jankj

Da får en med ikke så veldig mye padleerfaring hive inn en liten brannfakkel: Ikke gjør innkjøp av padlevest vanskeligere enn nødvendig! Kjøp en du liker å ha på deg og bevege deg i, så er den mer enn god nok! Sikkerhet: Bør vel være omtrent like god på alle godkjente padlevester. Praktisk bruk og komfort: Ingen annen måte å finne ut av dette en å prøve vesten og gjøre litt gymnastikk. Sitter vesten godt og tillater deg å veive med armene i alle umulige vinkler er det en god vest for deg. Vesten bør (skal!) sitte såpass stramt at den ikke glir opp når du havner i vannet. Eventuelt med skrittstropp, men det tror jeg ikke er så vanlig. Ellers vet du sikkert at padlevester er flyteplagg, ikke redningsvester. Det betyr at de holder deg flytende, men hvis du ikke er i stand til å ta vare på deg selv kan ikke et flyteplagg garantere at du ikke blir liggende med ansiktet under vann. Flyteplagg vil SOM REGEL snu deg rundt når du ligger med ansiktet ned, men hvis dette er et absolutt krav må du kjøpe en redningsvest, ikke en padlevest. Redningsvester gir dårligere bevegelsesfrihet enn flyteplagg. Flyteplagg kan også være bedre å svømme i, men trenger ikke være det.

Sola flytter seg 15 grader per time. (15grader * 24 timer = 360, en full sirkel på ett døgn). Her i Trondheim står sola i sør kvart over ett (dette står typisk bakerst på lokalavisen, eller du kan sjekke http://www.astro.uio.no/nas/kart.html). Sola står dermed i aust kvart over 7 (6 timer * 15 grader/time = 90 grader), beint sør = 180 grader, 180-90 = 90, eller beint aust. Klokka kvart over 10 står den i søraust (135 grader). Når sola står opp kvart over 3 (10 timer * 15 grader/time = 150 grader) så står den ved 180-150grader = 30 grader, eller NNE (nord til nordaust). Hvis du drar på tur i Trondheim og vil sove og purke i skygge til klokka ti på formiddagen så trenger du altså skygge i hele sektoren fra NNE til SE. Tidspunkt og retning for soloppgang endres jo lenger nord du kommer, mens tidspunkt for sol i sør og øst endres når du flytter deg øst og vest. Sola står i sør ca. 20 minutt senere i Bergen enn i Trondheim. I kirkenes blir det ca. en time og 20 minutter tidligere, i Tromsø cirka en halv time tidligere enn i Trondheim.

For min del må Gandal gjerne uttale seg fritt og bramfritt om andres aktiviteter og kalle dem vanvittige. Derimot synes jeg han roter det grundig til i sin begrunnelse. Alt snakket om at ekstremsport handler om å minimere risiko leder ut i et paradoks han tilsynelatende ikke ser. Hvorfor skal MIN ekstremsport-variant være grei nok, mens DIN variant er helt vanvittig fordi risikoen er større og marginene er mindre enn JEG liker? Lukter jantelov av sånt.

Godt poeng, men hvem bærer meisen når du ikke er til stede? Og hvem bærer meisen når du bærer storsekken med alt det andre? Vi har svært gode erfaringer med Norrøna sin bæremeis. Rygglengden er fast, men regulering av skulderstropper, magebelte og brystreim gir god bærekomfort både for meg og fruen. Når vi skifter så slenger vi meisen på ryggen og justerer meisen til i løpet av de første hundre metrene. Altså ikke noe behov for å dille med ryggskinner og lignende når vi bytter. I tillegg er det et lite bleierom under setet. Vi så også på Bergans sine modeller. Den billigste var bare skrot (håper denne forlengst er tatt ut av sortimentet...). Den dyreste hadde svært god bærekomfort, men med vanvittig mye dill: Avanserte stigbøyler, parkeringsbøyle (støtte så meisen står av seg selv på bakken), vindskjerm, avtagbar svipptursekk og det aller meste utenom kjøkkenvasken! Jeg fikk fullstendig fnatt av alt dillet! Meisen har for oss littegrann bedre bærekomfort enn Norrøna, men for oss var det viktigere å få noe som funker i hverdagen (buss, fly etc) uten å gi oss finessekramper og dingseallergi. Bergans hadde i tillegg en modell litt under toppsjiktet, men den fikk vi ikke prøvd. Trolig kunne vi levd med den nest dyreste modellen, men jeg tipper vi likevel hadde foretrukket Norrøna. Det var en litt overraskende og skuffende konklusjon, for min rygg er svært glad i Bergans... For oss ble valget avgjort av følgende: - Enklere skifte mellom bærere (Norrøna tar du på og juster mens du går; Bergans må du justere ryggskinner før du tar den på) - Mye slankere modell (stort pluss på offentlig transport, enklere å pakke bort) - Mindre dill (det enkle er ofte det beste o.s.v.) - Bra komfort for alle bærerne og alle ungene vi har prøvd. Skulle vi utelukkende brukt bæremeis på langturer ville Bergans toppmodellmeis vært en heitere kandidat. Men vi går sjelden så veldig langt, og legger mer vekt på at det skal funke smidig i hverdagen enn at komforten øker fra "god" til "ørlite grann bedre".

Dette er sikkert et bra sted å begynne? http://www.yr.no/1.3362862 Mer spesifikt, artiklene det lenkes til under overskriften "Disse svakhetene vet vi om på varslene i yr.no". Ellers er det en del bøker for dem som vil lære seg litt om meteorologi uten at det kreves dypere forståelse av fysikk og matematikk. Jeg anbefaler for eksempel Siri Kalvigs "vær og uvær", men den kom ut i 2000 og kan være vrien å få tak i?

Dersom seier måles i spaltemeter og spydigheter så vinner du overlegent.... Seieren er MIN, så det så!

Det har jeg aldri sagt om værmeldingen generelt. Jeg har spesifikt kommentert de detaljerte varslene du finner på yr.no, og hvilke utfordringer som det gir å presentere så detaljerte varsler UTEN noen form for usikkerhetsantydning. Dette er dels et teknisk problem, men først og fremst et presentasjonsmessig problem. Denne nyansen går deg enten totalt hus forbi, eller du velger bevisst å ignorere den fordi det er morsommere å lire av seg en a4-sider med spydigheter og trakkasering. Hva fagets status for øvrig angår - du kan du jo prøve å holde styr på treffsikkerheten til detaljvarselet fra yr.no. Noter hva somer bra og hva som er dårlig. Jeg tror du vil få deg en liten overraskelse. Det er ikke uten grunn at VELDIG mange i Skandinavia aktivt bruker denne tjenesten og skryter den opp i skyene. Men - du har åpenbart bestemt deg for at siden yr.no ikke er PERFEKT så er den totalt verdiløst. Verden er langt fra perfekt - skal vi legge ned den også?

Jeg helt enig i at en slik tjeneste må være tilpasset vanlige folk. Per i dag er yr.no tilpasset vanlige folk som kan ørlite grann meteorologi. Tjenesten møter delvis behovene til dem som ikke kan noe som helst. Som jeg har vært inne på, finnes det sterke faglige motforestillinger mot å legge ut så detaljerte data uten tilfredsstillende veiledning. Valget man har gjort - er å lage tjenesten yr.no og sluke et par fare-for-overtolkning-kameler. Alternativet var å ikke lage noen yr-tjeneste i det hele tatt. Det er jevngodt med å si: Beklager, allmenheten får ikke tilgang til dataene fordi de er for dumme til å forstå dem. Er det bedre? Er det mindre arrogant? Ville du likt det bedre? Tipper du ville hylt minst like mye hvis yr.no ble nedlagt fordi du etter meteorologenes mening var for kunnskapsløs til å bruke tjenesten. Jeg ikke bare TROR, jeg VET det. Meteorologisk institutt har eksistert i 140 år, lenge før yr.no. Målgruppen i starten var først og fremst 1) fiskere (berge liv), 2) bønder (berge avling). Det tok meg nøyaktig ett minutt å google frem met.no sine vedtekter. Sitat fra de aller første linjene av paragraf 1: For øvrig var utsagnet klossete formulert, noe jeg angrer på. Moderne værvarsling skal selvfølgelig OGSÅ varsle grillværet for Tante Olga og turværet for deg. Men etter mitt hode er det dårlig bruk av offentlige midler å bygge opp en varslingstjeneste med hovedformål å fortelle offentligheten om de kan grille eller gå på tur. Hovedhensikten er vern om liv og verdier. En perfekt tjeneste (uansett fag) finnes ikke - før den er ferdig utviklet og klar til lansering har verden endret seg, og så må man begynne på ny. Ganske bra tjenester (som yr.no) kommer på lufta nettopp fordi man gjør så godt man kan, får det til å virke og så forbedrer man etter hvert. Hvis man skulle gjort det perfekt med en gang ville man aldri fått lansert noe som helst. Sorry Mac, men foreløbig har ingen funnet en måte å fremstille usikkerhet og slingringsmonn (begge varierer MYE fra situasjon til situasjon) på en så enkel og god måte at selv Tante Olga og Erling12 forstår det. Gode forslag kan sendes yr.no.

Du har gode poenger, men bråker fært... Jeg er helt enig i at "kan-jeg-grille-i-dag" målgruppen ikke får oppfylt sitt ønske om et 100% korrekt svar 100% av tiden. Brukere med mere kunnskaper og erfaring får derimot MASSE ut av disse tjenestene. Hadde tante Olga konferert med sin turvante nevø før hun fyrte opp grillen ville hun fått vite at det var en viss fare for å få grillingen spolert akkurat den dagen. Slik jeg ser det, handler dette mye om formidling. Presisjonsgraden og usikkerheten på de ulike komponentene (vind, temperatur, nedbør og så videre) er velkjent for mange. Utfordringen er å formidle dette på en god måte til dem som IKKE har tenkt å lære seg meteorologi ut over kan-jeg-grille-i-dag nivået. Yr formidler detaljert informasjon fra en varslingsmodell. Svakheter omfatter for eksempel at regnbyger ikke lar seg beskrive eksakt i disse modellene. (En regnbyge er typisk et par kilometer på tvers, og det er for lite til at modellen kan regne på det). Men modellen regner ut at det blir regnbyger i et område, og gir en god pekepinn på hvor mye nedbør det blir. Men regnbyger er langt på vei et lotterispill, en liten vinddreining er forskjellen på om den driver over deg eller bommer. (Til en viss grad kan man forutsi ut fra lokalkunnskap, for eksempel hvilke områder som gir størst bygedannelse pga soloppvarming og hvor de driver hen etterpå, og man kan bruke værradar til å få et forvarsel på hvor ting driver hen). Den som har litt meteorologikunnskap eller erfaring vet slike ting, sammenligner yr-kurvene med tekstvarselet og legger det inn i sin tolkning av varselet. Den som IKKE har slik kunnskap risikerer å bli grundig skuffet akkurat den dagen man har invitert svigermor på grilling. Og tro meg, det er mange motforestillinger i fagmiljøet mot å legge ut så detaljerte data uten veiledning nettopp fordi de innbyr for overtolkning av ukyndige. Vurderingen som er gjort på yr.no er at de positive effektene av å gjøre data tilgjengelig er langt større enn de negative. Så får man heller tåle litt skrik og skrål... Ellers er hensikten med værvarsling ikke om tante Olga kan grille, men vern om liv og verdier. Det er her samfunnet virkelig får igjen pengene som brukes på værvarsling. At mange har stor glede og nytte av yr.no - trass i svakheter - er etter mitt hode bare en positiv bieffekt.

Greit at du klargjør dette, Essem. Er det korrekt oppfattet hvis jeg spissformulerer det til at du mener sikkerhetsnivået er så lavt at samtlige anslag av hvordan middeltemperatur vil utvikle seg de neste 50-100 år må kalles vrøvl? Dette har du vel aldri sagt rett ut (tror jeg), men ut fra argumentasjonen din kan det virke som om det er det du mener. Jeg har ikke et ønske om å skape flere stråmenn, så det er greit om du klargjør hvis jeg trekker ting for langt. Her insinuerer du at hjelpe er synonymt med å skrive oppgaven for ham eller fuske på andre måter. Det er en veldig grov beskyldning. Slikt er svært skuffende å se fra deg, Essem.

Ingen suksess på Epray, men tusen takk for hjelpen begge to!

Huffda, det var dårlige nyheter. Var naiv nok til å tro en stund at Coleman gjengekobling var det samme som standard 7/16", som for eksempel kan kjøpes rimelig på biltema... Men bra jeg fant ut av det FØR jeg investerte. Det blir nok ikke en slik grill på meg, nei... Camping Gaz har grill som er nesten prikk lik, men problemet er det samme: De bruker ikke standard skruekobling (7/16"), men sin eget easy Click tilkoblingstype, og boksene er både mer sjeldne og dyrere enn 7/16" bokser. Grillene heter Party grill både hos Camping Gaz og Coleman, og ser dønn like ut. Ettersom Coleman har kjøpt opp Camping Gaz tipper jeg de har rappet modellen og bare modifisert tilkoblingen og logoen. Med mindre noen vet om et adapter for å koble 7/16" bokser til Coleman eller Camping Gaz brennere, da... [\b]

Vil bare påpeke at det er stor forskjell på en halvsliten fjellanorakk fra 80-tallet og for eksempel Norønnas bomullsanojakker. Husker veldig godt at anorakkene vi ble dyttet inn i som liten ikke var spesielt vindtette. Har stortrivdes med min nå utslitte Norønna anojakke. Stortrives nå med Bergans derimax-jakke, men regulerer luftingen aktivt. Det er ikke uten grunn at jeg er blitt glad i lufteglidelås fra albuen til midjen... Skall versus bomull blir også et spørsmål om hvor mye slingringsmonn du legger inn for væromslag. Med en god bommullsanorakk og øvrig bekledning i orden (ullundertøy etc) vil du ikke daue om det sludder eller regner, men da synes i hvert fall jeg at livet er mer trivelig inni en skalljakke. For de fleste av oss betyr en god bomullsanorakk at man har TO ytterplagg til omtrent samme bruksområde. En til tørre, fine vinterforhold og en skalljakke hvis det kan ligge an til rufsevær av det våte slaget. Nå trenger jo ikke en god bommullsanorakk koste så veldig mye, men jeg ville prioritert å bruke penger på andre ting.

I denne årstiden kommer jeg til å kjøpe en gassbrennerdings, og sikler på en brenner fra Colemann direkteimportert fra USA. Men det gidder jeg ikke hvis jeg kun må bruke spesialgassflasker fra Coleman. Hvilke tilkoblingstyper finnes det? Jeg vet bare om disse to: - Med gjenger (7/16 ?): Trangia, biltema - og hvem andre? - Uten gjenger (easyclick): CampingGaz og hvem andre? Finnes det andre tilkoblingstyper - og hva bruker Coleman? Og brenneren jeg lurer på er en engangsgrilldødare som jeg også kan koke kaffe på. Fin til ikke spesielt komplisert grillmat (ungepølser etc). http://www.coleman.com/coleman/ColemanCom/detail.asp?CategoryID=27110&product_id=9940-A55 Camping gaz har en lignende sak som jeg fikk låne til uttesting. Funker bra til bruksområdet, men jeg ville foretrukket biltema 7/16" gjenger fremfor "easy click" tilkobling. Hvis jeg kunne brukt Biltema gassbokser på Colemann brenneren ville det vært svært hyggelig.... Eller finnes det noen overganger som kunne vært brukt?

Du har vel ikke tenkt å ligge 100% stille HELE natten??? Når du ruller over på andre siden vil du rette deg ut, og da havner tærne utenfor før du krøller deg sammen igjen. Ingen krise, men litt kjipt dersom soveposen blir vått. (En forsterkning med skalljakke, fjellduk el. lign. rundt soveplassen er uansett en god ide dersom underlaget er vått (snø, gress, kondens på teltbunnen ...). Jeg vrir meg av og til utenfor underlaget og våkner pga kulde og/eller hardhet. Da er det ekstremt deilig at drømmesøvnen kan gjenopptas i TØRR sovepose) ... Underlaget er etter min mening den viktigste komfortgjenstanden man har med seg. Dårlig underlag = dårlig søvn. Med erfaring kan man finne ut hvilke kompromisser som funker for DEG uten å gå på bekostning av søvnkvaliteten. For eksempel et bra underlag fra hode til rumpe i kombinasjon med et supertynt underlag i full lengde, eller beina oppå en tom ryggsekk. Virker for noen, hatobjekt for andre. En annen variant er å bruke 1.78 underlaget fra skulderen og ned og ha hodet oppå ryggsekken og en pute av ekstra klær.

Ja, det er det eneste som er garantert å funke. Min konklusjon: Til pen og snill bruk er orginalstripsene helt greie. Skal du bruke kanoen hardt så monterer du med elektrikerstrips. Orginalklipsene virker bare sånn noenlunde. Ved hard bruk (mye stryk = mye påkjenninger og bevegelse i konstruksjonen) vil noen av dem løsne. Ingen stor sak, du merker ingenting før du i et rolig øyeblikk legger merke til at et par av klipsene er løsnet og da fester du dem på ny. Klipsene knekker også lett ved uvøren behandling. En kamerat ringte Bergans og fikk grei beskjed om at de tøffe Bergansgutta brukte strips alle sammen. Gratulerer med ny kano

Skulle til å anbefale fjellduken som kombinert bæremeisponcho og nødbivuakk, men ser at begge disse behovene har du tenkt på. Hva slags goretex pose er det du bruker? Kan ikke skjønne annet enn at du burde berge aldeles glimrende! Det viktigste er å tenke gjennom hva som kan skje (dårlig vær, forstuet ankel, feilnavigering, gnagsår m.m.) og hvordan man planlegger å takle det. God tur

I så fall vil jeg anbefale at du IKKE uttaler deg om den naturvitenskapelige forskningen. Du har noen gode poenger i det du sier om politisk korrekthet og meningstyrrani i det offentlige ordskiftet. Jeg vil likevel minne om at et synspunkt ikke automatisk blir ugyldig selv om det slumper til å være politisk korrekt.

Har du problemer med at kanoen buler opp på midten dersom du laster tungt foran og bak, men ikke i midten? Jeg har gammel 16.5 DR, og den er såpass myk at den vil bule svært mye opp på midten hvis jeg laster slik du beskriver. Ellers er det bare å stå på og prøve deg frem, så finner du de variantene som funker optimalt for DEG Aldri prøvd det sjøl, men mener å huske at en norsk ekspedisjon i Amasonas brukte kajakåre med begrunnelsen at det var mer effektivt og kjappere, spesielt i stryk. Mulig det var djevelgrotte-ekspedisjonen til Rune Gjelnes & co i 2001?

Dette er tullball og det vet du. Du vet utmerket godt at vi har sikker og etterprøvbar kunnskap om hvor stort CO2-innholdet i atmosfæren er. Dette er så solid dokumentert at det er omtrent jevngodt med bevis, også etter dine strenge krav. Noen lenke får du såvisst ikke av meg på dette feltet - les grunlaget for IPCC rapportene.

CO2-innhold i atmosfæren - eller bør være barnelærdom. For de senere år har vi gode målinger. For tidligere år har vi troverdige data fra andre kilder. For fremover - det lar seg beregne ut fra forskjellige scenarier (f.eks. utslipp akkurat som i dag, eller utslipp med forventet vekst. Irrelevant i denne sammenhengen. Politiske beslutninger om avgifter påvirker ikke det vitenskapelig grunnlaget. Viser - ja. Hva med det vitenskapelige grunnlagsmaterialet som IPCC baser sine politiske konklusjoner og anbefalinger på? Beviser - nei. Det er snarere vanskelig å se for seg at en slik temperaturøkning IKKE medfører økologiske endringer. For oss i Norge er den mest sannsynlige konsekvensen mere vind, mere nedbør og en mildere og kjipere vintersesong. Igjen - Hva med det vitenskapelige grunnlagsmaterialet som IPCC baser sine politiske konklusjoner og anbefalinger på? Dette handler om å bruke beste tilgjengelige kunnskap til å treffe beslutninger. Dagens kunnskap har flere mangler og usikkerheter - men den er det beste vi har. Skal vi bruke det beste vi har av kunnskap til å treffe beslutninger - eller skal vi stikke hodet i sanden og nekte for alt fordi Tom/Gud/Erling12 sine beviskrav ikke er oppfyllt? Hvor grundig dokumentasjon trenger du? Når vil du bli overbevist? Eller driver du og opponerer utelukkende fordi du misliker politisk korrekte meninger?

Gratulerer med kano A propos vind og retningsstabilitet: Har du prøvd med mere ballast / bagasje? Du skal laste ganske mye for å etterligne virkningen til en frampadler på 75 kg ... Jo høyere stevnen ligger i vannet jo mer følsom for motvind er du. Både fordi kjølen blir kortere/grunnere (=vesentlig mindre retningsstabil) og fordi vindfanget blir større. Prøv deg fram! Kanoen skal være tyngst bak, men trenger ikke være annet en ørlite grann tyngre bak enn foran for å ha riktige svingegenskaper. Når det er sagt så er min holdning at motvind og kano i beste fall bare er slit og pes. Som regel er det også hat.....

Ja, la oss holde oss til klimaspørsmålet. Mitt utgangspunkt er følgende: Økt innhold av drivhusgassen CO2 har konsekvenser for strålingsbalansen og middeltemperaturen på jorda. Vi vet langtfra alt, hverken om mekanismene (tilbakekoblinger m.m) eller om konsekvensene - men alt peker mot at vi får en temperaturøkning som gir store økologiske konsekvenser, selv om vi foretar urealistisk harde utslippskutt. Dette har ingenting med religion eller politisk korrekthet å gjøre - det er en nøktern oppsummering av tilgjengelig forskning. For all del, man må gjerne stikke hodet i sanden og benekte dette, eller aktivt gi uttrykk for at man misliker den politiserte retorikken eller alt som lukter av politisk korrekthet. Men jeg anbefaler at man prøver å skille mellom beste tilgjengelige viten og politiserte mediautspill. Og nei, jeg kjøper ikke argumentet om at forskningen er politisert, konspirasjon eller andre av angrepene her. Politikk, derimot... inneholder mye rar retorikk. Essem peker på viktige faglige problemstillinger, men jeg og ham er først og fremst uenige på et svært viktig punkt. Jeg godtar det forskere flest kaller beste tilgjengelig viten om hvor stor andel den menneskeskapte komponenten (CO2 og andre drivhusgasser) utgjør i den forventede temperaturøkningen. Essem trekker dette i tvil. Se side 3 av denne diskusjonen. Essem må gjerne pøse på med medieoppslag om at det var kaldt i vinter, faglig uenighet i forskermiljøene eller frustrerte solforskere som han synes underbygger sitt syn - kom igjen! Men så langt synes jeg ikke de faglige innvendingene hans har vært spesielt overbevisende.

Jeg utforder deg til å slite ut en morakniv med normal bruk og pleie. Selv bruker jeg en hellekniv fordi jeg er glad i pene ting, den ligger bedre i hånden og alt det der. Men ikke undervurder mora!

Tilbake til klimaspørsmål: Fysikken bak drivhuseffekten har vært vel kjent i over 100 år. CO2 sin rolle i drivhuseffekten er også veldokumentert. Vi vet hvor mye CO2-innholdet har økt siden den industrielle revolusjon, og vi har et knippe med realistiske scenarier for hvordan dette vil utvikle seg videre de neste 50 år. Derimot er det usikkerhet knyttet til ulike tilbakekoblingsmekanismer - positive og negative - samt usikkerhet om hvordan værsystemene vil oppføre seg med den endrede strålingsbalansen. Men usikkerhet betyr ikke at vi er totalt uten kunnskap - vi kjenner en del av bitene i puslespillet, men ikke alle. Men når vi gjør en syntese av tilgjengelig kunnskap så står det for meg som ubegripelig naivt å tro at menneskeskapte utslipp av drivhusgasser IKKE medfører en økning i middeltemperatur på jorda. Tilsvarende er det ubegripelig naivt å tro at dette IKKE får økologiske konsekvenser. Nå er jeg spent på om d'herrer Essem og Tom/Gud/Erling12 føler seg kallet til å stemple undertegnede som klimahysteriker...