jankj

Var nok litt upresis: Med pakkposen limt fast sånn cirka på midten kan du bruke en staur eller lignende til å heve midten av tarpen: Posen sin jobb er å sikre at stauren ikke glir. I tillegg slipper du å holde styr på pakkposen. Tarpen blir ikke noe telt av den grunn, men kan kanskje minne om sånne gamle enstangs spisstelt i formen. Patenten er stjålet fra en tarp av anerkjent, men glemt merke som minst koster det doble av magasinet sin... Posen er limt på, men er ikke prøvd i praksis. Tips: Vreng posen før liming, det ser litt bedre ut. For øvrig kommer jeg til å beholde patenten med tynn, kort snor (2mm biltema) line i alle tarp-festepunktene. Da har jeg full fleksibilitet: Med et så kort tau er det er kjempefort å feste et klemstikk til et annet tau, lage et pluggfeste, surre i en grein eller skjøte med et lengre tau. Eller jeg lar det dingle uten at det floker seg. Full fleksibilitet. Lettvint å pakke sammen.

Kan ikke skryte på meg all verdens tarp-erfaring (kjøpte tarp for 4 uker siden!), men min metodikk så langt er å feste tynn line på ca. 60-80 cm i alle snorfestene og ha med mere tau utenom. Ofte er en snau meter nok til å tjore i nærmeste busk eller i en plugg. Trenger du mer så skjøter du bare. Som regel har jeg brukt en eller flere hovedtau, slengt tarpen over og strammet opp festet nærmest hovedtauet med noe a la klemstikket beskrevet over. Magasinets tarp kommer i hvert fall med snorer som er unødig solide. Godt tau å jobbe med, men totalt overdimmensjonert for oppgaven. Og med digre plastdingser som snorlåser, nei fy og fy. Jeg er ingen gramjeger, men jeg prøver å kvitte meg med en del unødig - det sparer vekt og volum, og ikke minst blir det mindre å holde styr på. Disse tauene+snorlåser utgår. Tau jeg bruker er kombinasjon av paracord og line fra biltema. En modifikasjon jeg snarest skal teste ut på magasinets tarp er å vrenge pakkposen og lime den fast i tarpen sånn ca på midten, på undersiden. Da stikker du en pinne, en åre eller stav inn i posen og reiser den som et telt. Fiffig når forholdene ikke ligger godt til rette for å lage en tarpløsning uten vanndammer.

Slettes ikke off-topic, etter mine begreper... Etter min mening betyr det fint lite at hun ikke hadde suksess som bakpadler. Poengene med å sitte litt bak er 1) få en bedre forståelse av bakpadler sin jobb, og dermed en bedre totalforståelse av lagarbeidet det er å padle kano 2) Bli tryggere på kanoen og dens bevegelser. Det føles MYE tryggere å sitte bak (der du ser hele kanoen og alle i dem, og ser hver bevegelse før den skjer) enn å sitte foran (der hver minste bevegelse kommer totalt overraskende). Etter en stund blir man trygg på hvordan kanoen oppfører seg og vant med at den kan føles litt "skvetten". Da går det helt greit å sitte foran. Når det er sagt så gjør du jobben som bakpadler mye enklere hvis du laster slik at bakparten ligger litt dypere enn forparten. Vind er også hatobjekt når du skal lære å padle beint. Det er ikke spesielt vanskelig å lære seg å styre en kano, men som alt annet må man gjøre det en del ganger for å bli god.

Har du vurdert å putte en gassbrenner (evt. en multifuel/bensin/parafinbrenner) inni stormkjøkkenet? Husk at det klassiske stormkjøkkenet er av de beste vindskjermingspatentene på markedet.

Hei, jeg har ikke så mye å tilføre angående lovhjemler, men kanskje et perspektiv på at gjerder tross alt ikke er uvanlig i utmark. Masse sauebønder som avgrenser beiteområde med både elektriske gjerder og ståltrådgjerder. Etter min mening blir ikke et område til innmark selv om man gjerder det inn og slipper løs noen sauer. Hvis jeg er på bærtur med denne forståelsen vil sikkert forumet korrigere meg... Det virker som om det unike i denne sammenhengen ikke er gjerdene, men at man setter dem opp for å kanalisere ferdselen av mennesker, og altså ikke for å holde styr på beitende dyr.

Ved nærmere ettertanke og gjennomlesning ser dette adapteret ut til å være beregnet på utstyr som bruker de gamle punkteringsboksene. "EasyClick" er med en flergangsventil, og altså noe helt annet enn punktering. Easyclick er veldig greit i bruk (en kvart omdreining på en hendel som låser eller frigjør gassboksen).

Jepp, akkurat en slik en, men jeg stusser på utførelsen. Så vidt jeg skjønner beskrivelsen, har de valgt en svært enkel løsning der piggen fra CampingGaz-utstyret ditt dytter på Lindal-ventilen i gassboksen. Dette krever at du filer piggen i brenneren din butt, ellers ødelegger du noe plastikkgreier i Lindal-ventilen. Litt vel mye finmekking for min smak... En skikkelig løsning hadde vært en komplett Lindal-kobling nede og Easyclick-ventil oppe, og et kortest mulig rør imellom. Men da blir jo hele stasen et par centimeter høyere. Dette blir tilsvarende ustabilt hvis du bruker det med toppmonterte brennere.

Den der er strengt tatt for å kunne bruke for eksempel min Trangia gassbrenner (vanlig skrukobling) på gassbokser med CampingGaz sin Easyclick kobling. Det er til stor hjelp hvis man for eksempel er på ferie i Frankrike, der disse boksene er mye mer utbredt enn her. Neppe tilfeldig at de selger slike adaptere i England... tiltenkt britiske turister på ferie i Frankrike. Jeg vil tro at kjøpere av "partygrillen" som trådstarter lurer på vil være mer tjent med omvendt overgang (fra gjenget gassboks til CampingGaz "easyclick"). Vet ikke om det finnes. Prøvde for et par år siden å finne lignende adaptere mellom vanlig gassboks og Colemann utstyr, men måtte gi opp. Derfor står det nå en Trangia gassbrenner i min partygrill...

Nei, du må bruke gassbokser med CampingGaz sine "easyclick" koblinger. Et greit system, forsåvidt, men det er litt mer pirk å finne bokser som passer. Ikke så vrient at det er vanskelig å finne dem, bare ørlite grann irriterende. For ikke å snakke om at du med vanlig skrukobling kan kjøpe gassbokser på biltema til en mye hyggeligere pris... det kan du bare glemme med CampingGaz. Og nei, Colemann sine skrukoblinger er IKKE det samme som vanlige standard gassboksgjenger. Colemann har sitt eget system for rein propan, med stålflasker som tåler det høyere trykket enn i vanlige gassbokser med propan/butan blanding.

Jepp, har en slik en. Fikk låne CampingGaz sin for et par år siden. Var godt fornøyd. Kjøpte Coleman sin (eksakt kopi, men med Coleman brenner for coleman propanbokser (i stål) - CampingGaz er kjøpt opp av Coleman). Den modifiserte jeg for bruk med Trangia gassbrenner... Jeg har altså prøvd eksakt samme grill med 3 - tre - ulike brennere og typer gassboks, og kan avsløre at alle funker. Men det er betydelig lettere og rimeligere å få tak i vanlige gassbokser med skrukobling (som passer på trangia) enn CampingGaz "easyclick" eller Colemann propan-skrukobling. Som gassgrill varmer den noe ujevnt, mest i midten og mindre på sidene. Du må derfor snu, vende og flytte på grillmaten, mer enn med andre typer griller. Så lenge du følger opp dette så funker grillen veldig bra. Perfekt til pølser og annen lettgrillet mat. Kanskje ikke førstevalg til gourmetgrilling av ytrefilet eller store kjøttstykker. Grillen er noe tung og stor, men solid. Første gangs sammensetning og demontering er litt treg, men den blir litt enklere etter hvert (hullene til beina tøyer seg litt). Den kommer også med innebygget vaterpass for å få grillflaten bein (du har vann i fettoppsamleren, som er den runde smultringen under grillflaten). I sand eller gress kjører du bare beina nedi og dytter litt ekstra på den ene siden for å få grillen i vater. Funker veldig bra. Som kokebluss funker den også, ikke noe spesielt med det - et helt vanlig gassbluss, men veldig stødig og i vater. Trolig kunne man spart en del vekt på den usedvanlig solide kjelestøtten. Jeg har forresten en ide til hvordan man kan lage tilsvarende system for stormkjøkken, minus fettoppsamler: Har du Trangia gassinnsats så trenger du i grunnen bare en grillrist som passer oppå, så har du grill. Du kan f.eks. klippe til en engangs grillpanne i aluminium eller noe. Du bør trolig også ha et varmeskjold rett ovenfor flammen, dette for å fordele varmestrømmen ut over en noe større flate. Dette beskytter også mot fettdrypp rett på flammene. Studerer du denne grillen i detalj så ser du at den har en tett flate i midten. Nå vet du hvorfor.

Bildet er rappa fra Bergans og viser ikke annet enn at slik ser 16.5 DR ut. Står det ikke at den er splitter ny eller det for eksempel viser seg å være en forhandler som står bak (i så fall pleier det fremgå av annonsen!) så vil jeg anta den er brukt. Men for all del, masse utstyr som aldri brukes mer enn et par ganger før det støver ned. Litt merkelig at mengden bruk og tilstand ikke står, egentlig... Eneste reale måten å finne ut av det er jo å kontakte selger, for den som vil kjøpe.

Huh? For lavt? Dette er vel rundt 2/3 av veiledende utsalgspris. Dette er brukt (meget pent brukt?) utstyr kjøpt av privatperson... tja, som alltid er det slik at ting er verdt det markedet er villig til å betale. Akkurat denne allyen (hvis den er bra) blir sikkert solgt til denne prisen, men ellers tror jeg du bør ned i det halve av veiledende utsalgspris for å få napp på brukt utstyr privat. Jeg ville definitivt sjekket ut dette tilbudet hvis jeg var på jakt etter kano, og jeg vil tro den blir solgt relativt kjapt. Men råbillig er det ikke. Blir den solgt så var det riktig pris.

Ja, Ally kan fraktes hel. Hvis du har sånne barkrakk-seter så tar du de ut så de ikke detter av. Fraktes greit på biltaket, og er veldig lett (20 kg). Første gangs sammensetning kan være vrien. Da MÅ du være to, og du må ha god tid. Etter hvert vil duken slakke seg litt og det blir mye enklere, samtidig som du blir flinkere. Veldig flinke folk rapporterer helt ned i 20 minutter. Selv regner jeg tre kvarter som rikelig. Sammensetning med unger er kjempegøy, men lite effektivt. Ungene er kjempehappy over å få leke med duken, stenger o.s.v., men det går jo på bekostning av framdrift. De skal selvsagt være med å hjelpe, men å ta vare på de minste samtidig som det bygges kano er en utfordring. Når du har gjort det et par ganger, trenger du i grunnen bare hjelp med to av tverrstagene (på gammel type). Resten går greit alene, så da kan jo en passe unger og en bygge kano. Mange som har ally etter hvert, så jeg vil anbefale å låne og prøve. Passer midt i blinken for vår familie på 4 (ally 16.5DR), i hvert fall. Eneste ulempen jeg kommer på er pris og at farten er noe lavere enn med supre flattvannskanoer. Du padler ikke spesielt fort eller langt med unger i kanoen uansett, så farten betyr lite.

Joda, men å putte utrygge første gang bak i kano har flere gevinster: - De blir trygge på kanoen mye fortere. Kanoen velter ikke selv om den tipper 4-5 grader hver gang noen klør seg. Dette SER man fra bakre posisjon, men ikke fra fremre, og er svært skremmende om man ikke er trygg i båt/kano. - Det er en fin anledning til å lære grunnleggende teknikk ( = L-tak og J-tak). ... med denne erfaringen får den ukyndige en helt annen forståelse og trygghet når han/hun tar plass foran i kanoen. Den sterkeste, tyngste og mest erfarne bør naturlig sitte bakerst når man padler langt eller vanskelig. I en situasjon med utrygge personer vil jeg derimot ofre maksimal ytelse til fordel for en effektiv og skånsom pedagogikk.

Jeg kan bekrefte at det oppleves radikalt mye tryggere å sitte bakerst - da ser du hva som skjer før det gir opphav til bevegelse i båten. For eksempel hvis makker må klø seg eller skifte stilling. Jeg er rimelig trygg i kano, men selv jeg må ha en to minutters innkjøringsperiode før jeg slutter å skvette når jeg sitter foran. Sitter mest og helst bak (det er tross alt MIN kano! Jeg liker å styre), men når jeg skal lære opp andre så tar jeg ofte plass foran. Mitt siste påfunn har jeg ikke fått testet ut - og det er å snu framsetet når jeg skal lære opp en spesielt skvetten venninne. Tror det vil funke svært bra, jeg klarer utmerket godt å padle baklengs ei lita stund og det blir en så mye hyggeligere opplæringssituasjon når vi sitter mot hverandre.

Jeg er en svært stor fan av Trangia stormkjøkken med Trangia gassbrenner. Fåes i to størrelser og flere typer, blank aluminium er billigst og hard-anodisert overflate er dyrest.

Er du alene og primært vil padle, ikke bære, er nok kajak tingen. Spesielt hvis padling i skjærgården er et alternativ. Men det krever innsats i valg av kajak pluss trolig litt tilvenning i hvordan du pakker og bruker den. Er du alene og vil reise på turer med mere gåing med lettest mulig sekk pluss mulighet for litt actionpreget padling kan du jo titte på alpackaraft. Reiser du flere så gir kanoen fleksibilitet mhp. hvor mange som er med, avhengig av størrelse og type kan det gå fra to til fire personer. Med riktig lasting går det for det meste greit å padle kano alene, men det er selvsagt mye treigere enn kajak, og du er mer sårbar for vind. Satt på spissen vil nok en ally 16.5 DR være det alternativet som kan brukes til flest ulike ting (kan padles alene eller med opp til 3 pluss utstyr, av de letteste kanoene, tåler mye bølger pluss at den kan pakkes sammen). Likefullt kan en kajak, packraft eller annen kano være et bedre valg - avhengig av bruksområde, og spesielt hvis du primært skal bruke den alene. Jeg synes heller ikke kano har noe i saltvann å gjøre, med mindre vi snakker om svært lukkede områder (f.eks. skal det være svært flott i Lindås nord for Bergen). Tilsvarende synes jeg kajak vil være et svært dårlig valg hvis du har en del bæring.

Nei, men størrelsen og høyden på fjellet/åsen/haugen/stupet har mye å si for hva som er lesbart med en gitt ekvidistanse og målestokk... Jeg er i grunnen enig i det du skriver. Det var slettes ikke meningen å kverulere. At jeg personlig svært sjelden tar kompasset opp av kartmappa betyr ikke at jeg betrakter det som uviktig - det er tross alt en grunn til at jeg gidder bære en standardutrustning med både et platekompass i kartmappa pluss minst ett backupkompass etellerannet sted i sekken eller jakka.

Vi er svært fornøyde med Norrøna sin bæremeis. God på ryggen (våre, i hvert fall) og vi trenger bare dra / slakke i skulderselene når vi skifter fra en rygg til den andre. 20 liters rom (tror jeg) under rompa til ungen. Duger til bleier, vannflaske, niste og en regnjakke, men ikke særlig mer. En tidløs ikke-no-tull konstruksjon. Et vennepar har en av de påkostede modellene til Bergans. Jeg tror nok denne er knallgod på tur, men i det daglige blir det for mye bjeller, fløyter, remmer og innstillingsmuligheter, og den tar unødig mye plass på bussen, i bagasjerommet og i skapet. Synes jeg. Et annet vennepar har en stoffpatent (uten ramme). Du tar den på ungen som om du kler på en bukse, og tar den på ryggen som en sekk. Ungen sitter som i et "etnisk" bæresjal på ryggen, men uten at du trenger svart belte i etnisk sjalknytning. Skal være meget komfortabel, og pakkes ned til en tøyfille når den ikke er i bruk. Dette tror jeg skal kunne kombineres med en hoftesekk av valgfri størrelse, men jeg har aldri prøvd. Høres det interessant ut så kan jeg undersøke hvor de fikk tak i den.

Nei. I hvert fall ikke før det går hull på membranen ... Lekker det i en sko med goretex-membran så er det gått hull på membranen. Er skoene nye så klager du og får nye på garantien. Er skoene gamle så er dette paret nå blitt til litt klamme og tunge, men ellers fullt brukbare sko for tørt terreng.

Pleier å si at det man trenger for å komme på tur er to føtter og et godt hode. Hodet er viktigst... det skal du bruke til å tenke gjennom det som Lykkeliten har sagt. Jeg har lyst til å nyansere litt det som er sagt over om kompass. Jeg har alltid med kompass - men det er fint lite brukt. Logikken min er enkel: Har du sikt god nok til å bruke kompasset til å peile landemerker så har jeg SOM REGEL god nok sikt til å navigere ut fra kartet UTEN kompass. Unntak finnes, og det er en god støtte å bruke kompasskurs når du har brukbar sikt, men få sikre holdepunkter. For eksempel hvis skydekke hindrer sikt til topper og lignende, men det er brukbar sikt ved bakken. Dette må øves på. Jeg mener jeg er brukbart stø på kompasskurs, men det er en ferdighet jeg svært sjelden bruker i praksis. I blindeføre (svært dårlig sikt) ... skal man ikke ha for høye forhåpninger om å klare å gå en spesielt presis kompasskurs, og feilmarginen (=sikt på et større mål) må være mye større. Det ved slike forhold ekstra batterier til GPS virkelig viser seg gull verdt. GPS er først og fremst problematisk fordi mange av oss har en klokkertro på alt som kommer ut av en dataskjerm. Videre så betyr en nyinnkjøpt GPS at eieren har nesa i skjermen fire timer i strekk de første 15 gangene. Dette er svært lite morsomt for turfølget ditt, og du går også glipp av mye fin natur. Samtidig er du jo pokka nødt til å øve hvis GPS'en skal ha noen som helst hensikt - hvordan skal du ellers bli trygg på hvordan den funker og dens sterke og svake sider? Jeg støtter logikken om at kart og kompass er overordnet GPS'en, men vi skal heller ikke underslå at GPS gir en betydelig sikkerhetsgevinst i forhold til å finne veien hjem i dårlig vær. Jeg er ellers en ivrig forkjemper for å bruke GPS sammen med papirkartet, og da først og fremst som hjelp til å gjøre en bedre jobb med papirkartet. Dette fordi a) papir ikke går tom for strøm, papir gir en helt annen oversikt enn selv den dyreste, mest fancy fargeskjermen du kan kjøpe for penger. 1:50.000 er et bra kompromiss for fjelltur fordi det dekker en rimelig bra bit av det du gidder gå på en dag eller helg, gir bra oversikt og er sånn brukbart detaljert. Det duger ikke til orienteringsløp, men det er bra til fjelltur: Når det er ordentlige fjell vi snakker om så er 1:50.000 slettes ikke for grovt til å se formene i landskapet. Jeg har derimot hørt ganske stygge ting om bruk av 1:50.000 kart i Nordmarka...

Du kan korte ned underlag til 3/4 lengde og ha en jakke eller lignende i fotenden. Har du et gammelt celleplastunderlag er det bare å ta fram kniven. Du kan sikkert og trimme det en del smalere, avhengig av hvor urolig du sover. Trolig kan du hente en del liter og forenkle pakkingen ganske mye med dette trickset, underlag er noe herk å stue i trange rom. Du vil sikkert synes det er en flott bonus at jo mindre du er jo mer kan du kutte vekk... Det selges oppblåsbare underlag av denne typen (f.eks. har Helsport et) som brettes på langs før de rulles sammen, disse blir potensielt ganske små. Men da er du over på kjøp av dyrt utstyr igjen. LÅN utstyr! Du gidder jo ikke dra på telttur annet enn når du er nødt! Det er alt for mye død kapital som samler støv i boder, loft og kjellere rundt forbi. Spre ordet på litt uventede steder og LÅN!

Jeg har laget meg en veldig enkel test for slike situasjoner: Hvis du tenker for deg selv "alt brenner bare det er varmt nok" så skal det du holder i hånda IKKE på bålet. Leirbål er svært sjelden varme nok, eller du får ikke plassert søpla godt nok der det faktisk ER varmt nok til at det faktisk forsvinner. Støtter ellers alle hjertesukk om at tomgods tilsynelatende er mye tyngre å bære ut enn inn... Kom innom, så spanderer jeg kaffe på alle som bærer søpla si heim igjen.

Jeg liker godt å bruke eksisterende dingser (=mobiltelefon) fremfor å drasse med meg enda en dings.... men det er ikke alltid dette funker like bra. Noen vil sikkert også synes det er en dårlig ide å tømme mobilbatteriet for å høre på radio... Den mest kompakte varianten er ørepropper og mobiltelefon, men det ble avvist i første innlegg. En kanskje litt mer plundrete og ikke spesielt støt- og vannsikker løsning er å bruke separate høyttalere til en mobiltelefon med FM radio. Høyttalerledningen fungerer da som antenne. Minus er plunder med ledninger som vaser seg til og at vekt og volum neppe er mindre enn en separat bitteliten reiseradio. Har man god båndbredde og fancy telefon kan man sikkert bruke internettradio via mobilens nettleser... Trolig kun for spesielt interesserte på tur i godt utbygde områder.

Værsågod! De setene jeg snakker om har faktisk 4 bein (!), d.v.s. rørstumper med noen klemfester av plast som er tredt utenpå enden av røret.