jankj

Dette er ikke et forsøk på å frikjenne eller unnskylde noen, men litt bakgrunnskunnskap kan være greit: Satellittmålinger er totalt ubrukelige før de er prosessert gjennom flere trinn: Målingene må "stedfestes" og det må korrigeres for avvik i baneparametre. Man må korrigere både for sensoravik (kalibrering) og for atmosfærens påvirkning. Videre må dataene skrives om til et mer anvendelig dataformat. Alle disse stegene har feilkilder. Hver ENESTE satellittsensor har SINE spesifikke konverteringsrutiner eller i det minste sine unike innstillinger. Hvert eneste steg i kjeden har sitt eget, helt spesielle filformat som i tillegg endres underveis i livsløpet til satellitten. Og hvert eneste trinn i kjeden spyr ut digre datafiler ... På hvilket sted i kjeden er det naturlig å stoppe og si: Her, akkurat dette steget her vil jeg skal være rådata-definisjonen? Prinsippielt kan jeg si at det bør være etter at dataene har fått sin plass på jorden (geolokasjon, justering for baneparametre), men før man begynner å korrigere for atmosfærisk påvirkning. Det kan diskuteres om man også skal korrigere for sensorfeil, det avhenger kanskje av hvilke typer feil vi snakker om. Andre vil mene at data først blir rådata når de har fått en geofysisk verdi: Temperatur, vanndampinnhold og så videre. (Og de kan argumentere for at dersom man kjenner feilen så kan man korrigere de geofysiske verdiene i ettertid. Ulempen er selvsagt at det blir vrient å etterprøve prosesseringsjobben ... ). Sett fra et praktisk synspunkt så er rådata fra satellitt bare en diger haug med digitalt søppel før de er prosessert. Jeg kan love deg at selv om det er teknisk og praktisk mulig i ettertid å gjøre hele prosesseringsjobben på ny så er det absolutt ingen enkel jobb - forutsatt at du finner alle de nødvendige tekniske data som er nødvendig. Inkludert kunnskap om når innstillingene eller filformatet ble endret midt i måleserien. I DAG kan man kjøre rådatakonvertering på en alminnelig PC, eller på en klynge av PC-prosessorer hvis det skal gå kjapt. På 80-tallet var det spesialbygde prosessorer som ikke gjorde annet enn akkurat en dedikert konverteringsjobb. Kanskje ikke så rart at man betraktet uprosseserte rådata og de mellomliggende trinn i kjeden som unødvendig å ta vare på.

Hmm... Jeg får ALDRI to kompasser til å vise det samme når jeg legger de så tett inntil hverandre. De ender med å peke på hverandre, men i stikk motsatt retning. Det pussige er at kompassene alltid peker stikk motsatt av hverandre, uavhengig av hvor magnetisk nord er... Jeg kan altså få det ene til å vise riktig ved å vri kompassene rundt hverandre, men da er det andre kompasset 180 grader feil... Er det noe galt med begge kompassene, eller bare det ene...? Vil også minne om at GPS inneholder magnetiske komponenter, for eksempel er de fleste AA batterier magnetiske.

Hans beslutning eller ikke, ansvaret er uansett hans. Dessverre ikke første og neppe siste gang kortsiktige behov (økonomi, lagringsplass etc) fører til idiotiske beslutninger. Eksakt hva og hvor leser du at han "tar lekkasjen i forsvar?" Derimot argumenterer Benestad for innsyn og åpenhet om forskning (som knapt noen er uenig i). Videre hevder han at det er feil at det vitenskaplige grunnlaget for klimaforskning må forkastes eller i hvert fall kraftig revideres på bakgrunn av lekkasjene.

Tusen takk, jeg har tiltro til denne øvelsen. Føler meg bedre allerede (innbilt friskmelding skal ikke undervurderes - placebo er virkelig god medisin

Jeg har denne sekken. Det er massevis av muligheter for kreative festepunkter for pakkreim, gummistropp og nær sagt hva det skal være. Men jeg er fullt og helt enig i at dersom du ikke får plass til teltet INNI en 130 liters sekk har du med deg alt for mye. Jeg er kjempefornøyd med bærekomfort, men sekken blir bare brukt til rene transportoppdrag som fra bil til hytte, eller hvis vi feirer bursdag i marka med "alt" av stæsj, inkludert vedsekk, steikehelle og vaffeljern. Til alt annet er en mindre sekk langt bedre egnet. Du sparer over 2 kg bare på å skifte fra powerframe til en "vanlig" sekk.... og i tillegg har du gevinsten av å pakke smartere. Jeg har lastet powerframe så tung at jeg knapt klarte manøvrere den inn og ut av bagasjerommet (og jeg er ikke av de svakeste) - men når jeg fikk lirket den opp på ryggen veide den plutselig bare "passelig" mye. Men så tungt kan du ikke bære langt og ofte... det er nok av dem som sliter med kneproblemer. Et siste tips: Teip reimmene som fester sekken til rammen, og slå en knute på reima som du strammer skulderreima med. Reimene er glatte når sekken er ny, og kan fort løsne. Når sekken er "innkjørt" er dette ikke noe problem.

Joda, riktig det at luftvolum er større. Men ikke glem de positive sidene av regnskapet: - Skorsteinseffekt. Du kan ikke fyre bål i telt, men du kan fyre bål i lavvo. - Ståhøyde - Vanvittig god tørk oppe i høyden

Er det noen gode forslag til tøyeøvelser som er spesielt godt egnet for å tøye denne senen? Jeg er 95% sikker på at jeg er på kanten til å ha denne diagnosen, og håper å kunne reversere eller i hvert fall stoppe utviklingen$. Uansett om diagnosen er rett eller ikke vil tøying trolig hjelpe...

Forskning.no toner i hvert fall denne såkalte skandalen kraftig ned: http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235451 Jeg gjengir hovedkonklusjonen: Jeg har ikke gravd i epostene selv, og har ingen forutsetning for å mene om denne konklusjonen holder vann eller ikke - men inntrykk er at forskning.no pleier ha grunnlag for det de skriver. Finnes det holdbare bevis på konspirasjon eller fusk og fanteri i materialet er jeg helt sikker på at det vil komme frem.

Slikt forsvarer jeg selvsagt ikke. Debatt om vår klodes fremtid skal føres på skikkelig vis, ikke fordekte snuskemetoder. Inntil videre kjenner jeg ikke denne skandalen (hvis det er det det er) godt nok til å forhåndsdømme eller frikjenne noen. Jeg er helt sikker på at dette vil bli brettet ut i all sin fylde. Inntil videre avventer jeg...

Mye bra anbefalinger, men en del må nå sies å være i overkant av hva man trenger på det tiltenkte bruksområdet: Tipper denne løser oppgaven ganske bra: http://www.lighthound.com/Princeton-Tec-EOS-Headlamp-Orange-Body-Gray-Bezel_p_1563.html. Koster akkurat litt mindre enn momsgrensen på 200 kr, så du importerer den uten toll og gebyr. Det er lillebroren til Apex extreme, som også er anbefalt over. Mer enn kraftig nok til å tusle rundt med hunden og sånn. I konkurranse mellom EOS og Apex tipper jeg Apex blir liggende hjemme på alle de små turene fordi EOS er så liten og snerten og har mer enn nok lys til å labbe rundt. Apex kommer til sin rett når det skal gå fort (treningstur etc) eller når man trenger den ekstra batterikapasiteten. Men det er klart, hvis du VIL bruke 1000-1500 kroner... ingen tvil om at du får mere lykt for pengene. Hvis bruksområdet er slik du beskriver, ville jeg kjøpt en EOS og heller komplettert med en sterk AA eller 2*AA håndholdt lommelykt. Mye enklere å finne en kraftig rørlommelykt som duger uten å koste skjorta enn å finne en hodelykt... Den håndholdte blir da både backup (i lommen) og forsterkning hvis man lurer på veien (f.eks. hvis man står i ei ur og vil planlegge veien ned). Dersom EOS mot formodning skulle vise seg for svak (f.eks. kona di trenger MASSE lys til skiturer i høy hastighet), så degraderer du den til arbeidslys til alt mulig annet - Og så kjøper du en Apex til Valentinsdagen... Og - bruker du lykta ofte vil det lønne seg å investere i oppladbare batterier (f.eks. sanoy eneloop nimh). EOS varer en time på det sterkeste, deretter dimmer lykta gradvis - det er vel to turer med hunden, det, hvis du er avhengig av det sterkeste lyset. Lykta bruker mindre strøm jo mindre futt det er igjen i batteriet (og lyser tilsvarende svakere), og bruker derfor sinnsvakt lang tid på å dø helt ut.

Jeg vil i hvert fall svare NEI på det spørsmålet... Det kan godt være at Cicero sov i timen angående den artikkelen som ble omtalt av det du linker til, jeg kan ikke nok om biologi til å ha sterke synspunkter på det.

Du setter likhetstrekk mellom publisert og "i media". Media elsker katastrofeoppslagene, dermed er det enkelt for forskere med "hva-hvis-scenarier" å få blest om sin forskning (og farlig, fordi medias vrengebilde av det verst tenkelige tilfelle ofte ikke er helt det forskeren står inne for...). Det er helt klart riktig å forske på hva-hvis scenarier, men det er så klart ikke hele bildet og langt fra representativt for bredden i klimaforskning (selv om medieoppslagene kan tyde på det). Foreløbig er jeg avslappet avventende til det som måtte komme frem. På meg virker det som om skandalen foreløbig kun eksisterer i hodene på noen klimaskeptikere og i noen overskrifter. Etter en viss tid vil vi nok få mer innblikk i hva det egentlig dreier seg om. Fantasifull tolkning av interne eposter tar jeg foreløbig med stor ro. På alle områder og alle felter vil du finne en viss andel av snusk, kameraderi og fantestreker. Jeg er ikke så naiv at jeg tror klimaforskning er immun mot slikt - spesielt ikke når det, som du påpeker, er mye penger og prestisje inne i bildet. Men dette rokker ikke ved grunnleggende fakta knyttet til menneskeskapt klimapåvirkning.

Nå er vel heller problemet mitt og vårt at det blir for lite tur, ikke hvem som bærer hva.... På det personlige plan er jeg en ivrig tilhenger av prinsippet yte etter evne, motta etter behov. Min storsekk-størrelse (130 liter) og dagstursekk-størrelse (55 liter) speiler dette prinsippet. Sekkene er ikke valgt fordi jeg er spesielt stor eller sterk - men fordi jeg er en god del sterkere enn kona. Hun veier under 60, jeg veier over 90... skulle bare mangle jeg bar litt mer. Dessuten praktiseres prinsippet om "motta etter behov" også på områder som mat og vin, og da er det kanskje ikke helt urimelig at jeg bærer mest. Men for all del, kona er ingen pingle og bærer så klart sin del og vel så det.

Tror ikke du skal være engstelig for kvaliteten på fenix. Om dette er rette lykta for deg er en helt annen sak, men noen dårlig eller pinglete lykt er dette definitivt ikke.

Dette er vel ren propan? I så fall oppfører det seg mye bedre i kulde enn propan/butanblandinger, men eksakt hvor bra vet jeg ikke, du finner sikkert noen i USA som kan fortelle deg hvor mange minus det tåler. Slaktet nylig (juli-09) en colemannbrenner (kompakt gassgrill) kjøpt i USA fordi tilgangen på disse flaskene var ikke-eksisterende i Norge. Når jeg ser prisen er jeg ikke så veldig lei meg for at vårt engangsgrill-alternativ er heimemekka for kjøring med trangia gassbrenner i stedet.

Trangia brennerinnsats ER en ordentlig brenner! Du må bare ha noe å montere den i, for eksempel stormkjøkkenet. Denne kombinasjonen kan anbefales på det varmeste. Eller du kan mekke. . . Med litt dremel-innsats har jeg fått denne brenneren til å passe i en bærbar minigassgrill og i en bestikkkurv i stål fra ikea. Ekstra bonus for de viderekommende er at gassboksen kan snus på hodet fordi trangia-brenneren har en forvarmingsbøyle. (Det røret som går over/gjennom flammene). Det har en del fordeler når det er kaldt og sånn, men krever kanskje litt tilvenning for å bli trygg. (Regulering av flammen til småkoking blir elendig, 20 sekunders responstid fra du rører hjulet til noe skjer med flammen, opptenning bør foregå med gassboks rett vei, aldri skru opp mer enn en halv omdreining når boksen står på hodet).

Husk i så fall på at det sterkeste lyset kommer i 3-minutters klumper - lykta dimmer ned automatisk for å spare batterier og hindre overoppheting (som ikke vil være et problem vinterstid hos os). Greit nok når du labber rundt og kun trenger max lys i et par sekunder for å sjekke ut rutevalg lenger fremme. Neppe fullt så greit når du er i full fart i nedoverbakke og trenger det sterkeste lyset du har råd til å oppdrive og begge hender er fullt opptatt med å kjøre hundeslede.

Tror dette er gode greier. Om du synes den lyser 120 meter avhenger av hva du skal bruke den til og hva du lyser på. Ut fra tilsvarende sterke lykter (fenix håndholdt LD20) ser jeg ingen grunn til å tvile på spesifikasjonene; LD20 synes jeg i hvert fall lyser brukbart opp helt ut til noe over 100 meter. Hodelykta har vel batteriene bak på hodet, ikke i en ekstern kassett som du putter i lomma - men det kan jo du mekke uten alt for mye bryderi, tror jeg. Her er noen som faktisk har prøvd den - virker som om de fleste skryter av lykta...: http://candlepowerforums.com/vb/showthread.php?t=247180 Og enda mer diskusjon av lykta (og nei, jeg har ikke giddet lese gjennom alt): http://candlepowerforums.com/vb/showthread.php?t=232136 Fenix selger også en liten spredelinse som passer til, en sånn gjennomsiktig plastdings du klipser på og med en linse du vipper opp og ned ved behov. Kan være et elegant tilbehør for lesing og arbeid like foran nesa di.

Stroppe fast toppen av barnevogna tror jeg er det beste tipset, tror ikke det er særlig behagelig å ligge og skrangle rett oppå plastikken... Men tyngdepunktet kan bli et problem med denne løsningen. Du har selvsagt ingen veltebeskyttelse (med mindre du klarer mekke til en reodor-patent). Det må både du og mor til barnet være fornøyd med. Selv var jeg så heldig å arve en fjellpulk. Det ligger mye arbeid og god design i denne enkle konstruksjonen. du kan jo prøve å kopiere så godt du klarer... Seteryggen fjærer, både selve seteryggen og opphenget. Lett å regulere mellom sitte- og liggestilling. Genial vindskjerm/veltebøylekonstruksjon, bøylen nederst på vindskjermen er den sterkeste på hele pulken. Åpen vindskjerm klapper sammen ved velt og beskytter ungen din. Er også godt fornøyd med hvordan draget til fjellpulken fungerer både opp og ned, men har aldri prøvd noe annet så skal ikke være religiøs på drag.

Ikke jeg heller... ville ikke lagt alt for mye vekt på hva slags pedagogiske virkemidler de bruker for å få folk til å la boksen stå rett vei. Vi er begge enige om at å snu boksen uten å ha snøring på virkemidler og konsekvens kan ha fatale konsekvenser. Den teorien har jeg store problemer med... Jeg håper ikke du blir lei deg når jeg sier at jeg tror den er feil. Jeg tror tjoff-tjoff lyden skyldes at overgangen fra væske til gass ikke skjer i en jevn strøm, men ved at en dæsj væskepropan går over til gasspropan relativt omtrent samtidig - pause mens forvarmingsbøylen tømmes for gass - ny dæsj med væskepropan inn i forvarmingsbøylen. Dette gir trykkpulser og tilhørende tjoff-tjoff lyd. Jeg betrakter ikke trangia med opp-ned boks som risikofritt det heller. Du må ha litt følelse med det du driver med. Opptenning med boksen opp-ned tror jeg er den største risikoen, tenn på og la det brenne et par sekunder FØR du snur boksen . Regulering av flammen er vanskelig - om lag 20 sekunders responstid når du skrur igjen. Vanskelig å regulere til minimal brennereffekt. Og hvis du skrur opp for høyt så tror jeg det er en reell risiko for at det kommer for mye propanvæske gjennom forvarmingsbøylen på en gang. Som alt annet, test det ut og bli trygg på hvordan det funker før du satser telt og øyenbryn. Tror ikke det er noen spesifikk lov mot det, men det er i høyeste grad uklokt å slippe en slik kobling på markedet til fri eksperimentering. Derfor synes jeg det er SVÆRT pussig at dette stativet (trefot stativ med slangeløsning for dem som synes brennere skrudd fast oppå gassboksen blir for høye og ustabile) nylig er kommet på markedet: http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=10620&prodid=17817 Sikkert ikke meningen, men det åpner for å snu en gassboks på hodet uansett brennerkonstruksjon. Ekspeditøren på amfibi.no sa han hadde lyst til å teste dette i et sandtak eller lignende og legge videoen ut til allmenn voksenopplæring.... Vi får se om det blir noe av.

Tipper problemet er at akkurat dette skaftet var littegrann for kort... ved montering strammer de til med passelig moment, likegyldig om det som butter i mot er låsing av skaftet eller slutt på gjengene. Ettersom tre er et levende materiale er det ikke sikkert kniven var defekt da den forlot fabrikken heller... Uansett burde du ikke ha merutgifter for en produksjonsfeil.

Det blir (normalt) ingen eksplosjon, men det blir en rimelig heftig ildkule... En gassboks inneholder propan+butan i væskeform nederst og propan+butan i gassform øverst. Står gassboksen rett vei kommer propan+butan i gassform ut når du åpner ventilen. Snur du boksen opp-ned så kommer det propanblanding i væskeform ved inntaket. Propan+butan i væskeform funker bra på brennere med forvarmingsbøyle (f.eks. Trangia sin stormkjøkken-gassbrenner) fordi propanblandingen da fordamper i denne forvarmingsbøylen FØR de går ut i dysa. Hvis du skal prøve propan i væskeform på en brenner UTEN forvarmingsbøyle så vil jeg anbefale deg å teste det ut i et sandtak og med klær som står for en støyt ... I stedet for gass vil det komme perler med væske - flytende gass - ut av dysa. Disse vil selvsagt fordampe rimelig umiddelbart før eller i det de tar fyr. Du får MINST 10 ganger så mye gass ut gjennom den dysa når det er flytende som når det er i gassform, trolig langt mer enn 10 ganger... Ildkula blir tilsvarende stor. På et brannkurs fikk demonstrert dette med en industriflaske av propan (vanlig stål 10 liters med en manuell skruventil som kunne åpnes uten at det var koblet til noen slange). Åpne kobling, tenn på: Liggende propanflaske = 10-15 meter lang stikkflamme. Stående propanflaske = 50 cm høy flamme.

Hva slags batterier bruker du? Trolig er du tjent med å bruke oppladbare batterier, se innlegget mitt like over...

Når du fnyser på nesen av gamle teknologianbefalinger så husk at dette er de løsningene som har skilt seg ut i skarp konkurranse gjennom ganske mange år - og også i konkurranse med nyere modeller. Dette er "survival of the fittest" i et tøft marked. Det kan også sies mye glupt om å satse på løsninger som har vært prøvd og misbrukt i lengre tid - man vet hva utstyret tåler og man er sikret mot overraskelser som må fikses ved softwareoppgradering en gang i neste uke. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at Oregon er en fantastisk GPS. De andre ble anbefalt fordi lengre batterilevetid og kompakt størrelse ble vurdert som viktigere enn større og bedre fargeskjerm og litt annet snacks. Pluss at velprøvd utstyr = bra. Du har vurdert det motsatt og funnet en GPS som passer deg. Fint - ingen av delen er feil, men vel overveide valg ut fra bruksområde og preferanser. Anbefal gjerne en Oregon og skriv helst litt mer om hvorfor du foretrekker den. Oppladbare batterier du kan skifte i felt er tingen... men det gjelder vel alle tur-GPS'ene som er aktuelle, tror jeg. Og av oppladbare batterier så er det nimh med lav selvutladning (low self discharge, LSD) som gjelder. Kjøp sanoy eneloop hvis du vil være trygg på kvaliteten, eller kjøp en av LSD-kopiene hvis du klarer sile ut hvilke som er bra.

Beklager, men det er nok ingen vei utenom å prøve ting i praksis og se hvordan de funker... Det brukes ingen nøktern standard som kan gi deg et reelt, objektivt sammenligningsgrunnlag mellom produsentene. Ett problem er at det varierer veldig hvor mye lys du får ut av 3W... En moderne 3W lysdiode gir mye mer lys enn en gammeldags 5W diode. En moderne 1W kan gi mer enn en gammel 3W og så videre... Dessuten er det misvisende å oppgi effekten i watt fordi dette er ikke en egenskap ved dioden, men et designervalg. (En "5W diode" lyser helt hvitt og fint også ved 0.01 watt, bare svakere. Motsatt med en lyspære, som lyser hvitt ved full effekt, gult/rødt ved litt lavere effekt og ikke i det hele tatt ved lav effekt). Maks effekt i dioden er bestemt av hvor mye strøm den tåler før den sier "poff" og at man klarer holde et veldig lite område kjølig. 3W varme på et par kvadratmillimeter som helst ikke skal bli varmere enn 100 grader (og aller helst holdes på romtemperatur eller kaldere!) er en teknisk utfordring. Dioder lyser best når de er kalde. De fleste lysprodusentene juger på lysmengden, om ikke annet så fordi det er vanskelig å måle lysmengde presist. Det er mer fristende å beregne hvor mye lys en diode BURDE gi... Og når mindre seriøse produsenter skryter lysmengden opp i skyene så vil det være vanskelig å selge produkter med mer konservative anslag av lysmengde, så da begynner de mer seriøse produsentene å juge de og... Candela er et mål på hvor intens lyskjeglen er. D.v.s. lysmengde per romvinkel. Typisk oppgir man candela i den mest intense delen av lyskjeglen. Gjort skikkelig så skulle man da få en pekepinn på hvor langt bort du kan opplyse ting med den mest intense delen av strålen. (1 candela = lyset fra et stearinlys, som da gir brukbart lys ut til X meter). Selv om candela er en skikkelig måleenhet som aldri har gjort noe galt så betrakter jeg oppgitt lommelyktcandela som fri fantasi og ser helt bort i fra det tallet. Jeg råder deg til å gjøre det samme. Lumens angir hvor mye lys som kommer totalt. Lykter med svært ulike stråler (bred stråle, fin til å lyse opp nærområdet, eller smal, intens stråle som når langt bort) kan ha samme lumens-tall. Igjen er problemet at oppgitt lumens ofte er om ikke fri fantasi så i hvert fall under svært idealiserte forhold (110% friske batterier, uten lystap i linse og reflektor og så videre).