rokkitan

Litt sent svar, men NTN er litt mer enn atter en ny binding. Det er faktisk ett helt nytt system, med sko og bindinger som ikke er kompatible med gamle sko. De nye skoene er dog kompatible med randonee bindinger. Systemet lover en betydelig høyere ytelse, samt skibrems og utløser, så jeg har lyst til å prøve dette når jeg snart skal bytte ut skoene og skiene mine. Jeg syns Telemarktips.com er overraskende positive i sin omtale: http://www.telemarktips.com/TeleNews84.html med linker til to testdager, samt mange omtaler på forsiden.

Et alternativt tips nå kan være Fjordruta. Mvh. RKS. http://www.kntur.no/rutene.htm

Det spørs selvsagt hva du skal bruke de til. Sportsklatring, eller naturlig/friklatring? Jeg har begge i trange utgaver, og de er ganske forskjellige. Miura er stivere og har spissere tå, og er dermed noe bedre å stå på små lister og i hull. Testarossa er mykere og har bedre følsomhet, samt er kraftig buet og bedre på overhengende ruter. Den er også ganske komfortabel selv om den er trang, men også Miura passer foten min veldig bra (jeg kjøpte forresten Testarossa i 39.5 og Miura i 38.5). Miura er allroundskoen. Ellers så kan det være verd å prøve andre modeller fra Five.Ten, Scarpa m.fl. for å finne en sko som evnt. passer foten din enda bedre. Mvh. RKS.

Jeg har ikke prøvd med såpass små unger, men har sikret unger i 7-10-årsalderen. Det jeg oppdaget var at nedfiringen var det største problemet; De fleste likte ikke å lene seg ut av veggen, henge i tauet og ha bena i veggen, så et tips er å prøve dette et par meter over bakken så de blir trygge på det før de står på toppen og skal fires ned. Ellers så får du ha lykke til.

Tatt fra http://www.sagavegen.com/sagor/sagnet%20om%20torghatten.html : Nord i Hålogaland satt to mektige konger: Vågakallen og Sulitjelmakongen, med Vestfjorden mellom seg. Begge hadde sine sorger: Vågakallen sin ulydige sønn Hestmannen og Sulitjelmakongen sine syv viltre døtre, som han hadde sendt til Landego, hvor Lekamøyen var. En kveld får Hestmannen se Lekamøyen og de syv søstre bade i sjøen ved Landego. Et eneste blikk tenner hans heftige attrå til Lekamøyen, som han beslutter å røve ved høstnatt. Til hest i full rustning, med bølgende hjelmbusk og kappen slengt om de sterke skuldre, jager han sørover på sitt midnattsritt. Jomfruene oppdager ham, og flykter i all hast til de ikke orker mer. De syv søstre oppgir flukten og kaster seg ned ved Alstahaug. Bare Lekamøyen fortsetter flukten mot sør, mens kongen i Sømna-fjellene ved Brønnøysund står og iakttar den ville jakt. Da nærmer dagen seg på gylne skyer. Sømnakongen ser den skuffede beiler legge pilen til buen, men da slenger han sin hatt i veien for pilen og redder Lekamøyen. Ti pilen suste fra strengen i samme stund og gikk så vidt gjennom hatten som falt ned ved Torgar, idet solen rant. Alt ble til stein. Slik lyder sagnet. Det er artige fjell, samt imponerende hvor god fantasi Nordlendingene har hatt for her er det sannelig avstander det er snakk om fra Vågakallen i nord til Lekamøyen i sør.

Har den gamle modellen selv. Virker bra, men jeg vet ikke så mye om slitestyrken ennå. Tror ikke jeg ville bekymret meg for slitestyrken så lenge du bare skal gå turer og ikke klyve/klatre/krabbe.

Det tristeste er rødsprit, pga. liten effekt og vanskelig regulering. Hvis du gidder/vil ha med stormkjøkken så finns det gassinnsats til det, samt også brenner for flytende brensel. Gass fungerer fint så lenge det ikke er veldig kaldt. Ellers så er jeg enig med Lena. Bare pass på å kjøpe en beregnet på bokser med ventil så du kan ta den av og på, og ikke en slik veldig billig som punkterer boksen og må stå der til den er tom. Piezotenner er også fint så du slipper fyrstikker under opptenning. Jeg har sett tips om å bruke aluminiumsfolien fra marinert kylling som vindskjerm, eller du kan kjøpe en dyrere ferdiglaget en. God tur.

En jeg snakket med hos Fritidsport i Bergen var meget postiv. Ellers så er det en omtale på www.backpacker.com (søk på trango s). Jeg har tenkt å kjøpe et par hvis de passer foten min.

Jeg har et par TRP100 som jeg fikk billig rett etter at de ble introdusert. De ser ut til å funke bra, men jeg har ikke brukt de så mye da de står på et par litt for spesialiserte carvingski. TRP100 er fremdeles på weben til Rottefella, så det kan se ut til at de produseres fremdeles. Jeg har dog ikke ringt/snakket med noen som vet. www.rottefella.com Linken hadde noen små barnesykdommer som ble rettet opp etter den første sesongen. En del ser ut til like den veldig, men den må visstnok strammes så step-in-funksjonen såvidt virker for å få maks carving-ytelse. Jeg syns dog den er litt for tung og klumpete. www.linken.no 7TM er vel kanskje det beste alternativet hvis du vil ha utløser og ikke har binding fra før. Mange på diskusjonsforumet på www.telemarktips.com liker dem. www.telemarking.de Ellers har Telebry utløserplater www.telebry.com og Voile utløserbindinger www.voile-usa.com. Lykke til.

Det kan hende jeg misforstår deg, men hvis du resize'r et bilde så reduserer du antall pixler/oppløsningen, og dermed størrelsen i mega/kilobyte. Crop'ing reduserer størrelsen noe, men brukes egentlig bare for å få bildet til å se ut slik du vil/fjerne unødvendige deler. Størrelsen på et bilde (i mega/kilobyte) avgjøres av hvor stor oppløsning og hvor hard komprimert (jpeg) det er. Se her for hvordan du skal gjøre dette i photoshop: http://www.zolotarevsky.com/imageto300x225.htm men ta heller å gjør bildet litt større med mere komprimering. Her er litt info om hvordan man kan forberede bilder for web: http://www.multicians.org/thvv/photoshop.html Mvh. Rolf Kristian

Hvis du ikke har funnet det ut ennå: Photoshop skal kunne resize bildene dine (endre oppløsningen, ikke utsnittet=crop), slik at bildene blir mindre og så tar du og jpeg-komprimerer de etterpå. Passende størrelser er fra 800*600 til 400*300. Du får prøve og se hva som passer på siden(e) dine. Jeg har ikke gjort dette selv ennå, men det skal være en enkel og kurrant sak. Vanligvis tar man bildene i full oppløsning for siden å resize de til visning på web. Orginalene beholder man for eventuelle utskrifter/bilder fra fotobutikk.

Jeg mener grad 2 og delvis grad 3 er klyving i tørt vær. For ikke-klatrere virker nok 2 som klatring. Når klyving går over til soloering (klatring uten tau) er en definisjonsak. Norsk gradering (bl.a.) tar vanligvis ikke hensyn til hvor utsatt klyvingen/klatringen er, samt graderer også etter vanskeligste passasje. Vedvarende klatring graderes ofte litt opp. Tidligere var vanskeligste grad i Norge 7 så skalaen utvides hele tiden. Her er graderingene fra boka "Klatring" av Jon Gangdal. De gir ihvertfall en viss pekepinn om gradering: Grad 1: En mellomting mellom Karl Johans gate og Besseggen. Grad 2: Svært enkelt. Mange gode tak å velge i. Sjelden særlig bratt eller luftig. Grad 3: Fremdeles ganske rikelig med tak som kan brukes på forskjellig måte. Kan være bratt og luftig, men da er gjerne takene tilsvarende store og gode. Grad 4: Valgmulighetene blir færre, men takene er fremdeles ganske gode og du kan variere bruken av dem. Balanse og styrke kan bli satt på prøve. Kan være både bratt og luftig. Vedvarende 4+ kan være tungt. Grad 5: Avhengig av å finne de riktige takene, som kan være små og stille krav til både fingerstyrke, balanse og dynamikk. Ofte bratt og luftig. Det er på 5-nivå du virkelig begynner å få følelsen av å gjøre det umulige mulig. Grad 6: Helt avhengig av å finne de riktige takene, riktig tyngdeoverføring og god balanse. Takene er ofte så små at du enten må være bra fingersterk, eller bevege deg veldig dynamisk for å komme opp. Grad 7: Ytterst få muligheter i valg av tak. Krever stor fingerstyrke, god balanse og dynamiske bevegelser. Krever regelmessig trening. Vedvarende 6'ere uten hvile blir ofte gradert 7. Grad 8: Enda mer vedvarende enn 7. Stiller store krav til akrobatiske ferdigheter, og du både trener og lever som en toppidrettsutøver. Grad 9: Bare et fåtall klatrere greier det. Grad 10: Nærmer seg opphevelse av tyngdekraften.

Hentet fra diskusjonsforumet på www.steepstone.com: (http://www.steepstone.com/diskusjon/diskusjonvis.asp?opprinnelse=46933) Klatrer du i Jotunheimen? Arbeidet med å planlegge neste utgave av Norsk Tindeklubs Klatrefører for Jotunheimen har nå startet. For å få en best mulig klatrefører som kan være til nytte og glede for gamle og nye klatrere, vil vi legge stor vekt på at opplysningene i føreren er mest mulig korrekte og fullstendige. Dette trenger vi din hjelp til. Norsk Tindeklub ber derfor alle klatrere som ferdes i Jotunheimen og som forhåpentligvis bruker dagens utgave av klatreføreren aktivt, om å melde fra om nye ruter som er gått og nye vinterbestigninger som er foretatt, samt påpeke feil og mangler i de gamle rutebeskrivelsene. Alle som er interessert i klatrehistorie er naturligvis også velkomne til å korrigere og supplere de historiske opplysningene om tidligere bestigninger som er nedtegnet i Jotunheimføreren. Opplysninger og kommentarer bes sendt til Norsk Tindeklub v/Fridtjof Thokle Madssen, Dælivn. 31 B, 1383 Asker Tlf.: 66 90 04 79 / 91 73 73 57 e-post: [email protected]