Terka

Litt mer inspirasjon her:

Takk for anbefalinger! Til Völkl Nunataq har jeg skifeller fra samme merke som er spesifikt for skimodell og skilengde, mens til Åsnes Falketind har jeg kutta til gamle BD feller som helfell (spikerfeste) samt har div kortfeller for litt glid og feste bortover. Ser at jeg kan få Pomoca Climb Pro Mohair til halve prisen av Pomoca Race 2.0 så det er en reell faktor det også. Samtidig så er store forskjeller på glid merkbart på langturer hvor det ikke bare er opp og ned. https://www.outdoorgearlab.com/topics/snow-sports/best-climbing-skins Edit: Dette blir da feller til en "mellombred" ski og ikke de skiene nevnt lenger oppe.

Har ikke kjøpt skifeller på noen år, så hva er prima nå om dagen med tanke på feste, glid, limkvaliter, og holbaret? G3 Alpinist + Black Diamond GlideLite Mohair Mix Pomoca Climb Pro Mohair Andre? Tidligere så har det vært dårlig lim på en del G3 feller, er det fortsatt et issue? (Limet på på de eldste BD fellene mine har holdt i 15+ år og still going strong.)

Enig med det @Prebb skriver. En liten korreksjon er at innerteltet faktisk har bra bredde for 2 personer på dette teltet: Vær obs på at man på dette teltet setter opp innerteltet først og deretter legger over yttertelt. Noen liker det slik og mange er skeptisk til det ift holde ting tørt om det skulle regne når man setter camp.

Om skia i utgangspunktet har smørsone og ønsker å unngå både feller og smøring, så kan Start Grip Tape være et alternativ å teste ut før du går i gang og legger inn mønster i sålen. Og ønsker du likevel å finne frem Dremel'en så er Fischer Crown mønsteret etter sigende bra ifr feste of glid 😉

Thermarest har oppdatert info for liggeunderlagene sine på hjemmesiden: https://www.thermarest.com/ie/products/sleeping-pads Uklart for meg om Exped har oppdatert info: http://www.exped.com/norway/en/product-category/mats?f[0]=field_mat_line%3A1122

Men i praksis så isolerer det vel like godt som i fjor? 😄 Spøk til side, om alle begynner å følge ny standard, eller merke om de gjør/Ikke gjør det så begynner det å bli enklere å vurdere liggeunderlag. https://sectionhiker.com/new-sleeping-pad-r-value-standard-astm-ff3340/ https://seatosummit.com/blog/understanding-the-new-astm-standard-r-values/

Om du har skia i hus så kan du finne ut om de passer på denne måten: «I gamle dager» testet man spenn ved å dra et papirark frem og tilbake under skiene. Det kan du fremdeles gjøre, selv om det ifølge ekspertene Dinside har snakket med ikke blir like nøyaktig som med digitale apparater. - Du kan sette skiene på bakken med et papir under, dra papiret oppover og markere der papiret stopper. Det er smøresona, forteller Øen i Skiforeningen. Greier du ikke å flytte på arket, har du feil spenn. Og kan du dra papiret veldig langt fremover foran bindingen, har du feil spenn. Ifølge Wiik, skal det være cirka 30 centimeter med passasje fra forkant av bindingen, altså der tåen på skien er festet til skia. Da har du en ski med korrekt spenn i forhold til din vekt. Har du kun 20 centimeter foran bindingen, har du for kort spenn og for myk ski. Du skal også greie å tråkke ned skien slik at du kniper fast arket, når det ligger midt under foten din og du har full tyngde på én ski. Klippet herfra: https://www.dinside.no/fritid/finn-riktig-spenn-pa-skiene/60990605

Jepp, og da sparer jeg heller opp til enda mer alpint rettet dobbelsko rettet mot klatring og bruk med step-in stegjern siden det passer andre enden av mitt bruksmønster. 😊

Og motsatt, bruke lag på lag av klær i soveposen og komme unna med en lettere sovepose: https://thehikingauthority.com/layering-in-a-sleeping-bag/ Nå har jeg null erfaring med quilt, men snur meg fra side til side på natta og har hatt iritasjonsmomentet med at posen snur seg og havner med hetta der den ikke skal være. Å gå fra pose med liten/thigt omkrets til pose med større invendig omkrets har i veldig stor grad fjernet dette problemet. (Større invendig volom på en pose skal dog etter sigende gi mer volum å varme opp/ikke så godt varmeevne.)

Lundhags skare ble returnert dagen etter jeg mottok dem - virker å være en knallbra sko for dem den passer. Takk for forslag! I utgangspunktet passer ikke Alfa mine føtter men mulig den skal prøves. Til denne prisen så nærmer jeg meg også en varm alpin klatrestøvel (som før eller siden skal inn i hus), da blir evt Skarpa Phantom 600 eller tilsvarende sko som da også kan steppe inn på litt andre bruksområder mens Kamik Oslo WP forblir hjemme og i bruk rundt huset. Hadde dog vært fint å ha en varm sko man også benytte til generelt bruk slik Lundhags Skare kunne funka for min del. 😄

Mja... skeptisk. Må vel rundt i butikker og prøve. Trenger antagelig snøring et stykke ned på vrista Sorel Caribou Baffin Muskox Likte egentlig Lundhags Skare veldig godt, hadde den bare passa på foten.

Noen her inne som har erfaring med G3's Findr ski og kan dele sine erfaringer/vurderinger? Jeg vurderer modellen med 86 mm midtbredde som "mellomski" mellom langturskia på 68 mm midtbredde og "kjøreskia" på 107 midtbredde. Alle med randoneebinding.

Sjait, ingen ekstra såle der inne bortsett fra den grå sålen som ligger inne i innerskoen, og ikke lissene som strammer. Skoen passer såvidt uten den grå ullsålen i innerskoen, men da blir det endra mindre isolasjon nedover (nok likevel?) og null oppbygging under foten. Status på vintersko så langt: 😜 Kamik Oslo WP - passer fot, men monsterstore. Sorel Caribou - Litt pailabb, men for tighte/passer ikke. Lunhags Skare II Midd - Knall sko, men passer ikke min fot.

Jeg fikk nettopp et par Lundhags skare hjem for utprøving. De virker som veldig gode sko for dem de passer. Jeg har god plass i tåboks, de er litt tight på bredde, MEN er de veldig trange over vrista der overdelen er sydd fast til underdelen (Jeg har bred fot og høy vrist.) Er dette noe som vil utvide seg/gå seg til? Eller vil de holde omkrets/volum over vrista pga underdel i gummi?

Mimre mimre.. 😅 Som guttunger testet jeg og søskenbarnet mitt å ro en liten trebåt nærmest mulig en liten foss i utøpet av et vann vestpå. Det endte med ufrivillig dropp på et par meter, drukning av båt + to kliss våte gutter. Det var heldigvis et basseng rett nedenfor fossen. 😄 (Og en real overhøvling fra voksne etter på + tung jobb å få opp båten igjen for to gutter..)

Jeg har brukt duct tape fra biltema på skjøtene som skal tapes, en runde rundt uten overlapp, og innafor stengenes økte diameter i skjøten. Og en runde elektrikertape ved skjøtestykkene midt på stanga som ikke er tapet sammen, for økt synlighet. Funka f.eks. knall på turen over flere dager nå i jula. Edit: Har da 1 stk "åpen skjøt" på stengene for å legge dem sammen halvveis ved brukt av pulkpose. På bildene er det 3 stenger samlet.

Det er jo vanskelig å si noe om ut fra du ikke gir mer info en 20KN bruddstyrke. Men ut fra antagelse om at det er en karabin laget for klatring OG den ikke er slitt, så ville jeg stolt på den til det bruket du skisserer. I NKF sitt metodesett fra 2005 skriver de følgende 8.3.1 Standplass Standplass skal være utliknet, stabil og retningsuavhengig. Det stilles følgende krav: Minimum to uavhengige forankringer som skal være 100% sikre. Minimum to forankringer som må holde drag nedover, og minimum en forankring som må holde drag oppover. Draget på de sikringene som skal ta drag nedover skal være utlignet slik at det blir noenlunde likt drag på sikringene. Tips: I noen tilfeller hvor man benytter trær/påler/steiner eller andre store objekter som standplass kan man klare seg med ett forankringspunkt. Dette må da på forhånd vurderes som 100% sikkert. Man lager da standplassen ved å tre en slynge rundt objektet og samle begge endene av slynga i et sentralpunkt Tips: Kiler og kamkiler brukt til standplassforankring bør holde 10 kN eller mer. Tips: Alle standplasser skal holde minimum 20 kN når de er utlignet. Og er du ikke trygg på denne karabineren ift klatring så er det ikke det dyreste å bytte ut. 😊

Ref. den lange tråden om ull som ikke bare er ull, Fjellsport har 30% rabatt på undertøy nå ved bruk av koden "VINTER30". 😄

Det er garantert ikke 100% ull i de orange panelene på siden av min, de kjennes mer ut som 100% syntet. Men det betyr ikke noe negativ for min del, varmeste trøya jeg har, og dermed den som brukes sjeldnest. 😊

Funker det så funker det? Når jeg var liten, og mine barn nå, så klør jo allt av ull nærmest med garanti fordi det forventes at ull skal klø. Da er redningen delvis å ha ulltøy med et lag av annet materiale på innsiden. Min far på 70 er fortsatt der at han ikke kan gå med ren ull inn mot huden. Selv har jeg både tykk og tynn ull, og velger spesifikke trøyer osv ut fra forventet aktivitetsnivå, temperatur, og passform. Og lagvis påkledning, med tilpasning underveis på tur. Noen ganger med flece som mellomlag når det er ekstra kaldt, eller ekstra isolasjon over skalljakke ved pauser. Gjerne også bytte av ulltrøye dersom det har vært aktivitet med høy intensitetsnivå som går over i aktivitet med lavt intensitetsnivå (f.eks. anmarsj inn til foss for isklatring), for da blir man kald uansett om den våte trøya er ren ull. Trøya nedenfor er vel både superwash og har syntetiske paneler i sidene. Likefullt er det den desidert varmeste jeg har. Selvsagt så er noen plagg bedre til å holde passform over tid, men mange kan strekkes til når de er våte etter vask. Passer det, og brukes ut fra opplevd isolasjonsevne for deg, så funker det uansett hvor mange % ull plagget totalt består av?

For min del så er bruken avgjørende. Jeg bruker enten fjellsko for is/vinterklatring eller randoneesko også over flerdagersturer. Under aktivitet er det sjelden lengre pauser, dette gjøres når man setter camp. Har derfor konkludert med at fotposer til å ha utenpå sko ikke er noe for meg, men at camp sko er fint å ha. Til det bruker er disse på vei nå og skal testes ut i vinter. https://40below.com/product/40-below-camp-booties-synthetic-insulated/ https://sectionhiker.com/forty-below-synthetic-camp-booties/

Piteraq Beddig HD: 210D Ripstop Nylon med silicon og PU-coating, samt DWR-behandling, 800 mm vannsøyle. Fjellpulken Bedding: Polyester 210D Dobbel RipStop, 10'000mm vannsøyle (Ihht spesifikasjoner på nett.)

Vekt på diverse beddinger: Piteraq Arctic Bedding HD - 630 g Piteraq Arctic Bedding HD XL - 780 g Rab Polar Bedding - 800 g Fjellpulken 200 Sleeper - 1400g Fjellpulken 200 Sleeper Spica Winter Camp - 2300 g (Totalvekt kommer selvsagt an på hva/hvor mye man putter inn i beddingen.)

Ull: Stoffet blir litt svidd, men tar ikke ordentlig fyr. Hvis flammer likevel skulle få tak i tynt ullstoff, blir det liten varmeutvikling, og brannen slukker gjerne av seg selv. Antennes lett, brenner opp og blir til aske. Polyester og nylon smelter før det tar fyr og trekker seg bort fra flammen. Dersom slike stoffer tar fyr brenner de saktere enn bomull og slokker ofte av seg selv. Fordi polyester og nylon smelter blir brannskaden ofte dypere, men på et mindre område. I kombinasjon med andre fibrer, for eksempel bomull, viskose eller ull, vil polyester og nylon brenne kraftig.