller på før brenneren er helt slukket, kan flammen følge rødspritstrålen inn i flasken, som da sier BOFF og sprer brennende rødsprit ut over deg selv og vennene dine. Det er et par speidere som har erfart dette, men det skjer heldigvis ikke ofte. - Parafin og bensin (og alle Multi/omni-brennere!) er teknisk litt mer krevende brennere, med prosedyrer for forvarming og pumping som må læres. I ukyndige hender er dette brannbomber. Med trening og opplæring er det trygt og godt.

Fasiten har vel de som har laget den... send en mail til produsenten, og fortell oss om svaret! Jeg lurte på det samme første gang vi skulle bruke nyinnkjøpt bunnduk i min Frisport-lavvo, men akkurat da var det lite tid til teoretisering, for å si det sånn. Så da ble det "røff" side ned etter 3 sekunders fundering. Men har egentlig ingen begrunnelse for hvorfor, bare en magefølelse om at slik skulle det være. Kan ikke skjønne annet enn at duken er og blir vanntett uansett hvilken vei den ligger. Vi snakker ikke akkurat om high-tech materialer med fuktransport den ene veien, men ike den andre.... Åh - det er sant: På frisport lavvo er klipsene som man fester bunnduk til teltduk med festet i en reim som er sydd fast på den glatte siden. Tok det som et hint om at den ru siden skulle ned.

Membranen tåler det. Verre med skinnet.

Dødsbra Kan du brenne bål i den tomme tregangsgrillen, eller blir det for varmt? Dessverre tror jeg ikke flergangsgrillen vinner innpass i vår familie - den ligner altfor mye på en engangsgrill (som vi vedtok å hate intenst på siste familieråd). Derimot har jeg sansen for å utnytte skrotet fra en engangs evt flergangsgrill på en positiv måte, f.eks. som en ultralett, men noe skjør portabel grill. De idiotiske beina overlever neppe transporten, men der kan man jo bruke steiner eller en heimemekka patent. Ellers er det med stor fryd og lengsel i blikket jeg leser om alle bålpatentene, og jeg merker bålabstinensen kommer sigende. MEN - hovedproblemet er å få noe som er både KJAPT og lar seg fyre opp i slottsparken. OK, kanskje ikke i slottsparken, men en litt mindre fisefin park, eller et turområde eller strand der ferdselen er såpass stor at bål ikke er populært. Men - ivrige FF-folk har vel lyst til å dra lenger ut i bushen, virker det som... For å presisere: Med to unger har man veldig begrenset tid og ressurser til rådighet mellom barnehage og leggetid. Turen vil da typisk gå til nærmeste strand eller annet friområde. Da er det kjekt med noe som durer i vei uten langtekkelig forvarmingsprosedyre. Det ønskelige er noe som er så kompakt og lett at det passer i sekk og sykkelvogn. Hvis jeg utelukker digre gassgriller (sorry, Weber Q100 blir for tung), engangsgrill (som jeg hater), flergangsgrill (som ligner for mye på engangsgrill, som jeg hater), bålfyring og vanlige grillkull (misliker tennvæske annet enn på primus), står jeg igjen med: - Grillbriketter av kokosnøttskall (fyrer kjappere og brenner mer komplett opp, i følge reklamen). - Ultralett gassgrill (se under) Eller andre ideer ...

Jeg fant vekta under "Bison telt" -> priser: 6 kg! Ikke så gærnt det for et vel fungerende fyrfat. http://www.bisontelt.no/default.asp?pid=80 Men jeg fant ikke øvrige dimmensjoner! Hvor stor er den oppslått og sammenlagt? Funker den bra eller bare sånn måtelig som grill??? Kan man legge den sammen med varme oppi? Fortell, fortell... Tja... synes firebox virket mye kulere. Men dette fyrfatet er sikkert bra! Ellers likte jeg og ideen om å bruke turwok med sølvpapir oppi... Bestikkurven er vel noe slikt som knapt 10 cm på tvers. Dette blir vel ærlig talt litt vel pinglete grillareal, selv til pølser???? Men som kokebål funker det sikkert OK. Blir vel som en mini-utgave av rundbrenneren til Frisport.

Ja, dette (Weber Go-Anywhere) er svært gode greier. Testet som både gourmet-grill og som bålplass 4 kvelder i sommer, begge deler med svært gode karrakterer. Bærehåndtakene smeltet ørlite grann på innsiden pga hard fyring, men uten at det fikk praktisk betydning. De gode erfaringene gjorde at jeg ble inspirert til å mekke på den: Hvis mekker litt på lokket, og lager a) en luke til å legge i ved, en åpning som passer til standard røykrør (f.eks. fra Helsport), så har man en vidunderlig TELTOVN. Voila, kvalitetsgrill, bålfat og ovn i ett! DET hadde vært kult, det.... Værsågod, ideen er herved lagt ut til fri benyttelse!

Aahhhh... kloke ord som gleder et parafinist-hjerte Så enkel at selv jeg kan bruke den

Ovnen virker grei, solid og jeg kan ikke si annet enn at den virker grei å fyre i. Veden brant pent, akkurat som den skulle, og vi hadde det varmt og godt. Men lørdag morgen var det klart at vi måtte hente mere ved til helgeturen vår. Vår helsportovntilhenger påstår hardnakket at vedbudsjettet var rikelig. Men ikke la være å kjøpe fordi vi mener den KANSKJE bruker litt mye ved! Konklusjonen vår er i høyeste grad subjektiv, og bør tas med saltklyper. Når jeg tenker etter, så var vi mer i teltet enn ellers pga dårlig vær. Klart vi fyrer mer da! (Men beslutningen om å hente mer ved ble tatt etter en overnatting, dvs uten at vi hadde vært mer inne i teltet enn vi hadde vært i bra vær). Vi diskuterte ganske mye internt hvor mye av merforbruket som skyldes en mer sulten ovn, men er vel blitt enige om at vi tror den bruker litt mer. Eventuell forskjell i vedforbruk kan kanskje skyldes at konstruksjonen med "stående ovn" gir mer fyring for kråkene enn den liggende helsport-ovnen. Helsport har også noen krumelurer inni som gir litt lengre transportvei for røyken. Mulig at du dermed får en bedre varmeutnyttelse i helsportovnen. Tykkere vegger tror jeg har minimalt å si - en millimeter stål fra eller til kan neppe gjøre noen særlig forskjell. Stål har god varmeledningsevne...

Takker for mange gode innspill Jeg har fått inspirasjon til å teste ut diverse varianter av kompaktgrill, grillrist, firebox og andre kreative måter å brenne treprodukter når jeg er på tur. Men - ofte har man ikke mer enn et par ettermiddagstimer. Da er etellerannet gassdrevet veldig praktisk. Er det noen som har inspirasjon til gassdrevne alternativer? DER var kokosnøttene, ja. Leste litt skryt i avisen, men har til nå ikke funnet den. (Har ikke lett så veldig systematisk heller, da...) Firebox så veldig spennende ut! Hvor mye veier den? Funker den i praksis? Vi diskuterer om vi skal skrive Q-100 modellen på ønskelisten, men da som hagegrill. Og ja, til seriøs gourmet-grilling vil jeg nok foretrekke noe sånt. Og helt klart ingen ulempe at den også greit lar seg lempe i bagasjerommet. Men jeg ser ikke for meg å laste den i sykkelvogna eller i kano... For å være ekkel, så er vel trengt tatt DETTE den minste gassgrillen fra Weber: http://weber.com/grills/?glid=7&mid=29 Noen som har prøvd denne? Kan man koke kaffi på den?

Jeg er nesten 100% sikker på at vi testet denne en helg i februar. En venn av meg hadde noen kontakter som dro i gang produksjon i Kina for import og salg, og han var veldig ivrig på at vi testet ut ovnen i stedet for Helsport ovnen vi pleier bruke. Men - altså et lite forbehold om at det ikke er akkurat denne ovnen, eller at de har rettet på et par av tingene vi ikke var fornøyd med. Ovnen funket greit den, men vårt bestemte inntrykk er at den bruker mere ved for å oppnå samme varme enn helsportovnen (som vi kjenner godt, og pleier fyre med i dette teltet). Kanskje så mye som 50% mer. Dette er selvfølgelig subjektivt, og i tillegg avhengig av mange andre faktorer, så ikke legg for mye vekt på vår oppfatning av vedforbruk. Vi tok ikke med vannkokeren til fjells, så jeg fikk aldri sett den selv. Men vennen min var ikke nådig: Vannkoker-patenten ble beskrevet som komplett idiotisk - eller i hvert fall den daværende utførelsen. Visstnok så jobbet konstruktøren/importøren hardt med modifisering for å få den anvendbar. Innvendingene var: - For liten åpning (skulle bli større?). Åpningen må være stor nok til at man hive snø nedi, synes vi. - Vannkokeren var tilsynelatende ikke beregnet på å tas av når vannet er blitt varmt nok. Du fyrer jo gjerne litt lenger om kvelden enn det tar å koke opp 10-20 liter vann. Da er det greit å sette gryta til sides. 4 timers fosskoking / tørrkoking er totalt unødvendig og gir masse unødig vanndamp i teltet, som så må luftes ut. Vennen min så ikke for seg at a) vannkokeren var demonterbar når ovnen var varm, og vannkokeren lot seg vanskelig stable andre steder enn på ovnen. Men for all del, utførelsen med at vannkoker omslutter ovn og pipe burde sikkert gi god energioverføring og rask oppvarming av vannet...

Flott huskeregel! Et annet navn på dette er MGSR koordinatsystem med 100 meters oppløsning... (Da har du i tillegg to bokstaver som gir deg riktig 100-km rute, samt riktig avrunding. Dvs XX 689 264). Og tallene 68 og 26 finner du lettvint på kartets blå rutenett.