jankj

Kondens Kroppen avgir en del fuktighet (vanndamp) i løpet av natten. Når vanndamp kjøles ned vil damp gå over til vann. Dette kalles kondens. Mulige løsninger: - Ikke pust inni soveposen, men ut av soveposen. (Dette gjør du kanskje allerede. Du vil likevel svette i løpet av natta). - Kle deg riktig - ikke for mye, ikke for lite. (Minimer svetting i posen). - Lev med problemet, eller bruk dampsperre. Kondens er stort sett til å leve med på korte turer, men på lange, kalde turer vil posen bli en ubehagelig, fuktig isklump. Derfor bruker ekspedisjoner i kalde strøk dampsperre, som i prinsippet er en søppelsekk man har inni posen. Den er potte tett og hindrer varm vanndamp fra å trekke ut i posefyllet.

Jeg kjenner ingen som heter Vangaard - har du en mer komplett referanse? (Lenke, navn på tidskrift eller lignende... ) For å si det slik så er jeg fullstendig enig i konklusjonen, men stiller spørsmålstegn ved de tallene du siterer... derfor vil jeg gjerne lese litt mer om det. . . Har hørt at det amerikanske forsvaret i feltforsøk kom fram til lignende tall - men feltforsøket var basert på om vedkommende var iført vinterklær, men UTEN hodeplagg. Sier seg selv at med klær, men uten lue så vil mesteparten av varmetapet skje via hodet. Hvis noen har glede av å gå nakne utendørs midt på vinteren tror jeg neppe hodet står for 80% av varmetapet. . . .

Dette med bindinger har jeg ikke testet ut ennå. Hvis pakksekken er laget av tynt materiale kan det kanskje gå å putte posen i bindingene (slik flere over tydeligvis gjør med helsport sine). Men ikke pokker om det går med det jeg kjøpte i går. Vil tro det mest robuste er å skjære bort akkurat nok til at bindingen funker. I så fall vil jeg vurdere å lage en festepatent (reim, snor eller lignende) som festes til bindingen sikrer at fotposen ikke åpner seg mer enn nødvendig. Vi får se hva som trengs . . . foreløbig har jeg lyst til å beholde pakkposene som et vanntett alternativ (uten hull til binding).

En billig pakksekk er løsningen! Jeg prøvde helsport fotpose i en av de bra butikkene i Bergen. I følge selger i Bergen hadde de ikke større størrelser. Synes det hørtes merkelig ut: På mine crispi str. 44 (en litt over halvhøy telemarkssko i lær) var det som å trekke et pølseskinn over skoene. Prosjektet lyste "hat-objekt" lang vei. Er jeg i faresonen for å bli kald på beina har jeg ikke tålmodighet til denslags . . . Synes det er merkelig at helsport-posene ikke finnes større Jeg spurte innehaveren av en en "forsvarsbrukt-sjappe" om han hadde noe brukandes. Forsvarets fotpose str. 47 var som ventet ikke store nok. Dermed var det å fiske etter et bra utgangspunkt for heimemekk. Kan sy av en gammel regnbukse, men det er jo greit å spare et par sømmer på å tilpasse noe som _*nesten*_ passer. Han fant fram et par vanntette pakksekker med solid, vanntett stoff som måtte være bra til fotposer-sying, mente han. Men hvorfor sy i det hele tatt? De er jo perfekte som de er? Støvelen passer fint nedi, og det er også et par festepunkter for reimer som tilfeldigvis er PERFEKT plassert over ankelen og tykkleggen. Bare å kutte bort det overflødige. De posene jeg kjøpte (på Armyshop i Trondheim) viser seg å være disse: http://web-tex.co.uk/rucksacks/web-tex-dry-sack-medium-/prod_1433.html i str. medium. Liten str (20-25 liter) passer i grunnen enda litt bedre, men der er ikke festet for ankelreim like gunstig plassert. Men det viktigste er prinsippet: Det finnes MASSEVIS av billige pakksekker i all verdens materiale å velge blant, brukte og nye. For tilpasning til binding er det bare å lage et hull, skulle jeg tro.

En skalljakkes viktigste oppgave er å holde det j..ligste drittværet du kan forestille deg på behagelig avstand. Akkurat som et skillpaddeskall. Dette skallet puster så godt som det er mulig uten at det går ut over primærfunksjonen. Dessverre er pustingen på slike plagg ikke spesielt imponerende, og også avhengig av at det under jakken fungerer sammen med ytterplagget. Alpint. . . kravene blir vel noe slikt som at det bør tåle litt vind, kulde, snø og væte? Samt ha en OK passform? Heller ingen ulempe om den puster litt? Såklart du kan bruke Arc'teryx til alpint. Men ikke bli altfor sur om jeg sier at til alpint kunne du nøyd deg med langt billigere løsninger. Du har kjøpt en av de aller beste skalljakken som er på markedet i dag. Gå ut i dritvær og du vil bli ordentlig glad i jakken. Men den er absolutt ikke laget for å flise rundt på joggepinner med 170 i puls.

Du tenkte vel på alt det snackset som du kan lage i en wok? På en gramjeger-tur blir den totalt overflødig. Men til ganske mye mat er det mer realt å røresteke i en litt stor wok enn i en vimsete liten turbruk- aluminiumspanne. Har lagt mye snadder i woken. Rørestek litt kjøtt, sleng på litt grønnsaker, muligens litt nudler om man vil være ekstra asiatisk, sleng på litt god saus, rør rundt i 2 min og server. Se i en asiatisk wokekokebok, eller drit i det og bare kapp opp noe kjøtt og andre godsaker. Det den IKKE duger til er - turer hvor man finteller gram - pannekaker (sikkert mulig, men tror ikke det er hensiktsmessig med mindre man er SVÆRT flink og veldig pannekakesulten) Biffsteking har jeg aldri prøvd, men vil tro det går om man ikke har for store stykker (pga den runde formen) og steker en biff om gangen. Wok eller ikke blir da a) vektspørsmål og avhengig av hva slags mat man ønsker seg/pleier lage på tur. Hjemme lager jeg wok-mat i en støpejernsgryte. På tur foretrekker jeg en wok.

NSBpledd er ikke ull, men fleece. Svært lite flammehemmende, men jeg tror ikke fleece tar fyr pga litt glør. Mulig det funker.

Nei. Dette er en misforståelse. Jeg forstår at det kan virke slik, men det er det ikke. Når jeg søker på Holu og velger treff nr. 6: "Holu i Ål", får jeg varselet for Holu i Ål, samt observasjonene fra Geilo, Hemsedal og Nesbyen. Men målestasjonen i Hemsedal påvirker altså ikke varselet for hverken Hemsedal, Holu eller Ål. Målestasjonen er med fordi det er interessant å vite hva været faktisk ER på disse stedene. For eksempel fordi varselet kan bomme i visse situasjoner. . . Det er klart du kan trekke ut en del ekstra informasjon ved å se på ulike punkter - fortsett med det. For eksempel kan det være interessant å sjekke om det er noen forskjell i varslene for Hemsedal, Geilo, Ål og Holu. Eller gå gjerne enda litt lenger ut (20 km er kanskje litt lite for å se forskjeller i værbildet, f.eks. på tvers av værskillet). Observasjonene blir brukt for å lage modellprognosene, men ikke på den måten at varselet korrigeres. I stedet sørger man for at utgangspunktet for modellkjøringen ligner mest mulig på sannheten. Deretter slipper man modellen løs og lar den regne seg frem til været i morgen. Dagens varslingsmodeller er gode, men ikke perfekte. De er for eksempel ikke gode nok til å gjenskape den inversjonen som vi har hatt en stund. Da BLIR det bom i temperaturvarslene fra modellene. . . Det er selvsagt mulig å etterbehandle modellens varsler slik at man korrigerer for slike feil. Det mest robuste er å sjekke mot observasjonene. (For eksempel ved Kalmann-filtrering, en metode som gir bra resultater). Men i Norge finnes det kun noen hundre målestasjoner, mens yr.no har 700.000 stedsnavn . . .

Mja . . . vet ikke om jeg helt går med på den der. Stormkjøkken er nok det nest *enkleste* du kan fyre med. Men sikreste? Rødsprit er grasat lettantennelig. Slurver du med påfyllingen (brenneren var ikke HELT tom, og flammen var ikke HELT slukket selv om den var usynlig, men du helte på ny rødsprit likevel) så er du ille ute. Nei, takke meg til et HV bål...

Prisverdig holdning Alle produsenter vil fra tid til annen ha etellerannet småplukk, for eksempel underleverandører som ikke leverer spesifisert kvalitet 100% av tiden. Siden det er et merke som ønsker å etablere seg her i landet, vil jeg tro reklamasjonsprosessen går relativt velsmurt.

Mener vagt å huske at det finnes regler om at radioutstyr skal være typegodkjent av post- og teletilsynet. Grunnen er at frekvens og utsendt effekt skal være innenfor ganske stramme rammer for å ikke påvirke annet radioutstyr. Jeg kjenner ikke regelverket, men det er neppe særlig vanskelig å finne ... Som nevnt over, må du selvsagt sjekke at dette med frekvenser er riktig. Ellers anbefaler jeg at du setter deg inn i regelverket slik at du vet hva du gjør og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få.

Mindre is gir også økt temperatur pga økt varmetilførsel fra hav til atmosfære.

Må bare påpeke at det er en himmelvid forskjell i måleusikkerhet mellom eksempelet ditt og klimaprediksjoner.... Klimamodeller kan mer sammenlignes med å beregne sannsynligheten for hvor mye kødannelse det er i gjennomsnitt i februar måned for årene 2011-2020 og hvor fort/sakte det da vil gå på E18 inn mot Oslo i rushtiden. Ingen har sagt at klimamodeller er perfekte, Essem. Men vi må jobbe med de verktøyene som finnes. Tusenvis av flinke hoder jobber dels med å få maksimalt ut av disse verktøyen, dels å utvikle bedre verktøy.

Klart urin er et avfallsprodukt, men hva i all verden har det med saken å gjøre? For øvrig er vel gjenbruk i tidens ånd... Den enes avfall, den andres ressurs og så videre. For øvrig synes jeg det er litt pussig at man henger seg opp i at bruk av urin som legemiddel ikke inngår som pensum på sykepleierhøyskolen... Selv om fersk urin er så og si sterilt og alt det der vil jeg ha ganske mange sperrer mot å tisse i et sår for å desinfisere det. Men det kan godt hende det har en rensende og/eller steriliserende effekt. Jeg tviler vel på om det kan gjøre noen skade, og i beste fall virker det littegrann. Men ingen tiss i mine sår! Er situasjonen desperat nok, så kanskje - men i så fall ville jeg sikkert avbrutt turen og dratt til nærmeste legekontor eller apotek, uansett. Å desinfisere sår er ikke noe man MÅ gjøre, kun noe man gjør for å minske faren for infeksjon. For min del dropper jeg heller desinfiseringen enn å bruke urin... Mot brennmanet, derimot . . . ville jeg prøvd det dersom det a) ikke var noe annet tilgjengelig og jeg kunne gjennomføre det uten alt for mange sosialt brysomme reaksjoner. Mot brennmanet ville jeg prøvd det aller meste av ufarlige ting som kanskje har en lindrende effekt.

Avhengig av fagfelt kunne du kanskje du kunne overveie å studere der? www.unis.no Ellers er det vrient å gjøre det billig - Svalbard er grisedyrt, nærmest per definisjon. I utgangspunktet skal Svalbard kunne besøkes om lag like dyrt eller billig som et hvilket som helst annet sted i Norge (forutsatt at overnatting og fly er bestilt i god tid i forveien). Men erfaringsmessig så utløser Svalbardoppholdet et vanvittig utstyrsbehov og kjøpetrang, med begrunnelsen "ekstrem natur" og lignende. Såklart kan man få rimelige flybilletter hvis man planlegger i svært god tid, overnatte på vandreheimen http://www.hihostels.no/no/Vandrerhjem/Svalbard/Svalbard/ (eller privat, om man har noen venner der oppe) og lignende. Men det er mange om beinet, så her må man planlegge langt frem hvis man ikke vil betale fullpris på hotell og fly. Longyearbyen har norske priser bortsett fra på ferskvarer, som er enda dyrere enn på fastlandet. Eneste unntaket er slikt som er toll og avgiftsbelagt og kan sendes med båt, f.eks. alkohol, tobakk og frosne kjøttvarer. Et pussig utslag: Norsk, frosset kjøttdeig var ved en anledning 10-20 kr dyrere per kg enn førsteklasses ytrefilet fra New Zealand... riktignok på tilbud, men likevel... Hvis man skal gå alene på tur må man i tillegg kunne håndtere våpen. (Rifle+ammo fås leid der oppe til en rimelig penge, ingen problem der). Det finnes noen anbefalinger om hva man gjør hvis man treffer isbjørn, disse er det lurt å ha tenkt igjennom og diskutert på forhånd. Ved overnatting ute er det også anbefalt med snublebluss eller lignende som sikring mot isbjørn. Ingenting av dette er spesielt vanskelig, men man må ha satt seg inn i sakene på forhånd, eller ha med seg noen som kan det. Kjøring og leking med snøscooter har en helt annen stilling enn på fastlandet. Hvis man som skigåer synes dette er plagsomt bør man oppsøke de scooterfrie områdene eller legge turen LANGT fra Longyearbyen. God tur

Multi meg her og multi meg der... Ingen kjøpsanbefaling, men et lite hjertesukk: Hvorfor må det på død og liv være multi? Eller hete multi? Ingen brennere kan fungere optimalt på ulike drivstoff uten ombygging, for eksempel ved dyseskift. Velg bensin ELLER parafin, bli trygg på det og hold deg til det! Det spiller ingen rolle om brenneren heter multi-omni aldri så mye - du sparer deg selv for mye tull ved å velge en - og bare en - brenner+drivstoff kombinasjon som funker. Selv er jeg parafinist, men skulle jeg valgt i dag ville det blitt Colemann bensinbrenner fyrt med 4-takts miljøbensin.

Noen som har hatt praktisk nytte av krysspeiling? D.v.s. at en krysspeiling har tilført nyttig merinformasjon (vi er HER og ikke DER), og ikke bare vært en artig matpause-øvelse? For all del, krysspeiling er noe man bør kunne, men jeg tenker slik: Er det bra nok sikt til krysspeiling så klarer jeg da vitterlig å finne ut hvor jeg er på kartet UTEN kompass! Navigering blir først skikkelig utfordrende når sikten er dårlig. Da har man begrenset nytte av krysspeiling.

LED lamper fås med blått lys, såkalt "kaldt" hvitt lys og såkalt "varmt" hvitt lys. LED teknologien er i rivende utvikling, så det som var sant for et par år siden (led = blått lys) er ikke nødvendigvis sant lenger. Og hva man foretrekker av "lysfarge" er individuelt. LED lykter fåes i alle prisklasser og lysstyrker. Personlig anbefaler jeg lommelykter fra Fenix, men det finnes mye annet bra på markedet. Til turbruk (puslearbeid, matlaging i telt, rusle langs en sti m.m.): En hvilken som helst hodelykt duger i grunnen. Chlas-Ohlson har en rimelig fra Silva. Har du høy fart i terrenget trenger du MYE mer lys. Da blir det dyrt.

LED lamper er MYE mer gjerrige på strømmen enn glødelamper. Mitt råd er å kjøpe en anerkjent led lykt som går på AA batterier. Flere gode lykter er nevnt over. Husk at til vanlig leirbruk trenger du ikke mye lys, en vanlig pannelampe med sånne små lysdioder er faktisk perfekt til det bruk. Så da er det opp til deg å finne ut hvilke andre bruksområder du har og hvor mye du vil betale. Hovedproblemet er at det er mindre guff i batteriene når det er kaldt. Aller best i kulde er litium, men det er svinedyrt. Nest best er Nimh batterier av typen sanyo eneloop (kan f.eks. kjøpes fra http://batteribyen.dk/). Tredj best tror jeg er vanlige NiMH batterier, med vanlige engangs alikalske på fjerdeplass.

Fleece: - Lettere og muligens mer komprimerbart enn ull - Tørker RASKT - Isolerer mindre godt i våt tilstand Ull: - Tyngre og muligens mer volum enn fleece - Isolerer ganske bra også når den er våt - Tørker seint - Brannsikkert - Mer sjarm og kos med ull enn fleece (synes jeg da.. )

Mange bra tricks der, Koppen... Jeg har en litt annen erfaring. Det virker som om det kreves mye mer for å lage hull midt mellom spantene enn akkurat på spantet. Ikke så merkelig kanskje... for duken er elastisk, og vil gi mye mer etter mellom spantene enn midt oppå spantet. Jeg har mange merker som begynner som en uskyldig ripe som blir til et hull når ripa krysser spantet. I tillegg er kanoen dypest under kjølspantet, som også får mest juling. Derfor mener jeg det er en god ide med forsterkning utenpå de langsgående spantene. Men det er absolutt ingen krise om man ikke gidder. Gaffa har jeg aldri prøvd, så det vil jeg ikke mene noe om.

Du kan umulig ha prøvd google: http://www.google.no/search?q=Silva+Alpha+Intelligent+Light Dette er første treff fra søket over: http://www.silva.se/templates/Products.aspx?id=474&epslanguage=EN Litt snurrig det der, at det ofte er kjappere å finne ting via google enn via produsentenes hjemmesider... I hvert fall: Lykta ser ut til å ha en respektabel samling med lysdioder. Noen av dem skal gi flombelysning like foran føttene, mens andre har jobben som lyskastere for å se langt fram. Her finner du en test av silva alpha og flere andre super-duper lykter i høy prisklasse: http://www.bernhansen.com/Tester/Art%20BBmag2008-08%20LED-lykter_hoy-middels.pdf

Men den ulykken var pga engangsgrill (!), ikke primus. Mine konklusjoner er i hvert fall at du ikke trenger være redd for CO så lenge du sørger for lufting. Personlig er jeg langt mer bekymret for teltbrann enn CO. Nøkkelen er gode rutiner og å være trygg på primus+drivstoff kombinasjonen sin.

Hørtes bra ut, vurderer denne lykten Hvis du kjører på maks styrke - hvor lang tid tar det før du merker noen reduksjon i lyset?