jankj

Salo skal prøves! P.t. bruker jeg smør, til nød margarin til å fjerne mekkeguff. Oppløser oljen og blir til en seig, ekkel, klissete guffe som lar seg vaske vekk med såpe. Effektivt, men litt kliss og litt ork.

Hvite miloflasker er uten parfyme, og er trolig tingen for deg. Rosa miloflasker er for menn som gjerne går med myke, rosa ullgensere og parfyme.

Nå ble jeg nysgjerrig... hvorfor var det et irritasjonsmoment for deg at dette rommet var okkupert midt på dagen? Det ville hjulpet om du kunne beskrive litt mer i detalj om hvorfor dette var et problem, og hva du mener denne familien burde gjort. For all del - jeg har full forståelse for at også voksne har et fullt legitimt behov for å trekke seg tilbake, alene eller sammen med sine turkompiser. Spesielt hvis turisthytta er overfylt. Sånn ellers vil jeg vil tro at presset på soveplasser og soverom er MINST midt på dagen. De fleste ivrige DNT-brukere ønsker nok å være ute på tur på det tidspunktet, med mindre været gjør det vanskelig. Og ja - småbarnsforeldre, meg selv inkludert, er totalt hensynsløse når det gjelder å få oppfylt sine barns primærbehov. Etter hvert blir heldigvis de fleste foreldre langt mer fleksible når det gjelder hvor fastlagte rutinene skal være og hvilke løsninger som godtas. Barn er også forskjellige, nummer en som ettåring ble totalt rebelsk hvis han ikke fikk sovet sin tilmålte drøye time midt på dagen, nummer to ble bare ørlite grann smågretten.

Et par liggeunderlag i det området ungene har fått til å romstere i er uansett en god ide. Det blir ofte et par dråper i bunnen av kanoen uansett. Med underlag har ungene det sinnsvakt mye mer behagelig og holder seg tørre mye lenger.

Litt vann blir det jo, men ikke så mye at det gjør noe. Du pakker jo uansett vanntett ... Ideelt sett skal kjøleskap-kolliet være så vått at det fordamper, men ikke så vått at at alt annet i kanoen blir klissvått. Dette er enklere enn det høres ut som. Dypp kjøleskapet i elva, la det renne av i 2 min og legg det i kanoen. Ha en kopp for hånden og øs litt vann oppå med jevne mellomrom. Suges vannet opp som hos en tørrlagt kamel kan du helle på litt til. Renner det av kjøleskap-kolliet så har du helt på litt for mye. Det går uansett an å ha en fille for hånden til å tørke bort overskuddet, men det er stort sett ikke noe problem. Og som flere andre var inne på: Frys det som kan fryses før du drar, og du får enda mer gunstige betingelser.

Hvis du har en brenner med forvarmingsbøyle (f.eks. trangia sin) med lang nok tilførselslange så kan du snu gassboksen på hodet. Da får du flytende gass inn til brennerhodet og fordampingen skjer i bøylen på brennerhodet, ikke i gassboksen. Gleder meg til å se hvor mye dette utgjør i praksis neste vinter, men andre skryter fælt av dette trickset. Hvis du IKKE har forvarmingsbøyle (en "sløyfe" som går nært opp eller delvis gjennom flammene) så ville jeg vært litt mer varsom med å prøve dette.

Fire grader er riktig hvis du snakker om dype innsjøer (ferskvann). Saltvann er ikke tyngst ved 4 grader pluss. 8-10 grader er nok mer riktig, men det blir nok kaldere om vinteren dersom det er mye kaldt brakkvann på stedet.

En kjempefordel med kano er at du kan drasse med deg vanvittig mye digg som er alt for tungt og digert til vanlige ryggsekk eller pulkturer. Så som jernpanne, rødvin m.m. Tips nr 1: Lag ryggsekk-kjøleskap. Maten pakkes oppi noe vanntett som legges inni håndklær eller lignende oppi en ryggsekk, bag eller annet kolli som IKKE er vanntett. Dypp sekken i elva, legg den i kanoen og øs vann oppå den med jevne mellomrom. Så lenge kolliet er vått vil fordampning holde innholdet kjølig. Med denne løsningen bør det være mulig å ha meierivarer i hvert fall et par dager. Dobbeltsjekk ved å pakke et termometer innerst om du føler deg utrygg... Tips nr. 2: Marinere nescesse est. Storfekjøtt som svømmer i en deilig marinade av olje, hvitløk m.m. holder seg minst en uke i ryggsekk-kjøleskapet. Bruk 2 lag med brødposer, legg oppi kjøtt og hell på marinade pluss krydder, klem ut all luft og knyt igjen. Tips nr 3: Lag ditt eget brød underveis. Søk på forumet, så finner du tips og oppskrifter. Lars Verket demonstrerte dette på en ut-i-naturen episode for noen måneder siden Tips nr 4: Planlegg meny der de minst holdbare matvarene (f.eks. pølser, svin, kylling) spises først, og den mest holdbare (storfekjøtt, pasta, real turmat) spises sist. God tur

Dette er standard på alle fjelldukene fra jerven.

Jeg er meget glad i min fjellduken orginal. Vil trekke frem to detaljer som jeg synes man skal være klar over før man bestemmer seg: 1) Glidelåser og maljehull er ikke vanntette. Dette utgjør ikke noe problem i praksis, siden resten av duken er potte tett og man som regel klarer å innrette seg slik at det ikke renner vann inn gjennom glidelåsene. 2) Ved å ligge på skrå kan de fleste av oss ligge INNI orginalduken. (Ligg på siden, da bøyer du naturlig i hofteledd og knær, og da er duken lang nok).

Fjellduken orginal som regnponcho over både meg selv og ryggsekken har jeg personlig gjort en - 1 - gang, så da skjønner du at jeg har solid grunnlag for det jeg skriver.... Jeg er kortere enn deg (1.78 ca), og hadde ikke noe problem med at duken subbet nedi. Tror jeg ikke en gang gadd bruke et tau slik jerven anbefaler, bare tjafset litt løs duk rundt hånden og dett var dett. Funket greit. Dengang var det 18 grader og regn, det ville mao blitt ganske klamt og utrivelig i regntøy. Var i grunnen godt fornøyd med hvordan duken virket, men har ikke giddet gjøre det siden. Vanligvis er det ikke 18 grader når det regner her i landet...

Tok denne turen for en del år tilbake. Fantastisk tur med masse flotte minner! Dengang fikk vi mye tips fra et lokalt firma som arrangerer turer og utleie m.m. i dette området. Husker ikke hva det heter, men internett er din venn for å finne ut denslags... Uvurderlig hvor mye man finner ut ved å ringe og spørre. Fiske har jeg overhodet ikke peiling på. Husker tre bæringer, en lang (et par kilometer) og to korte. Den lange bæringen bør skje langs en sti som tar ca. korteste linje mens elva gjør en sving. Mener dette er på venstresiden av elva. Høyresiden er vesentlig mer kupert og dessuten mye lenger strekning pga overnevnte sving. To av Fosse-stedsnavnene for bæringer var byttet om på M711-kartet den gang, hvilket var sterkt medvirkende til at noen av mine venner gikk på feil side av elva ved nettopp den lange bæringen... Detaljer som stedsnavn etc fåes fra lokalkjente eller fra noen som faktisk gidder skrive turbeskrivelse mens alt dette er friskt i minnet, ikke flere år etterpå! Ut over 3 bæringer er det meste padlbart, minus et par plasser det er naturlig å line båtene hundre meter eller to. Dette er selvsagt med forbehold om ferdighet, vannføring og risikovillighet. Har du Allykano, lappesaker og innsatsvilje... så har du det vanvittig artig nedover her Høydepunktet er et stryk som avsluttes med en 90 graders venstresving. Hold godt til venstre! Elva svinger, men det gjør ikke du! I hvert fall ikke når kanoen er passe full av vann fordi stryket ellers har bydd på artige utfordringer nedover.... Klarer du ikke svingen så krasjer du sidelengs inn i en bergnabb full av spisse steiner i 40 km/t. Noen er flinke og heldige og klarer svingen uten en skramme, andre (som meg!) får bøyde stag og hull over og under vannlinjen etter møtet med denne bergnabben. Heldigvis er det en rolig kulp like nedenfor der man kan samle sammen restene. Ryktene vil ha det til at dette stedet har et samisk navn som betyr "skitspruten", men jeg går ikke god for om det er sant. Dægern, nå fikk jeg lyst til å gjøre turen om igjen! Ellers er det bare å stoppe når du ser en leirplass, du vet ikke når den neste naturlige leirplassen byr seg! Terrenget er til tider såpass kupert at det slettes ikke er idelle teltforhold over alt. Bruk heller litt lenger tid på turen, det er det verdt. Hvordan og hvor kommer dere inn til øvre del av elva? Transport inn i nasjonalpark kan være litt tricky, i hvert fall i henhold til regelverket.

Anarjokka er en veldig flott og snill elv som er forholdsvis grei å komme til. Vi tok taxi fra Karasjokk til Angeli på finsk side (bestill finsk taxi og avtal pris, det er billigere). Flott tur, flott natur og det kan anbefales å stikke innom finske vannhull der slike finnes. Elva er finest øverst oppe, og blir større og dorskere lenger nede. Karasjokka og Anarjokka løper sammen til Tanaelva like ved Karasjokk, og blir brei, flat og dorsk, med ett skikkelig artig unntak: Er du sporty får du med deg Aile-strykene i Tanaelva. Ellers er det bare å padle til du ikke gidder mer, dra kanoen opp til vei og bestille transport. Karasjokka er litt større utfordring å komme til og en langt tøffere padleelv, med flere bæringer. Dette er en skikkelig villmarkstur, og det kan være vrient å ta seg inn i nasjonalparken. Det finnes noen lokale firmaer som kan hjelpe deg. Vi fant en flyger med et sjøfly, men tror han ble arrestert senere for passasjerflyging uten lisens eller noe slikt. (Vi spurte ham for morro skyld - Træng du lisens for å padle? var svaret vi fikk...). Padlet deler av Vindelelven for noen år siden. En del bærestrekk i øvre del. (Vi løste bæringene med bilbruk samt sykkel i kanoen; den som følte behov for å trimme litt ekstra syklet tilbake og hentet bilen etter hver padleetappe). Dette er Sveriges nasjonalelv. Flott kombinasjon av natur og miljølandskap. Tilrettelagt med leirplasser for telt og åpne hyttegapahuker med bålplass, og det er bilvei med masse tilrettelagte utsiktspunkter. Det mest absurde er at du passerer utrolig mange av Ikea-produktene på vei ned: Lycksele, Bjørksele, ... ,... Proviantering underveis var intet problem. Du finner flere tilsvarende elver i Sverige. I Norge må du stort sett til Finnmark for å finne så lange padleetapper.

Har hatt en viss suksess med å skjære ut beskyttelsesbokser av brusflasker i plast. Jeg nevner i fleng: Flere solbrillefutteral og kopp til brennerhodet til min optimus modell 00. Et bra tricks kan være å skjære to nesten like store "kopper" som passer inn i hverandre ut av bunnen på to brusflasker, og der dingsen din passer inn i den minste koppen. Stort mer solid er det vanskelig å gjøre det uten å spesiallage en metallbeholder.

Har du noe mer detaljer om den ødelagte kanoen? Hva slags bil, bøyler langt fra hverandre eller nærme hverandre, bundet ned i baug eller ikke .... Man kan lære en del av hva som PLEIER gå bra, men man kan også legge seg til uvørne uvaner som bare tilfeldigvis STORT SETT går bra. For alt jeg vet, er min beskjedne kanotransport i siste kategori. Det er aller mest å lære av de tilfellene det IKKE går bra...

Har hørt begge deler, både oppfatninger fra folk som er engstelige for at høy fart og lange distanser vil gi vindskjev kano og erfaringer fra dem som som har kjørt langt og fort uten å ha hatt noen problemer. Kan ikke huske å ha hørt om noen som faktisk fikk ødelagt ally pga taktransport, men hvis du søker litt så finner du kanskje... Selv er jeg nøye med å binde baugen på kanoen til bilen så den ikke kan vrenge seg sideveis, samt å legge et klede mellom esing og takbøyler. Da er jeg ikke spesielt engstelig for å ødelegge noe, men kanoen min er ikke akkurat ny, og med velbrukt utstyr er man nok litt mindre engstelig.

Trickset er å bruke den militære broren til UTM: MGRS. Seks siffer i MGRS er mye enklere å holde styr på enn enogtyve i UTM... MGRS er det samme som UTM, men du taster kun inn kilometerrutene (blå tall på M711-kartet) pluss hundremeter-tallet, totalt 6 siffer, 3 i hver retning. Ti-meter og en-meter tallet i UTM koordiantene driter du i, det klarer du ikke lese av nøyaktig på M711 uansett, og ikke trenger du det heller. De større tallene (100 kilometer og grovere) er erstattet av en bokstavkode som du ikke trenger fomle med med mindre du må over på et annet kartblad. Og ja, du finner denne bokstavkoden på M711 kartet. Gjort på denne måten er det absolutt overkommelig å leve med en gps uten kartplotter... man må være ørlite grann sta for å lære seg dette, men ikke så mye.

Du finner MASSE stoff om både kano og turplanlegging på dette forumet, samt på dedikerte padleforum og Norges padleforum (padling.no). Søk og husk korrekt kildehenvisning! Brukeren Lars på forumet er en særdeles ivrig kajakpadler som blant annet har skrevet padleguider som har fått mye skryt. Vil tro dette også er en god kilde for deg. Hvis du sjekker profilen hans ( https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldMember=11 ) finner du lenke til hjemmesiden som inneholder mye av det du trenger, vil jeg tro.

Bergans har tipp tipp tipp topp service på å skaffe reservedeler, så dette er nesten utelukkende et økonomisk spørsmål... og disse aluminumsbitene er ikke SÅ dyre... Tiltaket det koster å ta den telefonen til Bergans er nok en større utfordring for medeierskapet. Utilfredsstillende eller fraværende lapping av duk er nok likevel den største potensielle konfliktkilden... og duken er dyr Men forholdene skal være ganske røffe før disse skadene blir aktuelle... Ally tåler MYE juling... Med tanke på hvor få bruksdøgn de fleste kanoer har i løpet av året virker dette som et bra tilbud hvis bruksområdet primært er koseturer der slitasjen er minimal. Eventuelt at alle parter er innstilt på at kanoen blir brukt på røffe turer med stor slitasje. Lykke til med å finne noen medeiere

Jeg tror vi er på vei mot et mer fedme-klassedelt samfunn og en polarisering i enten veltrent og smekker eller utrent og feit. Dette vil også følge om lag de samme skillelinjene som på en del andre forskjeller i samfunnet: Utdanningsnivå, sosial bakgrunn, inntekt...

Stikkordene for tur med små barn er kosetur med lave ambisjoner - ingen transportetapper Med det utgangspunktet spiller det mindre rolle hva du bruker til fremdrift, og større rolle at du har gjort jobben i forkant med å finne et fint område der du ikke MÅ padle langt, med rolig vann etc. Burde ikke være spesielt vanskelig Ad velt: Ally er så stødig at faren for velt på rolig vann er bortimot ikke-eksisterende med normal oppførsel i småbåt (sitt rolig og så videre). En 6 mnd gammel tass gjør absolutt ingenting fra eller til på stabiliteten. Redningsvest er likevel en selvfølge. Kano + unger = gøy! Bruk den åren du har - legg ut en fin, varm dag - GOD TUR

Gratulerer

Ville elgen blitt liggende til glede for rev og ravn? Hvis det er såpass urbant område at det er aktuelt med redningsaksjon er det stor sannsynlighet for at kadaveret ville blitt fjernet. Da er elgens død bare meningsløst dyreplageri som vi nærmest er pliktig til å forhindre hvis det ikke koster alt for mye besvær. Greit å øve redningsapparatet litt, i tillegg til at det holder liv i lokalavisen. Blir kadaveret liggende er det en annen sak... slike kadavere holder liv i mangt og meget. For å slippe unødig dyreplageri finnes det ellers skytevåpen og skyttere nok i dette landet. Ad. ut i naturen og hønsehauken: Jeg så ikke innslaget, men hvis skjæra ikke er skadet så er konsekvensene for så vidt minimale. En lykkelig skjære og en litt småirritert hønsehauk som må finne seg noe annet å spise - det finnes verre ting. Men en hardt skadet skjære vil uansett bli avlivet, og da er det vel bedre at hønsehauken spiser skjæra enn at vi graver den ned og hønsehauken må plage livet av en annen fugl? Så langt om konsekvenser.... Det jeg derimot IKKE liker er den sentimentaliteten og føleriet som gjerne følger med slike inngrep. Jeg så ikke innslaget så jeg vet ikke om det gjelder "ut i naturen", men jeg tror det er viktig at vi alle gjør vårt for å fjerne vrangforestillingen om at naturen hovedsaklig er søt, sentimental og føleribasert. Slik sett burde man kanskje vist skjæredrap i beste sendetid.

Mitt tips er sprettert, men ikke en heimesnekra en. Kjøp en ferdiglagd med underarmstøtte.

Kremt.... vil bare i all vennskapelighet påpeke at nordmennene som var til stede på Mt. Everest på daværende tidspunkt etter eget utsagn var totalt utkjørte etter å ha vært på toppen og ikke i stand til å gå opp en gang til, langt mindre gjøre noen innsats i form av leting eller bistand. Ikke mange folk fra 333-skvadronen eller Røde Kors der nede, akkurat. Derfor punget de også ut til sherpaene, som så gikk opp og så etter Jarle. Hadde den turgjengen vært i stand til det, er jeg sikker på de selv hadde gått opp for å lete etter Jarle.