jankj

Slik som denne tråden... Hvem som helst kan starte tråder - eller hekte seg på eksisterende tråder, alt etter hva som passer best. Nye kategorier kan vi lage når volumet av barnesnakk blir så stort at det er til fortrengsel for andre på forumet, men helst ikke før. Det har ikke akkurat vært påtagelig mye trafikk om barn på tur så langt.... Ingen vits med en egen barnekategori som er tilnærmet død pga lite trafikk. Men hvis interessen og trafikken øker blir jeg enig i behovet for ny kategori... Moderator har helt sikkert erfaring med når det er lurt å legge til nye kategorier

I tillegg til neoprenmaske er det ofte kjekt med slalåmbriller når været virkelig er ufyselig - men det er tydeligvis så opplagt at ingen gidder nevne det... Med brillene følger også et doggproblem. Litt ulike patenter er forsøkt for å bøte på dette (doble glass, luftekanaler etc). Ryktene vil ha det til at det er store kvalitetsforskjeller mellom merkene, men at sammenhengen mellom pris og kvalitet kan være litt uklar. Noen som har en god anbefaling på slalombriller til turbruk? Personlig er jeg så sær at jeg vil ha klart glass, men jeg har inntrykk av å være i mindretall.

Dette er UPRØVD, men jeg teoretiserer litt. Jeg har sansen for konseptet med flere poser inni hverandre. Jeg vil tro at dun inni syntet kanskje klemmer duna litt sammen. Dette vet jo dere som har prøvd det.... I vått vær (=varmt/klamt) ville jeg prioritert å holde dunposen borte fra væte, dvs inni syntetposen. I kaldt vær ville jeg byttet om (syntet inni dun). Dette av to grunner: 1) Duna klemmes ikke sammen inni syntetposen => bedre isolasjon. 2) Dersom syntetposen puster dårligere enn dun, vil syntet inni dun fungere som en "dampsperre light". Dvs at du "fanger" vanndamp i syntetposen fremfor i dunposen. Argumentet mot grunn nr 2) er at det ikke er sikkert du får særlig mye kondensasjon inni syntetposen. Kanskje er det ikke kaldt nok til å kondensere i syntetposen. Men hvis dunposen puster bedre enn syntetposen burde du uansett få mindre fukt i dunposen når den er ytterst. Eneste måten å slå dette fast på, er å prøve i praksis og poste på forumet...

Greit, det var klargjørende å få meningene på bordet. Du peker på flere svært viktige problemstillinger. Derimot er det neppe noen stor overraskelse at jeg trekker en annen konklusjon enn deg ... Selv om vår kunnskap og våre verktøy (målinger, regnemodeller og analyseverktøy for å forstå resultatet fra disse) ikke er perfekte, er de det beste vi har. Vi må maksimere utbyttet fra dem. Jeg har tiltro til den innsatsen som legges ned av ledende forskningsmiljøer og de konklusjonene som kommer derfra.

Jeg håper da virkelig ikke det. Bakkemålinger (ground trouth) er fremdeles helt nødvendig, blant annet for å kalibrere målingene fra satellittene. Videre måler satellitt litt andre ting enn bakkemålinger. Noen sensorer er også avhengige av gunstige skyforhold, hvis ikke får man for eksempel skytopp-temperatur i stedet for bakketemperatur. I sum så kompletterer bakkemålinger og satellittsensorer hverandre, og de er mer verdt sammen enn hver for seg.

Sikkerhetsnivå? Mener du hvilken usikkerhet man opererer med for de ulike klimaprediksjonene gitt forskjellige utslippscenarier?

Denne artikkelen anbefales på det varmeste! Essem, du har fått ganske mye pepper her. Du åpnet ditt bidrag i denne tråden med formuleringen "klimahysterikere har ikke annet å melde enn... ". Når du kaller seriøst arbeidende forskere for klimahysterikere så forventer du kanskje litt pepper? Eller kanskje du trollet litt, hva vet jeg. Derimot skal du ha ros for å ha prøvd å sette deg inn i tingene, og sette ting i sin rette sammenheng. Når vi legger vekk merkelappene og diskuterer sak oppfatter jeg deg som saklig. Derimot har jeg vondt for å få tak på hva du egentlig mener. Du poster stadig vekk referanser til blogger og lignende med utpreget klimaskeptisk innhold, samt du kommer med masse faktaopplysninger. Det er åpenbart at du har lest deg opp på emnet. Men hva mener du - egentlig?

Jeg anerkjenner at vi har mye å lære om sammenheng mellom solvariasjon og klima. Tilgjengelig informasjon SÅ LANGT tyder på at variasjoner i solstråling har betydning, men at menneskeskapt pådriv har hatt større betydning. Men - vi har mer å lære... De ferskeste dataene (2008) er vel ikke satt skikkelig inn i sin sammenheng ennå. Slikt tar tid hvis man gjør det skikkelig. Om sola skulle finne på å ta en "tenkepause" noen år, virker det sannsynlig at global oppvarming blir mindre enn den ellers ville vært. Men dette gjenstår å se. Det viktige for meg er at man ikke kan ignorere effekten av menneskeskapte utslipp fordi om man har en kald sesong eller har mer å lære om f.eks. solen. Ingen av dere har sagt noe slikt, men et par av kildene som er sitert i denne tråden er rimelig aggressive i sine angrep på ICCP og rådende konsensus om menneskeskapt påvirkning. Strengt tatt viser plansjen oppvarming i nord, og både oppvarming og nedkjøling i sør. Men med ett svært markant nedkjølingsmaksimum sentralt i Antarktis, og mindre markant oppvarming langs blant annet den Antartiske halvøy. Kartprojeksjonen er ubrukelig nær polene, derfor er det vrient å få tak på hvordan dette egentlig ser ut. Riktig det, med regionale forskjeller som føyer seg inn i bildet. Bl.a. mindre is rundt den Antarktiske halvøy, og mere is andre steder. UK Antartic Survey kaller denne økningen small, but statistically significant. Igjen, det er mye vi har å lære, blant annet om forskjellene mellom Arktis og Antarktis. Uenighet blant forskere er bra, det bidrar til å nyansere og bedre forståelsen. Derimot er jeg drit lei bloggere som tar tak i en og annen kurve eller uttalelse og presenterer dette som om flertallet av forskere er totalt på bærtur og uten noen som helst kontakt med virkeligheten.

Den mest nøkterne oppsummeringen jeg fant i farten var fra UK Antartic Survey: http://www.antarctica.ac.uk//bas_research/our_views/climate_change.php På Wikipedia (engelsk) siteres UK Antartic Survey på at det finnes avkjølende trender sentralt i Antarktis. Dette synspunktet finner jeg ikke på hjemmesidene til UK Antartic Survey (datert 2007)... Påstand om kaldere Antarktis ser ut til å være basert på artikkelen Monaghan, Andrew J.; Bromwich, David H.; Chapman, William; Comiso, Josefino C. Recent variability and trends of Antarctic near-surface temperature, Journal of Geophysical Research, Volume 113, Issue D4 (2008), http://dx.doi.org/10.1029/2007JD009094. Denne artikkelen prøver å bøte på problemet med at vi har 15 værstasjoner på et kontinent som er en halv gang større enn USA. Forfatterne gjør sitt beste for å konstruere et datasett som viser hvordan temperaturen endres over HELE kontinentet, blant annet ved å lage en syntese av varslingsmodeller og observasjoner. Situasjonen er mildt sagt mer kompleks enn å bare si at Antarktis har blitt kaldere. Sett under ett, er det ingen robuste (statistisk signifikante) trender for årsmiddel, hele Antarktis. For perioden 1980 til 2005 blitt varmere i Vest-Antarktis og kaldere sentralt. MEN: Avkjølingen av innlandet stopper opp rundt 1992, siden da har det blitt ørlite grann varmere. Ser man på månedlige trender får man både positive og negative trender, i ulike deler av kontinentet til ulike tider. Forklaringen som antydes er variasjon i den sirkumpolære vinden: Det blåser RUNDT Antarktis, ikke inn over kontinentet - med unntak av Antartiske halvøya, som ligger midt i vinden. Siden 1960 har denne effekten økt, men siden midten av 90-tallet har den vært stabil eller svakt avtagende. Diverse blogger jeg har skummet gjennom leser så denne artikkelen slik Fanden leser bibelen, tar ut en kurve som tilsynelatende støtter en bestemt konklusjon og smører så på med feite overskrifter: Antarktis blir kaldere, æ da bæ da... Siden kildematerialet er oppgitt går det an å arrestere dem, men det krever mer enn de fleste av oss gidder å investere av tid og kunnskap. Om sjøis sier UK Antartic Survey de følgende: ... there has been a small but statistically-significant increase in the overall extent of Antarctic sea ice. .

Skalljakke er vel anorakk med glidelås? I hvert fall de skalljakkene som duger til ruskevær (god hette, god lengde, utforming som funker). De fleste som har prøvd det, foretrekker en anorakk/skalljakke med glidelås. Derfor selges det lite klassiske anorakker lenger. Norrønna er vel den eneste - de selger en nostalgisk, klassisk bomullsanorakk. Ellers er det ikke mange som lager skalljakker i bomull lenger.... Moderne materialer (f.eks. goretex, dermizax o.s.v.) puster litt dårligere enn bommull, men er nesten vanntette og minst like vindtette. Det beste tipset er å stikke innom en butikk som selger fjellutstyr og forklar hva du skal bruke anorakken/skalljakken til. Da vil du få god hjelp til å finne noe som funker, tilpasset prisnivå og de forholdene du møter. Det er mange her som kan anbefale en god butikk nær der du bor, eller i nærmeste by. Det er klart, hvis du vil svi av 5000 kroner på en jakke av merket arcteryx så får du en sinnsvakt god skalljakke. Men det er ikke sikkert at den er det beste til DITT bruk. Du kan få veldig gode skalljakker for om lag halve den prisen, eller enda mindre hvis du leter godt og er nøye med å spesifisere hva den skal tåle av grisevær, slitestyrke etc. Søker du etter skalljakker på forumet vil du finne et overflod av informasjon. http://fjellforum.net/search.php Ellers er det vanskelig å anbefale noe konkret uten å vite hva du skal bruke den til... Hvor bor du? Hvor går du på tur hen? Er vekt viktig for deg? Slitestyrke? Hvor dårlig vær må den tåle? Vinter? Høst/vår? Sommer? Vil du bruke jakken til hverdags når det er dårlig vær, eller bare på tur?

Det gleder jeg meg til å se. Jeg er selvsagt klar over at CO2 har økt i Antarktis. Jeg gleder meg til å se om økningen er asymetrisk Nord-sør. I tillegg kommer utslipp av andre klimagasser enn CO2 - vet du om målinger av dem og? Noen av disse har kortere levetid, og bør følgelig være tilsvarende mer ujevnt fordelt på kloden. For ordens skyld: Påstanden om asymetri er bare noe jeg "snappet opp", og ikke noe jeg har hverken studert eller har kilde for. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi er enige...

Hvor godt må du treffe for å kalle det rett? Hvor mye kan du bomme før du kaller det feil? Tallmessig er de feil - de underestimerer oppvarmingen i Arktis. Tendensen er riktig - Arktis opplever økt oppvarming relativt til Europa, Asia og Nordamerika. Jeg har hørt et par teorier - eller hypoteser, om du vil - på dette. Jeg kjenner på ingen måte dette feltet godt nok, men slik jeg oppfatter det, tyder datagrunnlaget på at hypotesene sannsynligvis er holdbare: 1) Hverken utslipp av klimagasser eller påfølgende oppvarming er symmetrisk fordelt på kloden. Utslippene kommer der man har de største forekomstene av folk og industri: På landmassene i den Nordlige halvkule. Så vidt jeg skjønner, er denne assymetrien i utslipp og påfølgende oppvarming konsistent med de dataene man har. 2) Dynamikken i Arktis og Antarktis er ganske forskjellig. Antarktis ligger isolert på Sørpolen og ned til ca 60 grader S. Alt er sirkumpolært: Fronten mellom varmt og kaldt havvann går rundt hele kloden, vestavindsbeltet går rundt hele kloden og møter ikke annet enn hav på veien rundt. Dette står i stor kontrast til Nordlige halvkule, der land og hav ligger helt anderledes. MEN - dette er spørsmål som er i forskningsfronten akkurat nå. INGEN sitter med den hele og fulle sannhet på disse spørsmålene.

Interessen for Nordøst- og Nordvestpassasjen startet ikke med satellittmålingene i 1979. Man har jo lagt ned betydelig innsats for å seile disse passasjene opp gjennom årene. Russerne har jobbet hardt med å utnytte Nordøstpassasjen siden Petter den Store. I tillegg har vi handelsvirksomhet langs Nordkysten av Sibir (Pomorhandelen). Logisk sett er dette ikke fullgodt som bevis på at Nordøstpassasjen aldri har vært farbar siden 1500, men sannsynligheten er stor for at vi ville hatt dokumentasjon dersom den var farbar. http://nn.wikipedia.org/wiki/Nordaustpassasjen Situasjonen er noenlunde den samme for Nordvestpassasjen: Strengt logisk sett KAN det ha vært perioder mellom 1539 og 1979 der Nordvestpassasjen var farbar, men vi har ingen kilder som tilsier at det var slik. Tvert i mot tyder alt på at Nordvestpassasjen ikke var farbar i denne perioden. http://no.wikipedia.org/wiki/Nordvestpassasjen Og før noen påpeker det: Farbar betyr at man kan seile relativt uhindret, ikke at man kan lirke seg gjennom med spesialfartøy eller med støtte av isbrytere. Hvilket har vært gjort ganske mange ganger.

Tallene stemmer, men ta nå en titt på kurvene. Du ser tydelig at i oktober 2008 er isutbredelsen om lag som den var i oktober 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006. Året 2007 var et helt ekstremt isår. Jeg synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at 2008 er litt mindre ekstremt. Men - når vi snakker om is, så husk at tall for isutbredelse - her definert som areal der mer enn 15% er dekket av is - ikke sier alt. Tykkelse på isen har også en del å si. Isdekket er systematisk blitt tynnere gjennom ganske mange år. Tykk is som er flere år gammel er blitt mindre og mindre utbredt. Videre kan isen bli spredt utover (stor utbredelse) eller bli pakket sammen (liten utbredelse, men mer kompakt). Dette gjør at data for isutbredelse ikke sier den hele og fulle sannhet om isens helsetilstand. Slike nyanser går ofte tapt når man lager tabloidoverskrifter. Dette var også Essem inne på i sitt innlegg. For øvrig - 2008 var et ganske ekstremt isår det og. Se på kurvene for september måned, når isutbredelsen er på sitt minimum. 2008 var for øvrig det første året vi kan dokumentere at både Nordøst- og Nordvestpassasjen var farbare samtidig. Oppstyret rundt isdekket i Arktis skyldes at isforholdene anses som en svært viktig indikator for global oppvarming. Samtlige klimamodeller predikerer at det er i arktis vi vil ha de første utslagene av global oppvarming. Så langt tyder vel alt på at dette er riktig. Faktisk er det et problem at klimamodellene ser ut til å underestimere utslagene i Arktis. Og vi har litt mer robust materiale enn to ekstreme isår for å trekke den konklusjonen. Edit: Et par små nyanseringer og skriveleifer.

Varsling av slikt er veldig vrient. Men det er jo noen fellestrekk du kan se etter: - Sterk vind fra ugunstig kant - Temperatur øker med høyden, eller er nær konstant med høyden. Når luft blåser over fjell kan det dannes bølger. De ligner på bølgene du ser i en bekk når vannet renner over en stor stein. De virkelige kraftige nedslagsvindene er slike bølger som når helt ned til bakken, eventuelt bølgene "bryter" og transporterer luft ned til bakken. Sannsynligheten for at dette skal skje øker ved sterk vind og sterk stabilitet (temperaturen øker med høyden). Typisk værsituasjon vil være varm luft fra S og SE som blåser over fjellene våre. Dette kan skje hele året, men vi legger helst merke til det om vinteren. Kombinert med lokalkunnskap kommer du et godt stykke på vei på når du kan vente deg dette.

Hvis du synes dette var vanskelig, kan du trøste det med at det blir adskillig verre.... Parameteren som angis er 10 minutters middel. De virkelige kraftige nedslagsvindene er vindkast. Episoder med svært kraftige nedfallsvinder vil dermed bli kraftig underrepresentert i denne statistikken. Mange værstasjoner registrerer vindkast, men tror det er veldig variabelt om de også registrerer retningen til kraftigste vindkast. Dermed er det en utfordring å få trukket ut noe særlig statistikk på nedslagsvinder fra værstasjoner. I tillegg kommer det faktum at slike nedslagsvinder er ekstremt lokale. Ett dalføre kan ha dem, et annet kan være totalt vindstille. Dreier vindfeltet bare ørlite grann så kan det bli motsatt. Og det blir ikke nødvendigvis vind overalt i dalen heller... Spørsmålet blir da om værstasjonen "fanger opp" en situasjon med nedslagsvind eller ikke - hvilket kan være ganske tilfeldig. Føy til at nedslagsvinder også varierer med hvordan vind og temperatur varierer oppover i høyden, så begynner det å bli riktig interessant... Fenomenet gir mer enn sterk vind - det gir også høy temperatur. Slik nedslagsvind transporterer luft fra ca. 1500 meters høyde ned til Sunndalsøra. Temperaturen øker pga trykkforskjellen med om lag 1 grad per hundre høydemeter. Er det +3 grader i 1500 meter så blir det +18 i Sunndalsøra. Dette skjer titt og ofte i løpet av vinteren. VG pleier skrive om det et par ganger hver vintersesong.

Det er skikkelig artig å prøve å forstå hvordan vinden påvirkes av terrenget! Fallvinder har vært nevnt (vinden "slår ned" på lesiden av terreng). Fallvinder kan være svært følsomme for hvordan vind og temperatur endres med høyden akkurat den dagen, samt selvsagt vindretning i forhold til terrenget. Dermed kan de være vriene å varsle. Andre effekter som er litt enklere å forstå er trakteffekt (vind blåser langs en dal som blir smalere) og hjørneeffekt (kraftigst vind på "hjørnet" av en hindring). For den saks skyld så er jo en topp et "hjørne" som stikker oppover i stedet for bortover... Vegetasjon kan gi noen hint om hvor vinden tar. Oppå vindutsatte åsrygger er det mindre busker og trær enn nedi det lune dalføret like ved. Ikke bare gir trærne litt le, de liker seg gjerne best der det er minst mulig vind. For Bymarka sin del så er jo helt klart de nakne fjellknausene mot vest og nordvest helt klart utsatt for vind fra den kanten. Vegetasjonen sier tydelig i fra om hva som er den tøffeste vindretningen der.

Sykt god lykt... Jeg har forløperen, uten Q5 i navnet. Eneste forskjell er at Q5-lykta har en diode med bedre ytelse enn min lykt. Lyser svært godt, elegant utforming, solid bygget og enkel i bruk. Det siste er verdt å merke seg - nå er det så mange modus på LED lykter at det er fort gjort å surre seg vekk. Skulle ønske noen gadd lage en hodelykt basert på denne lykta... Eneste innvendinger jeg har er 1) SOS blinking er noe stort tull, 2) Svakeste lysmodus kunne vært enda mye svakere. En sånn leselys-glød hadde vært passelig.

Det kan vel hende at fokus ikke var på kjøtt...? Kjøtt spises lokalt og er viktig for den familien som spiser seg mett, men har liten økonomisk betydning, bl.a. fordi det er vanskelig å transportere og vil bli bedervet etter en tid. Skinn, bein og gevir lar seg eksportere og man tjener pæng. Er ikke vanskelig å se for seg storstilt jakt (masseslakt) organisert av pengesterke kjøpmenn. I et slikt scenario vil man drite i kjøttkvaliteten (og dyrevelferd, for den saks skyld) og velge den metoden som gir flest døde dyr når jakten er over.

Støtter Kølla i sin skamros av 16.5 DR. Veldig familievennlig kano Jeg har ikke prøvd Ally i andre størrelser og fasonger, så jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag. Jeg er imidlertid svært imponert over hva skuta takler av stryk og bølger. God skrogfasong kombinert med riktig fleksibilitet/spenst gjør at lite vann kommer oppi kanoen. Samtidig er skrogformen et godt kompromiss mellom manøvrerbarhet (OK), krengningsstabilitet (god) og retningsstabilitet (grei nok). Skal du fort fram på flatt vann finnes det spesialfarkoster som gjør denne jobben adskillig mer elegant enn Ally 16.5 DR, formodentlig også med mindre vindfang. Men disse flattvannsracerne duger ikke i elv... Men - skal du padle alene bør du ha ballast!

Kanskje denne tråden kan være til hjelp? https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11978& Hva er A-feste for ski? Selv bruker jeg Bergans Alpin Guide 55 l. Ørten tusen festemuligheter. Kompresjonsreimene er lange, og gjør tjeneste som feste for improviserte galmannsbører. (F.eks. barnevogn av paraplytypen og barnesete). Ellers er det skilomme og masse løkkefester for egne reimpatenter. Jeg er fullt klar over at det finnes mer elegante, lettere og mer moteriktig designede sekker på markedet. Men de har jeg ikke prøvd...

Du kan få en kartbasert oversikt på http://senorge.no

Alternativ løsning: Bruk pulksele under sekken! For min rygg går kombinasjonen Fjellpulken sele av gammel type (flate, ikke polstrede reimer) godt i sammen med Bergans Alpin guide 55 l. Tipper de fleste småsekker er mindre og kortere enn denne.

Nå er jeg på tynn is - men jeg tror grunneier kan tillate så mye kjøring han bare orker. All kjøring utenfor vei (på barmark) er forbudt, eller i hvert fall underlagt så mange restriksjoner at det er i praksis er forbudt for folk flest. Derimot tror jeg du kan kjøre så mye du vil på vei såfremt grunneier synes det er i orden. Men for all del, noen områder kan ha restriksjoner og finjuss ut over dette igjen.

Synes pakksekken er uhemskt diger å håndtere. Tyngden er ikke noe problem for meg, men volumet og formen gjør den vrien å pakke og stue. Nei, 2 separate, mer håndterbare kolli er tingen. Ett rundt og langt til langsgående (rette) stenger og underlagsmatte (ca. 1.20 m langt, og så tykt som underlagsmatten rullet rundt stengene), og ett firkantet, relativt flatt (ca 50*100*15 cm) til alt det andre. Sy selv, evt godsnakk med en skomaker eller seilmaker. Det er klart, hvis man skal bære kanoen i sammenslått tilstand over lange distanser så vil trolig pakksekken være å foretrekke. Til absolutt all annen bruk foretrekker jeg to mindre og mer lettvint håndterbare kolli.