jankj

Ja, både ølbokser, juicekartonger og annet som man skulle anta brant som bare det. Og jeg er drita lei av å plukke halvbrente søppelrester ut av grua dagen etterpå. Min holdning er at hvis du står med avfall i hånda og tenker alt brenner bare det er varmt nok så IKKE hiv det på bålet. Men det viktigste er at vi er enige om at søpla skal hjem igjen! Jeg foretrekker å skylle, klemme flat og stappe i pose. Om du i tillegg vil brennmerke søpla skal ikke jeg legge meg borti

Tviler jeg på. Jeg tror de har børstet/gnikket bort snø fra islinsen slik at den ser ut som en munn. Resten tror jeg er ekte.

Litt ulik filosofi - noen binder alt, andre satser på kolli som flyter. Hva du velger bør avhenge av hvor du padler og hvor mange dere er. Berging og tømming av kano er lettere når den ikke inneholder bagasje, men det forutsetter nesten at noen andre er tilgjengelig for å plukke opp bagasjen din før den flyter vekk. Hvis du binder fast bagasjen, bind den i hvert falll slik at den blir liggende inni kanoen selv om kanoen er opp-ned. Å tre et langt tau gjennom skulderreima og binde enden av tauet til kanoen er en dårlig ide, det tauet vil garantert sette seg fast hvis det er stryk. For meg er det stor forskjell på om det er turpadling på et sted der sjangsen for velt er minimal kontra actionpadling i stryk. Hvis eneste mulige velteårsak er "brukerfeil" (d.v.s. noen fortjener å bli kalt kløne etterpå) så er det som regel rolig vann og rimelig grei skuring å plukke opp sakene. Kjøp en kanobag hvis du har lyst og råd, hvis ikke vil en søppelsekk eller to inni ryggsekken gi grei nok forsikring mot vått utstyr. I stryk hvor man padler på grensen av sine ferdigheter er regnestykket helt anderledes. Da pakker man som om bagasjen garantert vil bli liggende i vann i timesvis. Da er søppelsekk-trickset ikke lenger noen garanti for tørr sovepose, snarere tvert i mot...

Har absolutt ikke prøvd med motor, men det jeg ville prøvd først er rett og slett en 2*4 tommers plank liggende på tvers, oppå relingen. Skulle la seg gjøre å feste en slik planke til nærmeste tverrgående spant uten alt for mye mikkmakk. Man kan eventuelt prøve å fordele belastningen over flere spant ved hjelp av reimer og et par plank. D.v.s. sette inn støttespant forover og reimer bakover. Men det er jo ikke så veldig store krefter vi snakker om, så det spørs om det er nødvendig. Du merker vel fort om motoren drar allyen skjev, vil jeg tro...

Tviler ikke ett sekund på at paracord er kjempebra! Det er sikkert ikke uten grunn at det skrytes opp i skyene. Høy bruddstyrke, lett å jobbe med, man har mulighet til å splitte tauet i tynnere kordeler til småsurring og så videre og så videre. Skal ikke se bort fra at jeg kjøper en lengde og tester det ut. Men det går en liten fark i meg når noe utropes til MÅ-HA utstyr. Dette er sikkert bra, men nei, man må absolutt ikke ha dings/tau/klær av merke XYZ for å dra på tur. Mine erfaringer med flettet line fra for eksempel Biltema er at den er lett å jobbe med og mer enn sterk nok til mine beskjedne behov. At tauet er billig er ren bonus.

Enig, bruk vanlige turklær, eventuelt med litt forsterkning: - Noen venner av meg liker godt å padle med sykkelhansker når det er kaldt og vått. Kan være verdt å teste ut. - Liggeunderlag av den gode, gamle celleplasttypen (f.eks. Bamse) er ganske kjekt å legge i bunn av kanoen. Plutselig ble det mye mer behagelig å sitte i trapperstilling (på kne). Kommer det ørlite grann vann i bunn av kanoen så blir ikke du og utstyret vått. Padler du i rolig vann, eller er det en reell fare for at du velter i stryk? Ta dine forholdsregler: - Ikke sitt barbeint. Vondt å trå barbeint på steiner i stri elv! - Velter du, så flyt strak ut på rygg med beina først inntill du er i rolig farvann. Ikke prøv å slåss mot elva, du er dømt til å tape! Vesten holder deg oppe, du trenger ikke svømme. Ikke prøv å reise deg eller holde deg fast i stri strøm - dette er en enkel oppskrift på å skade seg. Slapp av, flyt på rygg og ta livet med ro inntil ting roer seg, så er dette som regel ganske udramatisk. - Ryggsekk foret med søppelsekk holder innholdet NESTEN tørt, eventuelt helt tørt hvis du har foret med to nye søppelsekker. Vel så viktig er at sekken flyter når du har foret med søppelsekk. - Færrest mulig og størst mulig kolli. - Ikke bind noe eller noen fast i kanoen - tauet vil garantert sette seg fast på det verst tenkelige sted.

Jeg bruker en plastdings formet som en kopp, med kaffefilternetting. Denne passer oppi de fleste krus, for eksempel statoilkoppen. Det er ikke noen pressepatent, bare et filter, men ellers blir prinsippet det samme. Disse filter-innsatsene var ørlite på moten for noen år siden. Hvis det bare er EN som drikker kaffe så er dette helt ubeskrivelig genialt: 1) Man trenger bare en kopp varmt vann og en dæsj kokekaffe for å lage en kopp førsteklasses kaffe. Svinnet er minimalt sammenlignet med tradisjonell kaffekoking. 2) Vannkjelen er alltid skinnende blank og ren, uten grut og kaffesmak Hvis man er flere kaffikjerringer på tur så blir det lenge å vente for sistemann. Har du prøvd om pulverkaffe kan brukes til å fyre bål? Det er jo tørt som bare rakkern.... eventuelt kunne man dynket pulverkaffe med speidervann og fått en slags tennpasta... Det er jo ikke drikkandes, så noe må man jo bruke det til...

Goretex sko er i utgangspunktet 100% vanntette. Enten så svettet du mye mer på denne turen enn tidligere, eller så er membranen punktert (skjer med alle gtx-sko, kan skje etter en måned eller det kan ta flere år). Enkelt å teste: Stå i en vannpytt. Er membranen punktert vil du merke det rimelig fort. Tror ikke du skal bekymre deg for mye for om du har gjort feil eller ikke. Sko tørker seint når de først er blitt blaute. Kan ikke tenke meg at mengden voks har noe å si. Avispapir, derimot... DET hjelper Impregnering av lær for å få det vanntett er en illusjon, dessverre. Det er bare et spørsmål om tid før det trekker gjennom. Hvis læret er av god kvalitet, godt vedlikeholdt og du gjør ting riktig så kan du sikkert komme hjem tørr på beina før vannet trekker gjennom. Potte tette lærstøvler er enten skryt eller svarekunst... (Mine Lundhags var forresten potte tette som nye, men ikke nå lenger..)

Slettes ikke dum, men prøv Ardbeg og Lagavulin. Dette er helt klart noe av det aller beste som ikke hjelper mot forkjølelse og vondt i kneet.

Optimus 00 med ketchupflaske-tricks? Har ikke vindskjerm, men det kan du lage av folie fra f.eks. grillbakker. Ellers er det full score. Jeg liker spesielt at det ikke er noen bevegelige deler i brennerhodet. Ingen bittesmå mekaniske deler som blir skal varmes opp til rødglødende og kjøles ned igjen... Regulere intensiteten med pumping og å slippe ut trykk fra ventilen funker fint som bare det.

Et par ting å tenke på for dem som har en sykkeltilhenger: For bruk på vei burde det funke å forlenge draget på sykkelhengeren. Skal være en smal sak å få til på min, i hvert fall. Utenfor vei vil et 2.5 m langt drag såpass nærme bakken slå borti det aller meste av ujevnheter.... Et annet forslag er å skru av draget og feste hengeren under midten av kanoen. Blir om lag som de patentene som er foreslått, men man bruker eksisterende henger i stedet for å mekke noe nytt. Om det funker eller ikke vil nok variere fra henger til henger. Ulempen er selvsagt hvis man må frakte med seg sykkeltilhenger videre i kanoen.... Det kan nok løses adskillig mer kompakt.

Bruker 4mm flettet line som selges under "båtutstyr" fra Biltema. Materiale ukjent, men tror det er nylon. Sterk nok for mine behov. Lett å knyte og knyte opp igjen. Akkurat passe kompromiss mellom stiv og myk til at det er smidig å jobbe med og ikke blir alt for mye krøll i sekken. Rent bortsett fra at Biltema alltid er tomme for MINST en av de tingene jeg skal ha, så selges denne lina i både tykkere og tynnere dimmensjoner.

Sånne engangspanner du får til stekeovnen / grilling bør duge greit. Noen cateringfirma leverer også ut mat i bokser av supertykk alu-folie.

Søk på "make your own gear" eller "make your own stove" så får du drøssevis av treff. Dette stativet må vel være av de aller, aller minste: http://www.backpacking.net/makegear/gotorch-stove/index.html Oppskriften er hentet fra http://www.backpacking.net/makegear.html Er ikke så glad i rødsprit, men er blitt litt hekta på gass i den varme eller lunkne årstid. Spesielt trangias gassbrenner til stormkjøkken fordi man kan fyre med gassboksen opp-ned. Jeg har funnet ut at gassboksen passer greit oppi en primus litech gryte på en liter (den minste?). Dermed får man utnyttet dette volumet samt at gassboksen er litt mer beskyttet. Alt jeg trenger nå, er å mekke til en brennerholder / grytestøtte av en gammel hermetikkboks eller lignende - og vips: Ultrakompakt gassbrenner.

Hvor får man tak i sånne? Bruker den vanlige barberblad? Det jeg liker med barberblad kontra vanlig engangsblad-høvel er at barberblad er fine til veldig delikat presisjonskutting. Kommer greit med ved f.eks. flisefjerning, eller til andre reparasjoner av personer og utstyr. Barbering kan være et udiskutabelt pluss, både for en selv og sine omgivelser. Må innrømme at det er sjelden jeg drar med meg det nødvendige barberingsutstyret til fjells.

Marinere necesse est! Bruk en brødbposer (evt to for ekstra sikkerhet), da blir kjøttet totalt neddynket i den minste mulige mengde marinade og med minst mulig embalasje.

Nettopp. Kjenn utstyret. Vær trygg på primusen. Ha gode rutiner. Et tips jeg har plukket opp på Fjellforum er å ha et kokekar like for hånden. Får du store flammer hvelver du kokekaret over. I tillegg er det kjekt å tenke at man bør ha litt lufting. Inneklimaet blir veldig mye bedre når man lufter ut forbrenningsgasser og damp/stekeos fra matlaging. Dermed eliminerer man samtidig faren for CO-forgifting. Vi sovnet fra en primus på rekruttskolen. Idiotisk opplegg, revelje kl 06:00 sharp, ut av posen, på med klær og hiv innpå frokost. Men pakking av telt + avmarsj skjedde først når det ble lyst, godt over 2 timer senere. Selvsagt fyrte vi primus i ventetiden. Selvsagt sovnet vi fra primusen. Selvsagt sluknet primusen og pøste parafindamp ut i teltet. Har aldri hatt verre skallebank . . .

Hvis du har ikke mer enn 8 tommeltotter så lar girjustering seg finne ut av... Prøv først å justere wirestramming slik som beskrevet over. Men det er ikke alltid nok... Snu sykkelen på hodet og inspiser giret. På kjedeføreren er det to justeringsskruer. Den ene av disse to skruene er for det høyeste giret. Den andre for det laveste. Gir til det høyeste giret og se hvilken skrue som flytter kjedeføreren sideveis. Juster til kjedeføreren er på rak linje i forhold til høyeste gir (minste tannhjul). Gå ned til det laveste giret og gjør det samme der. Alle de mellomliggende girene SKAL være riktige hvis øverste og nederste gir er riktig justert, hvis ikke er det noe alvorlig gærnt. Eventuelt du må krype til korset og innrømme at du har flere tommeltotter enn du liker.... Trickset er å ha god tid og ikke skru seg totalt bort. Ta deg tid til å finne ut hvilken skrue som gjør hva uten å endre posisjon på skruene. Vær systematisk. Godt lys og god tid gir færre tommeltotter, har jeg lært.

Har lest at "pinnebryner", både runde og trekantede, er tingen for å få kvesset serratert egg. Har aldri prøvd det sjøl - er tilhenger av rak egg for mitt bruk. Noen tips fra forfatteren av "sharpening made easy": http://users.ameritech.net/knives/serrated.htm

Jeg synes vi bør avstå fra å mistenkeliggjøre Hr. Monsens motiver - det ender bare opp i en kjip blanding av kvasi-psykologi og jantelov. Med mindre FFs forumdeltakere er racere i langdistanse tankelesing har vi svært dårlige forutsetninger for å vite hva som rører seg i hans hode. Her må jeg få fremføre et poeng fra Are Kalvøs bok "Nød" (der hovedpersonen starter "Lottomilionærer for Afrika"): Hva er negativt med å ha egoistisiske motiver for å gjøre bra ting? Hovedsaken må vel være at det blir gjort noe BRA som ellers ikke ville blitt gjennomført. Hvis Hr Monsen i tillegg får en gevinst (i form av økt selvfølelse, positiv medieomtale og penger) så er det bare vel fortjent og lykke på reisen! I alle andre sammenhenger kalles dette en "vinn-vinn" situasjon, men det er plutselig ikke godtatt hvis handlingen har et element av nestekjærlighet eller bistand .... Jeg tror vi nordmenn reagerer sterkt på hykleri, og det er kanskje derfor mange av oss klassifiserer gode gjerninger etter hvor altruistiske motivene måtte være. Etter mitt skjønn er det for få mennesker som gjør edle handlinger til at vi kan tillate oss å skyte ned dem som måtte ha egoistiske motiver for edle handlinger. (Og litt for mange som ut fra egoistiske motiver handler på en måte som ikke tjener andre enn dem selv). Det var faktisk boken "Nød" som fikk meg til å skjønne dette. Boken er hysterisk morsom og anbefales!

Synes ikke du bør be om unnskyldning for noe som helst - bare greit å få presisert dette litt tydeligere GPS betyr selvsagt ikke sat. telefon! Diskusjonen her går på om nødpeilesender eventuelt GPS pluss relevant kommunikasjon (sat.tlf, evt mobil der det virker) bør være påkrevd, eventuelt under hvilke omstendigheter man kan/bør forvente at folk har det med. At man kan kart og kompass i tillegg til en del andre ferdigheter før man går alene ut i villmarken burde vært en selvfølge. Dessverre er det nok ikke alltid slik...

Diskusjonen blir mye mer interessant om du skiller mellom nødutstyr og vanlig utstyr. Slik jeg leser Torgis og Dag G så argumenterer de for at visse typer nødutstyr bør være obligatorisk når man er alene langt fra folk. For eksempel en nødpeilesender eller "nødpeiler light" (sat. telefon eller mobil kombinert med GPS). Dette er teknologi som gjør det mulig å fortelle omverdenen eksakt hvor du er - og hvordan du har det. Hvis man tar denne teknologien i bruk kan man eliminere "søk" fra "søk og redning". Dette øker sjangsen for vellykket redning dramatisk, i tillegg til at storsamfunnet sparer tid og penger. Såklart jeg skjønner at eksistensen av en kommunikasjonsdings i sekken kan ødelegge følelsen av å være isolert i naturen. Likedan at å glane på GPS kan være ødeleggende for hvordan man oppfatter terrenget rundt seg. Men GPS / nødpeilesender / sat.com / mobiltelefon kan forsegles i en pose merket "kun til nødbruk". Forhåpentligvis kan forseglingen hjelpe til med å føle seg nærmere naturen... Spørsmålet er om storsamfunnet kan - eller bør - forvente/kreve at du tar disse tingene med deg når du er på tur uti gokk? Jeg har ikke noe klart svar på dette spørsmålet. Jeg TROR at om noen år så blir det VANLIG å ta med seg slikt utstyr, men at det vil være et frivillig valg og at et gjennomtenkt NEI vil bli respektert. Samtidig er jeg redd for en utvikling der naturen ufarliggjøres fordi man har en livlinje i form av en dings som på magisk vis fremkaller redningshelikopter når man trykker på knappen. Jeg er redd for at det kan medføre holdninger der storsamfunnet, ikke den enkelte, er ansvarlige og må ta konsekvensene av dine dumme valg. Surrer du deg bort i en snøstorm har DU et problem, ikke hovedredningssentralen. Selvsagt vil samfunnet prøve å berge deg, men det er ingen andre enn deg selv som har satt deg i en slik situasjon, og det er du som må bære konsekvensene i den tiden det tar før noen klarer å hjelpe deg. EDIT: Og selvsagt vil det være noen brødhoder som vil misbruke systemet. Hørte om noen på ukestur i Kanada som utløste den påkrevde nødpeilesenderen etter et døgn fordi de ikke taklet ubehaget med å være totalt isolert på et sted med mygg og midnattsol. Vil sikkert være noen som trykker på knappen på grunn av gnagsår ... Personlig ønsker jeg å ta i bruk slikt utstyr. Ikke bare fordi jeg er en pingle, men mest fordi jeg ikke ønsker å utsette min familie for uvissheten hvis jeg ikke kommer fram til avtalt tid. Samtidig er jeg svært opptatt av å klare meg mest mulig selv og ha med meg såpass av ferdigheter og utrustning at jeg kan takle en del problemer. Idealet er å kunne sende familien meldinger av typen "Er i punkt X, forsinket pga Y. Tar meg frem til Z så snart været bedrer seg. Alt OK." Slike meldinger vil kunne forhindre en del unødige aksjoner fordi man VET hva som har skjedd når folk ikke dukker opp som avtalt. Og hvis jeg faktisk trenger å reddes ut så VET man eksakt hvor jeg er, uansett hvor mye jeg har surret rundt for å komme dit.

Tøft av deg og lærerikt for oss andre at du står frem med denne historien! Vil bare tilføye at selv om turkamerater er en helt uvurderlig støtte så er det ikke alltid at to eller flere hoder tenker bedre enn ett. Hvis alle er ivrige og utålmodige etter å nå et mål (f.eks. klatre en bestemt rute på må klatres før du dør!-listen) så er det en vanvittig kollektiv pressfaktor som kan gjøre det vanskelig å stikke fingeren i jorda og si: Hør nå her, nå er forholdene blitt såpass kjipe at vi bør revurdere. Ingen vil ødelegge for de andre, som er så ivrige... Kall det gjerne gruppepress.

Man må være litt sta for å få en engangsgrilldødare... Under mottoet ALDRI MER ENGANGSGRILL! kjøpte vi dingsen omtalt øverst under en reise til USA. Der selges coleman propanflasker rimelig på Walmart. Tilbake i Norge visste jeg takket være Runegutt og DSK at tilgangen på gassflasker med denne koblingen var vanskelig. De selges kun hos proff-butikker med utstyr til gasslodding o.l. Disse butikkene finnes stort sett bare nær de store byene, har oppe mellom 7 og 4 og privatkunder som meg betraktes som hår i suppa. I tillegg er flaskene svinedyre. Løsningen ble litt dremel-tilpasning og vips: Trangia gassbrenner (kjøpt brukt på FF) er fiks ferdig montert i engangsgrilldødaren, med meget bra resultat. Brenneren kan enkelt demonteres for bruk i stormkjøkken eller andre kreative steder. Dersom noen er interessert kan jeg beskrive tilpasningen her (men jeg tipper det er få som gidder skaffe seg Coleman-brenneren jeg har ombygd). Prismessig er denne løsningen fremdeles langt billigere enn f.eks. samme grillen solgt under merkenavnet Camping Gaz (med klikk-kobling), men det forutsetter at noen fysisk gidder slepe med seg hjem Coleman-grillen fra USA. Legg til frakt, mva og fortollingsgebyr så er regnestykket et helt annet. Litt snålt var deg dog da fruen spurte: Men hva med primusen??? Skal vi ikke bruke den lenger... Joda! Min primus model 00 (parafin) vil aldri dø! Må ha noe som funker vinterstid og uavhengig av disse hersens gassboksene som går tomme på de mest uforutsigbare intervaller. Eneste som er aktuelt som erstatning er coleman bensinprimus... Dessverre brenner ingen av dem rent nok til at man kan grille på dem.

Anbefaler boka "the Beach", som kom ut som film og paperback for noen år siden. God historie som illustrerer dilemmaet om hvordan man ved å oppsøke det "ekte" og "uberørte" bidrar til å omvandle paradiset til det turisthelvetet man vil unngå. Enslige, sære backpackere som finner frem helt på egen hånd er kun fortropper for alle dem som følger. Jeg har avsmak for ideen om at å reise til visse steder og gjøre visse ting for å oppnå status, bli kul og få cred. Reis for din egen del, og ta vare på opplevelsene.