Terka

Jeg har vel ikke skrevet noe om betal-en-avgift-og-bæsj-i-vei innenfor 1 km fra hyttene? Mer at jeg forstår at det er et økende problem med søppel og avføring der såpass mange folk camper rundt hyttene igjennom året. Og at telting på tilrettelagte plasser nær hyttene med tilgang på (og bruk av) fasiliteter gjør presset/problemet mindre, og at det er naturlig at de som da tilrettelegger og vedlikeholder dette da ønsker litt betaing for det. Langt unna hytter/steder med mye folk er et annet tema, men samme "sporløse" ferdsel er like relevant. Selv barna mine klarte forresten å ha dopapiret i en pose etter besøk på "utedoen" under påska skitur med telting på snø, også det døgnet med mye vind. Allt søppel ble med hjem til søppeldunken hjemme. Da klarer vel de fleste voksne noe av det samme?

Jeg betaler gladelig en teltavgift om jeg camper nær hytte med tilgang på do, dusj, servering osv. (om man velger å bruke det). Aller helst så drar man jo på tur der det ikke er mange andre, slik er jeg skrudd sammen ihverfall. (Har ikke behov for gå i "gågata" når jeg er på tur. ) Utfordringen er nok rell og størst der det er populære og har enkelt tilkomst, og dette er ofte veier som går inn til/nær disse hyttene. Eksempler hvor jeg har betalt for teltplass: Leirvassbu: Toppturhelg ifbm langhelg. Beltebil inn, Sikkert opp mot hundre telt utenfor Leirvassbu. -> Greit at fasilitetene brukes og ikke våren avdekker vakre "blomster" etter alle sammen. Gjendebu : Fjellturer med DNT Oslo Fjellsport. -> Båt inn, felles teltplass til alle på den organiserte turen. Lett tilgang til fasiliteter. Turtagrø: Toppturhelger - Hurrungane, her er det stort trøkk på områdene rundt Turtagrø for telting. -> Her benytter jeg fasilitetene på Turtagrø og har enten gjort noen kjøp på Turtagrø for å betale for meg/bruk av fasiliteter ved uorganiserte turer hvor telting foregår et stykke unna (gåavstand), eller betalt teltavgift på arrangement tilknyttet Turtagrø. Barmarkssesongen har jeg betalt for teltavgift dersom telting med barn nær Turtagrø og fasiliteter. Spiterstulen: Basecamp ved Spiterstulen med mindre barn på tur. > Kjekt med tilgang på fasiliteter med mindre barn. Nevnte steder har jeg ved flere annledninger sett mye folk/mange telt i områdene litt utenfor. Om alle disse etterfølger "sporløs ferdsel" så vil det ikke dette vært en problemstilling. Med så mange som nå telter/benytter de mest populære inngangsportene til Jotunheimen og andre populære naturområder, så må det kanskje tilrettelegges mer også rundt parkeringsplasser etc hvor man starter tur eller camper. Tydeliggjøring av allemanspliktene som følger allemansretten og en generell holdningsendring må nok til før presset om "teltforbud" vil avta tror jeg. Link til bilder med telting rundt hytter: (Alle med telt på bildene må nok på do ila en helg samt genererer søppel. Spørmålet er da hvordan de håndterer dette, og hvor mye som blir gravd ned i snøen og kommer frem igjen når snøen har smeltet. Gang dette opp med x antall dager/helger så blir det et visst volum ut av det). Leirvassbu: Turtagrø: Eksempler på utfordring med avføring ved/nær hytter: https://www.nrk.no/innlandet/koronasituasjonen-gjor-at-lom-kommune-onsker-forbud-mot-villcamping-ved-turisthytter-i-jotunheimen-1.15463137 https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/brukte-inngangen-til-turtagroe-som-toalett Jeg er generellt for allemannsretten for å være tydelig, men da også at man overholder "sporløs ferdsel". Om ikke så blir de mest trafikerte områdene vår egen "Mount Everest": https://www.dagbladet.no/tema/mount-everest-full-av-avforing-og-soppel---det-ser-avskyelig-ut-her/69911076

Samme mtp montering på Mantra W-Verks skiene også Både de og VTA skiene har vel samme "monteringsplate" som beskrevet her: https://www.voelkl.com/storage/user_upload/voelkl/Downloads/V-WerksKatana-BMT-Mounting-Instructions.pdf Nok en gang så arresterer du meg på tall i denne tråden. 🙈😄 Men greit å ta tallene riktig. 👍

Supert! Har lest andre steder at enkelte har ned 2,5 mm mellom kant til kant på insterts uten problemer men anbefaler 10 mm mellom dem som minium. Dog info fra privatpersoner og ikke fra produsent.

Gode poenger @Omnilite 👍 Aner ikke hvorfor jeg ikke kom på inserts denne gangen. 🙉 Har vurdert de på andre ski tidligere. Det er Marker Alpinist 12 på disse skiene, disse bindingene har fungert feilfritt så langt. Bindingene har +/- 7,5 mm justering og er omtrent sentert mtp montering for sko med BSL på 303 mm, mens de andre skoene har BSL på 286 mm, dvs 16 mm forskjell. Marker Alpinist har monteringsmønster 38 mm B x 47 mm L for frambinding, og 36 mm B x 40 mm L for bakbinding. Hva er minium avstand inserts bør ha mellom seg i lengderetning ved montering i skiene?

Mja.. tror BMT 90 havner ganske nært Findr 86 skia (som jeg har) både i mål og en del av egenskapene. BMT 94 kunne vært noe men denne produseres ikke lenger og er ikke så lett å få tak i nå. (Vil ha noe som gir enda litt mer flyt når forholdene tilsier det.) Takk uansett for forslag @Marius Engelsen, det er det jeg er ute etter. 👍 Edit: G3 Findr 94 kunne vært noe, men den er det ingen som har inne i riktig lengde foruten til pris som 60 % mer enn Mantra V-Werks.. Og ser ut til at andre først får inn til høsten igjen.

Får prøve å vekke tråden til liv igjen 😅 Er såpass (strålende) fornøyd med komboen Mantra V-Werks i 178 cm & Technica Zero G Tour Pro sko at jeg vurderer samme skia til de lettere skoa som har mye bedre gåutslag. Tanken er da Mantra V-Werks i 170 cm med Fischer Travers Carbon skoa. (Vurderer 178 cm også, men kan ikke bruke de jeg har nå pga forskjell i sålelenge på skoparrene (oppsett av bindinger), 170 cm lengde er 100 g lettere pr ski og mer håndterlig i krevende terreng (men mindre stabile i fart osv.) Med comboen Travers Carbon sko/G3 Findr 86 (172 cm) ski har jeg ca 10-12 km/t lavere toppfart en med Zero G Tour/ Mantra V-Werks (178 cm) på hardt føre. (Ut fra log over trimturer) Kan Paul Bonhomme kjøre de skia med tidligere modell av Scarpa F1 så bør Travers Carbon skoa funke også (i litt mindre krevende terreng)? 🤔🤪 Har kikket på Rise Beyond 98/96 skia og en del andre, men vil ha ski som også håndterer hard underlag bra siden en dag i fjellet normalt inneholder en del av det også. Av egne preferanser så vil jeg ikke ha for myke / for lette ski. Men hva finnes av alternativer i samme kategori som Mantra V-Werks ut over tidligere nevnte ski (hvor VTA-98 (Rise Beyond) og Cammox Freebird ikke er like gode på hardt føre/er for myke)?

Les deg opp på og vurderer om annmarsjsko kan være noe for deg Disse er lave som joggesko men stivere i sålen. (Funker knall i bratt fjell og steinur, men mindre ankelstøtte en høye fjell, og mindre margin for vått terreng siden de er lave). https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko https://www.switchbacktravel.com/best-approach-shoes Jeg har hatt ulike slike fra La Sportiva Five-Ten (kjøpt opp av Addidas), TNF, og har nå La Sportiva Tx4 som passer meg knallbra. Har bært tung sekk lange høydemeter med disse, og går ganske bratt med dem (klyving). Brukes også som hverdagssko her hjemme.

Her er noen eksempler på soveposer med omtrent samme størrelse (skulderbredde og lengde) med omtrent samme temperaturrating. Stoff og passform kan avvike og påvirke vekt. * MF = Microfiber ytterstoff, GWS = Gore Winstopper ytterstoff ( ME Glacier Exp. har DRILITE® LOFT™ II ytterstoff)

Hmm... bare for å være tydelig, man trenger ikke kjøre "ferrari" hele tiden. Kommentarene mine var ment til å si noe om forskjellene, men ikke i den hensikt til at allle bør kjøpe med høyest mulig fillpower som da gjerne koster en del. Her i heimen benyttes soveposer med dunpspenst på 600 og oppover til over 850. Vi sover like godt i de med 600 dunpspenst også.

Godt mulig du har rett ang det bildet @ArveS, bildet viser 30 g (fyllvekt) dun ukomprimert. Poenget var å illustrere at det er forskjeller, siden den ene posen @Filippo linket til er oppgitt med 650 cuin og den andre er oppgitt med 850 cuin. Fyllvekt + dunspenst i kombinasjon er mer riktig å se etter sånn sett. Men de andre parameterene nevnt tidligere + konstruksjon, og ikke minst hvordan man bruker posen påvirker om den oppleves varm elller ikke. Liggeunderlag har også mye å si siden man har fysisk kontakt nedover. Anbefaler egentlig hver enkelt å lese seg opp på det selv, i stedet for å få små drypp i en tråd på FF, om de har interresse av det selvsagt. Ofte er "godt nok" prinsippet greit på mange områder, f.eks. fryser man ikke i soveposen så er den "god nok" uavhengig av alle parametre den har. Her er litt mer om dunspenst: https://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/fill-power-explained-i394 https://www.downandfeathercompany.com/pages/how-to-choose-fill-power Dun fra and vs dun fra gås, ulike typer dun fra and og gås (søk opp Eiderdown (and), Grey Goose of Toulouse) osv. Ikke minst om hvordan dun til de ulike produsentene er hentet inn (etisk dun vs. ...) Allt dette er selvsagt totalt unøvendig å vite for å ha en sovepose som funker (holder deg varm igjennom natta), løp og kjøp og vær fornøyd. Men er man litt nyskjerrig av seg så er det gøy å lese og forstå hvordan ting funker uavhengig av hva slags produkt det skulle være.

Fyllvekt, dunspenst (CUIN), passform og størrelse (hvor mye areal skal dunmengden spres utover), inndeling av dun overside vs underside... alle disse og en del faktorer til påvirker vekt vs isolasjonsevne.

Stort fortelt = Ekstra stangsett som spenner ut forteltet (dvs ikke er en av de stengene som går over innerteltet). Lite fortelt= forteltet skrår ned til bakken fra kant av innerteltet (Alle stengene går helt/delvis over innerteltet) Og forskjeller innenfor hver katetori selvsagt mtp størrelse på fortelt (Exped Orion har større fortelt en f.eks. Hilleberg Staika, men begge teltene har 2 fortelt av typen "Lite fortelt"). "Stort nok" er en personlig preferanse. Garantert ikke alle som er enige i denne inndelingen, men jeg bruker den for min del for å kategorisere ulike type telt.

Ikke lenge før hver av oss har disse i "follow me" mode på skitur. Da slipper man å bære hele appoteket på ryggen selv, og man kan iverksette noen begrensende tiltak mens man venter på luftambulansen.

Nå skal ikke jeg svare for langrennski for det bruker jeg ytterst sjelden. men her er noen eksempler på såle og kantslip for topptur/alpinski. På våt vårsnø så merker jeg veldig stor forskjell på "tørr" såle vs vokset og børstet såle. Tørr såle glir betraktelig dårligere og lugger markant mer enn når skiene er preppet. Hvor ofte jeg prepper avhenger hvor mye skiene blir brukt, om det er merkbart ift glid, og om det er synlig på sålen at den har behov for en prepp. (Stor forskjell om en ski brukes 7 dager i året eller 2-3 dager per uke i sesongen.) På kald og tørr vintersnø så merkes dårlig/tørr såle mindre. Tilsvarende for stålkanter, når det merkes at de er blitt litt sløve eller ikke sitter "godt nok" på hardt føre så sliper jeg dem. Jeg bruker oversiden av en av neglene på fingrene som test, kanten skal dra av litt av nagla, om ikke så er den sløv. Det er stor forskjell når man kjører på knallhardt føre om skiene er lette å holde en skjærende sving med eller om de slipper og man "skrenser" svingen. På bratt og hardt så er gode stålkanter avgjørende og gir mye bedre kontroll. Som mosjonist så har jeg ikke brukt opp stålkantene på ski selv om de slipes noen ganger ila sesongen, det er ikke mye metall som tas av per slip. I år har jeg vel slipt kanter på rundt 10 ulike par ski (mine ski, og for famie og venner). Det er mye dårlige kanter på ski rundt om kring, noen har aldri vært slipt og er særdeles sløve eller er rustne/koroderte langsetter skia. Jeg legger inn hengende kant og sidevegg på 87 grader (siden jeg har utstyr til det). Hengende kant gjør at skiene oppleves mindre "nervøse når" man sklir rett fram, kantene tar mindre når hele sålen er nede på snøen. Samtidig som den tar godt når man legger skia på kant og "carver" igjennom svingen. Det er på hardt føre god kant er viktig, på mykt føre så er større del av skien nede i snøen og bidrar til å sette svingen. (Bilde lånt herfra: https://www.freeride.se/forum/threads/trimning-av-moderna-freerideskidor.76049/page-2) Her kan man lese litt mer om oppsett av kanter (for alpint, men relevant for topptur og hardt føre): https://www.hakadal-il.no/tips-prepping-av-ski-og-utstyr Om du leverer skiene inn til slip/prepp hos andre så gi gjerne tydelig beskjed om hvordan du vil ha kantene dersom du har dem satt opp med vinkel fra før, om ikke så er det stor sanynlighet slipes slik de har satt opp maskinen og ikke ihht slik skiene har vært slipt tidligere.

På mitt Spitsbergen 4 Camp er det strammeløkke i hvert av de to festepunktene i kortendene, samt løkke uten stramming veed døråpning i kort fortelt (glidelås går opp langs stang), dvs det @Sig Man skriver for punktene der det ikke går stenger ned, slik det også er på Patagonia. Der stenger/stangkanaler går ned så er det konsekvent kun feste integrert i stormklaff. Jeg synes dette virker gjennomført og ikke tilfeldig/glemt, og har heller ikke opplevd noen bakdeler med det på barmark. Båndet tvers under teltet mellom løkker/stenger holder teltet stramt på tvers mellom plugger. Man mister selvsagt litt mikrojustering ift plassering av plugg, men jeg har ikke opplevd dette som noe problem.

@rigotta sjekk evt hullet i stormklaffene. Jeg har vurdert det dithen at båndet for pluggfester er sydd inn i kanten på hullet i selve stormklaffen og fester plugg på den. (Har ikke Fjellheimen men Spitsbergen.)

Søk på "Colltex Protective net" eller "Contour Protective Mesh (Usikker på hvem som har inne nå, ser ut som om flere er utsolgt), finnes sikkert flere alternativer også.

Det er vel bare å finne en kjele med nok volum til det dere trenger? Trangia kjelen på 4,5 liter nevnt over er kanskje stor nok til at du får resten av trangia settet oppi, og det er en pluss under transport. Jeg mikser og trikser ut fra type tur, hva som skal lages, og til hvor mange. Nå i påska så brukte jeg minste kjelen + innholdet fra GSI Pinacle 4 Person settet (2L + 3 L kjeler i settet), en stekepanne med høye kanter, samt en MSR Windburner 4.5 liter kjele til snøsmelting (hadde 2 bensinbrennere ++ i MSR kjelen under transport) for meg og barna.

Blir det umulig å endre på sovemønster (ref. @tshansen sitt innlegg) så finnes det noen alternativer til 😄 Edit: Et litt mer relevant tips er å vurdere formen på ulike soveposer, Vil tro at en rektangulær sovespose er bedre for deg en en smal mumie. (Minuset er høyere vekt og at den er mindre varmeeffektiv)

Det @tshansen skrev 👍 Jeg lever litt etter Kardemomme(by)loven i kombinasjon med det Per Fugelli sa om å "gi litt mer faen" https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kardemommeloven https://www.nrk.no/dokumentar/per-fugelli-til-_generasjon-prestasjon__-_-gi-litt-mer-faen-1.12695805 Om man lar situasjonsbilder fra sosiale medier legge press på hva man burde gjøre så er det en selv som lager presset/stresset, ikke de som legger ut bildene. Får du kommentarer direkte, så gir det mye info om "avsenders" ståsted hva han/hun ser derfra, og forteller eller forklarer ikke helheten rundt deg og din dag/ditt liv. Om jeg f.eks legger ut bildet nedenfor fra her jeg sitter og koser meg i sola akkurat nå så deler det et øyeblikk herfra, men sier ingen ting om hva jeg har gjort tidligere i dag eller kommer til å gjøre senere i dag. Øv på å "gi litt mer faen" i hva andre mener og synes om ting, og fokuser og prioriter ut fra hva som gir deg noe (innenfor fra de mulighetene og rammene du har, ikke hvor disse er for andre), det gir generelt litt bedre trivsel (ihvertfall min erfaring).

Uten menig å legge noe for/mot enkelte politiske parti så synes jeg denne fra i fjor er fin. Gjør som vi sier, og ikke som vi gjør.. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10220475732916864&id=1638369959

Om ikke du har andre sovesposer selv så hør med andre om du kan låne en voskensovepose til å ha utenpå barnepose tilsvarendede oppsettet du skal brukse selv? (Gitt at du ellers er dekket for mesteparten av bruken)

Dette er vel standard løsning for deg i enkelte telt? 😄

Støtter deg 100% @Marius Engelsen at en tett levegg oppleves mye lunere når det blåser litt, og at det ved det Sinteff/byggforsk skriver oppleves mer konstant trekk. Samtidig så oppfører kanskje turbulens seg mer markert i sterk vind, og det blir merkbar effekt i snøvær? Bildene nedenfor er fra sist snøfall her hvor det blåste mye. Vi har U formet overside av huset (ene enden lenger en den andre) med 2 inngangsdører tvers over hverandre nederst i U'en. Her legger snøen seg opp etter den ene døra, og en haug forran (ikke helt inntill) den andre døra som har litt mer tak over og i en haug 2-3 meter ut på gulvet når vindretningen er "riktig". På motsatt side av huse hvor det bare er en langside legger snøen seg stortsett jevnt uansett vindretning. Har sett en del elde hus og hytter på fjellet som har noen fine konstruksjoner som er bygget for å "lede bort" snøen, en del av denne kunnskapen/forståelsen er nok ikke like god hos yngre generasjoner (inkludert meg .),