RAS

Det er jo et veldig interessant terreng, med mye mikro-terreng en må/kan jobbe med Terreng som dette er definitivt utfordrende, hadde ikke likt å komme inn der med et vedvarende svakt lag høgt i snødekket og dårlig sikt...!!! Men det ser jo ut til en faktisk kan gå denne del av turen skredtrygt, men god terreng forståelse og god sikt... Opp fra Fugledalen har en, denne "store" SØ flanke med et ca. 100m høgt og 150-200 bredt løsne område i toppen innen det veldig bratt (>50grader). Fra Fossavatnet til Øvre Fugladalsvatnet, ser det ut til en kan snike seg opp mellom løsneområder og utløpsområder via små-rygger i mikroterrenget øst for bekkedalen. Men en ting er jo hva kartet siger, nået annet er hvordan terrenget rent faktisk tar seg ut på dagen... .

Bruk guide på ståltaus motorveier! Eller ha erfaring - har du er faring vet du og at å leie sele og slynger ikke er nok - du må og kunne løse et uhell/ulykke selv - akkurat som når du klatre rigtigt. Det er mye tryggere å klarte med tau end slike ståltaus-ruter. Inngrepene i seg selv utgjør en økt fare om en skulle falle i forhold til bart fjell, og i en del situasjoner vil krever det tau og erfaring med tauredning å komme seg videre, eller i verste fall ned på bakken til ambulanse - om du først henger å dingler fra slyngene dine. Stål-vei næringen har klart å kommuniserer til folk at det er en "trygg" måte å klatre på. Det er hverken klatring eller trygg, ulykkes statistikkene fra Alpene viser med alt tydelighet dette.

Interessant tråd, jeg vil ikke forholde meg til om det er trygt for folkene på bildet, men slike meningsutvekslinger om terreng i relasjon til veivalg, skredfare og andre fare er jo interessante og i beste fall opplysende og dannende! Finnes uendelig mange "vanlige turer" og "normal ruter" vinterstid som ikke tåler å bli gått på feil dag. Det vet de lokale for hvem det er "normalt" eller "vanlig", men dessverre blir "vanlig" og "normal" oppfattet av mange utenforstående eller uten rett kompetanse som trygt. Er det trygt? - Kommer an på...! Men om vi ser på terrenget i det vetle bratthetskartet @TR postet, da er det jo ikke en enorm eksponert rute de har tatt. Men det er ikke en enkel tur om en tenker på ATES terreng klassifisering (Enkel, utfordrende og kompleks terreng - Link til artikkel fra ISSW 2006 om ATES). Skavler må en jo alltid tenke på, om de utgjør en risiko, men her må en og igjennom løsne- og utløpsområder minst 2 plasser - opptil vatnet(?) og videre som synes på bildene og. Moro om @TS kunne lagt ut kart over hele turen fra start til slutt, og da kunne me sjå på terrenget og det optimale/hensiktsmessige veivalg? Terrenget er jo grunnstenen hvorfra, en kan beslutte om en tur er innenfor eller ikke på ulike dager og forhold .

Er flere plasser en kan kjøre seg ut av veien med vanlig bil langs veien, men ikke akkurat omkring bommen slikt eg husker.

Når du nu er så usikker, at du må spørre på et forum, om DINE/DERES ferdigheter og kompetanse er bra nok, så nei, dere burde ikke ta den turen enda. Bygg opp erfaring, bli sikre på deres egen kompetanse å så gå Storen. Storen er en lang seriøs alpin tur, ene dagen lett i gamle myke sko, neste dagen treng du stegjern å må klatre med store votter. Nok av folk som må hentes ned fra Storen slikt det er.

ABS, BCA og trulig flere har vel 40+L sekker.

Nei det kan man ikke. (trur jeg )

Enda lengre, altså igjennom skia?? Når jeg står på skarejernet mitt, er han klint ned til skia og unner skoen, åssen vil du få han lengre ned da?

Her blir kanskje litt mye om hverandre... Her snakkes om isøks og stegjern (og tau) til ski/toppturer, altså til bruk på bratt snø. Og så snakkes der om brevandring (med eller uten ski). Det er jo to ganske ulike situasjoner. (og til sist snakkes der om skredkurs, som igjen er en helt annen tematikk) For bratte toppturer på ski, er øksen første prioritet i mine øyne, han gir støtte og sikkerhet mot utglidninger, samt mulighet for å forsøke å bremse en utglidning om en skal være uheldig (men det krever ganske mye trening å få det til). Stegjern kan være praktiske på morgen-skaren, når en ikke lengre kan sparke trinn. Typisk på våren når en må time nedkjøring med passe sol for myk snø, uten den bli for myk og ustabil. Midtvinter er det vel ofte slikt, at om stegjern trengs, da snur man heller å finner god snø... Å bruke tau på toppturer kan være praktisk, men da snakker vi ganske avanserte situasjoner. Tau i seg selv øker ikke sikkerheten, men kan øke risikoen betydelig. Med tau følger også sele, sikringsmidler og alt mulig annet, og da bør man nok ha en del erfaring med tau-bruk fra andre situasjoner. Når en har den erfaring som er nødvendig, har en og erfart når tauet øker sikkerheten, hvilke lengde på tauet som er hensiktsmessig, og hva en ellers trenger. Men også bruk av isøks og stegjern krever erfaring, dels til selve bruken men især til å gjøre vurderinger av terrenget og veivalgene. Når en velger å nytte øks, stegjern (og tau) er man jo per definisjon i terreng med risiko for fall/utglidning som er til fare for liv og helse. Den risiko må en forholde seg, å finne hensiktsmessig metode og mønster for ferdsel. Om en ikke har resurspersoner i sitt nettverk som kan gi en solid opplæring, finnes der kurs fra kompetente kurs aktører innen alpin skiferdsel/Alpint toppturkurs, mange av dei kombinerer skredlære og ferdsel i alpint terreng med øks, stegjern. Jeg jobber selv for et av disse firma, så skal ikke lenke til reklame. I for hold til det du spør om: en eller to? lengde? konkret anbefaling? En øks til skiturer. Jeg bruker en øks på ca. 50cm for skiturer. Bruker denne idag: https://www.petzl.com/LU/en/Sport/Ice-axes/GLACIER-LITERIDE#.WBhlcvnhDIU Og lette stegjern til skiturer. https://www.petzl.com/LU/en/Sport/Crampons/IRVIS-HYBRID#.WBhmivnhDIU Vil en lære seg å gå på bre er det dog et helt annet seinarie, med et hav av ulike metoder alt etter situasjonen, erfaring osv. Her må du lære deg breens dynamikk, og mye mer. Igjen enten gå brekurs på sommeren eller et brekurs for skibestigere, om ikke du har resurspersoner du kan gå i lære hos.

Om det var meg hadde jeg kjøpt dette: http://www.beal-planet.com/en/cordes-a-simple/292-cordes-opera.html og så hadde jeg kuttet det opp i 3 x 20m. Perfekt for Brevandring.

Jeg vil foreslå du begynner med at klatre - ute. Bli med i en klatreklubb/et klatremiljø med mye ute aktivitet. Da kommer resten av seg selv, steg for steg, der som dette er nået for deg. Der er ingen snarveier når det kommer til progresjonen innen fjellsport, og en blir ikke fjellmann på en innevegg... Der er jo mange fine alpine turer en kan gå med litt klyving og brekunnskap, det er vel en opplagt start.

Det er uproblematisk ja, trur ikke der er noen produsenter som sir nået annet. Men som @andynb skriver "det kommer an på" og i gitte situasjoner vil det være mer hensiktsmessig å skiftevis klippe et og et. Men da er det mer et spørsmål om kvaliteten på sikringen end tau-håndverket - på is klipper jeg aldri begge. Man bør selvfølgelig aldri håndterer et halvtau som heltau, lange "rounouts", bare klippet på bare en og samme tråd er ikke hensiktsmessig. Google standarden/kravene for halv tau (husker ikke CE/EN nummer), da finner du informasjon om hvorfor (ganske logisk for en med 20 års erfaring ).

Men slike eksempler du beskriver REs, burde vel vert avdekket innen turen startet? Slik polarisering i en gruppe er jo ikke bra for noen. Åssen forberedelse hadde dere som gruppe innen turen? Hadde en vert alene som guide, ville det ikke være et alternativ å dele gruppen. I slike tilfelle med flere veiledere og så heterogen gruppe, var det kanskje bedre om dele av gruppen hadde tatt en alternativ tur med sin egen turleder, frem for å kaste seg ut i nået som jo åpenbart var over deres evner? Det handler jo om at man som fagperson og ansvarlig, innhenter så mye informasjon som mulig, slikt en kan vurdere gruppen og forutsetningene gruppen har får å gjennomfører turen på en hensiktsmessig måte. Enten ved å tilpasse turen til gruppen, eller gruppen til turen. Da unngår en konflikter og uhensiktsmessige hendelser. Tur etter evne - også unner organiserte former

Beito/Bygdin - Yskendalsbu (evt. via Mugnetinden på Slettefjell) - Eidsbugraden - Snøholsvatnet sør for olavsbu - Uskedalen til Torfindsbu - Bygdin eller Valdresflya.

No er der vel ingen som kan sige nået om forholdene rundt hendelsen ut fra denne 10 linjers pressemelding... Men i forhold til spørsmålet om ansvar og det å ta på seg ansvaret for andre i naturen. Tar man ansvar for å fører folk ut i naturen, har man ansvaret inntil de er "levert" tilbake i "sikkerhet" jf. avtalen/"programmet" som er inngått - og det er uansett om folk vil gjøre nået andet end det den ansvarlige siger. Man vil selvfølgelig altid vurderer risikoen ved at enkelt personer, går sine egne veier, men ansvaret for personen som "forsvinner" kan man, som ansvarlig for turen, ikke legge fra sig. Men jeg har selv sagt OK, til at folk "forsvinner" permanent eller delvis, hvis jeg har vurdert at forholdene og kompetansen hos personen(e) er akseptabel for stuntet. Hvis folk velger å utfører handlinger mot mine anvisninger, som å forlate gruppen, da handler se selv grovt uaktsomt, og så er det deres eget ansvar. Men som ansvarlig for tur-følget kan løsningen blive at hele gruppen må følge den éne, som "har andre planer". Hvis man mener en person utsetter seg selv for fare, kan man heldigvis ikke fraskrive seg ansvaret her i Norge - heller ikke ved å få nået skriftlig, det er ikke USA. Det gjeller begge veier både for de ansvarlige og deltagerne. Der er faktisk hjemmel i lovverket til fysisk å tilbakeholde personer som er til fare for seg selv. Jeg har jobbet med å ta folk med inn i naturen i snart 15 år, og har aldri opplevet at min gruppe ufrivillig er blitt delt mot min vilje. I mine øyne handler det om ordentlig forberedelse! Reiser man ut på tur med en gruppe, uten å ha en god gjennomarbeidet avklaring om forventningene til turen/opplegget, da er det rett og slett dårlig håndverk. Jeg har i den prosess, flere gange høflig "avvist" deltagere fra ture, innen vi er kommet igang. Når det er sagt, så kan uhell skje, hva enten du har vurdert et det er OK for en person å stikke til en topp ute deg eller om alle er samlet i en gruppe - og da er det rettslige spørsmål om du som ansvarlig leder har handlet uaktsomt.

Som en av de som ofte for forespørsler fra tur hungrende journalister, vil jeg anbefale deg å ha en avtale med et publiserings-medie på plass, innen du søker sponsor. Du aner ikke hvor mange "freelance" journalister som forsøker å skaffe seg en "billig tur", ved å tilbyde artikler. Artikler har ingen verdi hvis ikke de blir publisert, og da i de riktige kanaler for sponsorrens målgruppe...

Jo jo, fint om det bare er en 6 min. forsinkelse på varsling, men spørsmålet er jo fortsatt: Hvor fort trur "folk/dere" egentlig hjelpen kjem, langt fra folk, inne i naturen? Om en blir akutt alvorlig syk, da står ikke legen der 12,5 til 20 (+6) min etter...

På trådstarter sitt spørsmål "Burde SPOT forbys?", er vel svaret fra de fleste nei. Ingen vil vel si, når det står om liv og død, at ikke det er lurt å kunne varsle. Men det som blir litt dumt i denne diskusjon, er at ubetingede "pro-SPOT" folkene argumenterer for dagen stilstand med "liv og DØD" situasjoner. Og forholder seg i liten grad ved de negative konsekvenser... De er heller ikke et problem idag, men tendensen opplever jeg at "unødige aksjoner" stiger, og da bl.a. med SPOT som kilde. Og jeg blir litt bekymret, når en bruker argumenterer med hjerteinfarkt eller hjertestans... Nået som krever rask innsats og legehjelp. Hvor fort trur dere egentlig hjelpen kjem, langt ute i fjellheimen, når dere tilkaller hjelp via en sentral i USA eller hvor nu den er?? Her på bygda har me flaks om en redningsmann eller lege står i døren 30 min efter direkte 112/3 varsling. Jeg måtte for noen år siden ringe 112 med sat.tlf. da en gjest fik hjertesmerter på en jobb-fjelltur (og fortalte at han forresten hadde problemer med hjertet, nået han ikke husket å nevne da han ble spurt kvelden før!!!), Sea King landede litt over 2 timer etter. Alt gikk bra. ET av de problemer jeg forsøker å belyse, er nettopp at folk tar med seg tenkningen fra det skjermede urbaniserte samfunn inn i naturen. Når en velger å gå inn i naturen langt fra folk, da avgir man nået av det sikkerhetsnett man er vant med. Det må alle være inneforstått med, og være rustet til å kunne håndterer en masse situasjoner på egenhånd. Der etter kommer "tur etter evne", men for å velge tur etter evne, ja da må man jo ha et realistisk forhold til hva man evner. Det finner en ut med god gammeldags progresjon fra enkle turer til vanskeligere og vanskeligere turer. Denne progresjon kan går litt for fort, eller utebli, med falsk sikkerhet i en dings. Vi kan aldri fjerne alt restrisiko i naturen, å tur vi kan er farlig. Men nu gjentar jeg vist meg selv... Oppsumert; Burde SPOT forbys? NEI! Burde friluftsliv-miljøene kanskje jobbe mer progressivt mot å (gjen-)skape en friluftsliv-kultur hvor erfaring, kunnskap og fornuftig progresjon avspeiler folks valg av tur? JA!!! Reder SPOT liv? Kanskje... men jeg trur det er tale om forsvinnende få tilfelle - om noen, hvor ikke god forberedelse, riktig utstyr, erfaring og kompetanse samt 3 spreke tur-kompiser kunne ha løst problemet. Får du hjerteinfarkt langt ute vill natur, er det uansett lotto.

Er du sikker på det? ER du sikker på summen av risiko er den samme? Tur "A" er slikt som tur A altid har vert, men de som velger å gå tur A er ikke de samme som "det alltid har vert". Den beskyttede hverdag og tilrettelegging for å minske risiko allverdens plasser, gjør at en ikke kjennerigjen reelt fare og hvilke utfordringer "en tur" har, og er heller ikke i stand til å bedømme om en tur er "etter evne". Men vissheten om at "hjelpen kommer", noen kan komme og ordne opp i den situasjon jeg har satt meg selv i, hva enten det er fordi der er mobildekning, en har Sat.Telefon eller SPOT det gjør at folk legger ut på turer dei ikke skulle. Det er ikke nødvendigvis et bevist valg, som jeg ser det er det en konsekvens av et samfunn, hvor "noen" normalt "ordner opp" når en trenger hjelp. Denne mentalitet følger med ut i fjellet, og SPOT kan være med på å "godkjenne" at turen er "innen for. "Eg vil råde folk til å planlegge fjellturen sin godt. Folk må gjere eit anslag på kor lang og vanskeleg turen er og om dei har nok erfaring og utstyr til å gjennomføre turen." udtalte et medlem av NARG Jostedalen etter en av de mange "hente oppdrag" på Storen siste sommer. No er kanskje ikke dette forum representativt for summen av folk som ferdes i fjellet, men det er min opplevelse at andelen av folk som bevist eller ubevist legger ut på turer dei ikke burde er økende. Det er og min opplevelse at en del legger ut på ture, fordi tilstedeværelsen av "en dings" er avgjørende for om turen er "innen for" eller ikke. Som gruppen jeg kom forbi innerst på Smørstabbreen som febrilsk hadde prøvd å ringe etter hjelp, fordi det var blitt tjukk tåke og GPS'en var gått tom for batteri. Været stemte med værmeldingen, men de var dårlig utstyrt med kle, men hadde lagt ut på turen fordi de hadde med GPS og et GPS-spor fra en kompis som hadde "går der før"... GPS'en var avgjørende for at denne gruppe uten kompetanse eller erfaring gikk turen. Det er veldig populært å gå de spenstige spektakulære turene i fjellet, men det er ikke helt så populært å gå alle de turene hvor en samler erfaring og kunnskapen som må til for å gjennomfører disse populære og spenstige turene med god margin... Da oppleves det som et uoverkommelig stort problem, når en skal gå 12 km i mye løssnø, eller det blir mørkt rett unner Storen, eller det blir dritt vær halvveis ute i den planlagte "drømme"-turen. En SPOT være det som gir den "trygghet" som kreves for at en tur blir realisert. Det er ikke - eller bør ikke være - livstruende eller uhåndterlig om det blir tåke eller mørkt innen en er tilbake fra tur, eller om en "går tom for energi" - det er dårlig planlegging og forberedelse. Tenk om alle "Josten på langs" gruppene, som våkner til mye nysnø eller dritt vejr skulle rekvirerer hjelp... Når faren er reell, og en holder på å dø, da kan ingen være uenig i at SPOT er et bra verktøy. Jeg mener heller ikke at slikt skal forbys, men løsningen hvor kommersielle aktører, selger slikt til "spot-pris" trur jeg er uheldig. En kunne kanskje se for seg at slikt krevde lisens som VHF, at en måtte registrer sig hos et nasjonalt organ, og at en måtte ta "kurs" for å få bruke slikt. Da kunne en sikre at de som har en slik, kjenner til de menneskelige faktorer som kan spille inn på kommende beslutningsprosesser, og at en folk får en kjapp innføring i "risikobegrepet". Pr. idag er ikke antallet av "unødige" operasjoner nået nasjonalt problem. Men deler av den norske redningstjeneste, slikt den i dag er organisert, nytter store resurser på folk som er plasser de ikke burde være. Da må en stille spørsmålet - hvorfor er de endt opp i den situasjon? Som sagt, det er ikke SPOT'en jeg har problemer med, det er mennesket av dagens samfunn i kombinasjon med SPOT'en der er problemet. Jeg tror ikke avskaffelse av hverken den ene eller det annen vil gavne fjellets folk.

Ein kan definitivt si det samme om skredutstyr - ikke minst det siste nye "ballong sekkene". Det er kjent at "sikkerhetsutstyr" kan endre adferdsmønstre og beslutningsprosesser. Dette er der i øvrig flere studier som forsøker å kartlegge. Jeg har intet imot at du har med deg SPOT på tur, eller at du går alene. Jeg går selv mye alene, uten SPOT, men nytter samme "sikkerhetsnett" som de lokale har brukt i generasjoner - sir fra om hvor jeg går og så er jeg ultra konservativ på tur. Uansett hvor mye utstyr som er i sekken kan ingen eliminerer faren i naturen, å holde gode marginer slikt turen blir etter evne og med overskudd krever kunnskap og erfaring. På skredkurs når temaet er beslutningsprosesser og risikovurdering, utfordrer jeg ofte folk med spørsmålet: La skred-ballong-sekken ligge igjen, ta av skredsøker og kast bort skovl og søkestang. Vil du fortsatt kjører/gå inn i det terrenget? Går skredet kan du dø - uansett hvilke dingser du har på/med deg. Jeg nytter det samme i andre situasjoner, hvor en elektronisk dings virker til å ha avgjørende betydning for beslutningen. Hva ville du gjøre uten? Om du vil ha med SPOT på tur, og det ikke endre på de beslutninger du gjør på en tur, som ellers er passende for erfaring og kunnskap - da er det selvsagt fint å eliminerer så mye som mulig av restrisikoen. Men det er jo da nødvendig å kunne skille mellom "objektiv" rest risiko, og subjektiv risiko av alle typer, en må kunne gjenkjenne hva som er reel fare og hva som "bare" er besværlige eller krevende situasjoner - det krever erfaring og kunnskap i omgangen med fare. Det øyeblikk en SPOT, sat.telefon eller en annen dings for den del, blir avgjørende for om en reiser på tur alene eller ikke - da bør kanskje ikke en reise alene - på den turen om ikke annet. Det mener no jeg.

Jeg kjenner ikke til sagen her, og vil ikke kommenterer ut fra slik mediedekning. Men eg liker ikke SPOT, og enveis kommunikasjon. Det er ikke dingsen jeg misliker, men dingsen og utviklingen i "folk" sin atferd. De fleste av os er idag skjermet for alle mulige fare i hverdagen, så skjermet at vi ikke er i stand til å vurderer de reelle fare når dette egentlig må til, og da blir alvorlige utfordringer plutselig til livsfare eller umulige situasjoner som krever hjelp. Folk tar sjanser, men trur de "kalkulerer" risiko. I virkeligheten er dei bare så urutinerte/uvitende at de ikke har peiling på hva de driver med, hva som faktisk kan skje og hvordan en takler det om nået da skulle skje. Turfolk overvurderer seg sjølve, og med "vissheten" om at en alltid kan få hjelp, blir slikt atferd og risiko "legalisert" for en selv og andre. Eg hører ofte argumentet, "jamen jeg er mye alene på tur, da er det en ekstra sikkerhet". Ja, men kanskje du ikke skulle gå alene på tur da. Dersom du er usikker på om du har kompetansen og erfaringen til det... SPOT er ikke problemet, men SPOT i kombinasjon med adferden til et skjermet samfunn, som møter naturens livsfare uten erfaring og kompetanse - det er et problem! Problemet er ikke belastende stort enda, men utviklingen ser litt skremmende ut...

He he, det var et omfangsrikt spørsmål. Ut over det åpenlyse standardutstyret som 1.hjelp, vindsekk, utstyr for orientering o.l. Så er det utstyr som passer for turen, noen turer krever mye utstyr andre mindre. Klatreutstyr for klatring, breutstyr for breferdsel, osv. Skarejern er fast med på turer om våren. Isøkse til toppturer, da ville jeg valgt en kort lett en, den blir jo stort sett bare brukt i bratt snø, da treng ikke jeg lengde. Staver har man jo med (skistaver)om det er et en treng .

Er det da rimelig å konkluderer, at som lokalt DNT medlem han man mye påvirkningskraft på DNT sin innvirkning i et nasjonalt perspektiv? Hvis det er så enkelt å bli hørt å påvirke organisasjonen, er det da rimelig å anta at der er bred enighet omkring retningen DNT nasjonalt har? Kan dere da forklare meg hvordan det blir feil å retten en generell kritikk av DNT? Interessant, er det stats subsidierte DNT sin oppgave å tiltrekke utenlandske turister? Skal stats subsidierte DNT bli konkurrent kom kommersielle aktører innen turistnæringen? Men grunntanke fra DNT er ikke så veldig langt fra en stor del av reiselivsnæringen ellers, at der død og pine MÅ flere folk i fjellet eller ut i Fri Norsk Natur, som jeg skrev i første innlegg er jo nettopp dette kjernen til problemet. Fri norsk natur er ikke for hvem som helst! Trolltunga, Preikestolen og Besseggen er jo fine eksempler på dette. Eksempler på hvordan horder lokkes til fjells uten omtanke til om de har kompetanse til å ferdes sikkert på egenhånd. DNT og store dele av reiselivsnæringen sin løsning er ... fysisk tilretteleggelse, nedbygging av fri natur. Jo mer der tilrettelegges jo lavere blir tersklene for kompetansenivået til de som reiser ut, hvilket resulterer i ... da da ... mer fysisk tilretteleggelse, nedbygging av fri natur. Det gå en å drive med turisme nasjonalt og internasjonalt i fjellheimen om man vil. Dette uten satse på fysisk tilretteleggelse, motorferdsel og nedbygging i og av naturen. Ikke masseturisme nei, men fri norsk natur egner seg ikke til masseturisme. Tror jeg slutter her, der er mer en nok av tråder om dette tema på Fjellforum, ingen grunn til å bli ved å gjenta seg selv Ha en god vinter alle sammen!

Ha ha @REJOHN melde seg inn i DNT, slikt dere ved neste sag kan hevde at dere har 300.001 medlemmer i ryggen for mer tilrettelegging og nedbygging? Akkurat som jeg ikke melder meg inn i et politisk parti jeg ikke deler verdier med for å "påvirke inne fra", gir det selvsagt ingen mening å melde seg inn i DNT. Det er flott at DNT som paraplyorganisasjon arbeider ut fra demokratiske prosesser, men med et hvert flertall kommer det er mindretall i opposisjon. Jeg savner denne opposisjonens stemme, når DNT marsjerer sine 300.000 medlemmer ut i kamp for nedbygging av fjellheimen. Eller går den demokratiske prosess ikke så langt som ytringsfrihet? Hvor er stemmene til dere som føler dere uberettiget belemret med kritikk av andres fremferd i deres sitt navn, når slike sager er aktuelle i den politiske behandling? Den som tier samtykker - og så lenge der ikke registreres et eneste motmæle fra innsiden av DNT mot fremferden, da kan ikke dere forvente annet end at det oppleves som det, det i praksis er - aksept og støtte. Det er kanskje lokalforeningen der bygger, selv om jeg har vanskelig ved å sjå hvordan DNT Oslo kan være "lokal" forening i Jotunheimen og Breheimen. Du vil ha' jeg skal ta "diskusjonen" med enkeltforeningen, men det er DNT nasjonalt med 300.000 medlemmer som legitimerer prosjektene. Derfor er det og 300.000 medlemmer så må stå til ansvar.

Det er selvfølgelig dumt at enkelt personer føler seg ramt av kritikken mot DNT. Der er mye folk som gjør en fantastisk innsats for å viderefører den tradisjonelle norske friluftslivstradisjonen til andre. Det er en tradisjon som er unik på verdensplan – skulderklapp og applaus til dere! Men samtidig blir jeg skremt, når dere ildsjeler i «DNT lokalt» ikke at medlemskapet deres og dugnadsarbeidet deres også blir brukt til å legitimerer ytterligere nedbygging av natur. Når DNT Oslo eller andre «slemme» natur-nedbyggede lokalforeninger, skal legitimerer naturrasering og ytterlig fysisk tilretteleggelse blir DERE velmenende DNT medlemmer brukt som argumentasjon for for å bygge mer. Der er ikke tale om DNT «et eller annet» medlemmer ønsker nedbyggingen, men at 300.000 DNT medlemmer ønsker dette. Så snart der er konflikt omkring DNT prosjekter rasler 300,000 medlemmer med sabelen og jeg har til dato ALDRI opplevet noen av disse naturvennlige lokalforeninger gå til motmæle mot denne fremstilling av DNT som et og samme store fellesskap med en stemme. DNT lokal foreninger for lov å drive med tilrettelegging og nedbygging i områder der ingen andre ut over vasskraft mafiaen kan oppnå tillatelse til å drive på. Dette kan DNT i kraft av sine 300.000 medlemmer, ikke i kraft av 80.000 medlemmer i Oslo. Det er mulig lokalforeningen STF (hvor så end det er), eller Molde og Romsdals Turistforening driver en naturvennlig organisasjon, men hvor er dere når DNT i dere sitt navn driver med naturrasering og motorisert ferdsel i nasjonalparker og verneområder? Dere og lokalforeningene kan ikke bare fraskrive seg ansvaret, når handlingene skjer i deres og lokal foreningene sitt navn, uten at dere tar kontekstuel avstand fra det.