Gå til innhold
  • Bli medlem

jankj

Aktiv medlem
  • Innlegg

    870
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av jankj

  1. Kan du løpe på sti med denne lykta? Kan du fremdeles løpe på sti når batteriene er brukt en del, f.eks. etter 2 timer på maks?
  2. Jasså, prøver selvsagt å være obs på kullos, men forstår jeg deg rett: Du sier at folk faktisk har dødd av kullosforgiftning i telt mens de har vært inne til førstegangstjeneste i Norge!?! Har hørt om folk som døde av kullos ved vedfyring på hytte (dårlig ventilasjon), men aldri i telt (hittil). Jeg tror jeg ville ha hørt om dette hvis folk er blitt forgiftet på måten du beskriver i Norge. Er det noen som vet mer konkret om når dette skal ha skjedd?
  3. Pleier bruke 2 sett med stilongs, innerst den til devold (som sitter passe stramt) og utenpå en som er mer løs og ledig fra janus. Skal være ganske kaldt før dette ikke er nok, i hvert fall så lenge du er i et minimum av aktivitet.
  4. Godt å høre. Med spredelinse - blir lyskjeglen brukbar til henholdsvis løping, skiløping og sykling? (Brukbar=lang nok og bred nok til at man ser både hvor man kommer til å sette føttene, lang nok til at man har et par sekunders reaksjonstid). Ellers er jeg enig i at AA er å foretrekke på lengre turer hvor man vet at lykta blir brukt en del. Kanskje finnes det en batterikassett for AA til denne lykten? Burde evt ikke være alt for mye pes å mekke en ...
  5. Finnes det ikke en spredelinse (diffuser) som sprer lyset, slik at lyskjeglen blir større? Noen erfaringer med om det virker etter hensikten?
  6. Skal ikke påstå at mine ferdigheter er i nærheten av å være stilig, hverken på plast eller lær, men vi blander sammen to ulike stilbegreper: Stil som i nasjonalromantiske, myke, lange svinger er vakkert og nostalgisk, enig i det. Jeg har stor respekt for nikkersmafiaen med vidjebinding og staur. MEN - tungt, moderne utstyr tillater mer enn høy fart. Det tillater for eksempel en aggresiv kjørestil med korte, aggresive hoppsvinger. Med denne stilen kan man leke seg på ufysne, bratte steder der man med svakere utstyr ville vært nesten sjangseløs.
  7. Fordelen med fjellski er at du blir sykt mye mer mobil til å komme deg rundt i bakken for å hjelpe småknøttene. Det er mye lettere å gå OPP bakken for å hente unger eller votter med fjellski ... Fjellski er mer enn stødig nok til å ploge litt rundt i barnebakken. Til opplæring av småknøtt i barnebakke tror jeg fjellskiene dine er mer enn gode nok. Bindingene vet jeg fint lite om, for de har jeg aldri prøvd.... Men jeg vil bli svært overrasket om det ikke funker greit nok. MEN - ønsker du å bli bedre til å kjøre telemark ville jeg gått for tungt utstyr. Skigleden blir MYE større (viktig for innlæring!), det blir langt lettere å utføre teknikken (hvilket jeg mener absolutt er en fordel for innlæring) og du takler sykt mye mer av bratte bakker og variable snøforhold. Med snowboardere som herper all løssnøen før du får sukk for deg er det en kjempefordel med stabile ski... Det du lærer med tungt utstyr er absolutt overførbart til fjellski. Spesielt om du gjør begge deler parallelt. Om BC-bindingen din funker til telemark finnes det litt ulike oppfatninger om, men de fleste mener vel det ikke er helt optimalt. Hvis det er innsving på de gamle slalåmskiene dine og spennet ser sånn noenlunde greit ut (spør noen med litt peil!) så kan du jo prøve å sette telemarkbindinger på dem...
  8. jankj

    ANSIKTSMASKE

    Ikke vær redd for å modifisere litt! Neopren er billig, og klippes lett med saks. For de fleste av oss tipper jeg dugg er et større problem enn at vi ikke får pustet godt nok. (Hvis det først er maskeforhold er det ofte tilrådelig å bruke briller og... ). Ingen tvil om at det kan funke uten hvis man har en skikkelig jakke/hette. Men det er ofte enklere å få det til med maske, spesielt når man går mot vinden. I dårlig vær vil jeg ha det enkelt.
  9. Finse og Myrdal er to muligheter. Uppsete en tredje, men dit er det dårlig forbindelse (lokaltog). Finse er veldig vindutsatt (men med hotell og turisthytte som luksuriøse nødbivuakker innen rekkevidde...) Er dessverre ikke godt nok kjent til å foreslå konkrete turer fra disse stasjonene. Vet heller ikke hva slags terreng du trives i. Finse er åpent høyfjellsterreng, men du finner både bratt og skredfarlig uten å gå særlig langt. Edit - a propos dekning: Meget bra telefondekning på Finse. Vet ikke hvordan dekningen er når du fjerner deg fra Finse og ut i terrenget.
  10. Har hatt samme læringskurve selv, fra gedigen kløne til brukbar telemarker i godt voksen alder. Var så heldig å dra på ski med en gjeng Telemarksfanatikere som alle sammen var bedre enn meg. Den gangen var vi drit stae på at det skulle være lær og turski. Den beste av oss var klin sprø og dro resten med seg på skavlhopp og masse andre dritvriene utfordringer som vi aldri i verden var i nærheten av å klare. Men vi lærte jo... og fy søren så morro det var Med alder, pondus og bedre inntekt kom mer solid utstyr på plass. Men jeg sto på Atomic ARC og lærstøvler inntil jeg kan si at utstyret begynte å bli en alvorlig og irriterende begrensning... Nedoverbakke uten tryn = kjedelig transportetappe (dog unntak for sekk og skareføre...)
  11. Gjør det enkelt for deg selv - prøv deg frem under enkle forhold. I en slak nedoverbakke der du føler du har kontroll kan du sette det ene benet foran det andre og prøve forsiktig å kante+dreie framskien. Så setter du det andre benet foran og prøver igjen. Dette med at overkroppen dreies motsatt av underkroppen er riktig, men ikke avgjørende fordi svingen blir så slak og langsom. (Øv på det likevel) Slik kan du lære deg å lage fine "pyntesvinger" under forhold der du har kontroll. Pent og vakkert. Nyt det Det er ikke sikkert du har noe ønske om å gå utover dette nivået. Men du takler ikke særlig bratte eller vriene forhold med denne teknikken. Da kreves det en helt annen innstilling der det handler om å svinge selv om du ikke har kontroll. Tvert i mot så begynner man på en ny sving i et forsøk på å gjenvinne balanse og kontroll. Krever at man jobber med egne sperrer og MASSE tryning (tryning er GØY og dessuten et godkjent fall som gir plusspoeng). Hvis du føler deg så usikker som du antyder - betal for en time med en proff. En time med instruktør vil helt sikkert gi deg masse uttelling og gjøre at du slipper å avlære unoter senere. Du får bedre teknikk, blir sikker på at det du gjør er riktig (sånn noenlunde!) og får tips for ting du kan jobbe mer med på egenhånd. Ellers er det ingen som sier du ikke kan bruke turskiene dine i slalombakken, både i og utenfor løype. Det gjorde jeg i MANGE år. Anbefaler likevel å trene teknikk med bedre utstyr - det er så mye morsommere, og du får kjørt så mye mer og taklet så mye mer av utfordringer. Dette er bra for moralen og bidrar til å ufarliggjøre bratte bakker, svinging og tryning. Alt sammen ting du drar nytte av neste gang du svinger på turutstyret ditt.
  12. Varmetransporten blir mindre effektiv med 2 duker enn en. Om dette har betydning - vel, avhenger av forholdene ellers. Som du skriver, hjelper det lite om 2 duker isolerer bedre hvis all varmen likevel blåser bort gjennom ventiler og blafring. Varmetransporten gjennom en teltduk er uansett så effektiv at ordet "isolerer" er sterkt misvisende... Under vindstille vær vil jeg tro man kan oppleve en viss forskjell. I stedet for varmegjennomgang i en duk, har man 3 komponenter: Varmegjennomgang i en duk fra innertelt til yttertelt, varmetransport i lufta i ytterteltet (omrøring, hovedsaklig pga temperaturforskjeller - varm luft stiger), samt varmegjennomgang fra yttertelt til omgivelsene. Dette vil trolig oppleves lunere og varmere enn et endukstelt. I praksis skulle det si noe sånt som at all varmen fra primusen blir borte etter 9 minutter, i stedet for 3...
  13. For 10-15 år siden ville jeg sagt at den nobleste og edleste måten var å standhaftig bite tenna sammen og stå, stå, stå med "turutstyr" (slik som du har kjøpt!) inntil teknikken sitter. Jeg ville selvsagt ikke ha samvittighet til å anbefale noe annet enn nobleste fremgangsmåte ... vi skal jo dyrke frem menn av stål, ikke sant.... (Jeg har selv lært å stå telemark etter denne oppskriften, så jeg burde jo vite det der med menn og stål og slikt, hø-hø ... I dag sier jeg: Kjør minste motstands vei, lek deg i slalombakken med tungt spesialutstyr (kan leies/lånes). Da får du inn svingteknikk LANGT raskere. Ikke alt er 100% overførbart til turutstyret ditt, men mye er det. Først og fremst teknikk, balanse og innstillingen om at man trenger en viss aggressivitet for å kjøre bra. Ellers anbefales det å innføre et poengsystem med godkjente fall. Godkjente fall er FRAMOVER, ALDRI bakover. (Som gode pedagoger gir vi ikke minuspoeng, men du har helt sikkert gode kamerater som kan gni det inn skikkelig hvis du pingler ut med et ikke-godkjent fall). Sidelengs fall godkjennes kun under spesielt spektakulære omstendigheter og skal evt. godkjennes av nøytral observatør. Formålet med skituren er a) ha det GØY, flest mulig GODKJENTE fall. Når du har hatt det gøy i bakken, innbiller jeg meg at følgende momenter kan være litt vriene når du går fra tungt til lett utstyr: - Responsen er TREG! - Krappe, agressive hoppsvinger gir (nesten) ingen retningsforandring, kun en kul tyngdeoverføring og potensielt en bitteliten skrens/fartsreduksjon. - Balansen din må "omstille seg" fordi responsen (retningsforandringen) er langt tregere. - Selv enkle, rolige svinger krever MYE krefter - Langt mer sårbar for ujevnheter i snøen (dårligere balanse, krever bedre teknikk) - Langt mer påvirket av om forholdene er bra, middels eller dårlige.
  14. Bamse trekker ikke vann, men vann "suger seg fast" i porene på overflaten. Du klarer ikke riste bort dette vannet, men må lufttørke eller frem med håndkle eller lignende for å få en "tørr" overflate. Men mengden vann vi snakker om er så liten at det har liten praktisk betydning. Om du rister underlaget og ignorerer at overflaten fremdeles er fuktig vil ikke soveposen bli blaut, for å si det sånn... Maks litt fuktig i yttertrekket. Bamses ru overflate (som vannet "suger seg fast i") oppleves som en stor kontrast til underlag med en glatt overflate som man kan riste tørr, evt. stryke vannet bort med hånden. Litt forskjellig hvordan folk opplever dette. Noen synes det er grasat irriterende. Andre lever lykkelig med underlag av Bamsefamilien.
  15. Frøs du denne natten? Hvis ikke var utstyret godt nok for forholdene. Det er et fenomen som heter trykksmelting. Is/snø smelter under trykk ved langt lavere temperaturer enn 0 grader C. I tillegg blir snøkrystallene deformert / komprimert ved trykk. Dette skjer selv om varmetransporten gjennom underlaget er liten. Jeg ser det er et syltynt snølag her. Du ville trolig fått samme smeltemønster om du la ut et underlag og gned frem og tilbake med en tung kubbe eller lignende (kan jo prøve med et gammelt underlag av celleplast eller lignende).
  16. Forsåvidt en grei løsning på blikkboksene. Selv tar jeg de med hjem, men så går jeg heller sjelden så langt at mengden søppel i ryggsekken er sjenerende - det er uansett mye lettere enn på tur ut. Bare husk at nedgraving ikke funker i permafrostområder - det kommer til overflaten igjen etter et par år. Halvbrent alu-folie er meget stygt. Løsning: Drit i å prøve å brenne real-posen, ta den med hjem. Dette gjelder det aller meste av det folk er troende til å hive på bålet - det blir stort sett bare griseri og stygt, halvbrent søppel utav det.
  17. Etter et par dårlige erfaringer har jeg begynt å praktisere følgende: Hvis du står foran et bål med noe rask i hånden og tenker: Alt brenner bare det er varmt nok! så skal rasket IKKE på bålet. Det er nemlig så og si aldri varmt nok i et vanlig bål. Skulle det være varmt nok er det alltid noe av rasket som havner utenfor den varmeste kjernen.
  18. God ide med samletråd. Vet ikke hvordan det funker med duct-slitetape på utsatte steder, men det er jo bare å prøve og gi rapport Ellers ville jeg vurdert å lime på en sliteremse (rep-settet) med en gang. Mitt tips nr. 1: Drit i de svarte låseklipsene og skaff deg elektrikerstrips som du surrer rundt der låseklipsen var ment å sitte. . Snakker du med allyekspertene hos Bergans vil de fortelle deg det samme. At Ally fremdeles har disse låseklipsene (som spretter av, knekker og i det hele tatt ikke funker annet enn littegrann!) er sannsynligvis fordi a) strips er sinnsvakt billig, lett tilgjengelig og funker dritbra, dyrt, tidkrevende og vranskelig å lage et skikkelig alternativ (= dyrere kano). Mitt tips nr. 2: Ved lapping: - Bruk hansker (gjerne oppvask- eller engangs malerhansker). Du vil IKKE ha fettflekker der limet skal sitte. - Tegn omrisset rundt der lappen skal sitte med ca 1-1.5 cm ekstra margin. - Inni dette feltet (og på lappen) kan du rubbe lett med sandpapir (kan droppes) - Inni dette feltet vasker du med aceton. Omrisset gjør det sykt mye lettere å være sikker på om du har fått vasket der lappen skal sitte. - Lappen rubbes (frivillig) og vaskes. - Når aceton er dunstet bort er det lim & lapp i h.h.t. bruksanvisningen.
  19. Ovn er digg! Det enkleste er å kjøpe en ovn fra helsport eller å prøve å finne noe fra forsvaret. For eksempel forsvarsbrukt.no. Det er tidligere skrevet en hel del om ovner på forumet. Søk og du skal finne Personlig sikler jeg på en slik en: http://www.kifaru.net/stovspex.htm Utrolig lett å dra med seg - til ovn å være. Hvis sjølskrytet holder mål, får man tru at det er en veldig god ovn. Google litt så finner du brukerkommentarer. Men den er ikke billig, og må trolig kjøpes direkte fra USA. Ellers er det verdt å sette seg inn i diverse rundbrennerpatenter, eldspis og andre fyrboller. Kanskje er det ikke løsningen for deg, men ikke avvis det totalt før du har hørt med folk som har prøvd.
  20. Nettopp som nybegynner gir du de ærligste og mest realistiske tilbakemeldingene på om et system er brukervennlig eller ikke. Det sier ganske mye om hvor mye opplæring, tilvenning og spesialkunnskap som kreves for å bli trygg på denne brenner og drivstoffkombinasjonen. Dessuten så er du ærlig i forhold til hvor mye og under hvilke forhold du har brukt utstyret. Det betyr VELDIG MYE for andre som ønsker å lære av dine erfaringer. Ikke vær bekymret for å uttale deg selv om du er nybegynner. Nesten alle har vært nybegynner en gang. Undertegnede ser på seg selv som nybegynner, og har tenkt å fortsette med det så lenge jeg overhodet klarer...
  21. Etter en myggfull tur til Finnmarksvidda fikk Mannen og Kråka ( http://vloggen.blogspot.com/2006/06/krkevisa.html ) gjennomgå litt kreativ omskriving: Eg gjekk meg ei tur i viarkratt, Hei fara, i viarkratt Der satt det ein mygg så stor som ein katt. Hei fara. Faltu riltu raltura. Så tenkte eg med heile meg: Hei fara, med heile meg, "Skal tru om den myggen vil drepe meg", Hei fara. Faltu riltu raltura. Eg dro fram min Radar - oh yeah! Hei fara, min radar oh yeah Og spraya den myggen så ho datt ned Hei fara. Faltu riltu raltura. ... etterfulgt av en bråte vers der myggens kroppsdeler blir brukt på ymse kreativt vis: Brodden til fiskestang, beina til å spjelke spant på Allykano og så videre. Husker ikke alt sammen. For øvrig er dette en god vise å improvisere på. Masse gjentagelse og en melodi som er god å synge.
  22. Denne linken burde funke: http://www.nve.no/FileArchive/79/massebalansem%E5linger_lma.pdf For øvrig er det en meget viktig nyansering her: Maritime breer (de som ligger nærmest kysten, og får mest nedbør om vinteren) er de som har økt. Kontinentale breer (de som ligger lenger inn i landet, og får mindre nedbør om vinteren) har minsket, i hvert fall frem til 2004 (Rapporten over). Slik du ordlegger deg, Essem, skulle man tro at ALLE breene har økt. Det er ikke tilfelle, i hvert fall ikke i følge den dokumentasjonen du selv brakte til torgs Hva som har skjedd etter 2004 har jeg ikke sett noen tall på. Edit: Føyde til avsnitt om kontinentale vs. maritime breer.
  23. Nei, lite nytt - men til tider god underholdning Denne løsningen har jeg absolutt ingen som helst tro på. Derimot - hvis man VIL ha et kontrollregime finnes det masse andre muligheter. Det bør for eksempel være teknisk mulig å lage en ferdsskriver basert på GPS. Hvis man virkelig vil kan man til og med pålegge at loggen skal sendes automatisk via satellitt etter et visst antall kjørte kilometer. Kan du tagge rein og sel med automatisk innsending av posisjon og andre data så er det ikke vanskelig å gjøre det samme på scooter. I motsetning til pattedyr har scooteren innebygd strømforsyning Men å påby slike løsninger er både problematisk, kontroversielt og etisk betenkelig. For øvrig har jeg neppe synspunkter eller meninger som ikke har kommet fram tidligere i tråden...
  24. På yr.no finner du et tekstfelt markert med "Meteorologens varsel for (fylke X)". Da slipper du å høre på radio eller glane på TV. Samme tekstfelt finner du for øvrig også på wap.yr.no. Lettvint og greit om du vil ha en oppdatering på tur innenfor mobildekning. Er enig i at ikke-tolkede modellvarsler ikke er spesielt gode på vind over land. Modellene er gode på vind på åpent hav, men der er det ikke så mange som går på tur. Inn over land er det masse effekter som bare delvis er med i modellene. En dag settes det nok i operasjonell drift varslingsmodeller som har med nok geografiske detaljer til å gi vind på hver en fjelltopp og i hvert dalføre, men det ligger nok et stykke unna ennå. (I teorien er det bare å pøse på med regnekraft for å få dette til, men i praksis må man gjøre en del mer når man øker oppløsningen i en varslingsmodell). Derimot treffer modellene som regel ganske bra på temperatur og nedbør og kanskje litt mindre bra på skydekke (som kan ha ganske stor innflytelse på temperatur lokalt. Avhengig av værsituasjon vil en bom på skydekke gir litt dårligere treff eller skivebom på temperatur). Årsakene til at mange har rare opplevelser med yr.no kan være varierte: - Modellene klarte ikke å fange opp værutviklingen den dagen. Rett og slett skivebom. Kan skje, spesielt sommerstid. - Du ligger nært opp til et værskille (f.eks. grensen nedbør/ikke nedbør). Modellene klarer ikke å fange opp effekten av terreng 100%. Ligger du nært opp til skillelinjen mellom f.eks. nedbør/ikke nedbør så er sannsynligheten for at modellen bommer relativt stor. Dette kan du sjekke ved å se på et punkt nærmere kysten og lenger inn i landet. - Regnbyger. Varierer i tid og rom. En bygecelle varer om lag en time. Er det få av dem så kan det være ganske tilfeldig om du er i skuddlinjen eller ei. (Selvsagt ikke tilfeldig hvor de dannes, dette har med lokale forhold å gjøre - men med mindre du kjenner området svært godt er det vanskelig å vite på forhånd). Og modellene klarer ikke fange opp og varsle så detaljerte variasjoner. - Treffsikkerheten til langtidsvarslene varierer MYE. I en situasjon der mange kraftige lavtrykk står i kø (f.eks. vinterstid) er det vrient å ha noe særlig presisjon på hvor og når lavtrykk nr. 2 og 3 kommer. Ofte (men ikke alltid) har man en høytrykksrygg med godvær mellom lavtrykkene. Denne kan være kortvarig. Prøver du å planlegge tur i en slik situasjon må du være innstilt på å endre planer på kort varsel.
  25. Nei, om akkurat breenes betydning for vannkraft står det vel ikke mer enn at ca. 15% av vannet som brukes i strømproduksjon kommer fra vassdrag med breer (dvs at brevann utgjør mindre enn 15% av vannet som brukes i strømproduksjon - "vassdrag med bre" har som regel også andre bidrag enn bre). Det står ganske mye om hydrologien til de over 85% av vannet som IKKE kommer fra bre på NVE sine sider, men jeg fant ikke så veldig mye om brehydrologi og kraftproduksjon. Derimot stod det litt mer om bre og klima, og med lenke videre for å finne ut enda mer. Sidene var ganske greie å finne fram i, så om tema klimaendring og bre bør du finne mye stoff. Hvis du vil vite mer om om breenes betydning for kraftproduksjon vil jeg anbefale deg å spørre NVE om hvor du kan finne mer info.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.