Godt spørsmål, her har du et forsøk på å svar, skrevet for et år siden med utgangspunkt i en tur med Fjellsportgruppa til Stavanger Turistforening.
Forsøk på refleksjon over turreferatsjangeren.
Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei”.
Et betimelig spørsmål og passende utgangspunkt må være hva hensikten med et slikt referat skal være. Et åpenbart svar ligger i den bredere tolkning av referatets funksjon; å gi en korrekt beskrivelse av de viktigste hendelser innenfor den ramme referatet forventes å dekke. Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei” vil dette da bli til:
“Hunnedalen var stengt hvilket gjorde det umulig å nå det opprinnelige målet for fredagskvelden som var Sandvatn. Derfor kjørte vi til Ådneram via Tonstad. Neste morgen gikk vi inn til Børsteinen, den korte turen og medfølgende tidlige ankomsten åpnet mulighetene for en tur Simleknut før mørket senket seg. Neste dag sklei vi ned til Ådneram igjen”.
Hvilke fakta som velges gjengitt avgjøres av deres relevans, for turreferatet vil vær og føre være meget viktig for å kunne skape et korrekt bilde av de inntrufne hendelser.
“Lørdag lett overskyet med enkelte innslag av sol. Søndag overskyet. Blå Swix hele helgen”
Så langt skiller altså ikke turreferatet seg nevneverdig fra møtereferatet i og med at det er en objektiv gjengivelse av fakta.
Men turreferatet har flere hensikter og disse er i aller høyeste grad subjektive. Turreferatet skal også tjene som et minne for ettertiden. Når man sitter på et kontor på Forus Øst og kjenner at alle koppene med kaffe har gjort en tisstrengt igjen, og at regnearket på skjermen foran en er like spennende som Sigrid Undseths forfatterskap, da kan gode minner utgjøre et lite lyspunkt. Disse gode minnene vil videre føre til at man igjen oppsøker aktiviteter arrangert av Fjellsportgruppen. Dermed skapes en selvforsterkende repetitiv adferd: ut, opp, bort og vekk. Frisk luft i lungene, stål i ben og armer.
“Lørdagen var jaggu fin, etter å ha tatt en matbit på Børsteinen spant vi på oss skiene igjen og gikk opp på Simleknut. Her står man halvveis mellom Lysedalen og Hunnedalen, hvilket igjen skulle gi en forklaring på navnet Halvfarhei. Smilene satt løst og enkelte fikk roser i kinnene mens en kjekspakke gikk på rundgang. Turen tilbake til hytta gikk i ulikt tempo, noen hoppet fra skavler og rant i håkki på skaren, mens andre ruslet forsiktig ned med skiene på skulderen. Vel tilbake på hytten var den selvutnevte kokken igang med middagen, andre hadde lest om konjuktursvingninger mens atter andre hadde tatt seg en hvil. Utover kvelden steg stemningen mens mat og drikke ble fortært samtidig som turtips og turminner ble utvekslet og en og annen røverhistorie ble fortalt over stearinlysene.”
Se det! Dersom du var med og leser avsnittet ovenfor får du nå lyst til å dra på tur igjen. Samtidig vil utenforstående lese dette og tenke at “faen, det der må være bedre enn å sitte hjemme alene og brette plastposer hele helgen. Kan dette være noe for meg?” Svaret er ja, hør bare hvem som var med.
“I tillegg til noen av de gamle traverene var det noen nye med, alle var friske og spreke.”
Dette høres jo unektelig ut som en fin gjeng, så nå blir også hjemmesitterene med neste gang det arrangeres tur.
Turreferatet er uformelt, nesten kameratslig i tonen. Og ettersom mange av leserene selv deltok under turen forkommer det ofte interne spøker slik at deltakerene skal kunne kjenne seg ekstra godt igjen og trekke litt på smilebåndet.
“Det var nok til alles beste at han lot de stramme jeansene ligge igjen hjemme siden hun ved to anledninger hadde uttalt en svakhet for Michael Bolton.”
Noen ganger kan imidlertid spøkene bli for interne. Dette skaper bare forvirring og avstand mellom referent og leseren.
“Det bulgarske dansebandet kunne mer enn å spille mandolin!”
Av andre særegenheter ved sjangeren kan nevnes en forkjærlighet for klisjeer. Åpningssetningen inneholder alt for ofte “fredagskvelden” og det hele avsluttes gjerne med “alle var enige om at det hadde vært en fin tur”. Stikkprøver tatt blandt lesere tyder på at disse klisjeene er svært utslitte og det tradisjonelle turreferatet derfor ønskes utfordret.
Iacta alea est.