jankj

Mgrs ER enklere fordi du ALDRI vil se hele den lange remsen med tall. Du vil se 225 - 340 fordi du a) er glup nok til å velge MGRS med 100 meters nøyaktighet og koden for riktig "kartblad" er visuelt adskilt fra resten. Og dessuten er denne koden konstant innenfor en og samme 100-km rute. 225 er selvsagt rundet av fra 22460. På kartet går du vannrett bortover mot høyre til du treffer "22"-streken og legger til 0.5 rute = 500 meter = en cm. Så går du oppover til du finner "34" streken. 340 = 34.0 = dønn på linja.

Mange webforretninger er tilrettelagt for internasjonale kunder, men langt fra alle. Ikke alle som vil sende utenlands. Og selv om de utgangspunktet gjør det, så er det ikke alle som gidder tilrettelegge skikkelig med betalingsløsninger og slikt. Stem med føtter og tastetrykk og ta handelen et sted hvor det funker. Eventuelt bruk jetcarrier...

Ville klaget til fjellpulken - men det har du kanskje prøvd? Min fjellpulk-sele er 17 år gammel. Skiftet plastdingsene (diverse spenner) som ble sprø og ikke ville mer. Ellers er selen like fin. Men du har sikkert brukt din mye mer enn jeg, pluss at pulken var lite brukt før jeg overtok den for 5 år siden.

Lær deg hvordan UTM systemet funker på et helt standard 1:50.000 kart (M711) - de blå kilometerrutene. Du klarer greit sånn cirka 100 meters feilmargin med øyemål og eventuelt en kompasslinjal. MGRS er en praktisk variant av UTM for dummies med M711-kart. Færre siffer å holde styr på (de største er erstattet av en bokstavkode som jo er den samme for ett kartblad, de minste runder du bort). Men lær deg UTM først - mgrs ER utm, bare litt forenklet.

Jeg tar i hvert fall ved med ut i bymarka i Trondheim - ved vokser som kjent ikke på trær. I hvert fall ikke ferdig kappet og tørket. Ingen skog har vondt av litt røkt og pleie, men her er det litt for mange mennesker på litt for lite område til at alle og enhver kan kappe ved til kaffibålet. Vekta på et par kubber er ikke avskrekkende heller når man ikke bærer på telt og sånn, så da synes jeg det er greiere å ta med litt ved enn å gå berserk i krattskogen. Ellers tas gode bålfyringstips imot med takk...

Dette problemet er minimalt med li-ion batterier, som de fleste mobiler leveres med i dag. Jeg har selvsagt ingenting i mot å legge mobilen inn mot kropp i en lomme etc - men legg den i en vanntett pose pga kondens. Du kan bruke telefonen selv om den er inne i posen. Da er du også sikret mot å ødelegge mobilen fordi du i en stresset øyeblikk ringer med våte hansker eller miste den i snøen. Har ødelagt en mobil etter en lang dag i trekket (plussgrader og fuktig vær, mye kondens - lå i innerlomme hele tiden) og en annen etter en kort aketur med ungene (halvåpent beltehylster og snøkaving + ringing med våte hansker). Nå bruker jeg konsekvent en vanntett mobilpose hvis jeg skal ut og leke meg.

Kragebein var en dårlig og ganske upresis beskrivelse.. Tenk like over brystreima til ryggsekken. Og selvsagt ikke under skulderreima. En slik lomme på hver side av frontglidelåsen. Bergans har slike lommer på mange av skalljakkene sine, f.eks. på Sirdal. Jeg har en slik jakke (husker ikke modell i farten), og digger disse smålommene. Bare husk å tømme dem for alt unødvendig før du drar på tur, ellers er vitsen borte! Om smålommer på armene: Lommer på overarmene har jeg ingen erfaring med. Lommer på underarmene synes jeg er greit i alpinbakken (heiskort + klokke synlig gjennom et lite vindu), men her kan du ikke stappe omtrent noenting før det blir ubehagelig. Funker greit for klokke og små bolter, men f.eks. et multiverktøy er alt for mye - det blir klumpete, tungt og ubehagelig. Hvis jeg skulle sydd selv til bruk utenom alpinbakken ville jeg droppet underarmslommen og heller laget to smålommer i front slik jeg beskrev. Overarmslommer har jeg ingen synspunkter på.

Du kan sette primusen litt på skrå så åpningen kommer litt lavere i forhold til resten av tankvolumet. Fyll til randen og du har passelig luftvolum igjen.

I tillegg til det som er sagt om digre vottelommer over, har jeg mine egne spesialønsker: - Små lommer med glidelås sånn cirka i kragebeinhøyde til diverse småtteri. Så som en bitteliten lommelykt, ultramini 1.hjelp sett, telefon. Men litt av poenget er at disse lommene IKKE fylles med alt mulig du kanskje trenger - de har ledige plass til alt mulig smårask som du plutselig står med i hendene: Skruer til diverse dippedutter, nøkkel til skistativet, tennstålet du lånte av kompisen din for 30 sekunder siden, multiverktøyet du nettopp tok ut av sekken ... Kragebeinlommene er mye lettere tilgjengelig enn bukselommene når du har sekk eller pulk, og mye sikrere hvis du er nøye med å lukke glidelåsen. - En liten lomme på innsiden av jakken som inneholder "nøkkelen" til sivilisasjonen: Bilnøkkel, bankkort, pengesedler og lignende. Bombesikker glidelåslukking er et must. Denne lommen trenger ikke være på jakken, men ett sted trenger man å legge "inngangsbilletten" til det normale sivile samfunn. Kjipt å ikke huske hvor man la bilnøkkelen på tampen av en 3-dagers tur, for eksempel. Jeg tror det er lurt at denne lommen er på klærne og ikke i sekken.

OK, jeg har aldri frosset og bråtint GOD vin. Jeg har derimot bedrevet grundig mishandling av sånn noenlunde brukbar mat & kosevin for deretter drikke den under forhold der korrekt temperering ble vurdert til å være tett oppunder 50 grader ... Dette har selvsagt ingenting med nytelse av god vin å gjøre, men likefullt absolutt noe å anbefale. Plusspoeng for å stappe den varme vinposen under genseren på jenta som fryser mest. Jeg ville aldri i verden satt igjen god vin et sted hvor den kan fryse og tine i månedsvis. Og det er vel nærmere hva Halling _*egentlig*_ spør om. Til nød en dunk med pappvin - glassflasker og frysing kan du ha i fred for meg. Et lite lager med ølbokser ville jeg ikke bekymret meg over.

En del av sjarmen er nettopp å tine øl og vin i snøgryta på ovnen... Enda en grunn til at bokser og 3 liters pappdunk er praktisk på tur. (Joda, tine øl krever god timing eller at man kjøler ølen ned igjen til passe temperatur FØR man åpner den.) Aner ikke hvordan frysing over tid påvirker smak og konsistens. Har heller aldri hatt problemer med at bokser eller dunker har sprukket pga isens fryseutvidelse, men skal ikke nekte for at dette kan skje. Er likevel mer skeptisk til å fryse glassflasker.

En enda bedre variant heter MGRS. Dette er UTM der du dropper de minste og de største tallene. For eksempel er 100 meters nøyaktighet omtrent det du greier plotte inn på et 1:50.000 kart. Da dropper du det minste (1-metringe) og det nest minste (10-metringen) sifferet. De største sifferne erstattes av en militær bokstavkode som står på kartbladet (M711-serien). Du står igjen med 3 - TRE - siffer bortover og oppover kartet, totalt 6 siffer. For øvrig kan GPS'en selv regne mellom de ulike koordinasystemene. Legg inn det koordinatsystemet du trives med, og skift ved behov. Men ved aktiv kartbruk er det MGRS som gjelder!

Mest varme og komfort for vekt og volum må være buff (løs hals med form som en lang tube) i merinoull, tett fulgt av ullsokker og lue.

En annen på dette forumet sa: "De fleste har for mye klær når de går og for lite når de har pause". Jeg er rimelig overbevist om at en dunjakke som kan trekkes over ytterplaggene må være den varmeste, letteste og mest elegante løsningen på dette problemet. Men det koster litt - i hvert fall hvis du vil ha god kvalitet, med god dun, ytterstoff som er robust mot væte og som i tillegg er lett og kompakt når den er pakket sammen. Jeg er ikke frossen, og for min del funker fleece m.m. greit nok, og jeg har andre prioriteringer som stikker av gårde med pengene mine. Men hvis jeg var mer frossen ville jeg nok prioritert dunjakke. Kanskje du og skal overveie bivuakksko? Er du frossen fryser du vel lett på beina og?

I min evige leting etter lettere og mer håndterlig utstyr har jeg lagt den skuddsikre 1.hjelpmappa i skapet og komponert mitt eget sett: - Sterilt trekanttørkle, - Noen steri-strips, - Noen donaldplaster (små unger på tur!). - Sårvask av typen våtserviett i forseglet pose - Et par doser smertestillende og febernettsettende. Dette har jeg i en plastpose, og rundt der har jeg en surret drøy dose gorillatape (litt under 2 meter, tror jeg). Størrelse og vekt er om lag som en kortstokk, men mykere og litt tynnere. Små blødninger fikses profft og greit med steristrips eller donaldplaster. Større blødninger fikses med trekanttørkle og/eller gorillatape. Brudd kan spjelkes med improvisering og gorillatape. Trekanttørkle kan brukes til stort sett alt mulig, inkludert kompress. Formålet mitt er ikke å legge på den mest perfekte bandasjen - jeg er ferdig med å ta speidermerker. Jeg skal bare enklest mulig lappe sammen meg selv og andre så vi kan humpe hjem igjen. Så får vi heller tåle anmerkninger fra stilpolitiet fordi det unektelig ser harry ut å bli lappet sammen med duct tape... Dette er for småturer (dagsturer/helgeturer) ikke alt for langt unna folk. For reiser utenlands ville jeg føyd på litt mer magesjaumedisin etc. Jeg kommer sikkert også til å slenge med noen gnagsårplaster. Liker best sportstape mot gnagsår, men sportstape er ikke så grei å surre opp i mindre kvanta.

I tillegg til dårlig vær så er rute over bre det største usikkerhetsmomentet. Sikker rute kan variere litt fra år til år, og dette må man forhøre seg om blant dem med oppdatert lokalkunnskap. Generelt er bresprekker et mindre problem enn på fastlandet pga temperaturforhold og at de fleste breene beveger seg tregere. Likefullt: Sprekk er sprekk og snøbru er snøbru, uansett hvor du er. Er usikker på om Newtontoppen er i området der Sysselmannen krever nødpeilesender og forsikring eller bankgaranti for eventuell redningsaksjon. Dette står det utførlig om på sysselmannens hjemmesider. Uansett er nødpeilesender en svært god ide, men det vet du vel fra før.

Prøv sport8, de selger mye orienteringsutstyr inkludert Silva og Mila lykter. http://www.sport8.no/butikk/index.php?searchStr=lader&act=viewCat&Submit=S%F8k

Bergans alpine guide har så mange festemuligheter at du skal være bra trenæva om du ikke får hektet på snøbrettet ditt. Fåes i 40 og 50 liter. Men til slike toppturer ville jeg muligens gått for en kortere sekk som også godt kunne vært litt lettere (2 kg egenvekt). Jeg ville nok valgt bevegelsesfrihet nedover (brukbar på alpine guide, men kan bli bedre) fremfor bærekomfort (meget god).

I alle dager - har de ikke hørt om tining i varmt vann? Makan til hjelpeløshet... Å tine ølbokser i varmt vann krever forresten sans for timing og nitid overvåkning ... varmt øl smaker ikke så aller helt ille verst hvis du er skikkelig kald og tørst. Ellers er det ikke noe særlig. Men har du vett til å kjøle varm øl i snøfonna i 2 min FØR du åpner den så går det ganske greit.

At en øks lar seg bruke til typiske sage-oppgaver betyr ikke at det er en effektiv måte å jobbe på. Teknisk sett så KAN en øks brukes til å dele tykke stokker i kortere biter. Det krever god teknikk og er langt mer slitsomt enn å sage dem over, men det kan gjøres. Mindre stokker (1-1.5") klarer du lett å dele med en øks og kontaktmetoden. Motsatt så er det svært tidkrevende å kløyve kubber med en sag. Jeg er tilhenger av å bruke riktig verktøy til riktig jobb. Jeg er også tilhenger av å velge "jobben" ut fra det verktøyet du har med. Uten sag prøver du å finne ved med mindre diameter. Uten øks prøver du å finne ved som ikke krever kløyving, eller som enkelt lar seg dele opp med kniv og klubbe (evt. etter at du har saget den i korte stykker uten knuter). Med litt fantasi og improvisering så kommer du svært langt enten du velger øks eller sag, begge deler eller ingen av delene. Jeg er forresten nysgjerrig på frisport saga, omtalt her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=124548 En firkanta buesag omgår problemet som trekanta sager har med tykke stokker (umulig å ta lange drag når man har saget seg nedover fordi buen tar borti stokken). Noen som har utfyllende erfaringer de vil dele? Selges frisport saga ennå? (Jeg finner den f.eks. ikke hos magasinet.no, som visstnok skulle ha den?).

Masse lys i kina, i hvert fall i den østlige delen. I den vestlige delen er det mørkt... Fascinerende å se hvordan lys og mørke følger landegrensene enkelte steder.

Et kort og greit spørsmål som fortjener et kort og greit svar: Nei, rasjonalitet er ikke helt ukjent for meg. Du argumenterer godt for at avfallshåndtering må være rasjonell, d.v.s. at vi bruker ressurser på tiltak som gir en god miljøgevinst og/eller er økonomisk lønnsomme. Dette er jeg enig. Det kom åpenbart ikke tydelig frem i mitt innlegg. Jeg mener ikke vi skal sortere bare for å sortere, det må ligge en gevinst i at vi gjennomfører sortering. Derimot er det et par effekter du overser som jeg synes er viktige. Disse effektene gir en rasjonell gevinst, men da i et litt lengre perspektiv enn de fleste lønnsomhetsanalyser. => Pedagogisk effekt: Avfall KOSTER! Tida da du kvittet deg med byggavfall, hageavfall m.m. på nærmeste usjenerte veiskjæring er over. Det å bli kvitt avfall har en kostnad som forbrukeren må være med på å betale. Sortering er en slik kostnad. (Og selvsagt ikke hemningsløs sortering bare for å sortere). Sortering er med på å bevisstgjøre forbrukere om at søppel har en kostnad som de er med på å betale. => Gevinst i håndteringen: Selv om vi ikke I DAG har en økonomisk gevinst gir det likevel en gevinst i håndteringen av store mengder avfall. Om ikke annet så gir det en gevinst fordi avfall man ellers måtte gravd ned (eller brent!) blir håndtert på andre måter. Ta for eksempel plast. Rent plastavfall kan man gjøre mye rart med, for eksempel akselrert nedbrytning (kjemisk/biologisk) eller gjenvinning. Selv om gjenvinning ikke isolert gir en økonomisk gevinst fjerner det likevel et ikke ubetydelig reduksjon i volumet som ellers måtte kjøres på fyllinga. Eller papir: Rent papiravfall brenner veldig bra, eller kan resirkuleres. Eller matavfall: Rent matavfall blir ypperlig matjord/hagejord. Det er tvilsomt om vi tjener penger på kompostering av matavfall, men det gir det likevel en reduksjon i avfallsmengden som ellers måtte graves ned på fyllinga. Eller brennes.

Uansett hva man gjør med søpla: Brenner den, graver den ned eller resirkulerer: Behandlingen blir enklere og bedre når avfallet er grovsortert fremfor at alt kjøres frem i en ekkel smørje av matavfall, metall, papir og plast. For ikke å snakke om all miljøgift som finnes i brukt elektronikk... (hint: Sparepærer, tennere til lysrør og elektroniske kretskort). Jo mer vi skiller avfallet fra hverandre i heimen, jo enklere blir det å håndtere avfallet skikkelig på større skala i moderne avfallsystemer. At enkelte ting kan eventuelt kan gjenbrukes er ren bonus. Tjener noen penger et sted er det bra, men ikke avgjørende etter min mening. Forbrenning, gjenbruk, deponi, ... hvis avfallet er sortert kan man velge det beste alternativet for de ulike avfallstypene. For usortert avfall har man kun to valg: Man kan brenne det eller grave det ned. Og avfallshåndtering skal selvsagt ikke betraktes som miljøavlat for andre synder...

Trolig en dårlig idé, de fleste batterier er magnetiske. (Tror lithium ikke er magnetiske, men er usikker). Jeg vet ikke helt sikkert at kompasset blir påvirket av akkurat den gpsmodellen du vil kjøpe, men mitt kompass virrer helt tullete nær min gps, i hvert fall. EDIT: Du kan selvsagt ta ut kursen på denne måten, det virker bare ørlite grann klønete. Derimot er det masse andre muligheter til å bruke kompass sammen med GPS. Den gir deg f.eks. retning og avstand til samtlige veipunkt som ligger i gps, pluss samtlige punkter du klikker på i det elektroniske kartet. Dette kan du overføre til kompasskurs. Når GPS'en har en god posisjon trenger du bare bevege deg noen få meter for å få en pålitelig retning. Kompass mener jeg derfor er unødvendig på en GPS, og det sluker batterier. Jeg har også problemer med å se den helt store nytten av barometer/høydemåler: Så lenge den horisontale nøyaktigheten til GPS er grei, ser jeg ikke den helt store nytten av å øke den vertikale nøyaktigheten. Om du bommer med 50 eller 200 meter vertikalt spiller mindre rolle når a) du vet AKKURAT hvor du er i kartet, du vet at GPS av og til er på bærtur i høydeangivelsene sine. Hvis det skal være noen vits må du også gidde kalibrere høydemåleren på hver tur.

Slik er det ikke - mener nå jeg. Jovisst - men meningsbrytning om hva som fungerer og HVORFOR det fungerer eller ikke fungerer er vel også positivt? Jeg ser ingen som kaster vrak på din erfaring, selv om de ikke deler den. De kaster frem noen teorier om hvorfor erfaringene avviker. Om du gidder bruke tid på å diskutere dem blir opp til deg, men for min del hadde det faktisk vært litt interessant å høre synspunkter på passelig mengde klær under, passform (stram/løs) og så videre. Edit: Et annet aspekt er at det faktisk ER interessant å høre forskjellene på hva som fungerer for en som fryser lett, for en som svetter mye og så videre. I hvert fall synes jeg det... Ellers er jeg enig i at målet ikke må være at alle kler seg likt, men at hver blir i stand til å finne klær som fungerer for seg og sitt bruk.