jankj

Det er svært rigide krav til nødpeilesender (robusthet, batterilevetid, operasjon) som til sammen gir en svært robust enhet man kan være trygg på virker i henhold til disse kravene. Enheter som SPOT har ingen tilsvarende krav, her er det produsentens utviklere og designere som velger hvor solid etc. man skal bygge ting. Andre enn meg får avgjøre om resultatet er blitt bedre, dårligere eller om lag jevngodt med nødpeilesendere. . .

Mitt inntrykk er at de fleste (alle?) sålebrudd skjedde med Super telemark UTEN wire eller tilsvarende binding. For min del virker det fornuftig at wiren kan ta opp en del av kreftene som skal overføres fra skikjører til binding/ski når du kjører aggressivt. Det er i hvert fall merkbar forskjell i "bøyemotstand" ved maksimal bøy i tåleddet med og uten wire. Min teori er at uten wire overføres ALL kraft via sålen, d.v.s. at du bøyer tåleddet MER for en gitt kraftimpuls (for å få skien til å svinge dit du vil) uten hælwire. I tillegg kommer mekaniske betraktninger: Kraft*arm. Wire om hælen er mer mekanisk gunstig plassering for å overføre krefter enn sålen på skoen din. Som skikjører opplever du dette ved at skien er mer stabil å kjøre med og lettere å kontrollere med hælwire enn uten. Andre synspunkter på dette?

Batterier: Sanoy eneloop. Fåes blant annet på Japan foto. Om lag 180 kroner for 4 stykker, hvis jeg husker rett. Disse batteriene er av kjemien nikkel-metallhybrid (nimh), men "mister" mindre strøm enn andre nimh batterier (lav selvutladning). I tillegg er de gode i kulde. Ikke like bra som litium, men MYE bedre enn vanlige engangs alikalske (duracell/ikea) eller oppladbare nimh. Det finnes etter hvert flere konkurrenter som lager nimh batterier med lav selvutladning og med til dels svært fancy navn på denne teknologien. Om disse er gode, dårlige eller vesentlig billigere vet jeg ikke, men sanoy eneloop er i hvert fall knallbra. Det betaler du for og... Kjøp en som lader hvert enkelt batteri individuelt og har såkalt "delta cut-off" logikk. Aner ikke hva det betyr, men effekten er i hvert fall at hvert enkelt batteri lades til det er 100% fullt, men ikke mer. Du skal ikke måtte lade batteriene parvis. Pussig nok tror jeg Sanoy selger en lader som lader parvis... Funker helt greit så lenge batteriene har samme ladestatus, men hvis de er på ulik ladestatus er det vrient å få ladet skikkelig det batteriet som er mest utladet. Over tid vil det batteriet svekkes raskere enn de andre fordi det aldri lades skikkelig opp. Og post gjerne brukererfaringer med lyktene...

Skal ikke gå god for at de er perfekte, men brusflasker rundt 2 dl finnes: http://www.4sevens.com/index.php?cPath=82&osCsid=4ae1dadc6b276118eb8883cea3a77e7b Dette er emner til vanlige brusflasker. Enellerannen smarting har laget sin egen kork med bøyle for så å selge til en vanvittig avkastning. Ikke heng deg opp i den snåle korken, vanlig brusflaskekork eller imsdal helletutkork passer glimrende.

Dette HAR blåst til helvete tidligere - flere ganger. Søk på "anoxic event" eller "anoksisk hendelse". Jeg er ikke kompetent til å gå god for innholdet i denne artikkelen på wikipedia, men den gir i hvert fall en oversikt: http://en.wikipedia.org/wiki/Anoxic_event Kort sammenfattet, så betyr "anoxic event" at havet ikke inneholder oksygen dypere ned enn overflatelaget. Det vil si at alt havvann under 200 meter er dødt og lukter råtne egg (hydrogensulfid). Episodene kjennetegnes av et CO2-innhold i atmosfæren cirka fire ganger så høyt som 1750-nivået og markant høyere temperaturer. Vi har vel et stykke igjen dit, vil jeg tro... Selv uten "anoxic events" så er det naivt å tro at surere hav ikke vil få økologiske konsekvenser. Eksakt HVILKE konsekvenser vet man vel ikke, men koraller og andre dyr som er avhengig av dagens sjøvannskjemi for å bygge kalkskjeletter ligger trolig svært dårlig an.

Du har alltid bakkenær inversjon under sånne forhold. Temperaturen stiger raskt fra -30 ved bakken til etellerannet varmere høyere opp. De 14-15 kuldegradene yr melder ligger et stykke over bakken...

Mange fortsetter å dyrke sine interesser, men selvsagt i mengder tilpasset familieliv. Jeg blir helt umulig å være i hus med hvis jeg ikke får lekt meg på bortover og nedoverski. At jeg får mine gutteturer er også en investering i forholdet. Et annet aspekt: Ungene skal selvsagt ut på tur fra de er bittesmå! Turene blir korte av lengde, men store på opplevelser og gode minner. Fordi man ønsker å dele resten av livet sammen med den heldige utvalgte. Selv om de fleste velger å få barn, er det noen par som aldri lager barn. Noen velger dette selv, andre får det ikke til. Og av de som får barn er det svært mange som har en barnefri DINK - tilværelse (double income, no kids) i ganske mange år. Når det gjelder trådstarters dilemma så er jeg litt enig med jentene: Finn en måte å markere ditt revir på - men helst med diplomatiske virkemidler. Finner du tekniske løsninger som ekskluderer annen bruk (f.eks. noe som de kassene) så er det også fint. Foreløbig har vi bare bodd 2 år i dette huset, så inntil videre er det godt med plass... dessuten har jeg relativt frie tøyler på innredning av bod, loft og vaske/lagerrom. Dette vil bli mer vrient ettersom skrothaugen eser ut og ungene blir større, vet det. . .

Reklameteksten betyr da at du har konstant (regulert) lys i en time med alikalske batterier, deretter avtar lyset gradvis. Du har lys i 3 døgn (72 timer), men veldig svakt på slutten. Regulert lys = nerdespråk for at lyset er konstant. (Står det at det er 90 lumens så ER det 90 lumens). Fordi batteriets spenning minker når det tappes ned så trenger man en form for elektronisk regulering for å få konstant lys, derav navnet. Regulert lys er flott fordi lysmengden er konstant, noe som er fint når du f.eks. sykler i bratte bakker. Ulempen er at batteriet tappes raskt. Uregulert = nerdespråk for at lysmengden avtar etter hvert som batteriet tappes mer og mer ned. Begynner sterkt, minsker raskt til et litt lavere nivå (fremdeles ganske sterkt) og minsker så gradvis. Jo lavere spenningen (ladingen) er på batteriet, jo mindre strøm går det gjennom lykta og jo svakere lys har du. Når batteriet er nesten tomt, går det bare ørlite strøm gjennom lykta, som lyser svakt - men kan lyse leeeeeeeeeenge på et nesten totalt dødt batteri.

Klart det, men om det er optimal utnyttelse av penger, vekt og volum er et spørsmål du selv må regne på... Har selv vært med på sying av lavbudsjett poseforsterkning av gamle ullpledd... svinetungt, men varmt i massevis for en billig penge og en times klipping og tråkling. Fleece er sikkert et bedre valg når du skal bære utstyret selv (det slapp vi). Nettopp... en silkelakenpose veier lite, gjør soveposen ørlite grann varmere og renholdet mye lettere. For min egen del gidder jeg aldri dra med lakenpose på soveposeturer - bruker ikke soveposen ofte nok til at det blir noe særlig styr med vasking uansett. Med en dyr dunpose ville jeg nok tenkt litt anderledes. Lakenpose er svært hendig der dyne er tilgjengelig. Finnes ikke dumme spørsmål, bare gode og dårlige svar - og også andre med mer erfaring kan lære mye av svarene dere får

Jeg har sett flere bruke fjellpulk som takboks, d.v.s. surre fast fjellpulken rett på takbøylene. Fungerer meget bra, spesielt hvis du bruker det medfølgende transporttrekket så du slipper veisalt og gørr nedi pulken - og det er plass til flere par ski ved siden av. Ellers tror jeg ønsket om lav vekt og en god "pulkform" ikke er spesielt forenelig med ønsket om en takboks i passelig størrelse med tett lokk og så videre. Synd, fordi ideen din ellers er god - jeg liker flerbruksting, men det må ikke gå (altfor) mye på bekostning av funksjonalitet.

Tviler på at det er super telemark, det er stort sett bare kjøpt av dem som har et bevisst ønske om å kjøre friskt på turski. Det ville far din fortalt deg, tror jeg... Før NNN og lignende kom på markedet var det stort sett bare "standard 75" med 3 pigger det gikk i. Den eldre rottefella 72 mm vet jeg ingenting om - men jeg kan ikke tro det er så veldig vrient å file av 1.5 mm av sålen på hver side av en 75 mm sko. Eventuelt må man også bore noen ekstra pigghull. Vanlige standard 75 mm skisko (kalt "tøfler" av dem som liker å kjøre telemark) med 3 pigger passer for øvrig utmerket i Super telemark... ingen problem å bruke "tøfler" i denne bindingen.

Gjelder dette ALLE alfastøvler eller bare utvalgte modeller?

Styrke, spenst og teknikk har vel og litt å si for hva spenn som er passelig, ikke bare vekt? Tipper du er sterkere nå enn da du var 12.

Petter Haugan, instituttleder ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen har skrevet en kommentar til "Climagate". For den som ikke vet det så er Geofysisk institutt i Bergen sentral i Bjerknessenteret i tillegg til at instituttet er ett av to steder i landet som utdanner forskere i meteorologi og oseanografi: http://nyheter.uib.no/?modus=vis_leserbrev&id=45275 Mine utdrag:

Bruker du vanlige engangsbatterier (alikalske)? De er ikke spesielt godt egnet til å gi fra seg mye strøm på relativt kort tid. Og de blir mye, mye verre bare det er bittelitt kaldt... Alikalske funker greit til formål som nesten ikke bruker strøm i det hele tatt. Det beste er naturligvis litium i kulda, men det er spinndyrt. Oppladbare nimh funker noenlunde greit når det er kaldt, og er i hvert fall mange hakk bedre enn alikalske når du trenger mye strøm. Kjøp den nye typen nimh med lav selvutladning, for eksempel sanoy eneloop. Enig

Hvis turen din involverer ski, truger, fisking eller primus ville jeg tatt med multiverktøy, eventuelt spesialverktøy for disse tingene. (Mulig unntak for de aller enkleste gassbrennerne - enten virker de eller så er de hinsides reparasjon?). Ellers kan du vurdere å droppe det. Kniv i en eller annen form har du sikkert uansett. Litt duct tape på vannflasken, en synål og litt tråd, kanskje et par elektrikerstrips, sikkerhetsnål?.... Veier ikkeno og fikser mye av det ikke fullt så tekniske. Tanga på multiverktøyet er grei å ha til mye småplukk, men neppe uunværlig til de mindre tekniske tingene.

Mener å huske jeg så et Obs-tilbud til samme prisen for et par dager siden (Trondheim, men tror de kjører landsdekkende kampanjer?). Burde sikkert postet info om det her, men det glapp vel litt i julehandelen. Verdt å sjekke ut.

Dessverre finnes det ingen absolutt regel som gir 100% for din sikkerhet når du leker deg i bratt terreng... Men ja, terreng med godt under 30 grader helning gir massevis av moro De fleste skred utløses i helninger mellom 30 og 50 grader, men dette er ikke absolutte grenser. Og skred utløst i bratt terreng over deg kan fortsette langt nedover og bortover. Jeg kan selv alt for lite om dette... men du har fått noen gode tips om hvor du lærer deg mer om snøskred. Bruk dem!

Kjenner ikke til noen sekk med pulkdrag, men jeg kan kanskje skryte litt av den kombinasjonen som funker for meg? Den gamle brystselen til Fjellpulken er ikke polstret over skulderne. Funker kjempebra under alt jeg har prøvd som dagstursekk. Den sekken jeg bruker mest er Bergans alpine guide på 55 liter, og den funker som bare juling oppå pulkselen. Bare å sette selen litt lavt på hoftene og bære sekken litt høyt....ikke noe problem. Mindre sekker av typen vilkårlig dagstursekk rundt 20-30 liter er enda enklere. Begrensningen er hoftebeltet og hvor langt ned det rekker på rompa. På større sekker (70 liter og oppover) så funker dette ikke lenger, hoftebeltet blir for bredt og går for langt ned. Nye fjellpulk-seler er polstret og mer omstendelige. Tviler vel på at de er noe særlig å bære under en sekk.... Har forresten aldri noensinne opplevd den gamle selen til fjellpulken som ukomfortabel. Tror ellers montering av D-ringer på et hoftebelte på en helt grei 40-50 liters sekk skal være grei skuring.

Borgern har helt rett på alle punkter... forbehold om at Coleman (denne gangen) kan ha tatt til vettet og brukt "standard" gjenger. Tviler på det... Jeg har slaktet et Colemann-bluss (satte inn en Trangia-brenner i en kompakt gassgrill). Hvis du ønsker å mekke din egen kokepatent for denne gassblandingen så kan du få det gamle Colemann-blusset skikkelig råbillig av meg...

Etter å ha prøvd å skjerpe diverse kniver havnet Hellekniven inntil videre i skuffen og morakniv med rødt plastskaft (=karbonstål) på beltet... Er fremdeles ikke skarp nok til å barbere hår på underarmen, men skarp nok til det meste annet.... men jeg blir sikkert bedre til å skjerpe etter hvert. Listen min ser slik ut: 1. Morakniv med rødt plastskaft. Vinner av høstens skjerpekonkurranser, premien er fast montering på turbuksa. Er overrasket over hvor komfortabel denne er i bruk, akkurat passe stor i både blad og håndtak og går greit å bære under sekk. Og jeg prøver å gi den et hardest mulig liv, slår bakpå knivbladet for å kløyve kubber etc. Så langt har den klart all dritjobb med glans, en omgang med bryne og lærstropp og den er kvass igjen. 2. Leatherman - men ikke primært for kniven sin del. Sparer dette knivbladet til delikate spesialjobber eller de tilfellene da vanlig kniv ikke er med. 3. Sammenleggbar sag (ved behov). 4. Helle sportsøks (ved behov). Til vurdering er også - Helle Jegermester (hvis jeg kan få den like skarp som Morakniven får den kanskje komme på beltet igjen) - Strømeng 8" samekniv. Har en ide om at den har et bruksområde til hogging av rajer, granbar og bjørkekvist, men først må den a) bli ordentlig skarp (hardt stål i denna, gitt) og vise i praksis at den duger. Er ikke helt overbevist om bruksområdet mitt overlapper spesielt mye med bruksområdet til denne... men det er tradisjon og dessuten et minne fra militæret så den får en real sjangs. Uansett så er samekniv, øks og sag kun med hvis jeg tror jeg har spesifikt behov for dem. Ser for meg at listen vil endres etter hvert som jeg blir bedre til å få knivene skarpe... Har et mål om å bli bedre på det.

Diffusorlinser kan også lages selv av nær sagt et hvilket som helst materiale som slipper gjennom lys. Bobleplast, halvgjennomsiktige flaskekapsler, nær sagt alle plastposer, vanlig tape, halvmatt tape, .... Alt funker, men ikke alt funker like bra. Og noen løsninger er enklere å få til å sitte enn andre. Selv ville jeg spart batteriene i Silva-en for høy fart og kjøpt ei separat søt lita 3*AAA lykt for nærfelt-belysning. Princeton EOS kommer for eksempel fint under 200-kroners grensen for nettkjøp fra utlandet. Eller ei hvilket som helst billig-og-liten lykt fra nærmeste dingsebomsbutikk.

Rødsprit har litt for pinglete effekt til å være effektiv til for eksempel snøsmelting eller å lage mat relativt kjapt. På en fin høstdag er det akkurat passelig effekt til pannekakesteiking. Har du god tid så funker det greit, og du finner knapt noen enklere og billigere løsning. Etter min mening duger kun bensin, parafin eller bål vinterstid. Sommerstid duger alt. Den mest brukervennlige løsningen mener jeg er trangias gassbrenner i et vanlig stormkjøkken. Eksakt hvilken brenner og sånn vil jeg ikke gi råd om. Velg først brennstoff, deretter brenner som funker bra på dette brennstoffet. Jeg er en skikkelig vriompeis som har lav tiltro til sånne multi-omni greier: Jeg vil ha spesialisering - jeg vil ha en brenner som er god på ETT brennstoff og gjør det skikkelig fremfor kompromissløsninger. Eksakt type og modell kan du finne sjæl via søkefunksjon og å lese til øyet blir stort og vått. Sjøl har jeg en parafinbrenner som ikke lages mer (primus modell 00). Den har ingen bevegelige deler i brennerhodet og er ufattelig enkel og pålitelig. Skulle jeg kjøpt ny brenner i dag ville en Coleman bensinbrenner kommet høyt opp på kandidatlisten.

Huff - dette er superflaut. Kompassene peker selvsagt samme vei. Og ja, jeg prøvde før jeg skrev, men det hjelper lite når du har hue i ræva når du skriver... Som kompensasjon legger jeg ved en liten arbeidsprøve på fenomenet.... Åpenbart at vi ikke kan stole på flertallet i dette tilfellet.

Kartverket har ikke "gitt bort" kartdata gratis. De har åpnet for at man kan lage tjenester på internett gratis. D.v.s. at du på hjemmesiden din kan bruke et kartprogram som viser ferdig tegnede bilder (kart) fra kartverket. Disse kartutsnittene "tegnes" av kartverket etter hvert som du trenger dem. Kartverket driver nemlig egne servere (internett-tjenester) som ikke gjør annet enn å servere kartbilder til andre servere som spør pent og på riktig måte. Hvis du på din egen server (hjemmesiden din) har et kartprogram som spør pent på WMS-språket om de kan tegne et kart til deg, så gjør kartverket det for deg, uten at det koster noe. Det er stor forskjell på en WMS tjeneste og fri tilgang til kartdataene. Du kan be om et kartutsnitt og se at her ligger det en hytte og en sjø, men du får ikke koordinatene til hverken hytta eller sjøen.