jankj

Nå ble jeg nysgjerrig: Hvorfor foretrekker du å gå med pakkrammesekk... Ellers er det markedskreftene som rår: De fleste foretrekker anatomiske sekker, så tilbudet av anatomiske sekker er MYE større enn pakkrammesekker. Unntaket er de virkelig tunge børene, der pakkramme har endel fordeler. Dermed selger man kun pakkrammesekker i de største størrelsene...

Denne øvelsen gjøres vanligvis hjemme, før du drar ut. Og ja, ha metoden ER så enkel: Ha kjøttet i en pose, hell på marineringsvæske + krydder, klem ut lufta og knyt igjen. Folk har marinert i de rareste ting, og resultatet blir som regel fantastisk, men til denne bruken ville jeg holdt meg til olje, f.eks. extra virgin olivenolje.

Med god marinering av prima oksekjøtt skal det ikke være noe problem å nyte verdens møreste rødstekte biff etter en drøy uke...

En brusflaske tåler VANVITTIG mye! De er laget for å tåle ganske høye trykk og mye juling. Prøv å gi en brusflaske skambank, så ser du hva jeg mener. Du skal slite en stund før du får lekkasje. Vannflasker (Imsdal m.fl.) er trolig laget av samme materiale, men er ikke laget for å tåle trykk, og er derfor tynnere og mindre solide. Men de tåler en god del de og! Ikke for det, en lexan flaske tåler sikkert litt mer juling enn 0.5 liter farris... men så koster den også 130 ganger så mye

Marinering i plastposer er tingen (men det blir jo litt tyngre å bære, da du bærer kjøtt pluss marineringsvæske). Storfekjøtt gir lengst holdbarhet. På kanotur har jeg god erfaring med denne metoden. Plastposene ble pakket inn i håndklær som dynkes kontinuerlig for å holde hele stasen litt kjøligere enn omgivelsene. Har ingen betenkeligheter med å spise biffen etter en drøy uke med denne behandlingen

Jeg har noen vade-greier til å trekke over støvlene. Tror merket er Lundhags. Slike vade-støveltrekk bør jo rekke et godt stykke opp på leggen, så det blir litt overkill i forhold til hva du trenger. Men det er jo greit med overlapp, og det går jo an å brette ned eller skjære bort det som er overflødig. Ulempen er at et potte tett gummitrekk helt sikkert blir klamt etter et par timer. Men det gjelder jo det meste av skikkelige vanntette greier.

Tipper de fleste GPS'er kan brukes til dette ... Jeg har kun erfaring med magellan meridian. Jeg mener bestemt den vil duge bra til ditt formål. I tillegg til veipunkt kan du justere tetthet på sporlogg ned til 10 m. Du kan og koble til PC via seriekabel, men i de fleste tilfellene vil det være minst like kjapt og greit å lagre sporlogg og veipunkt til minnekort for videre bearbeiding på PC. Som du ser av denne anmeldelsen http://go.gps.no/?p=1295, så var dette en svært avansert GPS med god nøyaktighet og masse avanserte muligheter for bare noen få år siden. I dag er det en klønete, diger dings med håpløst infløkt brukergrensesnitt og elendig skjerm... Selve enheten virker like bra som før, men forventningene har endret seg i takt med at nye og mer strømlinjeformede modeller har kommet på markedet. Derfor bør det ikke være noe problem å få tak i en brukt magellan meridian relativt billig. Et innlegg på forumet til gps.no burde gi bra uttelling.

Cruxet her er at de naturlige utslippene fra hav (90 gigatonn) og vegetasjon (62 gigatonn) balanseres av naturlige mekanismer for CO2-opptak. Når man slipper 315 gigatonn ut i atmosfæren, vil man fremdeles ha tilnærmet balanse mellom utslipp og opptak, men med økt konsentrasjon av CO2 i både hav og atmosfære. De omtalte 315 tonnene har vært gjemt bort geologisk i form av kull, olje og gass i gudene veit hvor mange milioner år. I menneskets historie har disse tonnene ALDRI vært med i det "korte" CO2-kretsløpet (hav-luft-planter). Selvsagt fører det til økt konsentrasjon av CO2 i alle deler av systemet atmosfære - hav - biosfære når man tar 315 gigatonn ut av geologien og spyr det ut i atmosfæren. Disputten går på hvordan den "nye" CO2-mengden fordeles på de ulike stedene.

Støttes 100%! Det er masse dårlig vær her i landet, mer enn nok til alle... Hvis du først skal teste og kvesse ruskevær-ferdighetene, så leker du med krefter som er så ekstreme at du ABSOLUTT bør ha en retrettmulighet. Sannsynligheten for at noe går til helvete er stor. Det høres kanskje feigt ut, men det er absolutt glupt å overveie telting i umiddelbar nærhet til hytte, bil eller annen retrettmulighet.

BEST avhenger av så mye mer enn bare > 100 liter... hva slags turer går du på? Hvor langt går du... En 100 liters sekker kan bli gruelig tung eller akkurat passelig. Gruelig tunge sekker bør være pakkrammesekker som Norrønna recon pack eller Bergans powerframe. Passelig tunge sekker kan godt være anatomiske. De er bl.a. lettere, og du har MYE mer å velge i. Grensen mellom passelig og gruelig tung går et sted mellom 20 og 30 kg, tipper jeg, men her er det nok mange oppfatninger. Jeg vet det er irriterende å bli svart på denne måten - men hvorfor MÅ sekken være over 100 liter? Hvis du skal f.eks. gå Hardangervidda på tvers vil du få en MYE mer behagelig tur om du velger utstyr som er såpass kompakt og lett at du klarer deg med f.eks. en 80 liters sekk.

Jeg kjøpte denne sekken ut fra et lignende resonement som deg, og er godt fornøyd. Bærekomfort er alltid individuelt, du MÅ prøve på DIN rygg for å få svar på dette. Jeg topp fornøyd, i hvert fall. For min del er det sjelden jeg har hatt behov for alle 130 litrene. De få gangene har sekken vært gulle god å ha Hvis du er i Trondheim en dag, kunne du sikkert fått prøvegått min ... Det sier ganske mye at den sekken jeg faktisk BRUKER er på 55 liter. Den dekker det meste av dagsturbehovet mitt pluss en god del mer, samt i grunnen de fleste forefallende transportbehov. Hvis ikke dette er nok, pakker jeg enten i to kolli eller knabber kona sin mellomstore sekk. Siste utvei er å hente fram storsekken fra loftet... (Grunnen til dette er bl.a. at sekken er litt uhåndterlig når den ikke sitter på ryggen. Den stjeler f.eks. veldig mye av bagasjerommet på en bil). Men - trass i innvendingene er jeg både fornøyd med kjøpet og glad i storsekken min. Ikke minst på grunn av bærekomfort. Men jeg må nok innse at jeg på 10 år ikke har brukt sekken nok til å si noe sikkert om slitestyrke... Skulle jeg kjøpt sekk på ny, ville jeg 1) Trolig nøyd meg med en mindre sekk... Nøkternt vurdert så er behovet for alle 130 liter for lite, for sjeldent. 2) Sammenlignet med Norrønna Reckon Pack, evt. de største til Arcterry-etellerannet. 3) Blir det Bergans Powerframe, så tar du på litt elektrikertape på alle festereimene utenom de du bruker aktivt for å stille inn hoftebeltet og skulderstropper. Reimene er glatte når de er nye, og glir lett ut.

Røros pleier ha 30-40 speik hver vinter. Så lave temperaturer forbindes gjerne med klart, stille vintervær. Da blir det også store lokale variasjoner (kaldlufta er tyngst, og dreneres ned til lavereliggende områder.) Sikkert noen som er lokalkjent i traktene, og kan anbefale spesielle "kuldehøl".

Til det bruksområdet du beskriver, er jeg veldig fornøyd med powerframe, i hvert fall. På rene transportetapper (fra nærmeste bilvei til hytte) har jeg hatt sekken så tung at jeg knapt har klart å løfte den ut av bilen. Men alt er bare velstand når jeg omsider får manøvrert sekken opp på ryggen Om det finnes bedre sekker til formålet? Det har jeg ikke grunnlag for å vite, men det gjør det sikkert. Mange anbefaler Norrøna Recon pack eller sekker fra arch-et-ellerannet-tech (jeg husker aldri hvordan det staves). Et tips: Remmene er litt for glatte før man får "gått dem til". Når sekken er ny, løsner glir remmene ut av spennene. Litt irriterende å måtte tre skulderrem, feste sekkepose etc på tur. En kjapp omgang med isolasjonstape eliminerer dette problemet. Ellers er egenvekten høy (4 kg), men det tror jeg gjelder de fleste sekker som duger til såpass tunge bører. Men det galskap for knærne å bære så tungt som denne sekken legger opp til over lengre distanser - men det vet du jo Ellers vil jeg være litt ufyselig og stille spørsmålstegn ved behovet. Til vanlige fjellturer der du skal gå noe særlig, bør du heller prøve å klare deg med en mindre sekk. Bedre for knærne, du kan gå lengre og i høyere tempo, med mindre stress. Hvis du har et konkret bruksområde der du VET du trenger den ekstra plassen og vekten så blir det anderledes.

Fanaråken er - eller var - den eneste stasjonen såpass høyt, så sammenligningsgrunnlaget her er veeeeeldig tynt. Ut fra hvordan det typiske ruskeværet vinterstid pleier å oppføre seg, med lavtrykk i Norskehavet, vind fra SW som slår over på W og NW, ville jeg holdt en knapp på lengst mulig nordvest i Sogn og Fjordane. Da får du hele sektoren fra SW til NW med full tyngde. Jeg er ikke så kjent der med tanke på turmuligheter i det området, men tror kanskje det er litt vel i bratteste laget med tanke på at dårlig vær vinterstid også forbindes med rasfare, null sikt og svært sterk vind i fjellet. Det beste tipset er sikkert å legge seg til ved en fjellovergang når værmeldingen er dårlig. Ellers finnes det nok av ruskevær her i landet. Litt lokalkunnskap om hvor vinden tar ved de ulike retningene, så får du dritvær å bryne deg på i massevis.

Jeg tror Bergans Alpine Guide vil dekke behovet ditt veldig bra. Den har ørten tusen festemuligheter, og er veldig fleksibel m.h.p. komprimering av halvfull sekk. Bærekomfort er veldig bra for meg, men det er jo umulig å garantere uten å prøve sekken. Eneste ulempen jeg kan finne, er kanskje litt høy egenvekt. Pris sånn cirka i øvre del av det leiet du antyder. Fåes i 40 (eller var det 45?) og 55 liter. Folk har ellers en tendens til å anbefale det utstyret de bruker Her er en lignende tråd med flere anbefalinger. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11978&highlight=alpin+guide

Tror myggen er et problem. Men det vet andre mer om enn jeg. Min erfaring med mygghelvetet er fra begynnelsen av juli, det var en intens naturopplevelse, men ikke særlig behagelig. 25 grader og solskinn er liksom ikke det samme iført mygghatt og fulle klær. Men på ELVA er jo ikke myggen noe problem.... Anarjokka har jeg padlet fra et stykke sør for Angeli, Finland. Grei vei (flat grusvei) på finsk side langs elva, i hvert fall for 10 år siden. Kart: http://maps.google.com/?ie=UTF8&ll=68.900626,25.646553&spn=0.037016,0.143166&z=13. Husker ikke hvordan vi kom oss til Karasjokk (trolig fly til Alta og buss Alta - Karasjokk), men vi tok finsk taxi fra Karasjokk til Angeli. Fast pris avtalt på forhånd, mye rimeligere enn norsk taxi. Jeg ser av kartet at vi så vidt padlet i utkanten av Anarjokka nasjonalpark/verneområde. Elva starter adskillig lengre mot sør og øst, aner ikke hvordan elva er her. Men det stykket vi padlet, var FANTASTISK flott. Idyllisk og fint, med villmarksfølelse, trass i vei like ved Et par små utfordringer i starten, men ingen match for en Allykano. Selv om jeg og kona hadde en nybegynnervelt på en absolutt totalt ufarlig terskel, vil jeg karrakterisere bare ett av strykene som noen seriøs utfordring, i den betydning at stryket krever at man yter littegrann i form av konsentrasjon, innsats og helst litt ferdigheter for å unngå velt. (Som nybegynnere kom jeg og kona ned med vann til ripa, og rakk akkurat så vidt land i det kanoen sank under oss. Strengt tatt burde vi ha klart det stryket der tilnærmet tørre, selv med våre nybegynnerproblemer - litt mer skjerpings, og det hadde gått brillefint...) Men elva var rolig og fint på nedsiden, så da opplevdes stryket som svært trygt å leike seg i. Jo lengre ned elva vi kom, jo mindre idyllisk ble det. Breiere, flatere og mer kjedelig elv. Færre stryk. Men en fantastisk flott tur uansett! For min del gjør det ikke så mye om det f.eks. er vei langs elva og tett med gårdsbruk på finsk side. I ren abstinens etter mere stryk padlet vi Tanaelva helt ned til Ailestrykene (10 dagers tur). To dager i kjip motvind for å leike oss i 3 km stryk med 2 m høye bølger! Dægern, DET var moro... Siden har jeg vært totalt frelst på Allykano P.S. Denne tråden burde kanskje vært flyttet til "Padling"...?

Tja... tipper at Silva selger alt du trenger. Jeg har lyst på samme lykten selv, og ved et søk snublet jeg over http://www.altitec.no/index.php som f.eks. selger et 18Ah batteri http://www.altitec.no/product_info.php?products_id=46113 som skal passe til Silva lyktene. Det gjør også Sport8 (tror de selger orienteringsutstyr, der Silva lyktene har vært brukt i snart flere generasjoner...) og selvsagt løse batterier http://www.sport8.no/butikk/index.php?act=viewCat&catId=8. Ellers vil nok gode rutiner for bruk og lading ha mye å si for batterilevetiden. Men dette kan andre mer om enn jeg Edit: Du har selvsagt tenkt på at du 90% av tiden neppe trenger såpass mye lys, med mindre du har svært høy fart HELE helga da.... Kombiner Silva lykta med ei grei LED hodelykt, så har du både batterilevetid, sikkerhetsbackup og greit nok lys for både 10% og 90% situasjonene

En pussig bi-effekt av padling i gokk-Sverige er at du blir bedre kjent i IKEA-katalogen Lycksele (sovesofa) er faktisk et sted i Nordsverige. Jeg har vært der. Er ikke sikker, men mulig vi kjøpte kjipt brød og skamdyr parafin der... Björksele ligger ikke så langt unna. Å bla i IKEA katalogen setter meg på en helt absurd måte tilbake til min introduksjon til padlelivet: For herrens mange år siden hadde vi en steikje flott padletur langs Vindelelven, Sveriges Nasjonalelv sies det. Litt vel tilrettelagt for enkelte, med masse rasteplasser tilrettelagt for overnatting og turistvei langs hele elva. For oss var det helt perfekt. Litt vel mye bæring også, flat fin elv avløst av både padlbare og ikke padlbare stryk. Nå bar vi strengt tatt sjelden mer enn fra elva opp til veien, men det skyldes at logistikken ble løst på en litt orginal måte. Vi hadde med en sykkel i kanoen. Ved behov for lengre bæring og etter hver dags padling var det å sykle tilbake et par mil og hente bil og henger. Fin trim og masse fordeler: Vi slapp logistikkproblem ved at bil er ved punkt A), mens du er ved pkt ; minimalt med bæring; og overflødig bagasje kunne legges i bilen. I tillegg ble mellommenneskelig slitasje mindre ved at den med behov for å være asosial fikk svette ut noen kilometer på sykkel. Prisen vi betalte var det absurde synet av en offroad sykkel bundet fast til en 25 liters vindunk oppi kano

Senorge (See Norway) is good for seeing areal coverage of snow cover and some other things, http://www.yr.no/ is better for looking at details of the forecast for any specific site in Norway. Both have an "english" button you can press.

Du finner ikke bedre værvarsel enn det som lages for flyplassene. Dette gjelder for så vidt hvilken som helst flyplass hvor som helst i verden så sant du er i en del av verden der flyværtjenesten funker etter boka. Ulempen er at brukerterskelen er høy. Mye kryptiske koder. Du bør helst kunne både meteorologi og litt om flyging for å få utbytte.

På hvilken måte er det på jordet? Riktig retning, men for svak vind (spesielt på høyfjellet og på kysten?)? Eller er det tull med retningen og? En velkjent svakhet ved de varslingsmodellene som brukes i dag, er at man ikke får helt realistisk gjengitt vinden på utsatte steder. Som en grov tommelfingerregel er beregnet vind noenlunde riktig i skog. På snaufjellet kan man gange med cirka 2.5 for å få reell vindstyrke. (Tallet 2.5 må ikke tas for bokstavelig; det er min magefølelse og ikke basert på reelle data). Tallet vil nok og minske når oppløsningen blir bedre. I tillegg kommer effekt av terreng (hjørneeffekt, trakteffekt, lebølger, ... )

For så vidt riktig det. Et dilemma man opplevde da man økte detaljgraden (geografisk oppløsning) i varslingsmodeller var at treffprosenten ikke nødvendigvis ble bedre. Spesielt nedbør fikk i en del tilfeller ganske dårlig treffprosent. Forklaringen ligger ganske enkelt i at økt detaljgrad gjør at man straffes langt hardere enn før for de feilene man gjør. Et eksempel: Det er skyet, men opphold en torsdag morgen i Bergen. Klokka 10 begynner det å regne, og frem til kl. 14 regner det 30 mm på 4 timer, en anseelig mengde selv i Bergen. Den gamle modellen varslet kanskje 10 mm over 12 timer. Den får feil fordi den varslet regn om morgenen, men den får treff fordi den korrekt varslet regn klokka 12. Og så blir den trukket littegrann fordi den har for lite nedbør. Den nye modellen varsler derimot at det skal regne 20 mm fra kl. 15 til kl 19. Den får dermed DOBBELT bom: Først fordi den ikke varslet regn mellom 10 og 14. Og så straffes den fordi den varsler masse regn mens det vitterlig var opphold. Den gamle modellen varsler littegrann regn, hele dagen. Den nye varsler at det skal komme pokker så mye og intenst regn, men kun i 4 timer. Dessverre bommer den på tidspunktet med noen timer. Likevel vil de fleste mene at den nye modellen er best, og har best bruksverdi - men statistikken sier noe annet: Den nye modellen bommer i dette tilfellet nesten dobbelt så mye som den gamle modellen.

Mja... leser du tråden så ser du en ganske blandet vurdering. Noen er veldig godt fornøyd, andre har flere forbehold, atter andre foretrekker værinfo fra andre kilder og noen misliker yr.no intenst. Inntrykket mitt er at de som aktivt misliker yr.no er i mindretall... Inntrykket mitt er også at de som bruker værtjenester aktivt over tid er de som er mest fornøyd, uansett leverandør. Men de har også mest erfaring med de svakhetene som moderne værvarsling faktisk enda har. Når man vet om disse, er det lettere å ta høyde for dem. Og det øker bruksverdien drastisk - uansett hvor og hvem varselet kommer fra. Jeg nøler ikke å anbefale yr.no - men andre kilder? Hvis du er misfornøyd med yr.no så vet jeg ærlig talt ikke hva du kommer til å bli fornøyd med. Men, tja, har jo hørt at vg.no / storm.no skal ha en lignende tjeneste. Det er også flere internasjonale leverandører, f.eks. weather.com. Du får teste ut og gi tilbakemelding. Noen har nevnt meteogrammer, som rett og slett er "time for time" kurvene fra yr.no, men med litt flere kurver og bl.a. symbol som angir skymengdge i ulike høydenivåer. Men dette skal met.no foreløbig ha betaling for å levere. Vet ikke hva du kan få gratis fra storm.no. Ellers er det ikke dumt å lese teksten, d.v.s. hva meteorolog faktisk har skrevet. Og da gjerne for både det området man ferdes i, og tilgrensende områder. Du finner forsåvidt tekstvarsel for området ditt på yr.no, under tittelen "meteorologens varsel". Evt på teksttv på NRK. Evt på http://retro.met.no/norge_tekstvarsel/index.html Sistnevnte bruker jeg for å sjekke været med mobilens nettleser. Skru av bildevisning, og du får siste tekstvarsel ved å laste ned 4kb.

Kurver for duggpunkt og grafisk visning av skydekke i 4 nivåer - skjønner veldig godt at du foretrekker meteogrammene... Dette er forslag du med fordel kan meddelle yr.no At modellen bommer på skydekke i blant burde ikke være noen overraskelse. Men en bom på yr.no vil du vel også ha finne i meteogrammet ditt...? I tillegg til at modellen ikke er perfekt (bare det beste vi har for øyeblikket!), og dermed vil bomme på skydetaljer i blant, så er det der med værsymbol litt problematisk. Med skiftende vær er ett værsymbol for hele dagen som regel rimelig meningsløst. Det blir litt bedre når du har ett for morgen, middag og kveld, og enda bedre når du har time for time... Algoritmen som beregner symbolet er ikke perfekt. Hvis en meteorolog lager symbolet, så er ikke meteorologen perfekt han heller. Ellers er det ikke noe i veien for å ha en kort periode med klarvær midt inni masse dritvær. For eksempel vil man ofte oppleve en kortvarig periode med klarvær etter en kaldfrontpassasje, før bygene kommer inn.

At meteogrammene har mer rett enn yr.no har jeg litt problemer med å akseptere. Meteogrammene du liker er laget på AKKURAT samme måte som varselet på yr.no, slik som beskrevet her: http://www.yr.no/om_yrno/1.3687572. De bruker begge den samme modellen. Er du helt sikker på at du har et godt tallgrunnlag for å trekke denne konklusjonen? At du liker meteogrammene bedre fordi de inneholder skydekke i ulike nivåer - ja, det skjønner jeg godt Legg det inn som forslag til forbedringer på yr.no. En annen sak er at varslene på yr.no kun viser været fremover i tid, og dermed er mer "forgjengelige" enn de meteogrammene 500fjell har tilgang på. Med mindre du har tatt kopi på papir eller til harddisk kan ikke se på f.eks. formiddagens varsel. For "nowcasting" (0-12 timer) er det ikke helt uten interesse å vite hvordan datamodellen beskriver det været du har følt på kroppen de siste timene. I tillegg er det mer vrient å gå tilbake og sjekke: Hva var det nå varselet EGENTLIG sa det skulle bli???