Gå til innhold
  • Bli medlem

Terka

Aktiv medlem
  • Innlegg

    3 174
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    64

Alt skrevet av Terka

  1. Bare for å være tydelig, jeg er ikke imot kurs. Kurs kan være en bra kickstart, eller en bra korrigering når man selv har litt erfaring og kan få litt tips fra enda mer erfarne for å komme videre ift egen kompetanse eller plukke bort uvaner og feil. MEN kurs skal ikke være begrensende for å starte med en friluftsaktivitet. Og et kurs på f.eks. 3 timer med introduksjon gir lite kompetanse ut over å ha prøvd og fått litt intielle tips. Kompetanse og erfaring kommer av å fortsette å utøve en aktivitet over tid. Samme med brattkort/våttkort, man kan ta beviset, og deretter ikke utøve aktiviteten på lang tid, glemme hvordan ting gjøres riktig og likefult være "sertifisert". Personlig så opplever jeg også dagens toppturkurs, introkurs, våttkort (padling), ledkort og topptaukort (tidl. samlet i brattkort, klatring) etc. som kommersialisering av friluftsliv/fritidsaktiviteter, og jeg opplever det som i større og større grad begrensende av friheten når det skapes en forventing eller krav om å ta kurs eller sertifisering som koster x-kroner for å kunne utøve en aktivitet. Jeg skjønner at der kommersielt er ønskelig fra et klatresenter eller utleier (kajakk/annet utstyr) å kunne kreve er bevis for å legge ansvaret for feil bruk/utføring over på utover, men dette ansvaret mener jeg uansett ligger på utøver (å gjøre ting riktig, og å kjenne sine egne evner og begrensninger), og at utleier uansett har ansvaret for at utstyret skal være i orden når det leies ut (klatrevegg, kajakk, etc.). Man trenger ikke et plastkort (bevis) for å fordele dette ansvaret. Selv tok jeg brattkort etter å ha holdt på med klatring i 24 år, garantert med mer erfaring en han i tyveårsalderen som gjennomførte brattkort-testen med meg. 😄 (Mitt mål var å slippe spørsmål om brattkort hver gang jeg skulle klatre innendørs, dvs jeg måtte ta beviset.) Nok om kurs og sertifisering fra min side. SUP, kano, og ulike former for kajakk er en superfin måte å oppleve naturen på. Jeg har kommet tett på niser, bever, og andre dyr og fugler ved å bevege meg rolig og stille i en kajakk. Man får opplevd naturen fra en helt annen side en når man går fottur. Anbefales! 👍
  2. Mulig jeg banner litt i kirka her nå, men hvorfor skal man ta kurs i alt mulig? I dag skal man/må man jo ta kurs i klatring, padling, topptur/randonée etc etc før man prøver seg.. Tror man kommer langt med litt ydmykhet ift å være newbee, og vilje til å prøve, feile, og lære selv. Hva du velger kommer an på hvor tøff/lærevillig du er, hva du skal bruke "båten til", og hvilke fordeler/begrensninger du prioriterer og aksepterer. Man kan fint dra på tur med SUP, men jeg ville ikke brukt det som tur-fremkomstmiddel selv. Jeg har også møtt Sit-On-Top (SOT) kajakker på vann hvor personen er på flerdagerstur med telt og full opppakning. Mellom SOT-kajakk og vanlig kajakk så kan bagasje pakkes mer beskyttet i en vanlig kajakk, du sitter dypere i en vanlig kajakk (lavere tyngdepunkt = bedre balanse i bølger), og du er mer utsatt for å bli våt på en SOT. En vanlig kajakk er raskere og takler dårlig vær bedre. Selvsagt så må padleren kunne håndtere båt og forhold. Selv velger jeg vanlig (hav) kajakk for turer. Det går fint å starte med alle tre alternativene uten kurs eller assistanse. I kajakk start uten spruttrekk, og du vil ramle ut av kajakken om du skulle kantre. Med alle tre, holdt deg langs land i begynnelsen til du er trygg på å beherske en velt, da er der bare å svømme inn til land med båten og starte på nytt. Med alle tre, lek ved stranda, gå rundt/fall av og lær deg hva som skjer og hvor langt du kan lene deg til siden før den kantrer. I kajakk start uten spruttrekk, så med trekket litt at helt forran, deretter med trekket helt på og en hånd på hempa forran på trekker når du går rundt. (Gjerne med noen stående vdd siden av i vannet som sikring. ) Lær deg å dra av trekker som ren automatikk. Lek deg frem til å bli trygg. Det finnes også andre kajakkalternativer: http://kajakk-guiden.no/kajakktyper-egenskaper-og-bruksomrader/ God tur og lykke til med valget ! 😊
  3. Pleier å gå for +1P på teltet ift antall personer som skal bo i teltet, evt mumieform på liggeunderlaget for å få plass til oppgitt antall personer på teltet. Et som passer 2 stk Exped LW liggeunderlag i Expeds eget Orion II, har testet dette selv:
  4. Med påminnelse fra denne tråden og egne inntrykk fra turer i Finnemarka siste uker: 》》 Hvordan vurderer dere som lager nye bålsteder eller høster egen ved rundt camp egne handlinger ift "sporløs ferdsel"? Ett lite bål eller en persons sanking av ved gjør ikke mye av seg, men når mange skal gjøre det samme så blir det særs synlig skade utført av oss friluftsfolk. Som eksempel, på Tverråsen i Finnemarka så var der bålplass på bålplass bortover ryggen, enkelte steder så var det rester etter 4-5 bålplasser innenfor et par kvadratmeter, andre steder lå bålplassen omtrent midt i hovedstien fordi dem hadde felt et tre dem ikke orka å flytte på. Andre steder er skogen som en skamklippa katte fordi "alle" skal hente litt ved til bålet sitt. Områder rundt Goliaten i Finnemarka så slik ut i fjor. Har blitt fortalt at enkelte steder i Oslomarka er vell så ille. Hva tenker folket? Er det helt innafor? Bør man begrense bålsteder og hogst av ved? Kan det bedres med tilrettelegge med gode bålplasser på populære leirplasser slik man f.eks. har gjort i/rundt Fjorda? Disclaimer: Jeg mener på ingen måte å angripe noen på forumet eller påstå at noen her inne oppfører seg slik jeg beskriver ovenfor. Jeg ønsker bare å få en debatt for å forstå hva andre synes er greit og helt innafor. Selv blir jeg bare trist av å se områder hvor vegetasjonen er skamklippa og stubber og rester av busker står flisete igjen etter turfolket. Samme der det et mange bålplasser innenfor er lite område, eller mye rot og rester etter bålplasser.
  5. Eller litt lenger nord 😁 Bildene er tatt i dag, vestover fra Mjelkhaug (05 moh) og ned i valedalen, ytterst på Folgefonnhalvøya.
  6. Holder der tett så funker det. F.eks. Makenzie poser som XXL selger som vanntette pakkposer (annonsert vanntett på hylleetikett) er ihht liten skrift på prosuktark garantert tette i stoffet men ikke tette i/med lukket åpning (rullelukking). Bag'en som ble nevnt innledningsvis er sikkert kanon for å pakke "allt" i en vanntett bag i kano. (jeg ville da brukt mindre/tynne pakkboks inni denne for å skille mellom ting.) Tilsvarende variant som selges på Eian i 75l/100l ser ut til å ha bedre bæresystem men koster mange gangern. Selv bruker jeg flere sekker i forskjellige størrelser i havkajakk, alt fra tørrsekker som følger skrågformen, til små sekker for spesifikke formål. En begrensning ifbm kajakk som kano ikke har er at sekker/bag'er skal ned igjennom lukene i skroget. Det selges mange billige tørrsekker på eBay. En annen løsning er mindre tørrposer og en større nettilgang som du samler disse i, jeg har dette for oppbevaring og transport av padleklær, våtdrakter etc.
  7. Men hva med å låne/leie/kjøpe en helt vanlig kano eller kajakk? Skal du ha bilbasert utgangspunkt for turene så fungerer det fjellstøtt og dem har en manøvrerbarhet som garantert er bedre en oppblåsbare alternativ. Jeg har padler mye forskjellig med kajakk, rene kajakkturer på 3 uker langs kysten, dagsturer på småvann, kajakk som utgangspunkt for fjellturer ved å padle inn Gjene osv. Starter da turen et sted hvor jeg kan komme til med bil. Kajakker kommer i alle slags utgaver, fra superstabile "flytebrygger" til mer lekne utgaver. Jeg leide havkajakk til de første turene mine og kjøpte deretter min egen.
  8. Jeg må tette hullet med bakerste hånd på mitt for å pumpe. Trykker ned med hånd som tetter hullet først, deretter den andre. Slipp opp. Repeter.
  9. Tråder med Exped Orion i tittel Tråder med Exped Venus i tittel I Orion (og sikkert i Venus) 2p versonen får du inn 2 Exped Downmat 9 LW liggeunderlag. Da er det fullt i bredden men pittelit rom i enden. 3p versjonen er 40 cm bredere og derfor mer romslig. Både Orion og Venus er gode telt, med kvalitet på materialer, løsninger og design. Hovedforskjellene er høyden, tverstangen som går helt ned på Orion, og Venus har vel et littegan større fortelt på den ene siden. Hva du velger kommer an på dine preferanser. Jeg er 175 cm høy og stortrives med høyden Orion har, klarer meg også fint på tur to personer i 2p varianten. (velger telt ut frå type tur, på en del turer benyttes Orion og på andre turer benyttes andre telt).
  10. Ikke meningen å spamme ned tråden her, men holder på med å pakke om for neste neste tur, og da passet det å ta et bilde. 🤣 Jetboil Zip til venstre inneholder 100g gassboks og brennerdel. (Og da er det i prinsippet fullt.) GSI Soloist til høyre inneholder 230g gassboks, MSR PocketRocket2 brenner, skål til å spise av, skje, og en snyltekopp. Dette er ikke noe for/mot valg av Windburner eller ikke, kun som illustrasjon av kommentar jeg hadde lenger oppe.
  11. ...og for å komplisere enda litt mer. Fra venstre mot høyre: 450 g / 975 ml 450 g / 877 ml 240 g / ?? ml 230 g / 460 ml 220 g / 408 ml 230 g / 525 ml 100 g / ?? kl Blandingsforholdet av Butan-Isobutan-Propan på de forskjellige boksene påvirker også hvor nye effekt du får ut av en boks (og hvor langt ned i temperatur de kan brukes)
  12. Av nysgjerrighet, hva er fordelene dere er ute etter med f.eks. en MSR Windburner, og på hvilke turer? Man kommer billigere unna med f.eks. en MSR Pocket Rocket brenner, MSR vikdskjerm/reflektor eller Optimus sin som monterers på gassboksen, sammen med kokekarsett fra biltema eller GSI Haulite Minimalist eller større. Billigere, lettere, mindre pakkevolum, og mer fleksibelt på hvilke kokekar og panner du kan bruke. Jeg synes systemene som MSR Windburner/Reactor ser skikkelig fine ut og ser absolutt fordeler med dem i vindutsatt og bratt høyfjell. (Har absolutt lyst på et slikt sett til den bruken) Men på mindre utsatte turer hvor gass velges som brensel velger jeg Pocket Rocket eller slangebrenner og spesifikk kokekar (et/flere) og vindskjerm. Jetboil systemet har stått ubrukt her i 3 år nå, burde egentlig selge det om ikke barna skal få arve når dem blir større.
  13. Fint svar av @PTG 👍 Noen kommentarer til: På sko som Scarpa Maestrale så må du sjekke hvordan gå-funksjonen er kompatibel med låsen på helen. F.eks. Scarpa F1 Evo er kompatibel med fint lite uten litt konflikt med lås på gåfunksjon (ligner på høyre over), mens Atomic Backland (ligner på venstre over) Jeg bruker Grivel Skitour (alu bak- stål forran) på rando sko når det ikke skal klyves bratt. Denne har lås forran i stede for bak (For sko som F1 Evo bør bøylen bak likevel byttes til en som passer skoen spesifikt). På andre rando- sko bruker jeg ved behov f.eks. stegjern som Grivel G14 (autimatic) eller Petzl Sarken (leverlock) siden låsen bak ikke er i konflikt med gåfunksjonen. Petzl Sarken, Irviz, etc (leverlock) i tillegg fordelen at bøylen for randonée sko kan byttes ut med tåkappe for "vanlige" fjellsko. For Grivel's stegjern og Petzl's stegjern med bøyle forran finnes det egen bredere bøyle (kjøpes separat) for telemark-sko da 75 mm sko har bredere leppe og ikke passer inn i standart bøyle. Vær obs på at telemarksko ikke nødvendigvis kommer helt fram i stegjern som har tåkappe, som Petzl flexlock/leverlock, eller tåkappe på Grivel New-Matic/New-Classic. Dette kan være noe uheldig i bratt terreng. For fjellsko som ikke har "step-in" bak (Crispi Besseggen)må du gå for stegjern som har kappe bak. Jeg synes denne typen er litt mer knot å få til å sitte bra på plastsko (rando/telemark), noe som merkes fort når du skal sparke tå-taggene inn i bratta. En annen ting å vurdere er om du skal gå for typer som Grivels Air-Tech serie, disse har litt kortere tagger under, noe som gjør dem litt lettere å gå med (både på stein og is/snø). Litt mindre "stylter" på stein og is, men potensielt litt mindre grep. Ting var definitivt enklere før i tiden! 😁 Ang. isøks, Petzl Summit er en bra topptur/bre-øks. Vurder lengden ift egen kroppslengde. På bre så var std. svar at den skal rekke ned til ankelen når du holder den i hodet og armen ned langs kroppen. På toppturer blir dette gjerne en lang øks og du vil foretrekke en kortere. En lang øks bak på sekken kan gjerne komme noe i konflikt med bakhode/hjelm over sekken. Litt kortere "toppturøkser" brukes fint på bre så lenge du ikke skal bruke den som gåstokk ("Cane-Position".) https://andy-kirkpatrick.com/articles/view/choosing_a_mountaineering_axe https://www.outdoorgearlab.com/topics/snow-sports/best-ice-axe God tur! 😊
  14. På nett fra den tingen du bruker til å skrive på fjellforum.no? https://tv.nrk.no
  15. Støtter det de andre skriver. Verdt å tenke igjennom hva og hvor du skal bruke den. 2-hjuls fungerer bra på vei/sykkelsti, 1-hjuls bedre utenfor vei (grus/sti) og gir ofte et lavere tyngdepunkt ++. Jeg har syklet en del med Charior Cougar 2 (barnehenger) men funderer selv på Har på Bob Yak fort transport av sekker/bag innover grusveier i fjellheimen. Ser forresten at det nå selges lignende 1-hjuls hengere til 2000,- inklusiv bag: http://www.sykkel-bent.no/#sykkeltilhengere Om du har en moderende sykkel med Thru-axle eller annet som gjør at du ikke får festet hengeren så finnes det mange adaptere. https://robertaxleproject.com er vel dem som har størst utvalg (mange bilder av forskjellige hengere der også) men produsenter som Thule (lager sykkelhengere) og Shimano begynner å få en del del også. f.eks Fjellsport.no og Bikeshop.no har noen varianter inne. Har du std QR aksling så funker denne fint, eller det er forholdsvis lett å tak i en litt lenger.
  16. Den måler vel bare 110% da på 100g innstilling 🤣
  17. Bra tenkt @Blaser. 👍Har selv alltid med meg en pose ekstra barduner på tur før forskjellig bruk. På bildet under så er dem brukt til å spenne opp to punkter på teltduken som enten havna på rent berg eller med et for tynt lag med jord. (markert med rødt).
  18. Shit! Det klør i modde-genet her nå @Blaser! 🤣 Skjær den ringen av stekepanna og feste på brennerhodet, da kan du bruke hvilke som helst standard panner og kokekar uavhengig produsent. 😁
  19. Hvilken årgang/versjon er dette? F.eks. tidligere versjon av Sierra Leone var et ganske så annerledes konstruert telt. (Rart egentlig å fortsette med samme navnet?) https://www.cyclingabout.com/initial-impressions-salewa-sierra-leone-ii-tent-2/
  20. Ang reng og vann inn i teltet, dersom man har ventilen åpne og det blåser nok så kan det helt sikkert drive inn litt vann i denne typen ventiler som er plassert over innerteltet når ventilen er åpen. (Selve teltduken i ventilene overlapper en del men regn kan komme vertikalt når det blåser nok). (Bildet er av Sierra Leone III PRO.) Jeg forventer absolutt at sømmene holder tett i regnvær, om ikke så er det en designfeil på et 3-sesongs telt (vår-sommer-høst). Til sammenligning så har jeg et 4-sesongs telt som er et enduks telt med veldig lignende konstruksjon rundt stenger og ytterduk som Litrek II, MH EV2. (EV2 er en "kokong" hvor teltduk og bunn henger sammen.) Dette er i realiteten et 1-sesongs telt for vinterbruk/tørr luft i høyden, hvor folk likefult klager på at det blir fuktig som et dampbad i regnvær. EDIT: For min del så har jeg ikke funnet "det perfekte teltet", antagelig fordi jeg har så forskjellige behov på de forskjellige turene jeg drar på at jeg i stedet har gått for flere telt hvor ulike egenskaper er fremhevet. Og for være übertydelig, på Salewa Litrek/Sierra Leone forventer jeg at teltduk og sømmer skal holde tett ift regn.
  21. Jeg synes det er rart hvor korttenkt vi ofte er kollektivt. Miljøperperspektivet blir gjerne populistisk og kortsiktig. Bildet under er fra en protest i Seattle mot oljeriggen og oljeboring hvor protestantene sitter i plastkajakker og klær laget av olje illustrerer kommentaren din bra. Tror dette må inn i "ryggraden" på folk, gjennbruk, fikse ting som går i stykker, plukke eget og andres søppel der du ferdes, redusere forbruk av plastemballasje, etc. Utfordringen er at i fattigere land så er det gjerne dårlig utbygde løsninger for søppelhåndtering og gjenvinning, mens i rikere land så er det mange som ikke gidder fordi "noen andre" rydder, eller det koster lite å kjøpe nytt. Fin tråd og fint fokus den setter. 👍
  22. Vel... førsteinntrykket består. Sierra Leone III PRO et absolutt et bra telt. Løsningene virker solide og produksjonen gjennomført bra. Det ble dattera mi på 8 som fikk bestemme at hun og kjæresten min skulle overnatte i Sierra Leone teltet, så det er mulig det kommer noen kommentarer fra den kanten. 😄 Jeg og junior sov i Exped Orion II Extreme, og jeg kan gi litt sammenligninger ift dette. Fortelt er små på Sierra Leone (Heretter kalt SL), et lite og ett relativt lite. På Orion er begge like store og generelt større. Døråpningene er større på Orion, men helt ok å gå ut/inn på SL. Løsningen med 3 glidelåser på hovedinngangen er fin, kan åpnes både fra høyre og venstre, nedenfra, eller ovenfra. Høydemessig innvendig så er SL ca like høyt som opp til tørkenettet i Orion (dvs Orion en del høyere uten tørkenettet). innerteltet i SL III er 180 cm bredt (på papiret, ikke målt opp selv). sammen med relativt bratte sidevegger når bardunene er spendt opp så gir dette god gulvplass i innerteltet. Ligger gjerne 3 personer her, eller 2 voksne og 2 barn på tvers for oss som er kortfota. 😁 Grunnflata på SL III er omtrent det samme som på Orion III, men da med mindre fortelt og 20 cm bredere innertelt. Akkurat dette var et viktig argument for min del. Med 4 stenger, plugger i selve teltet, og to V-barduner på begge langsider så står teltet stramt og fint. Tilbakemeldingen fra den som sov der var at det var lunt, og med god luftkvalitet. Null kondens. (Forholdene var også bra for akkurat det denne natta.) Digg å kunne ligge å se ut. 😊 Prismessig så ligger jo PRO varianten nær Exped Orion, og til ca 50% avslag så er det et bra kjøpt. (Ikke-PRO varianten kommer også da veldig billig ut.) Like under 3 kg (alt inkludert) for et 3 persons telt med 180 cm bredde innvendig synes jeg er helt ok. Pakkevolum er omtrent som Orion II, men teltstengene har kortere ledd på SL og det er lett å pakke på tvers i sekken. PRO varianten 10.000 i vannsøyle på bunnduken, mens ikke-PRO varianten har halvparten. Dette kan være et viktig argument for dem som ikke bruker bunnduk på teltene sine, meg inkludert. Strikkene i teltstengene opplevde jeg som slappe, så det et mulig jeg strammer opp disse. Litt uvant å ta av bardunene etter bruk, men dette går raskt (tre igjennom en ring), og er egentlig en helt fin løsning ift å la bardunene henge på teltet. Teltet får en stor tommel opp ift den bruken jeg jeg har kjøpt det til. (3 pers, vindsterkt, "selvstående", relativ liten grunnflate, høyfjellet, turer med høydemetre.) Mulig det kommer flere kommentarer. 😊
  23. Er derfor du har en L som profilbilde? Bena som ligger oppover teltveggen? 🤔😁
  24. Tror det går mye på smak og behag. Eg har 2 stk Jetboil liggende som ikke har vært brukt på noen år, generelt lite brukt. På småturer/nærturer bruker jeg som regel en Optimus Vega-brenner og kokekar/panne spesifikt for mat som skal lages og antall personer/porsjoner. På soloturer med en del høydemeter (sommerstid) så bruker jeg gjerne GSI Soloist med en MSR Pocket Rocket brenner. (Sikler dog litt på MSR reaktor til en del av de turene.)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.