Gå til innhold
  • Bli medlem

RAS

Aktiv medlem
  • Innlegg

    576
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av RAS

  1. RAS

    Bretur med barn

    Buarbreen er ikke noen enkel bre i dag heller... Er ikke super godt kjent på Fonnabreene, der jeg har vert er der mye flott, men med noe anmarsj. Juklavassbreen ved skisentret er vel enkleste. Trur det er her Folgefonna breførarlag driver på. Jeg har bare hatt barn <12år med breen i jobb sammenhengen, her har jeg nyttet Nigardsbreen, Storbreen og Bøverbreen. Har og hatt unger med på Fåbergstølsbreen, Tuftebreen, Spørteggbreen men ærligtalt, det var ikke tur på ungenes premisser - det var en tur efter foreldrenes ønsker. Hvis målet (ditt) er å få ungene på is, da hadde jeg valgt Nigardsbreen. På sommeren går der båt så, slitne unger kan være tilbake ved bilen 20min etter dere er gått av isen. Her er mye folk, på isen er der mindre, og de som er følger "ruten" som er tilrettelagt for masseturisme (hvilket også kan være en hjelp for småfolk da der er enkelt å gå). Det er bare å gjøre et annet rutevalg end førene, da er dere "alene". Er målet å være på tur med ungene, å introduserer dem for isen, ville jeg kanskje valgt Storbreen som bare har ca. 2km anmarsj. Andre alternativer Bøverbreen, eller Svellnosbreen (2 timer anmarsj med unger), evt. Tuftebreen (som går fra frodig dal til "alpin" bre) om de er vant med å ete høgdemeter. Ta med litt ved og pølser, vær på tur og ikke tenk så mye på breen før en er der. Min erfaring er at ungene ikke har nået stort behov for å vasse rundt i tau en masse i isen, å komme seg opp, hugge i isen med øksen og krabbe litt rundt på topptau, da er de gjerne nøgde... Den romantiske fasinasjon av natur og naturfenomener er gjerne for voksen, unger vil bare ha det gøy og være på tur med mor/far...
  2. RAS

    Bretur med barn

    Briksdalsbreen eksisterer vel nærmest ikke mer. Bødalsbreen er ikke nået hyggelig mer. Kjendalsbreen er vel heller ikke super hyggelig 8 årings bre no... Breene har trukket seg en del de siste 10 årene. Bruk www.norgeibilder.no da for du et bilde av forholdene (bildene varierer fra 2008-2014). Korteste anmarch du får er vel Nigardsbreen i Jostedalen, men her er ikke mulighet for å campe (innmark og naturreservat). Men er to campingplasser "rett ved". B øverbreen eller Svellnosbreen er et andre bra alternativ for unger... Søker du på "kommersiell" brevandring finner du gjerne de breene som er enklest å komme til... Nigardsbreen, Svellnosbreen, Bøverbreen, Tystigbreen, Juklavassbreen o.l.
  3. Jeg forsøkte også engang å bestille fra Seuf, fik til slut annullert salget, da det viste seg de ikke hadde det tilbud som egentlig var køpsmotivasjonen... Mailet til dem, uten svar. Ringte til dem og kjeftet godt og grundig - dei virket overrasket over å få kjeftet på dansk av en person med kjennskap til dansk forbruksrett. Det de driver med er ikke OK. SEUF har tlf. +45 38321060. (Samme nummer blir brukt av Outshop.dk og Cooloutdoor.dk) Jeg ville ringe, og prate med STORE bogstaver - i en rolig og imøtekommende tone. SEUF er også på facebook: https://www.facebook.com/seufoutdoor @wålberg, du har formentlig en kontoutskrift med transaksjonen til SEUF, det er en god start på en sag - ordreseddel/faktura og kvitering fra posten for returnering av pakken så står du endnu sterkere. Når produktet (tøj) koster mer end DKK. 500,-, og er solgt fra en dansk forretningsadresse, kan du klage til Forbrugerklagenaevnet: http://www.forbrug.dk/Klagemuligheder/Forbrugerklagenaevnet/Klag-til-Forbrugerklagenaevnet
  4. Norges vakreste veg må være fra Gaupne i Luster kommune over Sognefjellet og til Lom.
  5. Snøforholdene er slikt de normalt er på denne tid, ikke nået "unormalt".
  6. Jeg har Panyam 450 som sommerpose, og den er jeg godt fornøyd med! Materialene er i god kvalitet - nået av det beste du får. Der er detaljer som jeg synes kunne vert bedre, for eksempel snoren som lukker/strammer "hovedhullet" sklir dårligt i "låse dingsen". Hadde denne vert litt mer fast vevet, og tred omvendt i "låse dingsen" hadde det vert super (det går det heldigvis an å gjøre nået med selv). Posen er ikke i et vannavvisende stoff, og tåler i prinsippet ikke mye fukt. Jeg har bare brukt posen min på fjellet i telt og her fungerer den helt supert unner alle forhold. Mht. temperaturen så holder ikke jeg varmen ved -6 (som er C Limit for Panyam 450) uten et lag med ull. Men dette med å holde varmen er veldig individuelt! Alt i alt, vil jeg klart anbefale Cumulus, bra kvalitet og med tanke på prisen helt i topp. Sammenlignet, er der ikke langt fra mine Western Mountaineering poser til Cumulus - og WM ligg vel 3-4 ganger over prisen til Cumulus...
  7. Så en GP301, vil ikke kunne kobles til Normad 13? Dels pga. egne "plugger" og som @Stig Erik Olsen siger fordi den leverer 0-1A mod de krevede 2A til GP301? GP301 har USB inngang for ladning (da er det vel 5V?). Normad 7 ser ut til å "levere" strøm via USB men ser ikke om det er 2A... Alt jeg trenger å lade, har input via et USB kabel, da er det vel 5V spenning som jeg trenger(?). Tenker sherpa 50 blir i tungeste laget 544g og bare 5200mAh, mot 250g og 12000mha for GP301. Men om ikke jeg kan lade GP301 unner lengre strømløse opphold, blir det jo lite hjelpsomt med stor kapasitet... Det blir jo litt vanskelig å vite hvor mye kapasitet en trenger når jeg aldri har brukt en powerbank før... Kanskje guide 10 er nok (9200mAh?)? 1,5 gang ladning av iPhone, kan jeg forvente at det er 1,5 for de fleste nye Smartphones? Da blir det i minte laget for 5-6 dager (uten sol). Har dere et syn på hva jeg trenger til en 6-7 dager, hvor jeg kan risikerer å må lade på en GPS 1-2 gange, bruke telefonen (på nett) <1time om dagen til å sjekke forhold og kjapt læse mail og svare kort om der skulle være nået meget presserende? Hvor mye vil jeg trenge om jeg i tillegg bruker strøm som underholdning d.t. musik, læse på Fjellforum og bruker nettbrett 1-3 timer dagen?
  8. Vil jeg kunne lade en GP302 med Nomad 7 eller 13 eller Solaris 12?
  9. Dette utsagn har nok større rot i forfatterens eget patetiske selvrealiserings prosjekt og forherligelse i et perspektiv fra det (media)dominerende urbanisert friluftsliv. Å reise inn i nauten for å ikke “… oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv”. Dette blir jo fullt så målorientert som det forfatteren for alt i verden vil ta avstand fra – med det har så klart større «akademisk» verdi, og høres veldig flott ur i media. Virkeligheten er jo den, formålet eller fraværet av formål, bare kan defineres av den som utfører handlingen. Ho som springer til toppen av fjellet, er kanskje ute etter det samme som han som ligger i lyngen. Store undersøkelser viser at størstedelen av befolkningen selv definerer deres ferd i naturen, som «enkle turer i nærmiljøet» og med «stillhet», «avveksling» og «avkobling» som dominerende motivasjonsfaktorer. Her avslører nok forfatteren mere om seg selv, end virkeligheten. I hvert fall i perspektivet av den virkelighet jeg ferdes i, for den er sammensatt av nået helt annet – men her betyr det heller ikke så mye for folk flest om dagens tur kommer på facebook, eller blir til en artikkel i et eller annet selvopptatt magasin. Her går folk både ut og inn i naturen, uten at det betyr så mye for dem hva samfunnets oppfattelse blir av det de driver med inni der.
  10. Sogndal, og du kan bruke studiene på Høgskulen der...
  11. Takk for gode svar - no ble eg litt klokere - fortsett gjerne! @Omnilite, ja men de enkle små grep er ikke nok. Jeg trenger en telefon som kan mer en Samsung XCover 271, blir brukt som inngang til www, og dette en del timer i veken. Når jeg endelig trenger GPS'en min, da er forholdene slikt at den er på heile tiden (inntil forholdene endre seg igjen). Det er snak om turer sommer og vinter, og jeg har lyst til å ha strøm til å lytte til litt musikk på en "dårlig dag" hva enten det er ute på tur eller inne i hytte/telt. Hovedlykten som evt. treng strøm er t.d. til grottevandring, så eg trenger mer end en tikka - en slik har jeg til hverdagsbruk. Ser poenget dit Omnilite, og er egentlig ikke uenig, slikt er normen gjerne for turene mine. Men nu var det ikke det, spørsmålet omhandlede. Jeg har behov for mer strøm, og powerbank evt. solseller er beste løsning jeg er kommet frem til. Til dere som har peiling på slikt elektronikk. Vil jeg kunne lade en GP302 med for eksempel Solaris 12? Har fått med meg at USB er 5V, og ser at Solaris leverer 12V - husker så pas mye fra gymnasiet at for stor spenning ikke er bra... Noen som har erfaring med de to enheter?
  12. Har faktisk set på GP302.
  13. Nu skal jeg hovedsakelig bruke strøm til å sjekke værmelding og kanskje lytte til musikk på en tung dag og kanskje svare på en mail i ny og næ... Må også kunne lade hovedlykte og evt. GPS. Nettbrett var mest tenkt til litt mer luksuriøse camper, hvor det kan være et bra undervisnings- eller underholdningsverktøy Tenkte solpanelet kunne være bra til å lade powerbank om dagen dersom jeg bur i telt eller strømløs hytte... EDIT: slike strømløse perioder blir fort 3-4 veker på sommeren...
  14. Elektronikk er definitivt ikke men sterkeste side, så håper noen kan hjelpe... Jeg lure på å gå til innkjøp av powerbank og evt. solsellepanel for å lade powerbank'en. Jeg har fått med at jeg at der er forskjell på kapasiteten på powerbank's, og har funnet flere modeller med >10.000mAh som jeg vil tro er passende. Ser også at der er forskjell på input som varierer mellom 1A og 2A samt at output varierer mellom 1A, 2,1A og 2,4A. Hva vil det sige for en som meg der primært skal lade telefon, GPS og evt. nettbrett? Hva leverer et solpanel typisk (hvis det kan kobles på powerbank)??
  15. Ulevå er definitivt beste utgangspunkt med alpine ski, da har du en sjanse for å skli heile returen uten å stake. Turen er ganske så flat, så blir trulig lite sving nedover, da mister du farten til å skli helt ut på langsomt føre... Beste "nedkjøringen i området er jo egentlig de første 200hm fra Haukeliseter... Bredden av plankene bør selvsagt tilpasses til føret - er der mye løs snø, da sklir du lengre på bredde planker enn tynne pinner...
  16. Ingen svar - har heller ikke spurt. Men har fått dataene slikt at en kompis nå kan lage kart med helningsindikator til meg over de områder jeg trenger
  17. @quer993 Jeg er ikke helt sikker på hva du forsøker å sige her. Mener du at NGI, NVE og resten av de folk og organisasjoner i verden som beskjeftiger seg med skredulykker og skredvarsler er med i en eller annen konspirasjons liga som vil skjule et eller annet fra "folket"? NGI sin rapport(er) er jo egentlig likegyldige i denne sammenheng, det slo meg bare, at det var denne ulykke som var blitt brukt som argument for skreds uforutsigbarhet, når det soleklart var i skredterreng - det er tross alt ikke NGI som skaper terrenget... Rapportene trenger en jo ikke for å kunne (forut)si om det er potensielt skredterreng. Når fyrst rapporten kommer, er det uansett for seint å gjøre seg taker om det er farlig, da er ulykken jo så er skjet... Det er jo bare å se på skredkartet, eller måle bratthet på kart slikt som me gjorde innen skredkart kom på nett, og så etterprøve i terrenget. Kopler en det på alt den informasjon der er kommet frem gjennom ganske mange år med forskning på skred rundt om i verden, kan en jo nettopp klassifiserer terreng som potentielt skred terreng eller ikke - altså løsneområde, skredbane/utløpsområde. Da kan en treffe 100% skredtrygge veivalg.
  18. At du ikke klare å gjenkjenne skredterreng, er jo ikke et argument for ikke å ha respekt for det, ej eller å unnlate å lære seg å kjenne det igjen og lære seg åssen en kan takle/omgå slikt terreng. At du ikke ser faren der gruppen gikk, er jo tydeligvis ikke argument for ikke å ta det seriøst - tross alt 5 som mistet livet der. Om gruppen den skjebnesvangre dagen hadde lagt turen sin små 100m lengre vest, var dei ute av utløps området og skredtrygge. Om en ikke klare å ferdes skredtrygt i Adger "fjellene", da bør en kanskje ta et nordisk skredkurs... her går det jo stort sett ann å ta seg til alle plasser på en skredtryg måte - forutsatt at en kjenner igjen skred terreng, og vet bitte liten om skred. En god start kan være å bruke skredkart til NGI eller NVE/xGeo i planlegningen, og med tiden kan en kanskje få det med på GPS. Inntil da kan en jo tegne inn skredterreng på papirkartet sitt, og legge ruten uten om dette.
  19. Slik jeg forstår det, er det ikke kondens i posen som er problemet, men kondens fra teltet som drypper ned på posen?
  20. Antok... Basert på at fjellsiden var tømt for snø, eller at siden ikke hadde fått solinnstråling lenge og hadde stabilisert seg i med frosten (det var tidlig på morgenen)? Dette ligner veldig (billedet ditt) på terrenget her hvor jeg bur, hvor bre-dalene fører opp til Josten. INGEN verken med ny eller gammel viten om skred ville bevege seg inn i slikt terreng uten risikoreduserende tiltak, som for eksempel å gå strekningen tidlig på morgenen, innen solen påvirker stabiliteten.
  21. No kom jeg nettopp over rapporten fra NGI omkring dette skredet @Dag G - Evje, og jeg forstår ennå mindre dine uttalelser. Der er skredterreng og terrengfelle, hvor de uheldige gikk i utløpsområdet unner forhold der naturlige skred kunne gå (hvilket det jo meget sørgelig gjorde). "SKREDET GIKK I ET OMRADE SOM TOPOGRAFISK SETT ER SLIK UTFORMETAT SANNSYNLIGHETEN FOR SNØSKRED ER STOR. VÆRFORHOLDENE FORUT FOR SKREDET MED STERKT SNØFALL OG VIND VAR VANLIGE FOR SKREDSITUASJONER. SAMMENSETNINGEN AV SNØDEKKET VAR OGSA AV EN SLIK ART AT FORHOLDENE FOR SKRED LA VEL TIL RETTE." "Topografisk sett ligger forholdene vel til rette for dannelse av snøskred. Terrenghelningen i skredutl¢sningsområdet og i fjellsiden for Øvrig ligger innenfor de grenser der skred vanligvis forekommer, dvs. mellom 35 og 45. Den svake skålformen medfører at området samler mere snø enn fjellsiden forøvrig. Fra platået øst for skredet, på toppen av Elvassheii, kan forholdsvis store fokksnømengder eroderes når vinden blåser fra Østlig kant. Uttalelser fra kjentfolk, samt de topografiske og vegetasjonsmessige forhold på stedet tilsier at det vil forekomme skred i de fleste vintre med "normale" værforhold." Og dette kunne alle ha forutsett med dagens kunnskap, og det hadde vert enkelt å unngå dette terrenget om en f.eks. hadde hatt GPS med skredkart, eller overført viden fra skredkortet til papirkortet...
  22. Når du siger kondens er jeg ikke helt sikker på hva du mener. Mener du at fukt opphoper seg inni posen, eller at posen blir fuktig uten på posen?
  23. Det har den, og har og lagt kartene på pc'en. Men kan ikke "hente dei inn". Hvor er den funksjon?
  24. Ja, Base Camp viser enheten. Det er litt dumt har kart for flere tusende - men på CD og min nye "PC" har ikke CD-leser... Har kopiert kartene fra et annet SD kort, over på kortet til den nye GPS (Oregon 600), og for også kortene opp på den, men ikke i Base Camp...
  25. Ja det var og det jeg var kommet frem til, men ingen av mine kort kommer frem under "kart" menyen...
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.