jankj

Ja. Sagt på en annen måte: Fra det punktet der fuktig luft kjøles til metningspunktet og utover. Alt for mange variabler til at jeg vil si noe sikkert om dette. På riktig lange turer er det nok ingen vei utenom dampsperre, nei...

På høyfjellet vinterstid er det en hel røys med scenarier der det ikke er mulig å gå videre. Selv om det er et bra tips å minske vindavkjølingen ved å bruke jervenduken som poncho så må man være innstilt på at det ikke alltid er mulig å fortsette. Spade - må man søke nødly et vindutsatt sted så skal det ikke så mange spadetak til for å forbedre situasjonen radikalt. Har man muligheten så kan det å utnytte terrenget gi stor effekt. Ofte trenger man ikke gå langt for å finne et sted som i hvert fall er LITT mindre vindutsatt. Men dette er ikke alltid mulig.

Sjekk denne tråden, mulig dette er midt i blinken for deg: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22068 Jeg har brukt både aquasure og Clas-O. limet på et par enkle reparasjoner med bra resultat, men har ikke prøvd det på fjellstøvler (foreløbig).

Helt ærlig er det bare en måte å finne et skikkelig svar på dette, og det er at du selv frivillig tar ei natt i snøfonna... (det å fryse er veldig individuelt, derfor har det begrenset verdi å høre hva andre har frosset i). Jeg synes det høres ut som om du er veldig bra utstyrt, med fjellduk og dunjakke i tillegg til andre klær. Uansett tror jeg det realistiske er å innse at all overnatting på høyfjellet vinterstid uten skikkelig vintersovepose og et nattely som holder relativt høy standard (skikkelig snøhule eller vintertelt) betyr at man etter hvert blir kald - det er bare et spørsmål om å ligge der lenge nok. Men med utstyret du beskriver - og i tillegg to personer som kan varme hverandre og holde humøret oppe - vil man klare seg ganske lenge. Mye lengre enn du tror. Til nødbruk - altså ikke vanlig overnatting - er min personlige vurdering at du er bedre utstyrt enn de fleste og vil klare deg forbausende bra. Men komfortabelt blir det ikke. A propos sånn redningsfolie: Jeg har et lite korstog mot den "90% reflektert varme" - reklamen fordi selv om den er villedende i forhold til det varmetapet som betyr noe (fordamping og vind), selv om det fysisk sett er riktig at 90% av varmestrålingen reflekteres... Gevinsten av å pakke seg inn i ly for vind og nedbør tar man uansett ikke fra deg. Jeg ville vært svært skeptisk om folien var det eneste du hadde med deg, men som backup og forsterkning til fjellduken er folien fin-fin: Det gir et ekstra stillestående luftlag rundt deg, hvilket er bra.

Problemet med slike pakker er ikke pakkene ... nyttige og kjekke ting, alt sammen. For eksempel har fiskesnøre og snaretråd (=ståltråd) sånn cirka 10.000 forskjellige nødrep-anvendelser. Problemet med slike pakker er 1) de selges under påskudd av å berge liv og lemmer - "har du bare denne pakken så går det deg bra". Derfor sammenligner jeg dem med å kjøpe avlat eller magiske talismaner. 2) Hva som IKKE er i pakken. I våre forhold er ly for vind og vær sånn cirka 10.000 ganger viktigere enn fiskesnøre og det andre småtjafset som selger prakker på deg i de pakkene som er til salgs. Derfor har du med vindsekk, fjellduk eller tilsvarende. Jeg er absolutt ikke dyktig i overlevelsesteknikker. Derfor har jeg stort sett alltid med meg en fornuftig pakket sekk på fjelltur, selv på dagstur. Slikt som en kart og kompass, ekstra genser, fjellduk, vann og mat. Og ikke minst har jeg på meg klær tilpasset føre og årstid - dette er MYE viktigere enn en hvilken som helst "syrvival" pakke. I tillegg har også jeg en slik bitteliten lommepakke med godsaker i lomma, først og fremst ment som reserve til det utstyret jeg ellers pleier ha i lomme, slire eller sekk. Slikt som reserve kompass, litt nødrep-ting, en backup-kniv, fyrtøy, fløyte, nylonline... For våre forhold så er og blir de 9 fjellvettreglene uendelig mye viktigere enn en hvilken som helst survival pakke på markedet - eller andre produkter, for den saks skyld. Sikkerhet kjøpes ikke for penger, men oppnås først og fremst gjennom prosesser inni hodet.

Jeg er absolutt for å dra med seg litt ekstra småting som kan gjøre en ufrivillig overnatting litt mer trivelig. Mat står dessverre et stykke ned på listen over hva du absolutt MÅ ha i en slik situasjon. I vårt klima ville jeg prioritert fjellduk fremfor sprettert, fiskesnøre og andre matauk-redskaper. Men legg gjerne en ekstra snickers i sekken, kjekt å få opp blodsukkeret når det røyner på. Jeg vet heller ikke om jeg er så stor fan av ideen om at du vimser rundt med 5 tommer sylskarpt knivblad mens du febrilsk prøver å smyge deg innpå fulg eller småvilt. I tillegg tror jeg mange undervurderer de ferdighetene som skal til for å faktisk klare å skaffe seg mat med slike metoder. Produktet føyer seg dessverre inn i en lang rekke "survival" gadgets hvis eneste formål er å loppe brukeren for penger. Man kjøper seg en lykkeboks som skal være en slags magisk talisman som motvirker effekten av geografisk forvirring, tåke, sludd og kulde. Sorry, men hvis du er opptatt av sikkerhet på tur kommer du ikke utenom å tenke gjennom HVA som kan gå galt og hvilke ting du trenger NÅR det går galt.

Nye norgesglasset har noe annet: Klikk i kartet for å se koordinater (knapp over kartbildet, et stykke til venstre EDIT: HØYRE). Du får lokal UTM, sone 33 og geografiske koordinater (desimal). Dessverre kan du ikke taste inn et koordinat og få vist hvor det er (som var en ting man kunne bruke "transformasjon" til).

Riktig det at "dotter" til kosmetikkbruk ikke alltid er bomull. Jeg har derimot kjøpt bomull. 100% bomull står det på pakke. Fås for eksempel på apotek og helt sikkert en hel haug andre steder. Og 100% bomull brenner som bare tusan.

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Ren bomull brenner som bare tusan. Legg en tørr bomullsdott i peisen og prøv - det er borte i løpet av ganske få sekunder. Cluet med en bomullsdott med vaselin er at en slik dott brenner lengre (og varmere?) enn bare ren bomull. I tillegg er det mindre sårbart for vann når fibrene ytterst er smekk fulle av vaselin, som er både brennbart og vannavstøtende. Ren bomull suger jo som kjent til seg vann, og blir da heller vrien å få fyr på.

Hvis du ikke er dedikert telemarkskjører så er NNN BC det beste valget til den type tur du beskriver. Skoen er hengslet helt fremme i tuppen, og bøyes ikke ved tåballen. Dette gir mye mindre bevegelse mellom fot og sko, og bortimot eliminerer alt som heter gnagsår (gitt at skoen passer etc.) Hadde du vært dedikert telemarkskjører så ville du visst utmerket godt hvilken binding som egner seg til hva Derfor konkluderer jeg at NNN BC er en veldig god anbefaling. Hvis du ikke kan kjøre telemark, men har lyst til å lære - så glem all nasjonalromantikk om at dette er noe du plukker opp gjennom egentrening på tur. På 90-tallet lærte jeg å kjøre telemark på turski. Mye har skjedd med utstyret siden dengang. I dag anbefaler jeg alle som vil lære telemarkkjøring å gjøre det i slalombakken med tungt telemarkutstyr. Mye kjappere læring - og mye artigere. Telemarkkjøring med turski krever PERFEKTE forhold eller svært god teknikk. Med perfekte forhold vil du også klare enkle, myke telemarksvinger med NNN BC.

Innebygget kompass stjeler også mye strøm når du skrur det på. IP67 = støvtett og vanntett innenfor det meste du utsetter en telefon for, skulle jeg tro. Men vær obs på at IPx7 betyr at de lar telefonen ligge i vann på en dybde de bestemmer selv i en viss tid de bestemmer selv. Stor forskjell på 10 sekunder på 3 cm dyp og en halv time på 1 meter. Begge deler er IPx7. http://en.wikipedia.org/wiki/IP_Code

Vaselin gnidd inn i bomull har disse egenskapene: - Det beskytter (til en viss grad?) bomullen mot å trekke til seg væte. Du bør likevel oppbevare de tørt. - Det brenner VELDIG mye lengre enn en bomullsdott alene. Cirka 5 minutter, avhengig av størrelse. - Ved bruk er det bare å rive dotten i to. Innerst finner du noen tørre bomullsfibre som ikke har trukket til seg vaselin. Disse tenner du veldig lett med tennstål. Og det er selvsagt ingen som hindrer deg i å bruke fyrstikk eller lighter. Selv driter jeg i fyrstikkene og har lighter med tennstål som backup. At bivoks, impregnering m.m. kan erstatte vaselin var nytt for meg - takk for tipset! Jeg burde ikke være overrasket, men det er likevel artig å lære noe nytt. Jeg har også hørt at folk dypper bomull i smeltet parafinvoks. Ikke bekymre deg for mye om hvordan du skal få dette til. Bare gni. Er du veldig omstendig kan du tine vaselin, bivoks eller hva du nå har i et vannbad og dyppe bomullsdotter oppi. Jeg ser ikke poenget, det er mye kjappere å bare gnure en dott i en vaselinboks og stappe i en pose. Men det er et poeng at dotten ikke skal være 100% mettet med vaselin tvers igjennom - hvis du ikke finner noen tørre fibre innerst vil du ha problemer med å få fyr med tennstål. Men du får likevel fyr med åpen flamme (fyrstikk eller lighter).

Zippo har egenskaper som gjør den egnet først og fremst for den som bruker fyrtøyet hver dag og fyller bensin deretter. Ved lagring vil bensinen fordampe. Fyll på og la ligge et par ukers tid = tom lighter når du trenger det. I tillegg stinker den .... fysj og føy. Må tenke litt gjennom hva man lagrer en zippo sammen med, ja. Men den har helt klart en viss sjarm når den er passelig full og man skal sette fyr på noe....

OK, jeg ser helt klart de svakhetene du peker på. Disse brennerne krever en viss egeninnsats, både fordi man må lære seg rutiner for å unngå parafinsøl overalt og fordi de ikke kommer med skuddsikker sammenleggbar embalasje. Når det er sagt: Å lære seg gode rutiner er ikke vanskelig. Å lage skuddsikker embalasje er heller ikke vanskelig. Mitt skjøre brennerhode ligger ganske så skuddsikkert i en kopp skåret ut av 0.35 liters brusflaske som igjen ligger opp-ned inni en kopp skåret ut av 0.5 liters brusflaske. Knekker du denne så er du ganske rå. Anbefaler jeg dette for andre? Vel... ja og nei. Jeg har laget meg mitt system og mine rutiner og vet hva som funker for meg. Jeg liker å gjøre personlige tilpasninger på utstyr og finne smarte, lettere og mer kompakte løsninger - aller helst uten å måtte kjøpe nytt. Dette har jeg gjort på optimus 00, jeg er godt fornøyd med hvordan det funker og det kan jeg godt fortelle om. Jeg har ikke prøvd Colemann eller phoebus så det snakker ikke jeg om - men der har andre på forumet erfaringer de gjerne deler. Og fremdeles mener jeg ingen bevegelige deler i varm del (brennerhodet) er et pluss for driftsikkerheten... selv om brukervennlighet og effekt nok står tilbake for en mer moderne konstruksjon. Er noen uenige i det? Så kan den som kjøper primus gjøre sine vel overveide og ikke minst vel informerte valg.

Det kom så mye negativt på en gang mot det klassiske primusdesignet at jeg føler for å ta dem i forsvar: Hvis du ikke demonterer er primusen umulig å pakke og lekker ganske riktig drivstoff. Har i grunnen aldri falt meg inn at det var aktuelt å gjøre det på den måten ... Demonteres med lettvekts sykkelverktøy som du trimmer med Dremel. Søl? Nei, du slipper ut trykk og lar primusen brenne ut. Deretter lar du den kjøle seg ned slik at brennerhodet ikke er for varmt til å håndteres. Niks drivstoff igjen - det er brent opp eller har rent ned i tanken. Etter mitt skjønn er det en styrke at man ikke har noen bevegelige deler i brennerhodet og færrest bevegelige deler overhodet. Det er ikke mye som kan gå galt på min optimus 00. Som med alle andre primuser må man gidde sette seg inn i hvordan ting virker, rutiner som fungerer og hva man IKKE skal gjøre. Å rense en primus under fyring uten fyrtøy i venstrehånden er for eksempel noe man ikke gjør, og ja, det er noe pirkete å treffe dysehullet med rensenålen. Joda, effekten er sikkert høyere på andre primuser, og man kan jo ikke akkurat påstå at løsningen med kombinert regulator og rensenål er en ny og uprøvd konstruksjon. Jeg ser likevel en attraksjon ved robustheten til de gode gamle optimus 00 og tilsvarende modeller.

En kuriositet jeg hørte for ikke lenge siden: Furu (og sikkert andre trær) bruker harpiks for å motstå råte, spesielt ved skader. Ved båtbygging og andre byggeprosjekter i gode gamle dager gikk man ut i skogen, fant et furutre av passelig form og størrelse og fjernet barken. Etter noen år var treet så godt som dødt - og proppfullt av harpiks, og derfor svært råtebestandig.

Oppladbare li-ion batterier finnes i alle størrelser, også AA. Da er størrelseskoden 14500 (14=diameter i mm, 50 = lengde, 0 = rund). Det finnes andre kjemier med andre egenskaper (li-po og hva de nå heter alle sammen), men de kan jeg svært lite om. Li-ion er rangert som 3.7 volt, men er 4.2 volt når det er fulladet. Batteripakkene i en laptop etc inneholder som regel celler av størrelsen 18650. Disse kan ha rimelig heftig kapasitet i forhold til størrelsen. Konkurransen om å selge PC'er gir en mer intens jakt på høyere kapasitet for 18650 enn for andre størrelser. Både ladere og batterier kjøpes mest elegant fra utlandet via nettbutikk. Hvis noen er interessert kan jeg alltids grave frem de butikkene jeg har brukt, samt et par andre jeg vurderer som troverdige. Li-ion har omtrent halvparten av energitettheten som sprengstoffet TNT. Mishandling av batteriene (f.eks. prøve å kjøre strøm feil vei, som kan skje om ett av 2 batterier i serie blir tomt før det andre) gir fyrverkeri-lignende effekter. Hvis man gjør dette inne i en solid lommelykt av metall har man en rørbombe... Overlading av batteriene kan gi tilsvarende effekter. Hus har brent ned pga dårliger ladere. Behandles batteriene med respekt er de ufarlige. Bruk av voltmeter er lurt, da får man en føling med hvor tomt/fullt batteriet er og om det kan ha blitt overladet. Det er også lurt å overvåke ladingen ved å sjekke innimellom om laderen er ferdig, om batteriet er veldig varmt etc.

Jeg er ekstremt skeptisk til såpass tunge sekker som 30 kg. Dette pga knær og rygg. Jeg ville redusert vekten og heller økt belastningen gjennom tempo eller bratthet. Men du ser selv hva som funker for deg.

Da er vi enige, det var greit å få det forklart. Hva vi foretrekker blir en helt annen diskusjon. Selv mener jeg det er enda en god grunn til å foretrekke nettopp --- oppladbare. Men det er opp til den enkelte... Jeg vil påstå at oppladbare gir lengre lysetid enn vanlige engangsbatterier. Det er i hvert fall min erfaring. Dette mener jeg mer enn oppveier den lille fordelen med at man får et tydeligere forvarsel ved at lyset blir svakere i god tid før batteriet dør helt. Jeg har voltmeter og måler gjerne spenningen på batteriene når jeg tror jeg kan få bruk for dem. Det som ikke er fullt slenger jeg i laderen. Alltid fulle batterier betyr svært få overraskelser og en buffer mot at turen ble lengre enn jeg trodde. Ekstra batterier eller ei ekstra lykt (med fulladet batteri) betyr enda færre overraskelser og en svært romslig buffer. En pussighet med alikalske er at de ofte kan gjenopplives fra de døde: La batteriet "hvile" en stund og så har du kanskje strøm til en liten ekstrainnsats.

Jeg ville valgt mellom 2 batterityper / størrelser: Førstevalg for de aller fleste vil jeg påstå er AA størrelse - og da kjøper du sanoy eneloop pluss en lader som lader hvert enkelt batteri for seg og avslutter etter såkalt deltavolt-detektering. Eneloop er nikkel-metallhybrid (nimh) med lav selvutladningsrate. Det finnes andre batterimerker med samme teknologi som kanskje er like bra, men de har jeg ikke prøvd. Hvis du vil ha maks ytelse og aksepterer en noe større lykt kan du vurdere li-ion batterier i størrelsen 18650. Dette er samme type batterier som sitter i laptop. Feitere og lengre enn AA, og betydelig dyrere batterier og lader. Men da mister du også fleksibiliteten med at du kan skjøte på med batterier fra kiosken: De passer ikke. Li-ion finnes i AA størrelse, men er etter mitt syn ikke verd bryderiet. Det kan kanskje vurderes hvis lykta aksepterer begge deler. Pga stor spenningsforskjell (li-ion=3.7 volt) er det få lykter som spiser begge deler. Jeg liker dårlig engangsbatterier, enten det er lithium eller alkaliske. Det er samme problem som med gassbokser: Du drar ikke med deg en halvfull boks på tur, og sitter dermed igjen med en haug halvtomme gassbokser. Men lithium for AA lykter er et bra kun-til-nødbruk alternativ (lav vekt og kan lagres lenge).

Selvskryt skal man lytte til, det kommer fra hjertet

De puslete bæringene jeg har vært borti (maks 3 km) har vi tatt kanoen hel i en vending og så masse vendinger for å hente all bagasjen. For oppbevaring og annen transport (fly, bil etc) bruker jeg 2 kolli: - En lang pølse akkurat stor nok til underlagsmatte rullet sammen rundt stag, reling og kjøl. Hjemmesnekra i dongeristoff. - En firkantet, spesialsydd bag i robust vinyl som jeg tror har målene 50*100*20 cm. Begge bagene kan gjøre tjeneste som ekstra bagasjekolli i kanoen, eller de legges i bilen. Avhenger av humør og hvor mye vi har med oss.

Kvist i rør funker sånn halveis fordi kvisten må være ganske tynn for å passe i røret og derfor blir ganske svak - men det er et greit utgangspunkt fordi den holder rørstumpene på plass. I tillegg bør du spjelke med et par tykkere greiner på utsiden for å få en sterkere konstruksjon. Selv da er resultatet heller slarkete .... Har du greid å gi Ally såpass juling at noe er knekt så er det vel også minst 15 biter som er mer eller mindre bøyd. Med Ally klarer du likevel alltid å lappe sammen noe som flyter, men resultatet er vel oftest en ganske slarkete konstruksjon gir mindre manøvrerbar kano.

Brudd i aluminiumsrør lar seg ikke reparere sånn uten videre. Andre kan sikkert fortelle deg masse teknisk om sveising av aluminium, men den praktiske konklusjonen er at man skifter de delene som har knekt eller er bøyd så mye at de ikke lar seg rette ut igjen. Med mindre du kjenner noen som er rå på å sveise aluminium og trenger noe å gjøre, da... Bergans er greie å snakke med de, ta en telefon. For ca. tre år siden manglet jeg minst ett langsgående stag og jeg hadde flere tverrstag som var bøyd - noen lett bendbare, andre hinsides reparasjon. Jeg sendte skjelettet til Bergans, de fikset det som lot seg fikse og ga meg nye biter på resten. Totalt betalte jeg om lag 1400 inklusive frakt, ekstra lim og ekstra lapper.