RAS

Det kan du for så vidt godt, oppsettet for fangliner med falldempere i Industrien, er det samme som til Via Ferrata. Men de store GMO/stillaskrok er upraktiske, en presslås karabin eller tilsvarende vil være mer hensiktsmessig. .

Jeg kan ikke helt gjennomskue hva poenget dit er? At Frank er en dust? (Jeg kjenner bare til han som Håndballspiller, topp profesjonell og en dust?) At folk er opptatt av rekorder (og motivert for å slå slike)? At folk driver med risiko-aktiviteter og profilerer seg på det? At folk flest er idioter og gir seg i kast med ting de ikke har peiling på? (alt over?) Høydeturisme generelt, hvor vanlige folk drar deg til topps i fikserte tau, sammen med et team av guider med ekstra O2? 2022 ble jo året hvor K2 kom med i denne kategori, med en 12km løype med fikserte tau, kø på ruten og ser også der rapporteres om oppsett med 1:4 klient/guide. (Kilian satte rekord på Everest i 2017, er han også i kategorien "tidenes dårligste forbilde"?)

Har dere forsøkt å få svar fra Barents?

Reinheimen og Breheimen er fint, lite folk og mye terreng.

https://rab.equipment/no/mythic-ultra-360-sleeping-bag

Det avhenger jo av kompleksiteten av breen, om det er blåis, overgang blåis/snø eller snødekt - med eller uten taulagsvandring. Og så avhenger det av personen(e) - eneste å gjøre er å prøve seg frem, danne seg erfaring og finne ut hva som gjeller for en selv og gruppen man er på tur med. På Blåis uten tau, går jeg stort sett like fort som ellers i fjellet, i tau er tempoet vesentlig lavere, da det som regel betyr at terrenget er mer komplekst å forserer (blåis). I snø går jeg saktere en uten snø, men som gruppe i tau, ikke så veldig mye saktere end uten tau på f.eks. en snøfonn. Men hastigheten jeg kan bevege med med, betyr lite om andre i gruppen ikke beveger seg like fort - som i alle andre sammenhenger hvor man er en gruppe på tur.

www.senorge.no gir et godt bilde av snømengde ulike plasser.

Du bør ha minst 20cm avstand til annen elektronikk når du bærer sende/mottakeren i «send modus», og 50cm når du bruker den i «søke modus».

Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?

Der er ganske mange produsenter av slikt «luksus camping telte» og flere med mørke sovekabiner ute i Europa - uten at jeg husker merkene her og nu. Har selv ettersøkt tilsvarende, og litt kreativ googl’ing på tysk var løsningen for meg. Men ble Coleman likevel på meg til sist, men var mange gode konkurrenter til campingplassen!

Hvorfor ikke bare bruke et vanlig solid belte da? Evt. belte til pulk? Men der er kommet et nytt "marked" for enkle seler til ski-touring og Brevandring, de er alle med lårløkker som kan demonteres fx: https://www.petzl.com/NO/en/Sport/Harnesses/ALTITUDE

Jeg tar som utgangspunkt, at dette er korte ruter hvor en normalt vil bli firt ned fra toppen, og tauet derfor er langt nok til å bli firt ned hvor som helst i ruten. Som det blir nevnt over, det er ikke så vanskelig. Du må ofre utstyr, og bare snur der du er kommet til. Det er jo akkurat samme senario om du faller på led. Da bør en jo ikke klarte på led, men mindre alle mellomforankringer er utlignet standplasser med låsekarabiner. Vurdering av tilstanden på den rute en vil klatre, må man gjøre uansett etter beste evne - før klatringen. Er nok ikke mange som har med utstyr til å borer og monterer en ny bolt midt i en sportsrute, i tilfelle en ikke klare å komme opp. Må en gi opp, har man gjerne tatt x antall fall i øverste karabin+Sikring så den er nok testet. Uansett er det stor forskjell på hvilke krefter et sikringspunkt må tåle ved nedfiring/rappell og ved et fall. En kan jo belaste sikringen, hoppe å herje litt, før en la seg fire ned å plukker resten med seg, er du usikker kan du la mer utstyr stå i veggen ned over, men er man usikker på tilstanden av en rute/klatrefelt skal man kanskje i utgangspunktet finne en annen plass å klatre... Klatre man på naturlige sikringer, er alternativene naturligvis flere for å bygge nået nytt å fire seg ned på, men no var det snak om sportsklatring på korte ruter.

https://www.google.com/search?newwindow=1&tbs=lf:1,lf_ui:2&tbm=lcl&sxsrf=ALeKk02c5IJZREPvj_qagOjUrdT3ZQ6Giw:1626903831851&q=camping+geiranger&rflfq=1&num=10&ved=2ahUKEwj4g-yHkfXxAhXcgf0HHTk4BEcQtgN6BAgGEAQ#rlfi=hd:;si:;mv:[[62.12657286837642,7.374058416040032],[62.062944126270644,7.116566350610345],null,[62.09477517573003,7.245312383325189],13]

Jeg har hatt WM og Cumulus poser i 10-20 år. Jeg vil sige at hos Cumulus får du mye for pengene, mens hos WM får du akkurat det en kan forvente av investerer av den kaliber - verken mer eller mindre. Begge produsenter nytter materialer fra beste hylle, og på papiret er nok Cumulus er klar vinder når man ser på prisen i tillegg! Men, og det er for meg personlig et stort men. WM har mye bedre detaljer i posene sine, som øker brukeropplevelsen mye. Som t.d. glidelåsen; 95% av gangene jeg skal lukke cumulus posen og ikke er fokusert, fanger den stoffet og låser seg. Det forekommer vel i 5% av forsøkene med WM. Velcro/borrelåsen som skal samle kragen(e) er enklere å betjene på WM posene og betjeningen har et bedre "flow". Ditto med snoren som strammer inn kragen(e). Da jeg måtte skifte pose til sommer-høy-fjellet kjøpte jeg Cumulus (3-sesong), høy faktor på "value for money", fremragende på materialvalg og kvalitet. Sommer fjellet er trossalt et miljø hvor en har masser av overskudd, og om man må knote litt med å komme inn og/eller ut av posen er det ikke krise. Jeg må snart skifte vinterposen og, da er ikke Cumulus i spill for meg personlig. Når en sitter i en snøstorm midt på Svalbard, skal jeg ikke bruke ekstra 30 sekunder på å lukke posen fordi glidelåsen igjen nappet i stoffet, eller etter justerer kragen fordi jeg har ligget litt urolig. Da vil jeg at slike "prosesser" skal gå tilnærmelsesvis sømløst i et slikt miljø. I mine øyne er det vanskelig å ikke anbefale Cumulus. Som sagt er kvaliteten i materialene de bruker er svært bra, og passform er perfekt (for meg) og de har et godt og bredt utvalg av poser til ulike naturmiljø. Prisen er svært gunstig, for slik kvalitet. WM har det lille ekstra, men prisforskjellen er da alt annet end lille... men for noen kan det være vert det.

I "gamle dage" kunne man sende en SMS til seg selv, og når man så hørte "pling'et" var der dekning, og en kunne ringe etter hjelp. Men da må man ha dumtelefon, smarttelefoner prøver bare x antall tid, så blir sms'en parkert.

På skiturer har jeg øks med for at dekke to behov: 1. Det er bratt og jeg må klyve/klatre i bratt snø og da blir det ofte i kombinasjon med litt stein og fjell som kan være mer eller mindre nediset. Da bruker jeg alpine klatre øks(er). 2. Jeg er på bre, og trenger kanskje snøsikring. Da bruker jeg av og til en lettere øsk (gjerne med tverrblad - men har jo spade med), enten som den faktiske sikring, eller for å grave ned snøsikringer slikt en nu gjør på snødekt bre. Men alpin-øksen fungerer også helt ypperlig her, faktisk er det ofte de eneste som er godkjent som sikring (T-merket). Det viktigste for mig er egentlig at den ikke er for lang - det er alpinøkser ikke Jeg har flere lette økser, men min "go to" øks er den gamle utgaven av Petzl sin Sum'tec. Go' å klatre med, T-merket skaft, 43cm - dessverre kom 43cm bare med hammer. De lette økser er stort sett landet i bunken med økser som gjestene/kurs-deltagerne kan låne, når jeg er på jobb.

Som alt annet handler det jo om rett verktøy til rett oppgave. I kategorien lette økser (og stegjern) er kanskje ikke fjell/stein og is rette oppgaven - uavhengig av om du har fjellsko eller skisko på beinene... Alpinøksene dine er nok bedre da .

Jeg har Kartmannen sitt bratthetskart på klokken, fungerer bra med høy kontrast.

Jeg opplever det ikke som noen forskjell mht. slitasje, men pikken fungerer bedre for meg, når det er is man forsøker å støtte seg i/på.

Først og fremst - ALLE klatre/alpin-seler tåler fall. Fint å læse hva selvutnevnte anonyme eksperter, slikt som oss her på fjellforum, mener om ting, med det krever stor grad av kildekritikk. Seler som selges til fjellsport, klatring, tindebestigning, alpinisme, mountaineering eller hva begrep man nu bruker skal være godkjent etter samme norm - CE EN 12277, UIAA - type C for sitteseler. Selene kan ha ulike egenskaper ved et fall, men de tåler at du tar et fall i de! Det er ikke sentralløkken som avgjør hvor god/dårlig, en sele håndterer fall, men utformingen av benløkkene, og hoftebeltet samt hvordan disse er "linket" sammen når en binder seg inn i tauet. Du kan jo i prinsippet fjerne sentralløkken på en sport-klatresele, du laver jo en ny med tauet du binder deg inn med - men sentralløkken er praktisk å ha til andre arbeidsoppgaver/situasjoner, t.d. rappell og ellers når en ønsker å koble karabinkroker direkte i selen. Men begge de seler du viser bilde av, har jo sentral løkker - sentralløkke = et "sentralt punkt" som "sammenkobler" selen mot t.d. en karabin. På fly modellen er sentral punktet bare 2 løkker. I "gamle dager" snakket man om "alpine" klatreseter (mountaineering harnes) og "sport" klatreseler, den differensiering fungerer fortsatt. I dag snakker vi bare 100g forskjell på en topp sport og alpinsele, men der er fortsatt stor forskjell i pakkvolum og hvor behagelig selene er i bevege seg i på føttene (gå ikke klatre) men som sagt, begge tåler fall(!). Noen "alpin" seler har en annen sammenkobling mellom benløkkene og hoftebeltet, og noen har et høyere punkt for innbinding. Det vil gi en annen bevegelse når et fall fanges opp - komfort i fallet om du vil, men de tåler et fall. Så bliver det en "trade off" mellom ønskede egenskaper i den aktivitet du skal drive med. Skal du jobbe mot din første 8+ i klatresentret eller gå "Josten på langs" - skal den være behagelig å falle i eller behagelig å gå med i 14 timer - eller en mellom ting.

Klart glass til natt-mørket er og det beste jeg har prøvet. En del av de skibriller som en kan skifte glass på t.d. Oakley, har også klart glass. Men det er ikke altid tilgjengelig hos "sportbutikken", men blir solgt til motorsport og "LEAF" forhandlere.

Jeg bruker kartmannen sitt med og uten bratthet, men garmin sine egne fungerer også.

Jeg har tidligere hatt K2 som samarbeidspartner, og kjørt det meste. Wayback 96 bruker jeg fortsatt mye, den er lettsvingt, myk forski som progressivt bli stivere mot frem bindingen, med ok rocker, og stiv bakski. Mykere tup, men mer stiv midtski og mye stivere bakski i forhold til Wølk’en. Den tidlige generasjon COOMBAck, har en litt annen konstruksjon og materiale valg, og er nok litt stivere i fremskien. Så hva man mener med gode kjører egenskaper, avhenger jo også av kjørerstil. Skal du kjører gunnerun med 4 store sving på 200hm, eller danse ned med 145 kortsving... T.d. Aksel Lund Svindal og jeg har nok ikke samme forhold til «gode kjøreregenskaper». Med jevnt trykk på skiene gjennom svingene, store som små, opplever jeg ikke Wayback en som ustabil. Men hvis du ikke jobber med skien og bare «følger etter», da kan den nok bli livlig... Du får nok en god ski i begge.

Man kan jo diskuterer hvor mye "kjøring" som er i dette, og rando-konkurranser hvor det er tiden som teller... 😆 Dette er jo en relativ myk ski, som er lettsvingt, en grei allrounder. Men 71kg ville jeg nok gått for 170 ish (vet ikke hvilke lengder den selges i) til denne modell.

Mht. vekt, er det ikke de letteste ski, men lett nok i mine øyne - carbon ut gaven av Hurrungane er selvsagt lettere, men fortsatt "tung". Det er vanskelig å lage lette ski med samme egenskapene. Skal vekten presses ned, blir skiene gjerne gjennomgående myke eller stive, og får ikke samme differensieringen mellom for og bag ski. Mht. til binding ville jeg gå for en solid lett binding a la dynafit speed radical eller turn. Og nået tilsvarende men med skistopper (som Marker Alpinist) hvis du skal bruke dem i skianlegg (skal du bruke de mye i anlegg i tillegg til topptur, ville jeg valgt Fritschi Diamir sin Vipec eller Tecton). Selv har jeg brukt Dynafit speed i ulike utgaver i snart 20år, har testet andre, men er kommet tilbake til den denne enkle bindingen hver gang. Er flere produsenter som i dag lager samme type binding.