jankj

Nydelig primus! Jeg har en 00, som vel er simplere og ikke fullt så robust som 210, i følge primusguruer. Hvor ofte og hvor mye pumpet du underveis? Beskrivelsen din får meg til å tenke at du ikke har pumpet i det hele tatt etter oppfyring. Har aldri fyrt 210, men min 00 trenger noen pump nå og da hvis jeg ønsker full fres. Ikke noe mystisk, lyden blir svakere og flammene mindre = pump til det blir full fres igjen.

Gratulerer kjempemasse med ny kano Hvis du synes det er morro nå - så bare vent til du får prøvd kanoen litt forsiktig når det blir litt stryk og bølger og sånn... Det er DET 16.5 er bygd for! (Og så har den fått gode brukskano-egenskaper på kjøpet.) Det eneste den IKKE har er de egenskapene som er best når man skal padle beint rett fram skikkelig lenge med minimal kraft og/eller maksimal fart. Ballast er stikkordet. Tenk at du skal erstatte vekten av frampadler pluss bagasje med stein. Last slik at kanoen blir litt tyngre bak enn foran, og med minst mulig "omvendt banan"-form (ally er så myk at den blir høyest på midten om du har mye last helt foran og ikke noe i midten). Vind + kano = hat, sånn er det bare. Litt mindre hat når du har godt med ballast i.

Takk for tips, skal testes ut ved første anledning Skal innrømme at jeg synes det er ganske artig med litt uskyldig hemningsløs overforbruk av tennvæske - men jeg kan ikke fordra stanken som følger med. Hm... har bare prøvd kokos en gang, og synes det funket greit nok (så vidt jeg husker). Ikke perfekt, men mer renslig enn grillkull, etter min mening. Men så gjorde vi heller ikke mer enn å varme pølser den gangen. Behovet for ytterligere testing av kokos og annet lurium falt bort etter innkjøp av CampingGaz "party" grill (beskrevet lenger opp i tråden). Funker bedre enn all verdens bøttegriller, engangsgriller og kokosfanteri. (Husk at varming av pølser på meget kort varsel er en veldig viktig del av bruksområdet for denne grillen. Med litt innsats går den også greit nok til koteletter og lignende - men skal du ha skikkelig gourmetmat så fortjener du bedre redskap). Jeg har for øvrig skiftet ut orginalbrenneren med trangia gassbrenner (den som passer i vanlige stormkjøkken). Dermed kan jeg bruke vanlige gassbokser. For bålabstinensen bruker jeg Botun Flatpack som bålkasse og grill. http://gronnhverdag.no/nor/Tester/Annet/Test-av-turgriller. Knallfornøyd. Krever litt innsats med tang fra tid til annen fordi ståltråden som holder grillen sammen har en tendens til å glippe ut av hullene sine. Raskt og enkelt å fikse, og grillen står stødig når den er ferdig montert. Den modige kan også bære hele bålet ved å løfte grillen helt nederst. Hendig når du må slukke i en fei, eller når røykvenderen ikke virker. OBS: Dette krever at du er sinnsvakt nøye med både hvor du tar tak og hvordan du løfter. Er du uforsiktig risikerer du at hele grillen skvetter fra hverandre og du får gleden av å bære et bål i bare nevene. Det er ikke vanskelig å gjøre dette riktig, men definitivt ikke noe for skvetne fomlepettere. P.s. Det skulle forresten ikke overraske meg om ståltrådpatenten i Botun Flatpack var forbedret siden jeg kjøpte min (for 2 år siden). Dette er ikke annet enn 5 cm ståltråd som stikkes igjennom hull i to stålplater - bøy endene flatt inntil og vri rundt. Ikke vanskelig å forbedre dette, f.eks. ville ørlite grann tykkere tråd gjort underverker.

Nei, VG jolle er noe annet: http://www.havna.com/photoalbum/view/?size=medium&id=225547 Jeg tror optimist het A-jolle da den ble lansert (og en god stund før vg-jolla kom på markedet). Vi hadde en gammel A-jolle med aftenposten logo (diger "A" med "Aftenposten" font) i seilet. Laget i tre, og holdt kanskje i 20 år før den gikk på st.hansbålet. Bruksområdet for VG-jolle og optimist er uansett det samme, bortsett fra at optimisten er mindre, lettere og mye enklere å stue bort. I tillegg har den nok bedre primærstabilitet (helt flat bunn). VG jolla på sin side tåler nok mere last og flere personer. Vg jolla har også en veldig flott snublefelle for ferske seilentusiaster: Det er VELDIG fristende å trå på fordekket når du skal om bord: Baugen går ned, hekken går opp og vannlinjen reduseres fra 3 til 0.5 m - en vanvittig ustabil konfigurasjon. Eneste redning er da å holde seg i er masten, som virker som brekkstang for å vippe båten til siden. Tror ikke jeg har sett noen klare seg i mer enn 2 sekunder før de havnet i vannet. Alltid like moro...

Takk for rapport. Har du lyst til å gi litt flere detaljer - hvor i Trøndelag (sånn ca)? Høyde over havet? Skog eller snaufjell?

Under ekstremt stress blir selv de enkleste håndgrep vanskelige å utføre 100% korrekt. I tillegg kan det selvsagt være tekniske faktorer (vedlikehold etc) som vi ikke har oversikt over.

Skrogformen har mye å si - ikke bare lengden. Dette er underforstått i flere av innleggene over, men jeg tenkte jeg kunne skrive det rett ut. Av kanotypene over har jeg kun prøvd 16.5DR (down river) av eldre type. Svært gode egenskaper i elv og stryk gir tilsvarende mindre gode egenskaper på flatt vann. De nyere variantene (f.eks 17 fotingen?) har - slik jeg skjønner - bedre egenskaper på flatt vann. Gode egenskaper på flatt vann oppfatter jeg som lang kjøllinje (=retningsstabil), relativt smal (=liten motstand). En slik kano vil dermed også typisk være "rank". Dette beskrives best som "skvetten" - det blir MYE bevegelse når bikkja flytter bare ørlite grann på seg. Kanoen er ikke nødvendigvis ustabil - motstanden mot velt øker gjerne når krengningen blir stor nok (sekundærstabilitet), men vil oppleves som uttrygg før man blir vant med den ("skvetten" - dårlig primærstabilitet oppleves ofte som ustabilt før man blir vant med at kanoen er "levende"). Forskjellig skrogform er nok forklaringen på hvorfor Firmax i 17' ally padler fra alu-kano av ukjent type og merke....

Dette produktet baserer seg på en teknikk som er helt ukjent for de fleste av oss. Vannrensing med obskure teknikker uten å være sikker på om de virker er å spille hasard med helsen til folk. Dokumentasjon på at det faktisk VIRKER er et rimelig krav. Uten andre kilder er det umulig for meg eller andre - inkludert DEG, ABG - å vite om dette skrytet fra produsentens hjemmeside er sant, vrøvl eller et sted midt i mellom. Fra produsentens hjemmeside: Mine lurium-alarmer begynner å blinke når jeg leser slikt tåkeprat. Uten særlig kjennskap til biokjemi kan jeg ikke påstå at dette IKKE virker, men jeg synes heller ikke dette umiddelbart virker særlig troverdig, heller. Husk at å anbefale et produkt for vannrensing uten å vite at det er gode greier er å gamble med helsen til folk. Skryt fra produsentens egen reklameside på nettet teller heller lite som dokumentasjon. I hvert fall for meg.

Jeg har hatt linsestasjet i en pose som henger i en snor rundt halsen, under klærne. Ingen problem.

Don't know if it will make you any wiser, but you can find more detailed topo on http://kart.finn.no/. Sorry, never been to that area - but I'm sure others have.

Takk for tips, skal testes ut

Etter at du har knyttet skolissene stikker du endene/løkkene inn i toppen av skoene, eller trer dem under lissene som går på kryss og tvers. Det hjelper også å korte inn lissene. Et annet tricks er å ha permanent knyting, d.v.s at skoene knytes en gang for alle. Skoen må knytes såpass løst at man kan løfte lissene ut av hempene uten å løse knuten. De løse endene kuttes bort. Dette trickset brukte jeg i mange år. Men så synes jeg også det er behagelig å gå med relativt løst knyttet sko (bortsett fra i den verste steinura, kanskje). Viktigste motivasjonen var å spare tid når skoene må av og på hver gang man krysser dørstokken.

Jeg pratet med utviklere hos met.no, og de logger selvsagt og lager statistikk over antall treff og hvor de kommer fra. Denne statistikken forteller om veldig mange treff fra svenske IP adresser. Om yr.no er mer populær eller mer brukt enn svenske nettsteder skal jeg ikke ha noen mening om, men loggen etterlater ingen tvil om at yr.no er veldig populær i Sverige!

Det er vel sannsynlig at de høyere temperaturene i Skandinavia, på Svalbard og Grønland for 1000 år siden var regionale, ikke globale. Dermed dukker de heller ikke opp i rekonstruksjoner av global middeltemperatur (ut fra borekjerner etc). Klimaprognosene for global middeltemperatur tar ikke fullt ut høyde for regionale forskjeller. Arktiske områder vil bli betydelig varmere enn økningen i global middeltemperatur.

Tipper sykkeltur til Bjoneroa i februar blir mer enn godkjent...

Biltema is a good, cheap source for gas for summer time use - but have a plan B for buying gas. Quite often, Biltema will be empty for exactly the thing you're looking for.

For meg er Jerven fjellduk orginal først og fremst nødutstyr - for dagsturer eller hytte til hytte turer. Dernest har den en viss bruksverdi som "alt mulig rart" duk (liten tarp, vindskjerm etc. etc.). Ikke nok til at jeg ville tatt den med for dette behovet alene, men det er kjekt at nødutstyr også kan brukes til andre kjekke ting. Jeg tar med fjellduk på telttur hvis det blir dagsturer ut fra leir. Hvis turen består i at man går langt med teltet på ryggen - altså null avstikkere uten oppakning - ville jeg droppet fjellduken. Vanntett teltduk burde være nødly godt nok. For øvrig har jeg ikke testet de tyngre, forede variantene. Men de er populære blant folk som sitter på post. For planlagt overnatting tror jeg det blir litt for spesielt interesserte; resten tar med telt. Litt for klumpete og tungt til at det blir med som nødutstyr den dagen du virkelig trenger det.

Har et lignende problem, og antar det skyldes at kjelestøttene har bøyd seg. Eventuelt at den ringen som holder kjelestøttene på plass inni vindskjermen har bøyd seg.

Som beskrevet over, så er jeg rimelig skråsikker på at svaret er JA. Ja. Et enkelt punkt kalles vanligvis et veipunkt / waypoint. Veipunkt som man skal innom i en bestemt rekkefølge kalles en rute. Anbefaling om GPS modell finner du for eksempel ved å søke på forumet (sorry, min GPS er 8 år gammel og jeg er helt i bakleksa på hvilke modeller som er i salg nå).

Jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre når det gjelder hva en spesifikk GPS modell kan og ikke kan - men jeg blir VELDIG overrasket hvis en helt vanlig standard GPS til friluftsbruk som støtter både UTM og geografiske koordinater. Inkludert modellen nevnt over. Sorry Joker, jeg tror du tar feil, men uten å ha prøvd akkurat den spesifikke modellen skal jeg kanskje ikke være så altfor bombastisk... UTM 32N er UTM koordinater, sone 32, som dekker vestlige delen av Sørnorge. Sone 33 er lengre vest og så videre. Sone 36 er vel helt øst i Finnmark. "N" tipper jeg er nordlige halvkule (i farten husker jeg ikke om de bruker negative tall sør for ekvator eller om de har en "S" for å angi sørlige halvkule).

Dette kan du gjøre på nettet. Gå til http://kart.statkart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1〈=2 Deretter gjør du slik: Så gjør du slik: Du får vist punktet på kartet og får ut lengde- og breddegrad i forskjellige varianter. (Desimalgrader, grader+desimalminutter eller grader+minutter+sekunder).

Jeg vet laminering (eggstål omsluttet av seigere stål) er klassisk skandinavisk tolleknivtradisjon - men er det også sameknivtradisjon? Tror Strømeng bruker ikke-laminerte knivblad, men skal ikke si dette for sikkert.

Det er så mange myter om samekniver at det halve kunne være nok. En porsjon sunn skepsis er alltid på sin plass. "Gjøre X uten å bli sløv" er vel av de seigeste. "Bli sløv" er ekstremt subjektivt... Hvis du måler litt mer nøyaktig (f.eks. med å skjære avispapir) så tipper jeg du ser stor forskjell etter å ha åpnet en boks eller tre. I tillegg til denne myten har jeg hørt en myte med stikk motsatte egenskaper: stålet var så mykt at du dreit i om du fikk hakk (ved f.eks. kapping av ståltråd) - hakkene fjernet du med bryne etterpå. Dette går dårlig sammen med kravet om at stålet var så hardt at det spiste hermetikk til frokost... Når det er sagt så tviler jeg ikke på at det finnes stålkvaliteter, kniver og eggvinkel som tillater deg å sprette en hermetikkboks uten at det blir store stygge hakk. Det finnes sikkert også kniver som kan gjøre dette og fremdeles ha skarp nok egg til at den er "brukandes" til en del oppgaver. Bare ikke innbill meg at den kniven er "like skarp" som før du åpnet hermetikkboksen... Tipper samekniver har blitt laget av mye forskjellige stålkvaliteter. Bladfjærer og gamle AG3 er blant mytene. (Bladfjærer er et ypperlig knivmateriale, sies det, så noe sant er det sikkert innimellom alle mytene).

Dette er kloke ord som du bør tenke grundig gjennom. Jeg vil tilføye at vindsekk/fjellduk er oppfunnet akkurat for slike situasjoner. Dette er sikkerhetsutstyr du bør overveie å ha i sekken - også sommerstid, etter min mening.

Jeg finner ikke svaret på alt jeg ikke gidder undersøke i denne tråden, nei! Produktet "husholdningsklorin" har jeg ikke sett til salgs i norske butikker. Finnes det - i så fall hvor, og under hvilket merkenavn? Jeg vet ikke om NOEN som bleker tøy eller på annen måte bruker rent klor til noe som helst i sin husholdning. Derimot vet jeg at rent klor er til salgs i dagligvare i USA ("household bleach"), men jeg har aldri sett noe tilsvarende til salgs i norge, og tviler på om det finnes. Produktet "klorin" - er det egnet for vannrensing, eller inneholder det andre ting man vanligvis ikke ønsker å putte i drikkevannet? Spørsmålet er stilt tidligere i tråden, men ikke besvart.