jankj

Placebo-effekten er den mest fantastiske og fascinerende egenskapen ved vårt immunsystem! Dessverre blir den alt for ofte undervurdert og latterliggjort. I tillegg kommer det faktum at flertallet av lidelser blir bedre helt av seg selv. Kan for øvrig varmt anbefale boken "Bad Science" av Ben Goldacre. En sarkastisk avkledning av homeopater er kun en lett oppvarmingsøvelse før han går over til mer tungtveiende mål. Festlig lesning man faktisk blir litt klokere av.

Myggnettingen jeg brukte hadde seks D-ringer, en i hvert hjørne også en midt på hver langside. Hvis du strammer og hever maksimalt så får du en slags myggnettboks med målene ca. 1x2m og kanskje snaue meteren høy. Med rikelig tau og 6 D-ringer var det ingen problem å mekke til noe som funka greit nok. Tror jeg kjøpte myggnettingen min på Biltema for haugmange år siden...

Er spent på hvordan dette funker i praksis... Falconpulks hjemmeside åpner med en kommentar at det er på høy tid at man finner på noe nytt etter om lag 40 år med tilnærmet uendret form og funksjon. Jeg vil si at når grunnleggende form har vært tilnærmet uendret så lenge så er det fordi man har funnet en form som fungerer. Jeg ønsker all innovasjon lykke til, vil bare poengtere at design ikke nødvendigvis er dårlig fordi om det ikke har endret seg stort over tid. Heller tvert om... Det mest spennende konseptet synes jeg er to-unge pulken / bårepulken: Dette er jo en campingvogn på pulktur, med tilnærmet full liggelengde (190 cm). http://www.falconpul...nts/no/d10.html Men tviler på om det er særlig gøy å fyre primus inni der. Usikker på om litt høyere vekt (4-5 kg) enn fjellpulken egentlig har så mye å si... hvis man bruker pulken til å putte unger i så snakker man stort sett om relativt lav vekt og relativt korte turer sammenlignet med en ekspedisjonspulk. Jeg får i hvert fall ikke plass til så veldig mye annet når det ligger en unge nedi. Har aldri opplevd høy vekt som noe problem med unger oppi. Uten unger, derimot...

Jepp, hadde 10 dager med tarp pluss myggnett i forfjor sommer litt ymse plasser på Østlandet. Ikke de mest insektbefengte, men nok til at jeg ikke ville sovet uten beskyttelse. Jeg brukte en myggnetting som man kan spenne ut over en seng, men med 6 festepunkter (en i hvert hjørne pluss en midt på hver langside). Jeg monterte tarp og så fiklet jeg til myggnettet. Med trær, busker og tarp var det alltid nok av festepunkt... aldri noe problem å få den til å henge slik at myggen var på utsiden. Hadde 10 fine overnattinger, inkludert den natten da det ble satt rekord i antall registrerte lynnedslag på Østlandet... rimelig heftig! Flyttet tarpen lavere mot bakken, krøp under og nøt showet.

Hugger du ved på sommeren så er vanninnholdet MYE høyere enn på vinteren. Trærne beskytter seg mot frost ved å ha minst mulig vann i grener og stamme om vinteren. Den beste tiden for hogst er vinteren eller tidlig vår, før sevjen stiger. Litt senere på våren kan og gå bra, men da krever det litt andre tricks. Og ja, boka "Hel ved" anbefales. Det jeg skriver her har jeg lest der... (noe har jeg hørt før, men ikke like godt forklart). Hvis veden ikke får tørke skikkelig kan du få muggdannelse inne i veden. Dette kapsler inn fuktighet i en slags slim. Denne fuktigheten får du ALDRI ut, uansett hvor lenge du tørker. Det er derfor ved som ikke har fått tørke skikkelig er og blir surved, uansett hva du gjør.

Har alltid tenkt at en rommelig rumpetaske med D-ringer og kryssreimer over skuldrene må da være perfekt til pulkbruk: Man kan puste og svette fritt på overkroppen samtidig som tilgang til drikkeflaske og votter på/av blir vesentlig forenklet. Ellers har jeg ofte kombinert pulk og sekk. Enten fordi det ligger en unge nedi pulken, eller fordi jeg skal frakte sykt mye bagasje opp til hytta. Har gammel fjellpulken-sele med upolstrede skulderremmer (som jeg fører i kryss foran eller bak, etter humør). Denne pulkselen funker brillefint under en ganske stor dagstursekk (bergans alpine guide 55l), nettopp fordi skuldreremmene IKKE er polstret. Ny fjellpulken-sele vil neppe funke like bra. Har jeg storsekken min (Bergans powerframe) så knipser jeg fast i en metallring på hoftebeltet. Denne metallringen er strengt tatt ikke beregnet for pulkdraging, men det funker.

Den siste ulykken underbygger jo bare det ekspertisen har sagt om skredsekker hele veien: Skredsekk kan redde liv, og har reddet liv, men gir ingen garanti og vil alldeles ikke hjelpe i alle situasjoner.

Brukte den litt sist sommer, inkludert den kvelden det var så sinnsvakt mye torden på Østlandet i fjor. Senket tarpen ned til 0.5 meter fra bakken og hadde en vanvittig kul opplevelse med lynblink, vindkast og styrtregn. Jeg synes den var et veldig godt kjøp. 3x4 meter er en veldig hendig størrelse. Grei pris og (så vidt jeg kan bedømme) virker det som om kvaliteten er god. Men jeg har ikke brukt den ofte og mye nok til å mene så veldig mye om slitestyrke og holdbarhet.

Ofte finner man enten Røde kors hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp sanitet i nærheten, men sjelden begge deler - i hvert fall utenom byene. Jeg oppfatter de to organisasjonene som likeverdige m.h.p. kvalitet, tilbud og formål. Mulig andre har synspunkter eller erfaring som kan utdype dette... Jeg ville sjekket ut begge, og valgt den som har greiest tilbud der du bor.

Har brukt mine helsport fotposer en gang, så skal ikke skryte noe om slitestyrke. De holdt meg i hvert fall tørr og varm gjennom 5 timers måking av tak i fuktig snø. Uten hadde jeg garantert blitt dassblaut i skisko og nedre del av turbuksa. Greit nok at det kun er nederste 10 cm som er vanntett, men øvre del er forbausende vannavvisende, i hvert fall når det er nytt. Pluss for at de er lange nok til at du kan trekke dem over kneet og slik unngå å bli våt på buksa når du kneler i snøen. Mulig "tørr" og "unngå å bli våt" erstattes med "mindre våt" når de har fått litt slitasje. Tiden vil vise.

Ja, den heter http://eklima.met.no. Brukergrensesnittet kunne med fordel ha vært mer intuitivt, selv om det har blitt langt bedre enn før.

Har sendt Nodeca en mail der jeg sier at "en venn påstår" og jeg ber dem bekrefte at dette ikke er tilfelle (for "alle" vet jo at vi har et unntak for sone 31 i Sørnorge? hint, hint... ). Poster et sammendrag når jeg får svar. Sikkert ikke dumt om flere enn jeg spør om det samme... kontaktinfo på Nodeca sine hjemmesider.

Når disse ringene sklir NED har du gått i bratt terreng... joda, har opplevd akkurat det, aleine med dattera i pulken. Mye små, men bratte kneiker i Sirdalen... Tok faktisk av meg skiene for å takle kombinasjonen av råtten vårsnø, mye buskas og en heftig bratt skråning, likevel ble det ufattelig mye knot da låseringen plutselig kom glidende framover (nedover) staget... En bit ståltråd pluss rundstrikk sørger nå for å holde låseringene på plass. Tok totalt 5 min å mekke til.

Du kan spre den ut og spenne fjellduken ut som vindskjerm for 6 personer, bruke den som en tarp (litt liten) og ellers alt mulig rart som du ellers ville brukt en presenning til. Den blanke folien på innsiden gjør at du for eksempel kan bruke den som varmereflektor ved bålkos. (Om lag det eneste bruksområdet der "varmereflekterende" folie (reflekterer langbølget stråling) er til reell nytte, spør du meg...) Kvaliteten gjør at du kan BRUKE fjellduken, ikke bare ha den liggende som nødutstyr. En vindsekk er bare en vindsekk. Jerven fjellduk er sykt mye mer. Ulempen er høy pris og litt høyere vekt enn en ren vindsekk (fjellduken original er 650 g, så det er ikke så mye vekt vi snakker om.) Aner ikke - jeg har ikke prøvd begge deler under ellers like forhold... men vanntetthet teller i hvert fall ikke negativt... Det viktigste er uansett å komme ut av vinden. Men hvis det er varmere enn 3 minus så er vanntetthet et veldig pluss. At duken er potte tett betyr at det blir klamt, men også at varmetap pga fordampning blir minimalt.

Godt sagt Bratt skikjøring og pudderkjøring er kommet for å bli. De som driver med denslags trenger gode metoder for opptreden og risikovurdering. Som en innføring anbefaler jeg boka Skredfare av Markus Landrø. http://bokelskere.no/bok/skredfare/35252/ Jeg tillater meg litt flisespikking for å illustrere et viktig poeng: Slike forhold REDUSERER rosikoen. Men den blir aldri helt borte.

Bare hvis du korrigerer tallene for det reelle antall besøkende. Du vil ha dødsfall per antall klatrere som klatrer der. Trolig blir det mest riktig hvis du vet antall klatrere som var der hver dag i hele sesongen, da er det bare å legge sammen. Hvis felt X har 30 klatrere i året og felt Y har 10.000 klatrere og 5 dødsfall så betyr ikke de 5 dødsfallene at felt Y er farligere. Du har rett og slett ikke tallmateriale til å trekke noen slik slutning!

Tusen takk - dette synes jeg virker som et smart opplegg For min egen del har jeg trasket rundt med fjellpulk og unger. Stivt drag virker veldig lurt da... Kommer nok til å anskaffe et parisbrett i løpet av vintersesongen - har 3 km med nesten helt flat vei (ubrøyta, blir ofte preparert til skiløpe) opp til hytta om vinteren. Kan ikke skjønne annet enn at parispulk med tau må være perfekt til å dra proviant opp til hytta langs denne veien ... Fordeler med tau og kun tau: Superenkelt å pakke i bil (sleng i takboksen oppå skiene) Frigjør utrolig mye plass i bagasjerommet (jeg har bred bil og får inn vanlig fjellpulk på tvers helt bakerst - men det er greit å slippe). Evt kan man ha TO pulker: En fjellpulk og et paris-akebrett... Superenkel å pakke før avmarsj (sett bager, ølkasser etc rett oppi, slå evt et tau eller strikk tvers over). Ulemper med tau: For å tusle 3 km langs nesten helt flat vei tror jeg nok de er til å leve med. Men til andre turer kommer jeg absolutt til å teste ut løsningen over!

Jeg vil først og fremst slakte vrangforestillingen om at man kan finregne på risiko, konsekvens og sannsynligheter på samme måte som man regner ut for eksempel middeltemperaturen i januar. Statistikk er nyttig, og du kan lære mye av for eksempel hva som har drept flest skikjørere de siste 50 år. Men statistikken kan ikke gjøre hele jobben med risikovurdering! Som hovedregel har man altfor dårlig tallmateriale til å finregne på for eksempel risikoen for å få en stein i hodet. Dessuten varierer de aller fleste faremomenter med eksponering: Risikoen for å få en stein i hodet er markant høyere i Trollveggen enn på flatmark. Lykke til med å finne empiriske data for å lage litt skikkelig statistikk som også inkluderer alle relevante variabler (eksponering, variasjoner i værforhold, opptreden etc. etc). Det jeg tror er nyttig er det som Ingebrigt_bj sier under: Man kan sette opp en tabell med de mest relevante faremomentene: Stein i hodet, snøskred, beinbrudd og så videre, og gi hvert faremoment for konsekvens og sannsynlighet. Tabellen systematiserer den kunnskapen og erfaringen du har med de ulike faremomentene. Du må også tenke aktivt gjennom hvordan ulike faktorer vil variere med værforhold, eksponering og ulike ferdighets/kunnskapsnivå. Tabellen kan være nyttig til å finne hvilke faremomenter du bør gjøre noe med først og hvilke som du kan ha et mindre aktivt forhold til. Hodet ditt er til å tenke med. Bruk det! Tabeller og metoder som den over er et redskap for å tenke, ikke automatiske verktøy som gjør tenkearbeidet for deg.

Bilde for oss med dårlig fantasi og svake kunnskaper om fiberkabelrør?

Jepp! Regnestykket blir enda enklere å forstå hvis du deler dette inn i to operasjoner: Anta du først tar og løfter betongklumpen ut av båten og bort vekk (utenfor karet). Båten blir 2.500 kg lettere og fortrenger derfor 2.500 liter mindre vann enn før => vannstanden synker tilsvarende 2.500 liter Slipp så en betongklump på 1 m^3 ned i karet. Vannstanden stiger tilsvarende 1.000 liter. Netto resultat: Vannstanden er 1500 liter lavere når betongklumpen står på bånn kontra når betongbåten bæres av en båt.

Hørtes ut som noe som burde vært regulert i en bindende avtale mellom to parter. Kameraten din setter opp en skriftlig avtale der de får lov til å utføre "planlagt ferdsel" inn til hytta si, men samtidig frasier seg retten til "hevd" og "sedvane" på denne stien som etter hvert vil dannes der. EDIT: Alternativt kan det kontraktfestes at han lar være å gå i eksakt samme spor hver gang.... slik at det blir minimalt med stidanning. Litt tricky dette med privatrettslige avtaler. Du kan fritt avtale hva du vil, men hvis du avtaler noe som går på tvers av loven så er det loven som gjelder. For eksempel er det ikke lov å lage leiekontrakter som bryter husleieloven. Akkurat dette med sedvane og stier og hevd og sånn er et lite villniss å finne ut av sånn rent juridisk (har jeg hørt). Kjipt å innrømme det, men jeg ville brukt penger for å få en jurist til å sette opp en avtale. Dette for å være sikker på at avtalen er vanntett og ikke kan erklæres ugyldig fordi en kødd tolker noe finjuss om hevd og sedvane om 20 år.

Som anbevalt over: Fasty (svensk produkt, sjekk http://www.fasty.se/ ) er gull. Lett å tre i, fliser seg ikke og lett å stramme og åpne. Det finner du i de fleste sportsforretninger. De funker mye bedre enn de gamle norgesreimene, der metallbeslaget var klønete å tre i og der reima sugde vann som en svamp. Biltema og Clas Ohlson reimer er noe drit (hvis de ikke selger fasty). Styr unna. Unødig klønete diger spenne, håpløs å tre inni.

Nei, dette er feil. Det du tenker på er nok såkalte "Castle laws". Enkelte stater tolker selvforsvar dit hen at du kan anta at enhver som ulovlig bryter seg inn i huset ditt har til hensikt å skade deg og din familie. Hvis du er helt overbevist om at inntrengeren utgjør en fare for deg og din familie kan du skyte ham og komme unna med det som selvforsvar. Dette gjelder noen - ikke alle - stater i USA. Og selv i de mest triggerhappy statene må du regne med at s.k. "selvforsvar" vil bli prøvet rettslig, d.v.s. at du både i avhør og foran dommer og jury må begrunne i detalj hvorfor du mente ditt liv var i fare. "Castle laws" er altså ikke et frikort til å plaffe ned enhver dust som har lyst på TVapparatet ditt. Såkalt "trespassing" - at du ulovlig går over annen manns eiendom - er milevis unna "castle laws". Når det er sagt - du er rimelig teit i nøtta hvis du ignorerer "trespassers will be shot" og piggtrådsperring i USA.

Toppturer er så mangt. F.eks. kan man tusle opp på Snota med vanlige langrensski og ha en fantastisk nedkjøring. (Prøvd og funnet i orden). Det er en fantastisk topptur der jeg ikke synes man trenger hjelm eller andre ting utover normalt turutstyr (som for min del omfatter vindsekk, varme klær, mat og sånn). Andre går på topper og velger nedkjøringer som innebærer for eksempel smale renner der konsekvensene av et fall eller bare et øyeblikks ubalanse vil være at man smeller nøtta i steinveggen, enten før eller etter et par hundre meters aketur i 45 graders helning. (Slik kjøring er litt i overkant hårete for undertegnede). Da synes jeg hjelm og ryggskinne høres lurt ut. Jeg synes ikke det er utstyrshysteri at man tilpasser sikkerhetsutstyr i forhold til risiko.

Etter mitt syn vil det være altfor sårbart for rifter og hull. Ryggsekken din har masse spisse kanter (spenner og annet) som fort vekk gnager hull i søppelsekker. I tillegg kommer steiner, pluss at du lett river hull ved uvøren håndtering. Gjør heller slik REs foreslår: Søppelsekk INNI ryggsekken. Det er en velprøvd metode. Bæresystem og sekkeposen blir søkk våte, men innholdet er et sted mellom 100% tørt og flekkvis litt vått hvis det er blitt småhull i søppelsekken. Dobbelt lag med søppelsekk er en god nok forsikring mot vått tøy for de fleste formål. Selv om det skulle sive litt vann gjennom småhull i søppelsekken så er det altfor lite til at det påvirker oppdriften.