Terka

Ingen direkte thoughts om akkurat den pulken men ut frå bildene då har den lenger og slakere spring i baugen enn pariserpulken, og det trur eg er et pluss. I helga så brøyta f.eks pariserpulken mon snø forran deg mens Transporteren (Fjellpulken) ikkje gjorde det. Ein annen ting eg har fundert litt på, vil det hjelpe mye å flytte festepunkter for trekkraft ned på baugen for å få bedre løft når pulken møter motstand?

Min glassfiberkajakk padlast rett opp på steinstrand, svaberg og anna. Kan eg gå mest mulig tørrskodd ut så gir det plusspoeng. 😁 Har ikkje merka at den er blitt merkbart treigere å padle av litt riper. #bruksting

Mine to ble dratt over 100+ meter med gruset vintervei i går (hardpakket snø + strøggrus oppå), med full oppakking. Dette var en Fjellpulken Transporter og et pariserbrett. (bilder fra dagen før strekning med grus) For meg så er pulkene en bruksting. De får litt pleie, hard bruk, og byttes ut om/når de er nær å bryte sammen.

Noen som har tips / linker til bra og billige flasker for transport av bensin på tur? Må selvsagt være potte tett ift flaske/korker, bruker i dag std en liters flasker som bensinen selges på men har opplevd å få littegrann lekkasje via åpning/kork selv om korken er godt skrudd på. Har bensinbrennere fra Soto, Trangia/Optimus, og MSR. MSR brennere brukes mest så om flaskene er kompatibel med deres pumper så er det et pluss. Men flaskene trenger ikke være kompatible med noen som helst, der viktigste er at dem er lekasjefri både stående og liggende.

Usikker på hva du mener med "mange har forskjellig skredutstyr"? - Skredsøkere (i Europa) sender på den standardiserte frekvensen 457 kHz. - Søkestang og spade er ganske standard funksjonelt sett uavhengig av materiale. (Recobrikke holdes utenfor da det ikke brukes internt (søk) i en gruppe på tur.) På turer hvor det gås med skredutstyr så sjekker vi alltid innad i gruppen at alle skressøkere fungerer før avgang. Forventer at alle kjenner egen søker og send funksjoner. Selv har jeg pt 3 søkere og låner da ut om nødvendig til folk jeg går på tur med, da med en obligatorisk gjennomgang av funksjonalitet.

Har sortert om rekkefølgen på noen av punktene her jeg som jeg mener burde stå mer "sammen"/etter hverandre. Veldig mange (meg selv) bruker værmeldingen når turer planlegges. For min del er det en indikasjon på hva slags vær jeg kan forvente, ,men terreng og forhold må vurderes kontinuerlig. Det er flere ganger rutevalg har blitt endret pga lokale forhold, jeg har snudd pga dårlig eller utrivelig vær, eller satt leir fordi jeg har for dårlig sikt til å kunne ta fornuftige veivalg videre. Desverre så er det mange som drar ut på tur basert på #3 og glemmer #6 som jeg tolker dithen at handler om å vurdere terreng, veivalg og vær kontinuerlig (det samme i #8). Mange legger også ut på tur uten kompetanse for/eller tanke om at forholdene eller vær kanskje er eller har utviklet seg annerledes lokalt en det en generell værmelding indikerer. Dette er vel en trend ettersom toppturer og friluftsliv er inn? Da må det nødvendigvis bli en del folk i fjellet som er uerfarne på dette. For min del varierer det stort også om jeg går tur langt unna sivilisasjonen, eller om det er kort vei ut til bilvei/folk. F.eks. dagsturer hjemmefra, eller dagsturer fra camp inne i Jotunheimen. Allt påvirker hva jeg har med og hvor stor grad av risikominimering jeg foretar meg. Ellers enig i en del av det Nils Farlund mener. Regelsett vs kontinuerlig vurdering ut fra kompetanse og lokale forhold der ein er. Det som ikke er nevnt i #5 er å tenke som gruppe. Alle trenger ikke ha allt med, men gruppa må ha "allt" med. For heisbaserte toppturer (heis + gåing på feller) så startet jeg med en sekk på 18L, og gikk deretter ganske raskt opp til en på 30 liter (25+5). Per nå bruker jeg en sekk på 38 liter fast til dagsturer (toppturer på ski), denne virker egentlig større men kan komprimeres. OG den har eget rom til skredutstyr++ med drenering i bunn, samt plass til hjelm innvendig. Et annet aspekt er at alle har med nødvendig personlig utstyr i gruppa, og forståelse for i hvilken grad man har kompetanse til å bruke det. Jeg har vært med å nekte folk å bli med på heisnære toppturer pga dem manglet skredutstyr, eller sende folk med manglende kompetanse ned en renne først (med instruksjoner om hvor stoppe/ikke stoppe) når skiferdigetene har vært store men skredkompetansen manglende selv om utstyret var på plass. Ikke gøy å ta den beslutningen, men enda værre å miste noen. Skal selv på tur til helga og håper på å få brukt litt tid på å øve på søk og vurdering av snøforhold. På samme måte som jeg er heldig og får gå igjennom regodkjenningskurs i førstehjelp (påkrevd for min del), så er det alltid fornuftig å bruke litt tid på å øve seg på søk og vurdering av forhold om man ferdes i skredutsatt terreng, da sitter kompetansen litt mer tilgjengelig når det faktisk er bruk for den.

Samme erfaring som Espen. Ikke særlig avrunda kanter på hullene på mine, men har ikke hatt problemer med den.

Ikkje godt å sei. Her er ble mammut kaller det...noken som kan oversette??🤔

Er ikke disse nesten det samme som Trangia da? Da muligens med bedre brenner og/eller bedre sirkulasjon og utnyttelse av varmen.

Jeg var en gang målt til 175 cm høyde og har hatt null problemer med å ligge i Fjellheimen X-trem og beina innover. EDIT: Om man er lang så kan skrå ende på telt helt klart være en utfordring. Men med f.eks 245 cm langt innertelt og kroppslengde på 175 cm for lille meg så har jeg ikke opplevd det som et problem. På bildet av Fjellheimen kan det forøvrig ses at jeg på den turen valgte å spenne opp den skrå enden for horisontalt for å utnytte rommet innvendig. (Vi var 2 voksne og 2 barn som bodde i teltet på den turen.) Helsport Fjellheimen X-trem 4 Camp Helsport Svalbard High 3 Camp Helsport Spitsbergen 4 Camp Ang. størrelse på fortelt så tror jeg det er kommer veldig mye an på personlige preferanser. Her er der veldig forskjellig hva man er komfortabel med. Noen eksempler fra mine telt nedenfor (Fant ikke gamle bilder fra Fjellheimen innvendig.) Størrelsen på forteltet påvirker helt klart komforten på mine turer. Helsport Svalbard High 3 Camp, frukostbesøk av 2 kamerater, minus 18 grader på natta og komfortabel temp og sosialt inne i teltet på morgenen. Helsport Spitsbergen 4 Camp, nå i nyttårshelga, ikke brukt på flere turer enda, men er veldig romslig Mountain Hardwear EV 2, null fortelt. Foreløpig er jeg ikke helt komfortabel med å fyre opp brenner inne i dette teltet. Ang det å sette opp telt på vinter og i dårlig vêr; Noen telt er nok enklere å sette opp en andre, og det er er nok enklere med telt hvor alle stengene er like. Men jeg har aldri hatt problem med å sette opp Svalbard-teltet alene selv om jeg leser på nett at det er kinkig å få opp, og det har forskjellige lengder på stengene. Øv deg på å sette opp teltet hjemme/under gode forhold, så vet du hvor hvilke stenger skal og hvordan teltet skal settes opp selv om det er mørkt eller vind. Igjen, det handler mye om dine preferanser ift valg av telt, og å bli kjent med eget telt når du har det i hus. 😊

Steike ta @a_aa!! 😄 Jeg forstår at folk bruker noen lapper på det de er lidenskapelig interessert i, og jeg er veldig glad i kaffe selv, men har fortsatt en del ting på ønskelista som prioriteres forran en kvern til 2500,- Har dog mine ting som andre synes jeg har brukt hinsides mye penger på, så dette er helt forståelig. 😁

Min vurdering er ut fra det du skriver at du klarer deg fint uten stormklaffer. Noen kjappe forslag her: For 2 personer, kjapt søk på Helsport på finn.no: Helsport Lofoten Pro 4 Camp til 5999,- (nytt) https://www.finn.no/106890937 Helsport svalbard high 3, brukt, til 6000,- https://www.finn.no/109982721 Helsport Outlet: Helsport Lofoten Pro 3 Camp, demobrukt, til 3999,- http://www.helsport.no/lofoten-pro-camp-3004 Lofoten Pro teltene er innafor å være i sekk når det er barmarssesong også.

Som @Espen Ørud er inne på så vil tenkt bruk og preferanser påvirke hva som anbefales. Jeg har brukt Fjellheimen X-trem Camp tidligere og var meget godt fornøyd med det. Per nå har jeg Svalbard X-trem 3 Camp (ypperlig til 2 voksne på vinteren) og Spitsbergen 4 Camp. (Vurderte Hilleberg Keron 4 GT lenge, men landet på Spitsbergen pga pris.) Jeg foretrekker telt med stort fortelt på vinteren og velger det så sant jeg går med pulk eller har en basecamp hvor det tas dagsturer fra. Jeg bruker også Exped Orion Extreme til enkelte turer, og Mountain Hardwear EV (enduks vintertelt, uten fortelt) når teltet skal bæres mange høydemeter. (Anbefaler ingen av disse uten at dere har et spesifikt brukerbehov som favoriserer disse, men nevnte dem som eksempel på at mer info om tenkt bruk er bra å få med.) Ellers så blir Hilleberg alltid anbefalt, og jeg har turkompiser som stortrives i The North Face sitt VE25, men det får ofte kritikk her i Norge fordi man nå sette opp innerteltet først. Om du har litt mer info mtp bruk så kan vi gi litt mer spesifikke anbefalinger.

Er det pulkttur så pleier Kamik Oslo WP å bli med. Er det uten pulk så blir det de skiskoa jeg går i. Har også alltid med et par av "mors tykke strikkelubber" til bruk inne i innerteltet vinterstid.

Hmmm... kjente brått at jeg ble litt usikker på om jeg ble enda mer motivert til å ha aeropress'en med på tur eller om det ble motsatt når jeg leste om den kaffekverna. 🤔 Konstaterer ihverfall at det er et par isøkser på vei hitover for å komplettere beholdninge, til omtrent samme prisen som en kaffekvern. 😁

Har en kompis som gjør akkurat det @Lompa nevner. Han sverger til to pariserbrett ved siden av hverandre både når han kiter og går på ski. To brett ved siden av hverandre gjør det også mye mer stabilt ift velt.

Siterer litt eksta herfra: http://www.visitrjukan.com/severdigheter/vinter-paa-gaustatoppen "En trasé ned Langefonn er merket og betegnes som trygg i forhold til snøskred. Merk imidlertid at all ferdsel er forbundet med fare og er på eget ansvar!" "Skredfare på Gaustatoppen Vi kan ikke få sagt det nok, at all ferdsel på Gaustatoppen er på eget ansvar. Du kan sjekke oppdateringer på Gaustatoppen Opplevelser's facebookside eller på www.varsom.no. Det er også opprettet en egen facebook side kaldt "Conditions at Gaustatoppen", her kan du lese andres nylige oppdateringer om forholdene eller du kan stille spørsmål og få svar fra andre som nylig har besøkt toppen. " Ellers se svar på PM. 😊

Følg med på værmeldingen fremmover. Det er meldt 10-15 cm snøfall der denne uken og 60-70 cm neste uke. I tillegg er det meldt 10-11 m/s vind i starten av neste uke og avtagende ned mot 4 m/s lørdag og 2 m/s søndag (Vi var der nå på på lørdag, da var det meldt 1 m/s men blåste mye på toppen. Søndag avbrøt folk turene opp pga vind.) Generelt så vil jeg ikke anbefale noe som helst nå i forkant av følgende grunner som jeg ikke kjenner: - Slår meldt vær til (eller meldt nedbør + samme eller annen kombinasjon av vind&temperatur) så vil skredfaren økle neste uke. Sjekk f.eks. varsom.no og status her: https://www.facebook.com/gaustatoppenfreeride/ Spesielt vindtransporten av snøen der kan bygge opp noen ufine lag i snøen. - Hva er dine skiferdigheter offpiste? Hvordan du/dere kjører, stopper og plasserer dere nedover fjellsiden/terreget påvirker belastningen på snøen og risikoen i gruppen. - Skal dere dra flere sammen eller drar du alene? (Har de andre kompetanse og utstyr ift skred/vurdering?) Ellers er ruta @Lompa nevner fornuftig. Og det legger seg nesten alltid mye snø i søkket Longefonn mot veien. Dvs langs den røde streken til venstre i dette bildet (Skiers right/ryggen rett høyre når du står oppe og ser ned mot Rjukan.) og så ned mot Longefonn. Ikke følg andres spør blindt. Selv om noen har kjørt f.eks. renne 1 så betyr ikke det at snølaget er trygt.. Pga slik værmeldingen ser ut fremmover så vil jeg ikke komme med noen anbefaling enda. Går du uansett, så er nok den ruta @Lompa har nevnt den mest safe ned (og ca der flesteparten velger å gå opp. Innimellom så gås det også mer rett opp fra vinterparkeringen på Svineroi, dette er ikke å anbefale neste uke. )

Siterer meg selv fra annen tråd sidene jeg tror at dette samt bæreflate vs totalvekt har mye å si ift hvor lett en pulk er å dra i løssnø. "En av de mer interessante forskjellene er springet i baug/front. Her er Paris mye brattere en Transporteren og vil antagelig brøyte mere i snøen ved tung pulk/løs snø." Bratt front vil vel "brøyte" mere en en med slakere spring i front?

Å sove bak frem er min stille protest mot samfunnet, det min opprørske side som kommer frem. 😁 Samtidig skal det sies at jeg liker å sove med hodet høyest, så retningen bestemmes ofte av dette, OG så er det praktisk å kunne ake seg på rumpa rett ut med bena i fotgropa uten å måtte gjøre et C-moment i turn for å få det til. (Skylder her på hofteleddsbøyere og andre kroppsdeler med samme elastisitet som en 44.5 år gammel gummistrikk.) Skal sette av en halvtime ekstra neste gang jeg skal henge opp slik at eventuelle #insta-bilder ikke skaper nevroser hos andre. 🤤 #unnskyldfordet Takk for bekreftelse og tips, jeg trengte virkelig å få avsluttet funderingen på dette. Det begynte neeesten å gå ut over jobben nå. 👍🤣

Hva med slike? https://www.oslosportslager.no/produkt/alpina-skoovertrekk-barn-nnn-25307.aspx

Jeg fikk julelys til teltet rett før jul, og strekte bruken av disse inn i nyttårshelga. Går det greit å omdefinere disse til #instalights, og dermed bruke dem hele året, eller er julelys kun julelys for alltid? 🤔 Hva sier mannen med (litt) erfaring @Espen Ørud? 😄

Bra svar av @Prebb og @Jan Erik Hansen. 👍 Et tillegg som kan nevnes er at du bør kjøpe ski etter forholdene der dem skal brukes og ikke etter drømmeforholda. I Norge er det f.eks flere dager med vekslende føre en mellom skare og løs snø en rene pudderdager i fjellet. Å krysse opp (gå) en fjellside på brede ski og skare er en god del mer slitsomt i føtter/legger en å gå på smalere ski hvor man får skikanten og kontakten med snøen mer under skoen enn utenfor siden. Tilsvarende er det enklere å få godt kanttrykk på en smal ski nedover igjen (mens en bred ski flyter bedre i løs snø..). Skiene til venstre og høyre i bildet til @Gittiamo er forresten mine. De til venstre er Völkl Nunataq på 186 cm, midtbredde på 107mm, og svingradius på 30m. De til høyre er Åsnes Falketind 68 på 172 cm, midtbredde på 68mm, og svingraduis på 15,8m. Selv er jeg ca 175cm (om jeg ikke har krympet siden militæret. 😄) Falketind skia er mitt randonée-alternativ til fjellski og skal brukes til å gå lengde turer med. Har testa dem i alpinbakke også og de sitter godt på hardt føre pga at kanten er under skoa, men er mye og "flagrete" i fart og gir en følelse at man kjører på kun midterste 100 cm av skia på hardt føre. Samtidig er den lett og kan brukes med kortfeller tilsvarende andre fjellski fra Åsnes, noe som gjøre den fin å gå med. Nunataq skiene er mine "toppturski", de er veldig stabile i høy fart og jeg kjører dem i allt fra store åpne fjellsider til tett skog, tar dem gjerne noen turer i alpinbakken også. Men det er er dager med hardt føre hvor jeg gjerne skulle hatt smalere ski å gått/kjørt på, og enkelte turer hvor det er mer optimalt med en kortere ski når man f.eks. skal kjøre ned en renne. Meningen min med å beskrive disse to skiparene mine var å vise to "ytterkanter" av skivalg. Jeg har stått en del på ski går gjerne utenfor "normen" på kroppshøyde minus 0 -10 cm for randonéeski som en del butikker anbefaler. Målene på Zero G skiene ser jo fine ut (har ikke testet dem selv), og utover det som er nevnt tidligere så handler det etterhvert om evne preferanser og ønsker. Noen liker f.eks. en myk ski eller en ski med mye innsving, og andre liker stive ski som må jobbes mer med for å få til å svinge. God tur!

Kort tur her: Drømmeforhold eller hva @Gittiamo? 😁

En debatt er som oftest alltid sunt så lenge forutsetningene for en god debatt er tilstede. Dette handler mer om hvilke normer og verdisett man har i samfunnet i dag en utstyret man bruker på toppturer. Å kun diskutere utstyrshysteri blir for snevert, det kun er et symptom og ikke årsak. Selv har jeg vokst opp med blå Åsnes treski på åttitallet, gått med "fete" Tua Cirque telemarkski, lave lærsko, vadmelsbukse og anorakk kjøpt brukt (fordi det var det som var "riktig" å ha) på nittitallet. De siste årene har jeg gått med kjørefokusert rando-utstyr, og denne vinteren kjøpt et sett gå-fokusert rando-utstyr som jeg håper fjerner behovet/ønsket for fjellski. Mange ser nok på meg som en utstyrsfreak, men dem får kanskje ikke med seg antall bruksdøgn jeg har på utstyret jeg har Jeg startet også å klatre på første halvdel av nittitallet. Den gang lærte vi uerfarne fra dem som var mer erfarne. Og vi selv lærte videre til mer uerfarne en oss selv. Det var mer et miljø rundt klatringa en at man dro på et "treningssenter" for å trimme/trene. I klatring så synes jeg det ikke har vært samme store samme utviklinga på utstyrsfronten som for "toppturutstyr". Men like fullt er klatring blitt en "inn-greie" nå og antallet uerfarne gjør at man kurser og sertifiserer stort antall personer ila noen timer i stedet for å "gå i lære" over lang tid. Når disse nye kommer ut fra klatrehallene og skal klatre klipper eller fjell, mangler ofte mye forståelse og kultur ift det å vurdere og ferdes ute i fjell og natur. Kanon at utstyr forbedres, uavhengig av erfaringsnivå på brukern. Mangelfull respekt, forståelse, og verdisett for å bruke og oppholde seg i naturen er det jeg tror er den store røverne her. Og tilsvarende ellers i samfunnet ift miljø, medmennesker, etc. "Jeg er meg selv først, og jeg skal realisere meg selv og mine mål og drømmer først og fremst."