Kjell-Erik

Jeg regner med at du nå minst har tilrettelagt med fast tau, rasteplasser (med en liten lommelerke bak den store steinen) og selvlysende merking for meg (jeg er jo så langsom, at jeg sikert trenger hele natten også) Nei sorry, alt det der ville jo ta vekk hele moroa. Men artig at du tok den turen og informasjonen er jo rett og slett ypperlig . Du var vel blitt litt nysgjerrig selv også, tenker jeg, m.h.t. vanskelighetsgraden. Jeg bare er så forferdelig misunnelig på deg . Du kan bare sette deg i bilen om morgenen og få deg en slik tur. Sånt sett var det visst den dummeste beslutningen i mitt liv da jeg flyttet sydover. Men, men. Jeg beholdt jo kona da.....

Fra Nordre til Store er det kun ett punkt som er litt vanskelig. I hvert fall slik jeg gikk. Etter hukommelsen (det er noen år siden jeg var der): Når dere kommer ned fra Nordre går dere ned et slags skrått platå mot sydvest mot dypeste punkt mellom toppene. Det ender ved en kort vegg på noe slikt som 2 meter. Under denne veggen er man på en stor flate, så det er ikke luftig. Her er det litt leting etter et sted å finne godt feste for å komme seg ned. Videre opp til Store er det helt enkelt. Tilbake samme veien går det jo lettere fordi dere da klatrer opp i stedet for ned. Det er mulig det er noen lettere ruter høyere opp mot selve kammen, men det vet jeg m.a.o. ikke.

Hei Bjarne: Norge og pent vær er jo som roulette i et casino. To år nå har jeg vært til sammen 30 dager i Jotunheimen og Rondane og hatt ca. 1,5 dag med bra vær. Det stoppet ikke turer, men gjorde jo at vanskeligere turer måtte droppes + at det av og til ble litt roting i tåken / skyene. Til sommeren blir det for meg antageligvis to uker omtrent midt i august eller litt senere, men dato er ikke planlagt enda. Jeg drar vanligvis opp til Hirtshals og tar nattbåten derfra til Larvik. Jeg har planlagt en runde fra sydøst i Jotunheimen via nord til nordvest (hvorav litt i Skjåkfjellene også: der har jeg aldri vært). Ettersom jeg er ganske fleksibel (har bil med) innenfor den tiden jeg er i Norge, kan vi jo eventuelt utveksle mobilnummere. Hvis du da bestemmer deg for å komme nordover i et værvindu kan vi se om vi kan finne et sted å treffes og en passende tur? Jeg bor selv alltid på hytter: glad i god mat og en dusj etter turen. For eventuelle breturer trengs jo minst tre personer for å ha en viss sikkerhet. Muligens er det flere 'fossiler' (eller til og med folk under 50) her på Forum med interesse?

Couloir = renne. Ods: : hvis du skulle vurdere risiko via fare / luftighet (hvis du faller så ...) og klatrevanskelighet (kategori) for de tre passasjene du nevner: hva blir det da? M.a.o. ned fra St.Sm. tind, opp til Kniven og opp til Saksa. Ods , Bjarne og andre: Jeg synes det virker litt for vanskelig (for meg i hvert fall) og utsatt videre mot Geita, men er det en annen og lettere (bre-fri) rute videre sydover retning Veslebj. og Kalven osv?

Heisan. dette høres jo riktig bra ut "ods". Den kommer inn på listen som mulig for sommerens turer. Jeg var selv på Leirhø fra Veoskardet for noen år siden, men da var tåken så tett at jeg ikke kunne se hvordan det så ut på østiden (eller nesten hvor som helst for den slags skyld). Gåing i spor i sneen var redningen. Er det ellers noen som vet smarte ruter til noen av toppene syd for Store Smørstabbtind? Det er klart fine bre-turer, men hvordan er det f.eks å komme seg rundt S.Sm.tind langs breen og videre sydover til Kniven? Eller er det noen brukbar rute ned fra toppen selv? Eller fra sydsiden? Hvordan er det fra Geita og vestover? Det ser je alt sammen temmelig luftig ut på kartet, men det kan jo være at noen har funnet en fin (fin = maksimalt grad II helst) rute likevel.

Bretur alene er ikke dekket av de gjeldende avtaler mellom sjefen, d.v.s. min kone, og meg. Grotbreahesten var helt grei ja. Det er jo litt løst her og der, men egentlig helt greit langs kanten av breen. Men Morten: hva mener du med "en litt mer kronglete bakke"? Er det klyving grad I-II? Er det svaberg eller ur eller faste blokker?? Hvor presis begynner nedgangen? Er det et sted NV for Vesttoppen av Store Memurutind? Jeg har planer om nettopp traversen over de tre toppene på Store Memurutind til sommeren hvis det ikke ser for vanskelig ut videre fra vesttoppen, så det kunne da kanskje være en fin combi med Veobreatinden også? Ellers ville det ha vært artig å se om man kunne ordne en uke med toppsamling på forskjellige breer selvsagt. Den eneste ikke-kommersielle muligheten for meg er jo å se om det er noen likesinnede som gidder å vasse rundt med en som har passert 50.

Prinsippielt helt enig. Men dessverre er viljen (min i hvert fall) ikke sterk nok. Jeg lengter til fjellene, vil ha frihet til å reise når det passer meg: så det blir ofte bil og det blir mange mange mil. Jeg har brukt fly til Norge + buss, men det spørs om det er en bedre kombinasjon. Til Alpene er det faktsik mulig med tog + buss, men det har jeg ærlig talt aldri prøvd. Lovgivning OG at myndighetene virkelig holder seg til egne regler hjelper, men i tillegg er det markedsmekanismene som er veldig viktige. Var på en konferanse der det bl.a. dreide seg om prognoser for transport de kommende årene. På verdensbasis regnes det temmelig realistisk med en FORDOBLING av all transport innen noe sånt som 10-15 år. Transport er latterlig billig (selvsagt avhengig av transportmiddel). Sende et par sko i en container via båt fra China til Nederland koster kun ca. 2 eurocent. Det sendes til og med tungt bygningsavfall (som mursten) verden rundt: så billig er transport. Men for oss kan det selvsagt forandre seg. Hvis skatter og/eller bensinpris virkelig forandres, vil det virke veldig kjapt på markedet og adfersel. Vi har nettopp hatt et interessant eksempel her i Nederland. Skatt på nye biler er nå koblet til utslipp av CO2. Det ga voldsom effekt på lease-markedet og tunge biler. Vi ser også at bilfabrikantene endelig ser at de må utvikle biler med bedre motorer. Til og med Mercedes og BMW blir aktive. Vi vet at pris virker. Men vi vet også at prisene må forandres raskt og drastisk for å ha maksimal effekt. Langsom stigning blir sett på som vanlig prisutvikling.

Da jeg var der tok jeg den mest dustete ruten. D.v.s. jeg gikk opp alt for tidlig fra det høyeste punktet på Urdadalsbandet. Det ble klyving over en del sleipe gresshyller. Oppe på toppen der kunne jeg holde rett nordover under Uranostind bortover. Det var litt leting etter beste rute her og der, men ellers helt greit til under skardet mellom Slingsbytinden og Uranostinden. Opp til skardet videre var greit. Tilbake gikk jeg rett ned og tok en del risiko med svabergene. Halvveis på det stykket jeg nevner under langs Uranostind går det en ganske jevn ur skrått nedover (nordvest omtrent). Jeg tipper dette er den enkleste ruten opp og ned. D.v.s. at man går over (forbi) det høyeste punktet på Urdadalsbandet. Et stykke nedover via stien (nordover) til nesten rett vest for skardet mellom Slingsbytinden og Uranostind. Derfra skrått oppover 'tilbake' mot sydøst omtrent (d.v.s. omtrent retning toppen av Uranostind selv). Rett oppunder toppen går man til venstre og følger under toppen til skardet. Man går altså i Z-form. Da unngår man svabergene. Denne ruten er ikke så lett å se hverken ovenfra eller undenfra. Det er kanskje den som 500fjell nå har vardet?

Synd jeg ikke visste dette tidligere Lars. Jeg gikk den nordre delen av Hellstugutind-traversen for et par år siden og gikk ned vestover i dalen mellom Midtre og Store. Hadde vært greit med en liten avstikker hvis det er greit å komme seg ned fra Midtre. Men nå vet jeg om denne til en annen gang. Takker! Er det forresten greit ned den østryggen fra Midtre som du nevner? Eller går man ned fra et annet punkt mellom Midtre og Store? Jeg har dessverre dårlig med mulighet (tid) om vinteren og det blir alltid både dyrt og litt vanskelig med tur opp til Norge. Leie vinterdekk eller bil osv osv. Men du har helt rett: jeg skulle gjerne tatt meg noen breturer i Norge. Sist sommer var jeg alene på Monte Cevedale (3769) i Italia over bre. Den dagen var det sikkert nok sa både en guide og hytteverten. Fantastisk vær, fantastisk utsikt. Uranostind har jeg vært på fra vestsiden (uten bre). Kronglete og mindre morsom rute til oppunder passet. Men Lodalskåpa blir vel kanskje en av de mange toppene som dessverre ikke krysses av.

Dette kjenner jeg igjen. Motivasjonen for turene bygges opp gjennom det hele lange vinterhalvåret. For meg må også mye klaffe. Det er ikke bare å slenge seg i bilen for et lite værvindu. Det tar minimalt 12 timers kjøring for å nå Alpene. Det blir for slitsomt for en helg. Nei, hele året er det planlegning frem mot sommerferien: for meg den eneste realistiske muligheten til turer. Så jeg planlegger ikke én tur. Nei jeg planlegger haugevis av rutevariasjoner for to hele uker i fjellet. Hva gjør jeg hvis været blir elendig og jeg befinner meg der eller der på det og det tidspunktet? Hvilke muligheter er det hvis jeg blir for sliten? Hva gjør jeg hvis ett fjell er for vanskelig? Hvilke kombinasjoner av fjell kan jeg eventuelt klare på en dag? Jeg tipper jeg bruker flere timer på planlegning og dagdrømming enn i fjellet selv. Skulle gjerne hatt det omvendt, men da må jeg nok flytte. Slik driver jeg nå for planleging av (forhåpentligvis) to uker til sommeren i Norge. Og planene forandres nesten like kjapt som de lages. Etter svar fra Bjarne i dag om muligheten til å krysse rett over til Stølsnostind fra brefallet uten å måtte gå over bre, kom denne turen opp på listen igjen. Og litt sånn i bakhodet svever alle nunatakkene som jeg ikke kan nå alene. Og selvsagt Storen som jeg hadde håpet å nå sammen med Kolsås Klatreklubb sist sommer. Været stoppet den turen, men vi fikk i hvert fall Store Austabottind med oss. For meg er det helt enkelt: jeg har ingen grense mellom å kose seg med planleging av nye turer og å kose seg med bilder og minner fra turer jeg har gått. Begge deler er en helhet som hjelper meg gjennom et langt arbeidsår med alt for mye inne-jobbing.

Hvem vet hvordan nunatakkene utvikler seg de siste årene? Jeg går alltid alene (ikke så lett å ordne turfølge når man kommer fra Nederland og har faste tider) og har derfor ingen mulighet (tør ikke i hvert fall) til å krysse breer. Er det nå topper som (nesten) kan nås uten brepassering p.g.a. smelting? Jeg så f.eks. et bilde av bresmeltingen under Stølsnostind og det virket som man der snart kan gå rett over i stedet for runden via Falketind. Men hvordan er det f.eks. med Hellstugubreahestene, Veobratinden osv osv. All hjelp er velkommen. Hvis smeltingen forsetter i samme tempo kan jeg jo kanskje nå alle disse toppene uten brepassering hvis jeg lever til jeg blir 200?

Hytte er fantastisk. Familiehytta vår ligger midt inne i en setergrend (eller det var da jeg var ung i hvert fall noe slikt) og jeg har masse flotte minner om barndommen der. Hytta har 0 effekt på fjellheimen, men er et fint utgangspunkt (riktignok med bilbruk) for turer. Hytteutbyging i fjellet ut fra kapitalisme og kommunepolitikk er en farlig blanding. Dårlig kommuneøkonomi blir fort en grunn til lite restriktiv politikk. Slik er det i hvert fall her i Nederland (hvor vi ikke akkurat har så mye natur igjen og absolutt ingen fjell). Uten sentral styring (ikke forvirr dette med kommunisme) / avstemning er jeg redd det blir like stygt overalt som ved Eidsbugarden eller for den slags skyld som man ser det overalt i Alpene. Det har vært en del krangel her på Fjellforum om f.eks. DNT-hyttene, men tenk på hvilken belastning det er via de private hyttene som kanskje gjennomsnittlig brukes 4-5 uker effektivt i året sammenlignet med den kompakte bruken som realiseres med felles-hytter. Jeg er ikke imot egen hytte, men det er prinsipper for bygging som gjør at natur og utsikt ikke ødelegges slik som nå ofte skjer. Som nordmann i utlandet setter jeg kanskje mer pris enn de fleste på hva jeg ikke har rett utenfor døren mere. Norge har en utrolig - og unik - naturrikdom. Gjør ikke samme tabbe som alpe-landene der det nesten ikke fins områder uten stygge ski-anlegg! Som andre har sagt her: det er nesten umulig å snu en slik utvikling. Den typen natur som enda fins i fjellet i Norge kommer til å bli mer og mer (også økonomisk) verdt de neste ti-årene.

Tidligere trodde jeg drømmeturen måtte langt vekk og veldig høyt. Mount Everest var jeg realistisk nok til å glemme både av fysiske og økonomiske grunner, men Aconcagua, Kilimanjaro, Chimbarazo osv osv: jeg har, som Lyngve, mer mål enn liv. Men etter hvert har jeg merket av erfaring at nesten hver eneste tur jeg tar er en drømmetur. Det er klart jeg helst har varmt fint vær med utsikt, men det er ikke en eneste tur som ikke gir nye spesielle minner. Etter å ha vært flere steder i Europa blir jeg ærlig talt stadig mer fanget av hjemlengsel til...... Jotunheimen. Gjende tidlig om morgenen og sent om kvelden. Er det noe penere syn? Reinsdyr på Valdresflya. Sang til maten på Fondsbu. En prat fyllt med mange lange pauser med andre fjellfolk underveis. Tidlig opp om morgenen og ut i den store stillheten. Drikke av klare fjellbekker. Synet av praktfulle breer of vann i overflod. Vide daler og ruter mellom alle punkter man kan tenke seg. Hundrevis av fine teltplasser og hvis man vil ha godmaten (som jeg absolutt vil) er det alltid koselige (og litt midre koselige) hytter å finne. Kanskje det er fordi jeg bor i 'utlandet', men selv etter to sommere nå i Norge på rad med kanskje 5% skikkelig turvær vil jeg tilbake. Mer fjell, mer inntrykk, mer drømmer. Foreløpig er det kun fotoalbumet og kartene, men om et par måneder ...

Interessant i artikkelen er forresten uttalelsen om kjøtt. Aner ikke hvor jeg har lest det mer, men det er visst slik at produksjonen av kjøtt koster ca. 10 ganger så mye energi som produksjon av planter. Det vil si at hvis hele verden ville bli vegetarianere, ville vi klare oss med 1/10 del av energien. Jeg tror jeg ville få et lite personlig problem der. Etter en fin tur i fjellet kan jeg virkelig nyte skikkelig tre retters dekadent middag f.eks. på Leirvassbu eller Fondsbu. Begge steder har jo nydelig mat og det er jo en del kjøtt også....

Et av de fineste passene i Alpene er Stelvio (2760 tror jeg). Fantastisk vei opp som er fullstappet av syklister om sommeren. Muligens er dette det høyeste passet i Alpene med kjørevei tvers over?

Tja, tja. Det er vel ofte slik at anledningen hjelper? I fjor kom jeg ned fra Urdadalstind og traff ved stikrysset mot Leirvassbu på en ungjente med stoooooor sekk på vei til Spiterstulen. Hun kom fra Vinjerock og skulle treffe venninner på Spiterstulen. Hun drev med orientering på toppnivå og var absolutt nok i naturen, men hadde liten fjellerfaring. Uten Vinjerock hadde hun ikke tatt denne turen, slik jeg forsto det. D.v.s. det blir kanskje litt flere folk i fjellet av slike arrangementer, men kanskje særlig slike som bare mangler det ene lille 'sparket' for å prøve noe nytt? Jeg fikk inntrykk av at det nok ikke ville bli siste tur i fjellet for henne heller. Uansett var det for meg hyggelig selskap den siste biten av turen min etter en lite givende topp-tur i tåka.

Jo da, men kun to netter. Hvis du vil bo der er det valg nok: fra ren luksus til mer spartansk. Jeg fikk fin service etter en (alt for) lang tur. Kom for sent til middag, men fikk en gigantisk tallerkenrett med blanding av masse forskjellige greier. Herlig. Memeurubu er selvsagt noe 'utsatt' p.g.a. hordene som vil over Besseggen. Ellers fint utgangspunkt for Surtningssui og hele rekken av topper videre innover til S. Veotinden. Har ikke teltet selv i dalen, men den er bred og fin så det er nok massevis av fine plasser der.

Godt skrevet Mor10. Jeg har herover 'klippet ut' en del som gir visse tanker. Jeg skjønner selvsagt at du ikke mener det slik som jeg nå har redigert teksten din. Uetisk handele er vel temmelig kontekst-avhengig. Det er forbudt å opptre uetisk dersom det fins lover som fastlegger rammene for handlingsfrihet. Du kan gjøre ganske mye i fjellet, men hvis du med vilje dytter noen utfor et stup er det liten tvil om at dette er uetisk / forbudt. Interessant er i den sammenhengen også diskusjonenen om Mount Everest. Der er egosentrismen så ekstrem at folk lar andre ligge der å dø. En slags Darwinisme kanskje, men er det den eneste løsningen? Det var en sak her i Nederland der en klatrer KUNNE ha hjulpet, men valgte å ikke gjøre det. Lover = rammeverk for etisk handele. De utvikler seg dynamisk og gjenspeiler derfor hva 'samfunnet' (i Norge er det visse demokratiske regler som sier hva samfunnet er) synes er akseptabelt. Som del av en gruppe har man i tillegg såkalte informelle regler. Disse kan være like 'harde'som de formelle. Hensyn til partner, barn osv. er vel for en stor del i denne gruppen. Jeg måtte også tenke, da jeg leste dete inlegget, på selvmordsmetode nummer en her i Nederland: hoppe foran toget. Individuell frihet til å bestemme over eget liv. Ja. Individuell frihet til å tvinge en togfører til å kjøre over deg. Nei. Det er nok togførere her som har så alvorlige traumaer at de ikke kan funksjonere mer i arbeidslivet. OK. Dette er en veldig ekstrem situasjon, men det kan ofte være nyttig å bruke ekstreme eksempler for å klargjøre båndbredden i etiske spørsmål. Jeg vil gjerne selv ha (mye) frihet i fjellet, men ikke til enhver pris.

Jo da. Artig den. Jeg synes nok den har litt for mye Zero-sum karakter og höres på en eller annen måte litt negativ ut også. Det virker som verden blir så liten liksom. På den annen side betyr den jo også at etisk forsvarlig er noe vi sammen må finne ut av. Hvis man ikke deltar i den prosessen er sjansen for at man ikke er fornöyd med resultatet kanskje litt större også?

Etisk forsvarlig betyr at du går ut i fra en implisitt eller eksplisitt norm Kaare. Utgangspunktet er vel at risiko for ulykker bör man kjenne og deretter pröve å redusere til et visst nivå. Jeg ser at du jobber i "bransjen", så du kjenner sikkert alle utviklingene fra og med Du Pont filosofi til nåtidens diskusjoner om aksektabele individuelle vs. grupperisiko etc. Den enkleste måten å vurdere på er Risiko = sjanse x effekt. Sjansen for en ulykke er selvsagt avhengig av erfaring, bruk av sikringsutstyr, fysisk kapasitet, været, dagsform osv.. Hvilken form for sikring som skal brukes kan deretter kobles til sannsynlig effekt av en ulykke. Hva nivået for "forsvarlig" må være m.h.t. risiko er m.a.o. viktig. Men hvem er det som skal vurdere hva som er forsvarlig? Hvem skal fastsette indikatoren og si hva som er undergrensen? Jeg får visse tanker om utviklinger i forsikringsbransjen som jeg, ærlig talt, ikke er så happy med. Jeg kjenner f.eks. til for mange tilfeller av folk som har havnet i problemer fordi de trodde at alt var skikkelig ordnet. Ikke er jeg så glad i at 'samfunnet' (hvem er det?, oss så vidt jeg vet) skal bestemme for meg heller. Men for å komme tilbake til hovedspörsmålet ditt: er det etisk forsvarlig uten sikring? Etter min mening ja, men kun hvis normeringen for "forsvarlig" er basert på et skikkelig eget forsök på å vurdere risiko (sjanse og effekt). Jeg synes også at man skal ta med hensynet til familiesituasjon i denne vurderingen. Jeg mener m.a.o. a det skal være en individuell vurdering, men ikke lös fra realitet. Et helt annet spörsmål er hvilken effekt Fjellforum har på andres mulighet til å vurdere risiko. Jeg har irritert meg en del over noen folk her på Fjellforum som kanskje skriver litt for 'macho' om tinderangling. De skriver vel delvis ut fra egen erfaring og delvis (noen ganger) ut fra et visst behov for å skryte litt av seg selv. Det er klart at dette er helt i orden (jeg er også stolt av meg selv hvis jeg har kommet meg opp et sted som for meg var vanskelig), men det kan jo være litt farlig hvis nybegynnere leser dette ukritisk. På den annen side er for meg prinsippet alltid det samme: bruk alltid egen vurderingsevne uansett hva folk sier her på Forum. Og selvsagt: Det er bedre å snu i tide.

Jotunheimen kan du jo nå fra flere (eller egentlig alle) kanter. Selv har jeg bare erfaring med sydsiden som jo er korteste rute. Buss fra Oslo til Gjendesheim eller Tyinkrysset. Pass på tidene. Det er få busser som går videre fra Beitostölen til Gjendesheim og også få busser (to tror jeg) som klaffer med mini-bussen fra Tyinkrysset inn til Fondsbu. Ellers er det taxi fra Tyinkrysset til Fondsbu for 300 kroner det også, så vidt jeg husker. En annen mulighet er båten Eidsbugarden - Bygdin: det gir et par ekstra reisekombinasjoner . Det er ellers bussforbindelser rundt hele Jotunheimen, tror jeg. Riktignok med skifting, så det kan ta temmelig lang tid. Det eneste jeg er usikker på, er om det er en rute over Berdalsbandet også. Kombinasjon tog / buss er kanskje kjappere i noen tilfeller for å nå nordsiden.

Hei Niels, Du nevner den kjente ruten til Hinnotefjellet og Söre H. ved å runde Semeltinden og komme sydfra, men vet du tilfeldigvis om det er greit å komme seg over mellom Semeltinden og Söre Hellstugutind via bandet på 1800m? Jeg har lett etter dette her på FF, men ikke funnet noen beskrivelse. Jeg lurte litt på en kombi der til sommeren.

Problemet med nettsider med informasjon om Italia er at det nesten kun er informasjon på italiensk. Jeg kan lese det litt og har oversatt temmelig mye selv. Ellers har "thegrisepages" en god del fine beskrivelser. Dessverre ofte uten at det 100% sikkert hvorvidt man må krysse bre. Selv er jeg en fullstendig lek når det gjelder å bygge Internet-sider. Jeg håper fremdeles å få laget en der alt jeg har kan plasseres. Det er riktignok på nederlandsk, men det er forholdsvis greit å lese for nordmenn. Hvis du har spörsmål om visse områder er det selvsagt bare å spörre. Hemsedalen liker jeg også. Vi (overtatt sösteren min nå) har hytte i nærheten. Skogshorn er et av de flotteste (og letteste) fjellene der. Utrolig utsikt.