Terka

Ein fjellfant blir til Undertegna er vokst opp ytterst i Hardangerfjorden. Eigentleg så var sjøen ei like stor påverknad som fjell og skog, men etter å flytta derifrå så var det fjell og bratte gleder som fekk fokus. Aktivitetar på/i vatn har og gitt fine opplevelsar, men det er ei anna historie. ________________ Småfantar Når ein veks om med naturen rett utenfor utgangsdøra så blei skogen og fjellsida ein lekeplass. Eit utall hytter bygd av greiner og bregner som tak. Bondegårder av konglekyr. Små ekspedisjoner av småfantar. utan foreldre i nærleiken. Aking på skogsveier, og eit jorde som "skisenter". Naturen rundt heimen var lekeplassen. Ei av historiene mor mi trekk fram er når hu må gå på leit eitter barna som har tatt avgårde på på tur på eigenhånd. Hu avtaler med naboen at han skal flagge dersom barna kjem heim at før henne, og begir seg oppover lia i fotspora til barna. På veg opp mot 400 moh går ho i snø opp til knea, og no ser ho at naboen flaggar, nesten alle barna som har gått på tur har gått ned att på ei anna side av toppen og blitt kjøyrt heim. Eg derimot som bare var fem år og fekk beskjed av dei andre barna (som var to år eldre) om å snu når snøen vart djup, og tassar ned at på "rett side" åleine. Ansvarlige barn. I oppveksten så snakka me aldri om topptur, klatring, vinterturar, osv.. me gjekk ettermiddagsturar og søndagsturar, og på ski i påska med appelsin og kvikk-lunch. Naturen var der i bakgrunnen, ei ramme rundt liv og oppvekst som eg egentlig ikkje reflekterte over, den hadde jo alltid vore der rundt meg. ________________ Ei fjellpspire begynner å gro Som attenåring flytta eg sørover for å studere. Der var det fjellsportgruppe, og folk som var friluftsinterreserte. Det blei jevnlig fjellturar, Åsnes fjellski blei bytta ut med Tua Cirque, og eg begynte å klatre. Forskjellen var eigentleg at det som meir eller mindre hadde vært kvardagen blei no definert som "friluftsliv" og spesifikke aktivitetar blei tatt ein del lengre en før. Klatringa blei hovedfokus ei stund, og det blei nokre førstebeistiningar på meg. Første sommaren heimat etter eg starta å klatre blei kjøreturen gjort med augene klistra oppetter fjellsidene, eg såg heimkomunen min på ein heilt anna måte en når eg vaks opp. Her var det jo eit hav med muligheter som eg ikkje hadde benytta meg av! Bekleding er eit anna interressant tema som har utvikla seg mykje. Dongeribukse og gamasjar eller gummistøvlar, tjukk ullgenser, bommulsanorakk og vadmelsbukse, var normalen. Langt frå det presset det er i dag om å ha rett bekleding. Eg huskar eg vegra meg stort mot å gå over til plaststøvler og klossar under bindingane på telememarkskia. (Men det var og ei stor åpenbaring når eg gjekk over på nytt utstyr. no kunne det svingast bra både i laus og på hard snø!) Etter kvart kjøpte eg meg Helly Hansen AdventureTech (eller navn deromkring) skallklær. Dette må ha vært verdens raskaste bekledning! Falt du i skibakken eller is akselererte du opp i fart fram til du møtte ei fysisk hindring. Telemarksvingane satt greit etterkvart, og følte eg mestra bratt fjell. Men nokre samtalar med bestefar min som spurte kva slags svingteknikkar eg nytta meg av, og spørsmål frå ein onkel av far min om eg kunne ta han med oppe eit bratt fjell hadde lyst å prøve seg på, det har gjort meg ganske så ydmyk i forhold til kva andre andre folk kan ha av erfaring og kompetanse rundt fjell. Bestefar min gjekk i fjellet så lenge han kunne, til fots og på ski, det var bare ikkje naturlig for han å fortelle om det (Andre har etterkvart fortalt meg om turane hans). Og onkel til far min hadde eit like stort rack med klatreutstyr som eg hadde, han klatra ikkje men brukte det til å hente ut sauer som hadde gått seg skårfast i fjellet. Dei hadde mange fleire år med erfaring frå bratt fjell en eg antagelig noken gong kjem til å ha. ________________ Fjellfanten tar form Jobb med fast inntekt gav nye muligheter for friluftsliv og bratte gleder. Frå -98 og ti år framover var det skikjøring som var hovedfokus. Frå november til og med juni blei det jakta på snø, i snitt ein fjerdedel av året var med ski under beina. Hemsedal var base på vinteren, Jotunheimen og spesiellt Hurrungane var heimebane på våren, og Stryn sommarkisenter var fast utgangspunkt for turer når sommarskisesongen der var på topp. Ein tok gladeleg mange timar i bil på jakt etter snø, og det blei veker og månader forskjellige stader i alpane. Ei interresant betraktning er at eg har nær ingen bilder frå denne tida. Mobiltelefon var telefon, og kamera var heller ikkje noko me prioriterte å dra med oss, turen og opplevelsen stod i fokus. ________________ Fjellfanten i dag - kvardagen Etter kvart krever jobb og kvardagsliv sitt. Meir ansvar på jobb gir mindre rom for lengre perioder på tur, og det er no fokus på barna og nærturer i helger og kvardag. Men suget etter fjellet er der, og det må få meir plass. Fanten karrar seg etterkvar opp fjellsida igjen, og innfører lystbetonte bratte aktiviteter for borna - med eit håp om at dei også skal få kjenne på samme gleda og suget etter fjellet. Det er mange uforløyste draumar om turer der inne. Kanskje blir nokre av dei til verkelegheit etterkvart, og kanskje vinn kvardagen. Eg forstår forelda mine bedre no og deira valg. Balansen mellom draumar, opplevelsar, og kvardagsliv er kanskje det vanskeligaste. Kvardagen er fundamentet i livet, men når muligheten byr seg og du har overskudd til det - dra på tur.

https://www.gore-tex.com/technology/testing

Har prøvd å holde den tilbake, men... ein god promp på innsida av skallbuksa har altså ein stor nytteverdi for å få ut fuktså lenge skalljakka er tett rundt halsen. Tilført varme og overtrykk 😁 Beklaget enda meir OT. 🙄😇

For å teste ift lekkasjer så er nok det du skriver riktig. 👍(Normal funksjon er at damp/fukt skal vandre fra varm til kald side.)

Skal skoen være helt tør utvendig, eller leter dere etter punkter med markant mer fuktighet på utsiden enn resten av skoen. Spurt på en litt annen måte, skal damp/svette slippe igjennom fra innsiden men ikke vann når skoen fylles opp med vann?

Skal få lagt ut en av de ledige dagene. 👍

Pakkpose; dytt inn isolerende jakke eller andre relativt myke klær, rull sammen åpningen uten å komprimere (dvs med luft inni), så har man en helt ok hodepute med litt isolasjon.

Nå også på Spotify: "@tubbs går Norges 2000metre" - Minutt for minutt gjennfortelling fra turene, med morsomme innslag av fiskeskrøner fra Nordmarka. 😁

Tenker det blir alfabetisk, siden jeg er så utrolig god på navn. 😂😜 Er litt ambivalent ift å dele den opp, dette blir vel en bok som ligger på fjellalteret hjemme som oppslagsverk. Trenger man eget karthefte? (I tillegg til andre kart.)

Nå synes jeg jakketråden min sklir ut litt! 😁

Det er mange alternative løsninger å velge mellom ut fra hva de skal brukes til. (Alt fra stillestående til høy intensitet) F.eks vindstopper forran er fint om man skal løpe på ski, men store partiet med tett stoff holder også fuktigheten inne og man kan bli kald om man stopper opp. Flece etc som ikke komprimeres så lett transporterer fukt videre fra f.eks ull på innsiden. Og skal man stå/sitte stille eller bevege seg med lav intensitet finnes det mellomlagsbukser med dun/primaloft/etc.

Avsporing i egen tråd er vel lov? 😄 Go-jakka frå -98 som har vore med på/igjennom særdeles mykje lever no eit tilbaketrukke liv i skapet. Er det noko å fikse på, er det på tide med gravøl, eller finnes det aldersheimar for slike (ein stad dei føler seg nyttige etter eit langt liv i fjellheimen)?

Har nok vært noen skarpe stålkanter og steiner/berg innom der også. 😄 Annen finurlig ting er at jeg er venstrehendt, venstre hanske er ok mens høyre har fått juling. Takk for tips om å bytte inn skinn @martin.m. 👍 En av de tingene som har gjort disse hanskene ekstra bra er at skinnet innvendig har vært ekstra mykt ift andre modeller, noe som gir veldig godt grep.

Favoritthanskene mine for bruk når skituppene peker nedover i terrenget begynner å bli slitt. Skinnet begynner å bli tynnslitt på fingrene, og er slitt bort enkelte steder. Noen som har tips til hvordan få fikser dem, enten lappe eller "plasterløsning" ? (Ducktape er jeg kjent med... 😄) Det er denne hansken/modellen det et snakk om (Selvsagt "discontinued" av Hestra): https://www.outdoorgearlab.com/reviews/snow-sports/ski-gloves/hestra-vertical-cut-freeride

Er Stormberg Senja noe lignende det du et ute etter med "alternativ til tykk dunjakke"? Kjenner ikke modellen selv, står noe her: https://www.stormberg.com/no/senja-vattert-jakke.html

Som andre nevner, en flecejakke + f.eks. Houdini Mr.Dunfri gir stor fleksibilitet ift forskjellig bruk Bildet nedenfor er et eksempel på godt brukt jakke med syntetisk isolasjon (klar over at dette ikke er jakka trådstartet er ute etter.) Jeg henger alltid opp jakkene mine på kleshenger når de ikke er i bruk. Opphopning av syntetisk isolasjon/åpne partier uten kommer av bruk. Vask & tørketrommel har i liten grad hjulpet på å få mer spenst/fordele isolasjonen.

Har forsøkt å få en idé å skrive rundt, men "hjernen er alene" - nå om dagen. Har vært/har såpass høgt trykk på jobben i haust at hodet er blankt ift turrelaterte ting å skrive om. Kjem eg på ein ting (som ikkje eg har skrevet direkte om på forumet tidligare) så skal eg kapre ein dato. https://youtu.be/g3WFxkX9I1I

Kan du skrive litt om tenkt bruk og temperaturområde? (utendørs) Sjølv har jeg brukt ei TNF jakke med syntetisk isolasjon eit par år frem til den no er utslitt. I barmarkssesong så er denne ofte brukt som einaste jakke eller skifte mellom denne og skall/vindtett. På vinterturer bruker eg ull+skall og TNF jakka utenpå under pauser. Når det et enda kaldere er bekledningen ull+flece+skall og TNF jakka utenpå der igjen under pauser. Når det er grisekaldt og i basecamp på vinteren bruker eg ei TNF Summit Series dunjakke. Denne veier nær 1.5 kg og pakker som en sovepose -> Det er sjelden den er med på turer hvor den skal bæres i sekken over mange høydemeter (Da må det være grisekaldt), bedre å kunne skalere ut frå forskjellig intensitet med flece + skall + tynnere isolasjonskakke. Syntetisk isolasjon har fortsatt ein del dårligare varme-vekt ratio enn dun, og komprimeres mindre. Det er nok derfor det er vanskelig å finne tjukke/varme syntetiske jakker (Med unntak av diverse parkas som da og har ekstra vekt pga solid ytterlag), for ekstra kalde forhold et dun fortsatt en vinner. Om eg skulle hatt meg en ny syntetisk isolasjonsjakke nå til turbruk, ville eg antagelig gått for Houdini MrDunfri eller ein Fjellreven Bergtagen modell. https://www.sierratradingpost.com/lp2/down-vs-synthetic-guide/ https://www.switchbacktravel.com/best-synthetic-insulated-jackets https://www.outdoorgearlab.com/topics/clothing-mens/best-insulated-jacket https://gearpatrol.com/2018/01/04/best-synthetic-down-jackets/

Småtrolla her er 9 og 10 nå. Vi har gått følgende rekkefølge Voksipose > Fjellpulken pose > Alta Jr > Warmpeace Wiking 600 Short. (Sistnevnte fikk dem i sommer) Når de lå i pulk på vinteteren så hadde vi saueskinn under. Funker også bra med skinn oppå solid liggeunderlag i telt på vinteren. Når de var 5-7 år hadde vi turer ned i -15°C hvor vi brukte byggisolasjon (typen @Espen Ørud liker) som dekker hele bunnen av innerteltet, deretter gode liggeunderlag, voksne sov ytterst og barna i midten i Alta Jr (T.lim = -5°C), og foret fjellduk over alle fire. Barna var varme natta igjennom. Tenk allsidig bruk, en en barnepose som funker vår-sommer-høst + en voksenpose utenpå fungerer bra på vinteren. Siste vintre brukte jeg pose-i-pose løsning med barnas Alta Jr poser i pappan's gamle soveposer. I vinter skal Alta Jr + Warmpeace Viking 600 testes ut. God ull, hals og solid lue er også et godt bidrag til en god og varm natt. Når de er små, sjekk temperaturen deres innimellom. Ps. den voksne som ligger nærmest teltutgangen må følge barna ut på tisseturer, 4-6 turer ut (2 barn) ila natt med 15 blå i bare boxeren er småkaldt. 😁

Kvadratiske liggeunderlag og slike: http://www.exped.com/uk-ireland/en/product-category/mats/universal-mat-coupler-kit

Hva er det folket er redd for da? tilpasset tilbud og annonsering ut fra hva du handler, søker opp osv? å få høyere priser pga synlig interesse fra din side? identitetstyveri? at du/din økonomi er en salgbar vare ift marketing? An noen du ikke kjenner til vet noe om deg? (Ut over Facebook, Google, andre nettsider, "Trumfkortet", naboen og staten.) Annet?

Om du prioriterer vekt og et ute etter virkelig lette stegjern for bre og topptur, så veier Petzl Leopard Flexlock ("bøyle" forran og bak) 360g parret. Petzl Leopard med step-in forran og bak veier 330g parret. (Jeg har ikke testet disse selv, og kommer nok aldri til å gjøre det heller.) De forskjellige Grivel Air-tech Light konfigurasjonerne er også relativt lette, rundt 450g, og ca 600g med antikladd-plater.

Som @Gittiamo er inne på, hva skal de brukes til? Og har skoene de skal brukes på step-in forran & bak, bare bak, eller ingen av delene? Jeg har brukt Grivel G10 NewClassic til barna fra sko str 34 (uten step-in), kun tilpasset/kappet stanga i slik at den ikke stikker ut bak når jerna er satt opp til minste størrelse. Nå er eldstemann inne i sko med step-in bak, og det er absolutt å foretrekke ift å få stegjerna til å sitte godt på skoene. F.eks. Grivel Air Tech stegjern har kortere pigger, veier mindre, og lettere å gå med på flatmark men griper dårligere i snø/is. Alu-stegjern er enda lettere men slites fortere ifbm passering av berg/steinete underlag. Og for å ikke bare nevne Grivel, jeg har også Petzl stegjern som jeg er kjempefornøyd med, hvor man også kan bytte oppsett forran ift step-in eller ikke.

Har vært flink og bare kjøpt to kart på blakk fredag 8<------------------------------- Men skal sies at jeg har klart å svi av noen kroner før blakk fredag i år.. 8<------------------------------- #blakk_før_fredag Har egentlig stortsett handla ting som har vært på innkjøpslista en god stund her også. Den gamle alpine klatreselen min fikk på en tur tidlig i september beskrivelsen "fra åttitallet en gang" av turkompis, med etterfølgende krav om at den skulle klippes opp. Ny ble kjøpt inn i går. Pluss et par ting til som jeg har kikka etter siste året da ting begynner å bli slitt, f.eks. ny skalljakke i dag. Uansett alltid litt ekkelt å "svi av penger", selv med 40% rabatt. 😄

Ouch! 🤔 Jaja.. 🙈 #blakk_fredag