Kjell-Erik

To netter var planen ja, men jeg tviler på om jeg tør ta sjansen på Torfinnstinden. Jeg er vel som vanlig alene, så Midtre er ikke noen mulighet og Austre virker temmelig kronglete å finne veien. Planen nå er derfor Fondsbu via Slettmarkskampen og (hvis det lille vanskelige stykket ned ikke virker for vanskelig) Slettmarkstinden til Torfinnsbu. Andre dagen forsøk pål Vestre Torfinnstind og videre via eggen og Kvitskardsoklse til Kvitskardtinden. Bort til skaret mellom Kvitskardtinden og muligens et forsøk på mesmogtind: ellers Langedalstind. Tilbake til Torfiinsbu. Neste dag forsøk Store Knutholstind og over til Gjendebu. Planene videre har jeg også, men mye vil jo avhenge av vær og kondisjon. Med dårlig vær blir det via dalene. Ellers kanskje Store Hellstugutind, Visbretind og enkele andre topper.

Hei, Har (ville) planer om en ukes rundtur i Jotunheimen til sommeren. Vil starte og slutte på Fondsbu. Første stopp deretter Torfinnsbu med fine mål i Gjendealpene. Torfinnsbu kjenner jeg ikke i det hele tatt og på Internett finner jeg ingen informasjon om hytta bortsett fra telefonnummer og antall sengeplasser. Er det noen som kan fortelle meg litt mer om denne hytta? Hvilken standard har den? Er den betjent hele sommeren? Hva koster overnatting og er det reduksjon for medlemmer av DNT? Jeg mener jeg har lest ett eller annet sted at det er en hyggelig hytte men hva synes dere?

Hei, Jeg tok en tur i dette området sist sommer. Riktignok en temmelig drøy tur. Vel tilbake hadde jeg bedre kunnet droppe Grotbreahesten og ha nøyd meg med de andre toppene. Du får jo vurdere selv m.h.t. kondisjon. Med utgangspunkt fra et telt i Trollsteinkvolven skulle det være greiere. Jeg så kun ett telt da jeg var der. Fint plassert langs elva. Dette er et område for dem som liker ensomhet. Jeg traff kun en person og vi klarte lett å unngå nærkontakt. Begynte ved parkeringsplassen og gikk opp langs sydsiden av elven. Inn til elven rett nord for Grotbreahesten rett før vannet. Her kan man lett komme seg over. Jeg gikk rett op den hellingen som går østover fra Grotbreahesten. Er også mulig å følge breen langs kanten (uten å gå på breen selv) rundt denne hellingen. På den andre siden er det lettest å følge østsiden av Grotbreahesten rett over breen hele tiden nesten helt til det sydligste punktet og derfra lett oppover sydhellingen / ryggen til toppen av Grotbreahesten. Tilbake samme veien. Det er nå to muligheter. Følge vannet på nordsiden via en morenerygg til slutten og der gå over et lite stykke sne / bre eller følge vannet ca. halvveis, gå over bekken og forsette på nordsiden. Den sistnevnte muligheten er den sikreste. Videre opp til Svartholsglupen og til Svartholshøe og videre til Trollsteinrundhøe er lett. Videre er det et stykke bre mellom denne toppen og Dronningje, men det er mulig å omgå denne via en liten 'bro' på vestiden. Det er nesten ikke noen omvei og du taper ingen høydemetere så vidt jeg husker. Uansett den sikreste veien. Videre er det greit til Dronningje og via et par små og enkle klyvesteder til topps på Trollsteineggji. Ikke noe vann mer etter Trollsteinkvolven, så fyll flasken skikkelig. god tur Kjell-Erik

I sommerferien til Italia og planene er i Nord-øst alpene med forsøk på Hochfeiler som er den høyeste i Zillertal-gruppen, Cima Vezzana som høyeste i Pala-gruppen i Dolomitene, Hohe Wilde i Ötstaler-gruppen, Zufallspitze i Ortler-gruppen, Piz Boe som høyeste i Sella-gruppen og Monte Baldo ved Garda. Får håpe ben , helse og vær er snille. Tvilsomt om det blir noen tur til NOrge. Hvis det lykkes tenker jeg på en ukes rundtur i Jotunheimen med diverse toppmål.

Hei, Det er nesten utrolig, men til nå er ikke Jotunheimen nevnt! Der er det jo veldig mange flotte turer: med eller uten toppbestigning. Rundturer kan man f.eks. ta fra Gjendesheim. Det er et av de greieste utgangspunktene. Hvis du ser på 1:50.000 kartet ser du alle stiene. En artig ikke alt for lang rute kan være fra Gjendesheim til Glitterheim, videre via Glittertind (eller stien rundt hvis bagasjen er tung) til Spiterstulen, eventuelt en dagstur til Galdhoepiggen, over til Leirvassbu og via Olavsbu til Gjendesheim. Båt tilbake til Gjendesheim eller til Memurubu for å med deg Besseggen. Du kan velge mellom hytteovernatting (med mindre bagasje) og telting. Gjende er jo også virkelig praktfull. Ellers det nok av andre startpunkter. F.eks. langs Bygdin gående eller med båten. Hvis du går er turen vestover grytidlig om morgenen flott med soloppgang over Bygdin. Videre Torfinnsdalen / Svartdalen til Gjendebu og derfra enten til Spiterstulen eller Olavsbu / Leirvassbu. Tilbake igjen via en av mulighetene nevt ovenfor. Vestpå. F.eks. starte med en tur til Skogadalsboen og videre til Fondsbu og opp til Leirvassbu via Olavsbu. Tilbake vestover igjen. osv osv. det er all slags rundturer mulig. Eventuelt kombinere med buss og eller båt. Mange fjell er enkle som avveksling. Da er det lettere å kombinere med telt eller overnatting på hytte.

Temmelig elendig sommer for meg m.h.t. topper. I Norge ble det bare en tur der jeg fikk med meg fem nye topper med Trollsteineggji som sluttpunkt. Så ble jeg syk (om det var vannkvalitet eller en skummel influensa vet jeg fremdeles ikke), men det tok en uke med feber og diverse andre usmakelige problemer og deretter nok en uke til å komme meg. Deretter var ferien i Norge forbi. Tilbake i Nederland sa kona at jeg fikk ta en tur til Sveits for i hvert fall få med meg et par topper. Men i hvilken periode var det jeg kom til Sveits? Selvsagt presis den tiden med alle problemene med elendig vær og enorme vannmengder . Etter to dager med tåke og regn kom det endelig en dag med bra vær. På vei til Innere Barrhorn med de siste 500 meter tramping oppover i 50 cm nysne. Fryktelig slitsomt , men heldigvis var det en liten gruppe tyskere som skulle til samme toppen, så vi kunne veksle på å lage spor. Så kom det dårlige været tilbake igjen og en lett irritert nordmann reiste hjem. Neste år bedre håper jeg. Det burde ikke være så vanskelig og få til det.

Høgdebrotet er vel en av de enkleste toppene over 2000 meter. Greit opp fra stien gjennom Leirungsdalen og over lett ur til toppen. Fin utsikt mot Steinflytinden og kammen videre til Tjørnholstindsamt mot stupet på Gjendesiden. Jeg har selv ikke gått over Tjørnholsoksle, men den siste biten opp til toppen fra vestsiden er bare gåing (jeg kom fra Høgdebrotet. Veien over Rasletind via topp 2088 og Mugna til Munken er grei den også. Du kan jo eventuelt starte fra Vandrerhjemmet: da behøver du ikke krysse elven. Det hele er jo avhengig av hvilken rundtur du legger opp til. Videre fra Muga mot Austre Kalvehøgde og videre retning Vestre K. er ikke alltid like greit. Noen ganger ligger det en ganske stor snefonn der med overheng. Andre år er denne fonnen smeltet bort. Austre Leirungstind er greit fra Leirungsdalen. Det er en del varder oppover.

Hei Tom. Jeg har ikke så ofte tid til å delta her så derfor: har du skrevet noe om Amerika-turen din? Eller ble det ikke tid til å stikke oppom noen topper for deretter lavtflyvende (det ville jeg ikke ha tatt sjansen på i Amerika) å returnere til sivilisasjonen?

Ikke akkurat noen overraskelse når det gjelder hvem som ville reagere på innholdet i denne tråden nei. Reagerte du kanskje på ordet 'macho' Tom? Det er klart det kan bli kjedelig med bare alvorlige innlegg, men det blir vel kanskje litt kjedelig med bare useriøse inlegg også?

Det er forresten sånn at jeg selv ikke så hva vi har av natur-rikdom i Norge tidligere. Etter å ha emigrert til Nederland så jeg endelig hvor fantastisk landet er og nå nyter jeg hvert eneste minutt i Jotunheimen med utsikt, ro, stillhet: hva vil man mer etter et år i stresset og overfylt Nederland... Nei da. Den var absolutt ikke personlig ment. Tvert i mot merker jeg at jeg selv må passe på med slike sammenligninger. Jeg leser av og til innlegg her fra folk som har sust opp til toppene på superkort tid eller synes at all slags klatring er bare barnemat. Hva jeg kaller macho-prat. Da har jeg av og til følelsen av at jeg må prestere jeg også. Heldigvis varer ikke disse mindreverdighetsanfallene så lenge. Fordi jeg til nå alltid har vandret og klatret solo er forsiktighet blitt stadig bedre utviklet: både m.h.t. å ikke slite seg ut og m.h.t. vanskelighetsgrad og risiko ved klatring. Det ville jo være fantastisk å kunne fortsette med en så fin hobby så lenge som mulig, selv om jeg tviler på at vi når nivået til han guiden som var på Matterhorn for siste gang da han var over 90 eller den japaneren som i en alder av 72 (tror jeg) som eldste til nå nådde toppen av Everest.

Ja, hvorfor driver vi med disse turene i det hele tatt? Lang vei, dårlig kondisjon. Nok av grunner til å sitte hjemme med computer og TV? Lang vei et problem Selv har jeg muligens den lengste veien til fjellene av fast folk her på Fjellforum. Uansett om jeg vil til Alpene eller til Norge trenger jeg minst ca. 800 km. tror jeg. Vil det si at avstanden blir et mas? Nei, heller omvendt. Etter hver eneste sommer har jeg en periode med 'nå er det nok', men dette varer aldri lenge. Kartene finnes frem igjen og nye muligheter for neste sommer blir allerede i oktober planlagt, forandret, planlagt på nytt osv. Nye kart og nye områder er også en del av leken. Og stadig det spennende elementet: holder helsa og kommer det ikke noe i veien for planene? Også jeg er i gruppen 'eldre ungdom' (nesten 49), så jeg vet ikke hvor lenge jeg kan glede meg over toppturer mer. Det kan plutselig være slutt. Jeg nyter hver eneste tur og ser hvert år som en sjanse til å oppleve noe unikt, kanskje nå en spesielt vanskelig eller kjent topp, kanskje sette ny personlig rekord på en eller annen måte. Hva jeg alltid opplever og alltid kommer til å ta med meg er nye fantastiske inntrykk. Enten det er Norge eller Italia. Overalt forskjellig natur, breer, fjell og dyreliv. Men også spennende opplevelser ved klatringen. Hjelper adrenalin mot Alzheimer? For meg er avstand årsaken til at jeg ser hver eneste fjelltur som en gave: noe sjeldent og verdifullt som gir meg ny energi . Og hvordan er det med kondisjonen Jeg tror det brukes en litt rar skala for å måle kondisjon her på Fjellforum. De fleste som her klager over kondisjon vil nok presenteres av legen som et praktfullt sunnhets-eksemplar for store deler av befolkningen. Det er klart det er ille hvis man synes det blir slitsomt å gå turer på mer enn 12 timer, men jeg kjenner personlig folk som har problemer med å gå opp et par trapper. Så lenge man klarer turene er alt i orden etter min mening, men hvis man er nesten 50 og fortsetter å sammenligne seg med folk som er 20 år yngre kan man jo få litt mindreverdighetskomplekser. Selv synes jeg ikke at jeg har noen fantastisk kondisjon og jeg jobber heller ikke så hardt med å forbedre denne heller. Jeg sykler (bortsett fra om vinteren) en tur på 35 km. en gang i uken + hver dag frem og tilbake til jobben og synes dette får være nok. For meg er motiverer fjellturene meg til å holde kondisjonen i orden og har jeg merket at syklingen er en utmerket måte å stresse ned på: en såkalt vinn-vinn situasjon kaller management -guruer noe slikt, tror jeg. Kjell-Erik P.S. Nå får jeg kutte ut med skrivingen her for jeg må videre med planene for sommeren.........

Ganske åpent hva du vil, men jeg har vel et par muligheter for deg. Hvis du satser på uke 26 er det jo viktig å regne med sneforholdene: de vil vel være viktige for hvor du går. Via Ferrata har jeg ingen erfaring med, men tipset om Brenta er sikkert godt. Også i hovedgruppen av Dolomitene er det nok av muligheter f.eks til Marmolada. Selv har jeg bare erfaring i to områder i Alpene i Italia: Aosta / Gran Paradiso og Stelvio Nasjonalpark. Begge områdene har ruter i alle vanskelighetsgrader fra grei sti-vandring og opp til vanskelig klatring. Begge områdene har travle deler og deler der du ofte ikke treffer et menneske. Flotte utsikter. Fjell opp til litt over 4000 i Gran Paradiso og 3900 i Stelvio. Stort sett hyggelige hytter i Aosta: bråkete på en positiv måte og god mat. Ingen erfaring med hytter i Stelvio. Beste flyrute til Gran Paradiso er vel Torino med tog videre til Aosta. For Stelvio vet jeg ikke nærmeste flyplass. Etter sommeren håper jeg å kunne fortelle om enda et område som jo er kjent som et av de flotteste i Alpene: Wallis. Dessverre er det temmelig travelt der og 50% dyrere enn i Italia! Det er vel nok av folk her på Forum som har erfaring der. god tur, Kjell-Erik

Our current economy system is a global machine that is destroying the environment and producing millions of losers that nobody knows what to do with Susan George The planet has enough for everybody’s need, but not for everybody’s greed. Mahatma Gandhi As soon as you tolerate something it becomes bearable, and before long it will become common. Israel Zangwill Become the change you want to see in the world Mahatma Gandhi og det synes jeg!

'Store' synes jeg absolutt passer best. Det navnet passer godt i tradisjonen med Store og Midtre for Hellstugutindene, Tverråtindene osv osv. + markerer at det dreier seg om den høyeste toppen.

Det er en annen topp jeg synes fortjener et eget navn og det er - som den kalles på Etojm - Stølsnostind ø1. Grunnen er at det er en skikkelig primærtopp med PF på 115 m (etter Etojm). Kanskje Store og Vesle Stølsnostind? Eller formalisere Stølsnostind ø1 som Austre Stølsnostind?

Jer har ikke vært der selv, men hva jeg leser er at det er grei gåing og at det store problemet er temmelig ustabilt vær og selvsagt akklimatisering hvis man har det litt for travelt.

Alle kjenner vel dessverre dette problemet (og da mener jeg ikke luktproblematikken). Det gjelder vel og kjenne seg selv og egne grenser. Selv merker jeg at 2 x 3 timer på en dag går greit, men mer enn det blir slitsomt.

Jeg skal sjekke litt for deg her i Nederland. Fjellsportforeningen her har et temmelig aktivt forum og jeg er temmlig sikker på at jeg har sett et par tråder der om Kilimanjaro.

Mt. Meru var det ja. Med denne kombinasjonen får du med deg to flotte topper på en tur. Fint for akklimatiseringen selvsagt. Leser forresten ofte at mange organiserte turer til Kilimanjaro bruker for liten tid til akklimatisering. Hvilken topprute hare du tenkt på? Har du egne gode (les: pålitelige) kontakter i Tanzania? Og har du funnet noen gode tips for å spare litt? Særlig flyturen er jo temmelig dyr.

Da vet du sikkert at du har forpliktet betalt 'hjelp' for å komme deg til topps. Selv har jeg lurt litt på samme turen. Mitt budgett er også temmelig magert. Det fins i hvert fall to artige kombinasjoner m.h.t. fjell: et fjell i nærheten (husker ikke navnet mer) eller en litt lengre kombinasjon med en av toppene til Mount Kenya.

Drar du på organisert tur eller ikke? Det er jo all slags arrangementer for Kilimanjaro. Variasjonene er m.h.t rute (tror det var fire forskjellige), akklimatiseringstur til en annen en del lavere vulkan i nærheten og Serengeti eller ikke. Oppleggene varierer derfor en del i tid (og penger) også.

Kanskje litt forutinntatt fordi vi har hytte i området, men for folk som ikke leter etter at for vanskelige fjell og lange turer vil jeg anbefale de relativt snille Hemsedalsfjellene og særlig Skogshorn (1728). Et fjell som kan nås av hvem som helst (med litt kondisjon) fra parkering ved veien over god sti. Kjempeutsikt fra toppen mot hele sydkanten av Jotunheimen og så vidt jeg forsto helt til Gaustatoppen den ander veien. På den andre siden (vestover) er det en like lett tur til Harahorn. Her er det litt mindre vid utsikt, men det man ser er pent nok.

Det er verdt omveien å stikke bortom Surtningsui S på veien opp eller ned. Ingen folk og litt annet perspektiv på Gjende. Langt under deg ser du Memurubu ligge.

Masse planer men lite sikkert enda for sommeren. Det blir i hvert fall et par uker på fjellet i august med familie så derfor blir nok antall (dags)turer nokså begrenset. Har lyst på Falketind, Mjølkedalstind, Nautgardstind, Store Austabotntind og Slettmarkspiggen, men det blir vel dessverre bare noen av disse. Med skikkelig flaks blir det en ukes tur alene til Wallis etterpå. Her er topp-planene først og fremst å komme seg over 4000 meter for første gang. Første prioritet er derfor Lagginhorn og Weismies som er forholdsvis enkle. Ellers har jeg lyst på en del lavere topper som Stellihorn, Barrhorn of Brunegghorn. Med ekstra godt vær og god form blir det kanskje forsøk på Nadelhorn og/eller Dirruhorn. .... bare noen få måneder igjen ......

Hei Il Camoscio. Jeg har ikke gått denne dalen selv enda, men det har vært skrevet en god del om det første stykket østfra fordi dette er del av veien til Falketind. Det bratte stykket du snakker om hadde tidligere en bratt snefonn helt ned til vannet som måtte passeres. Så vidt jeg har forstått har denne vært (nesten) borte de siste snefattige sommerene. Du kan m.a.o. se litt på de andre nettstedene (ved siden av her) når det gjelder første del av turen.