jankj

Med "steady flow" - mener du ikke-turbulent strømning??? Tipper at Pers formler er basert på empiriske data. Anvendbare formler for vannføring er gjerne det... . Ingen formler for ikke-turbulent strømning vil være særlig anvendbare i vårflommen

Jeg har lurt litt på hvilken effekt utstyrsrevolusjonen har på oss... En effekt er helt klart økning i sikkerhet og komfort. Så kan man diskutere om man spiser opp sikkerhetsgevinsten ved å legge ut på turer under forhold som før var uaktuelle. Omtrent som om man kjører fortere på vinterføre med ABS, antiskrens og splitter nye vinterdekk enn uten. Jeg ser 3 interessante ting her: 1) Utstyret er blitt bedre, lettere og gir bedre komfort og sikkerhet. 2) Utstyret er blitt langt lettere tilgjengelig. I stedet for å sy pakkposer (eller manipulere kvinner i familien til å gjøre det, ref "Barske Glæder") kan pakkposer nå kjøpe i nærmeste sportsbutikk. I dag kunne Nansen & co kjøpt ALT de trengte (minus hunder!) om ikke i nærmeste sportsbutikk, så i hvert fall over disk i nærmeste by over en viss størrelse. 3) Kunnskap er blitt ENORMT lettere tilgjengelig. Både med tanke på komfort og sikkerhet er det aller viktigste det du har med deg oppi knollen, ikke i ryggsekken. Hvis du ikke kan bruke det dyre utstyret, er det verdiløst. Forutsatt at man har nok omløp i skallen til å kvalitetsvurdere informasjon, kan man skaffe seg en teoretisk basis som man før trengte år å opparbeide seg. Teori er ingen erstatning for praktisk erfaring, men gir grunnlag for å slippe unna et par erfaringer man ærlig talt kan klare seg godt uten. Jeg tror at friluftsliv dermed blir enklere oppnåelig for den som vil, men mangler erfaring. Og det mener jeg er bra.

En teori: Kan det hende at bensintøffingen slurvet med forvarming? Hvis brenneren ikke er varm nok, vil ikke fordampning skje = flammekaster når man prøver å fyre. Eller... Er det forskjell på bensin og parafin med tanke på hvor store og farlige flammekasterflammer kan bli? Ser for meg at bensin er en smule mer lett antennelig og aggresivt når ting går galt..

Dette er en svært viktig tilbakekoblingsmekanisme i klimasystemet, ja. Det forskes ganske mye på hvor mye dette vil utgjøre, og om denne mekanismen eventuelt balanseres av de andre tilbakekoblingsmekanismene. Økt fordampning gir også mer skyer, som både reflekterer sollys og sender ut varme (stråling). På bakken merker man dette ved at det er kaldere om dagen, varmere om natten.

Har lest litt ulike forklaringer på dette. Det jeg tror er korrekt, er forklaringen du finner på wikipedia. Massesentrum for jord-måne systemet ligger til siden for jordas sentrum, i retning mot månen. Tyngdekraften avtar med kvadratet av avstand fra det felles massesentrum, IKKE fra jordas sentrum. Dermed er tyngdekraften *svakere* på den siden som vender bort fra månen. I tillegg har vi et tyngdekraft-minimum på den siden som vender mot månen - men det visste du vel. I tillegg kommer effekt av sentripetalakselrelasjon fordi jord og måne roterer om hverandre - men her begynner det å bli vrient. For å gjøre det mer interessant føyer man også til at jorda roterer om sin egen akse, samt effekt av friksjon og landmasser som hindrer vannet i å skvulpe dit det vil... http://en.wikipedia.org/wiki/Tide Sjekk bildeanimasjon av hvordan jord og måne snurrer rundt felles massesentrum, så blir det klarere!

Det er sterkt begrenset hvor mye klisterfjerner du trenger på en tur. Sammen med klistertuben har jeg liggende littegrann skirensepapir (fiberduk) og en sånn bitteliten whiskyflaske du fikk på Svalbardflyet før i tiden. Klister ble ett mye triveligere! Når whiskyen er borte, kan man etterfylle med klisterfjerner. Jeg ble overrasket over hvor lite forbruket var (av klisterfjerner, ikke whisky).

For etterprøvbarheten spiller det liten rolle hvor det er publisert. Men troverdighet, betydning og prestisje øker sterkt hvis du publiserer i et anerkjent tidsskrift. Hvis du sammenligner med aviser, så er det vanskeligere å få inn stoff i aftenposten enn i ei lokalavis i Indre Enfold.

Selvfølgelig blir klimamodellene forbedret. Du mener vel neppe at dagens klimamodeller ikke bør bli bedre? For meg er det en selvfølge at ny kunnskap (= bedre fysikk, bedre parameterisering, bedre vekselvirkning atmosfære-hav etc) og ny teknologi (bedre regnekraft) skal tas i bruk i klimamodellene. Klimamodellene stemmer brukbart overens med observasjonene fordi man har klart å lage brukbart gode modeller. Modeller som IKKE stemmer med observasjonene blir enten forbedret eller forkastet til fordel for en bedre modell. Ingen modell er perfekt, men modellberegninger er nå p.t. det beste verktøyet vi har til å lage prognoser for hvordan klimaet blir i fremtiden. De forbedringene som du er så mistenksom til, handler om å gjøre verktøyet best mulig. I tillegg må man bruke det på smartest mulig måte. Denne fremgangsmåten mener du altså er uvitenskapelig? Mener du å si at det i vitenskapsteoretisk forstand ikke er mulig å bevise at en modell beregner riktig om fremtiden før vi har observasjonsdata fra fremtiden? Dette er like riktig som å si at intet kan bevises, bare falsifiseres. Og hva så? Hvis vi I DAG vil ha en oppfatning om hva klimaet blir om 50 år, må vi bruke de verktøyene vi har, selv om de har sine svakheter. I en langt fra perfekt verden må vi leve med at vårt beslutningsgrunnlag er befengt med usikkerhet. Og ja, jeg har stor respekt for de tenkerne som har gått på tvers av rådende oppfatning og dermed banet vei for ny kunnskap. Derimot har jeg litt vondt for å svelge en tankegang som ser ut til å bygge på antagelsen om at enhver rådende oppfatning er feil. I samme ånd vil jeg gi deg kreditt for at du trekker frem solforskerne og hvordan de har opplevd å komme med faglige synspunkter som ikke passet inn i rådende oppfatning. Dette er ikke bra. Jeg tror behandlingen av solforskerne må forstås ut fra at det har vært ganske stygge tilfeller av bestillingsforskning (betalt bl.a. av oljeindustrien) gjort utelukkende i den hensikt å trenere den politiske prosessen, spesielt i USA. Derimot tror jeg ikke du skal ta solforskerne til inntekt for et syn om at menneskets bidrag ikke er en vesentlig komponent i klimaendringene siste 50 år.

På forumet er det skrevet masse om hvordan dette blir praktisert de ulike stedene. Noen (få) steder har et ufyselig regime der de med bøllete opptreden avkrever penger av alle som telter nærmere enn 1 km, andre steder er meget hyggelige og blide mot folk i telt. Sjekk disse trådene: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9499 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9472

Beklager, her var presisjonsnivået mitt litt for lavt. Ett poeng til deg. Jeg burde sagt: IPCC arbeidet er trolig den største tverrfaglige VITENSKAPLIGE dugnaden noensinne. Vitenskap omfatter blant annet å sammenfatte de siste forskningsresultatene, hvilket IPCC i høyeste grad gjør. Hvis du gidder, kan du jo telle opp hvor mange spesialister som har vært med på å skrive og kvalitetssikre rapporten. De er listet opp i annekset.

Aalberg Skoservice, Fjæregt. 3, Trondheim. 73 52 57 06. Meget trivelig og imøtekommende kar. Spesialiteten er reparasjon av telemarkstøvler som løsner fra sålen, men han tar det meste. 500 meter bortenfor (Innherredsv. 92) ligger en forretning kalt Sko og Nøkkelservice (Roger Berg). Trivelig han og. Han som sendte meg videre til Aalberg med telemarkstøvlene mine. Har sydd en bagatell på en koffert for meg en gang.

Vel, de snakker sammen - i regi av IPCC. FNs klimapanel er nettopp trolig den største forskningsdugnaden noensinne, med bidrag fra utallige spesialister innen svært mange fagfelt. Ellers er det faglig uenighet og usikkerhet om en hel rekke spørsmål. Men ikke om hovedspørsmålet: At menneskeskapte utslipp har en reell og betydelig oppvarmingseffekt utover de naturlige svingningene. Dette anses som dokumentert hinsides "rimelig tvil".

Siden Mann er trukket frem og rakket ned på, kan det kanskje være på sin plass med en litt mer nyansert fremstilling av hva bråket om hockeykøllegrafen dreier seg om: http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=3680 Selv om Manns analyse publisert i 1999 blir korrigert betyr ikke det at menneskapt global oppvarming kan avskrives som hysteri.

De fleste er glad i og anbefaler det utstyret de selv bruker. Jeg er glad i Bergans Alpin guide. Fåes i 2 str, 45 og 55 liter. Fordeler: - God bærekomfort (for meg, i hvert fall...) - Gode festemuligheter for all verdens rare ting. (Må du bære barnesete? Ikke noe problem - festes lett UTEN ekstra stropper...) Ulemper: - Høy egenvekt (ca. 2 kg) - Noe høy "dippedutt-dilldall"-faktor. (Skilomme, kombinerte kompresjonsreimer/feste-utstyrs reimer) - Tilgang til hovedrom via glidelås er god, men kunne vært bedre.

Hi Calypso, In Norway, doing "telemark" basically means doing turns using the telemark technique, regardless of what gear you use. As you probably understand from Ragnar's answer, the continious evolution of equipment and tecnique has caused the term "telemark" to be somewhat imprecise. In theory, any ski that can be used for "off track" touring can be used for telemark - but the lighter and narrower the ski, the more gentle the turns will be ... And if an experienced telemarker tries to do the turns he usually does, he will certainly wreck the lighter bindings or shoes. We are not all downhill experts. Many Norwegians really enjoy cruising down gentle slopes with gentle, long telemark turns, using the "medim" or "medium light" equpment described by Ragnar. Others use heavy equipment and go fast, steep and hard. Many enjoy doing both

Ja, det er et veldig flott område. Lett å gå i, og mye fint å se. Ganske variert landskap. Vil du ha litt mer trim går du bare på tvers av terrengformasjonene og stiene.

Beklager å surmule over et ellers velment forslag - men: At du skal få leselige avtrykk i snø ut fra en "skiltplate"-anordning under scooterbeltet har jeg INGEN tro på. Men for dem som liker kontroll finnes det da masse andre muligheter: Ferdsskriver, GPS logging... Etisk og juridisk er det nok problematisk, men teknisk er dette enkelt å få til.

Jeg var ikke på breen, og skal absolutt ikke mene noe om hvordan snøforholdene var for truge v.s. snøscooter. Men det ligger en avgjørende forskjell i de to fremdriftssystemene: I tørr, løs snø må en scooter ha FART for at beltet ikke skal grave seg NEDOVER. Med truge "stamper" du deg frem, du graver deg ikke NED. Med pulk er det selvsagt et blodslit i løssnø og oppoverbakke, men du kjører deg neppe fast! Slik sett er det vel typisk at nettopp Mayhassen elegant trekker digre pulklass opp der scooteren må gi opp Scooterteknisk er det ikke nødvendigvis en fordel å kjøre i samme sporet v.s. å kjøre i uberørt løssnø på siden. Løssnø i ferske scooterspor er gjerne både løsere og mer "humpete" enn utenom. Avhengig av forholdene kan dette bety at du mister farten fortere i sporet enn utenfor. Klarer du ikke opprettholde farten i løssnø er det bare å snu før du graver deg ned og står fast.

DER var den, ja.... "Eldspis" - ikke rart jeg ikke husket hva den het... Noen som har prøvd den?

Du har jo også en såkalt "rundbrenner"... http://www.ahandel.no/catalog/product_info.php?products_id=2471&osCsid=c8608530642af3c7ee8d5198fe3f06e9 Liknende dings, men mindre, kan forresten kjøpes på IKEA til en fjottedel av prisen. Der kaller de det Ordning bestikkstativ. http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/30011832

Nei, den har jeg aldri sett før... artig patent, minner om sånn dings man setter i gryta for å dampkoke grønnsaker. Den jeg tenker på, er firkantet, og foldes sammen om lag som en pappeske.

For et års tid siden (ca) så jeg omtale av en sammenleggbar bålpanne. 5 stålplater hengslet sammen om lag som en pappeske; utslått ble det til en "eske" på 10*20*15 cm eller noe slikt. I nedkant var det luftehull, og dette kunne man altså fyre i. Stasen kunne klappes sammen slik at man fikk en flat pakke (15*20cm?) som var grei å putte i ryggsekken og ikke alt for tung å bære. Jeg tror en slik bålpanne sammen med et par stein kunne løst ditt dilemma ... Prøvde å søke opp dette på forumet og andre steder, men fant null, niks og ingenting. Noen som vet hva jeg snakker om? Noen som har prøvd en slik innretning?

Du kommer ikke langt med en 2-åring uansett. Legg heller opp til en skikkelig kosetur bak nærmeste bakketopp, med skileik, aking og mye god mat og kos. Høyfjell eller skog spiller mindre rolle, bare turen er god. Trives ungen i pulk eller bæremeis går det selvsagt an å sluke noen kilometer. Ellers er 2 år litt vrient å kombinere med de store utferdene: For store til å sitte lenge i ro i pulk, for små til å gå noe særlig langt på egne bein. Legg heller opp turen på 2-åringens premisser, så får hele familien en flott opplevelse sammen. Matlaging på bål er sikker vinner

Husker fra forcen at det alltid var forbundet med en viss andakt å sprette RSP bokser som var eldre enn meg... Jeg tror rekorden var fra 1967. Smaksmessig gikk det uansett stort sett ut på det samme: Greit nok hvis du var sulten nok, men fikk meg til å tenke på bikkjemat hvis jeg bare var normalt sulten. Men hvis man gjemte bort RSP i en gryterett eller noe så ble det ikke så verst ...