RAS

Der var nok sprekker på Skagastølsbreen for 40 år siden, og det er det fortsatt. Redningstjenesten måtte ut å hentet opp en uheldig person fra sprekk/bergschrund så seint som i fjor. Stegjern vil også som oftes være nødvendig på denne tid ned breen. Du må nok via Bergdalsbandet vest om Austabotntind eller via Gjertvassdalen og Styggedalen øst om Gjertvasstind. Om det anses som dagstur er nok en individuell anskuelse…

Et alternativ kan og være å bruke nået av alt det annet en uansett har i sekken. T.d. Dun/fiber jakken og evt. dun/fiber bukse/shorts.

Kanskje ikke teste langtur på en slikt tur, men heller en tur som gir bedre mulighet for å bryte langs ruten. Du kan ikke bestille scooter fra Folkehjelpen eller Røde Kors. De må ha en kjøreordre/aksjon fra AMK eller HRS/Politi, før de kan rykke ut. Ellers driv de med ulovlig motortrafikk i utmark akkurat som alle andre uten løyve. Ikke er mannskap og utstyr forsikret heller.

Xgeo.no

Sjekk utvalget av freeride bildinger.

Ja

Jeg mente egentlig at begge VHF og Sikringsradio (som også er VHF) med med egne basestasjoner til sin frekvens ikke har imponerende dekning langt til fjells. Den opplevelse er selvsagt avhengig av hva en definerer som "langt til fjells". Jeg baserer meg på mobilbette og satellittbasert toveiskommunikasjon på tur. Sikringsradioen har god dekning der brukergruppen skogbruk- og bønder, ferdes "på jobb", men de ferdes sjeldent der jeg er på tur sommer og vinter. Her ser du feks. dekning i mitt nærområde og tilstøtende fjellområder:

Jaktradio er VHF. Du kan jo vurderer sikringsradio, men dekning er ikke imponerende langt til fjells. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sikringsradioen

Ingen felle produsent vil anbefale en slik praksis. Det tar 74 sekunder å sette de på...

En slik tur på Kvaløya egner seg fint til alpine turski aka "rando".

Nøkkelen er nok å øve seg på å bu i snøen, å øve seg på å bygge ulike typer bolig. Da har en gode verktøy og kan velge det som egner seg best til situasjonen akkurat der. Som ved så mye annet, så vil erfaring gjerne gi deg en vis ro og overskudd, og har du bygget mtye ulikt, da er plutselig ikke ting å kritiske likevel, og løsningene mange. Når ting strammes til, har jeg ofte endt med å kombinerer flere strategier/konstruksjoner - som nevnt over når du likevel spar ut til flatmarks grop, da kan du jo kutte blokker og nytte de til bygge steiner i en "iglo-flatmarks grop".

Mythic har en fin passform til mig.

Jeg har bruke RAB sin Mythic Ultra 360 (-8 ca. 600g) på alpine ski- og klatreturer vinterstid siste par vintre. Veldig godt tilfreds.

Har du sett på MSR Remote, fungerer hele året! bra romslig vinter telt, ikke så alt for tungt heller på en sommer tur. Om det bare er korte vinterturer ville jeg kanskje sett på MSR Access for å bare ha 1 telt, frem for Hubba serien…

Ved der finnes sedimentfiltre som kan fange opp silt som kan være ned til 2 micron. Men leire er <2 micron (0,002mm), det finnes kanskje også. Slike jeg har kjennskap til er dog ikke til friluftsbruk, men typisk nogen som installeres med/i vannforsyning - hadde det i en tidligere bolig, for å skåne varmtvannstanken. Trur et filter kostede 2.500,-… Enkleste metode er nok å bare nytte «rene» vannkilder… 😝

Spør Sysselmesteren, de er meget hjelpsomme om opplegget ditt ellers ser bra nok ut til å bli godkjent.

Problemet med brevann er leir- og siltpartikler. Disse to minste fragmentene fra breerosjon er der mye av i brevann og de blir der lenge - disse gir og vannet den melkegrønne fargen som en ser i elver og enda langt ut i fjordene som har stor tilførsel av brevann som. Bildet unner viser brevatnet Tunsbergdalsvatnet øverst, her strømmer vannet fra den lengste brearmen på Jostedalsbreen. Lengst vest er Veitastrondvatnet, her går og en god del brevann, men vatnet er og basseng for store nedbørsområder. Lengst ned mot øst ser en Lustrafjorden, og den melkegrønne Gaupnefjorden. Her møter Jostedøla som går gjennom hele Jostedalen fjorden. Silt og leire har skarpe kanter, en blir ikke syk av å innta disse, men de kan skade spiserør, magesekken og tarmsystemet om en inntar nok, og da blir en syk - og som sagt disse er der mye av i brevann. Silt og leir er og lette, men står vannet i ro lenge nok vil de bunnfelle seg nået, men det må stå lenge og helt i ro. Det er er sjeldent nok at det renner ut i en større innsjø, se feks på Gjende. Smelte-overflate vann fra breen er et mye bedre alternativ, om man absolutt må. Det kan være forurenset av døde dyr på overflaten av breen o.l. akkurart som det det kan for vannet i i bekken. Men der hvor en kan finne strømmende vann på breoverflaten, ser en ganske enkelt om der ligger en død elg lengre oppe. Breisen inneholder uendelig mengder mer med vann end partikler fra gamle dager, så jeg vil ikke være engstelig for å gjennopplive svartedøden... Drikker en vann fra en snøfonn på våren er der og partikler som kom med snøen i dette vannet. Om en er usikker om der er rent vann på turen, eller bare brevann, så sjekk norgeibilder.no. Her fremstår det tydelig om kilden er utelukkende regnvann eller om der er brevann blandet i. Da kan man jo fylle det en har av flasker når muligheten er der. Bildet unner viser t.d. at Store Mjølkedalsvatnet ikke (lengre) har tilførsel av brevann fra Mjølkedalsbreen.

Ja, en herre fot er ulik fra en dame fot på flere punkt.

Nei det er det ikke.

På slike "dagsturer" blir det "nistemat" og varm kaffe fra Thermos om det vurderes som et behov - den klare fint å holde vannet varmt i 24+ timer. Om 0,5L varm drikke ikke er nok (...), eller jeg må smelte snø til drikke unnerveis, har jeg med MSR Reactor 1,7L. Den veier vesentlig mindre en min 1L thermos (uten vann). Trur det er ca. 750g inkl. gassboks som holder lenge til en langhelg, og så er den effektiv nået som er viktig for meg på slike kjappe turer, hvor effektivitet og flyt gjennom turen gjerne er viktig.

Det koster lite å leie et stillas, og du får terrenggående lifter om du vil. Ellers sikre stigen. Der finnes mange måter å løse dette med tau, som du etterspør, men det krever kompetanse og erfaring - som du ikke har.

Spørsmål A: Det avhenger jo i stor grad av været/skydekket. Det betyder lite om det er bre, det er den kvite "vintersnøen" på alle kanter som er "problemet". Hva er flere dager? 2-3 dager ingen problem 20 dager med skyfritt og sol? nja, jeg ville ikke det. Når års-snøen er smelteomvandlet nok om blitt "matt" er ikke problemet like stort, og du kommer langt med en god Cat. 3 med god skjerming. Spørsmål B: Nej, ikke generelt. Spørsmål B: Ja. Min erfaring er at jeg mistet mange nyanser i landskapet med cat. 4 brille, når ikke væreforholdene var "cat. 4". Jeg merket også en stor forskjell i fart, f.eks. ved skikjøring, hvor særlig sidesynet ble begrenset/forsinket, og i overgangen sol - skygge blir det nærmest flatlys en liten stund - ubetydelig i noen situasjoner, stor betydning i andre. Der er jo også en grunn til at man ikke bør bruke cat 4. ved bilkjøring/i trafikken, tenker jeg. Jeg har fortsatt briller med "cat. 4", men det er fotokromiske og polaroide linser husker ikke om det er 2-4 eler 3-4, det fungerer men fortsatt noe forsinkelse når en går fra sol til skygge. De er oftes i bruk på godværsdager i perioden fra April-August ish. Jeg har et par cat. 1-3 som bruges resten av året og mørke sommerdager. Jeg ville ikke forbruke enda et par briller, bare for en kjapp tur over Josten, eller en håndfull dager i året på vårski. Du har gode cat. 3 så holder de nok til en Josten tur! er er jo en god del dager i fjellet, det ikke er høy sol og påskestemning eller et tynt skydekke. Jeg har hatt flere turer over josten i tykk mørk tåke end høy sol... Skjerming kan du fikse med sportstape om du vil, og nesen dekker du med zinksalve eller sunblock. Skal du jobbe 90 dager fra april til juli i et snødekket høyfjellslandskap - jo da ville jeg nok hatt en dedikert brille med cat 4.

Der er flere aktører som tilbyder kurser innen vinterfriluftsliv, og her unner også skiteknikk. Sjekk ditt lokale turlag, eller ta kontakt med en professionell ski- eller tindevegleder. http://nortind.no/no/kurs-og-foring

Hvor lange er skiene? Du bør helt sikkert har rundt 180-185cm, men t.d. 178 går jo også, servil hvis det er til vårskiløp...

Jeg har testet ut MSR de siste årene, MSR Remote 2 har vert supert når en skal "leve" i teltet nogen dager som t.d. "BaceCamp" for toppturer. Ellers har jeg brukt Access 2 også, som er nået mer tiltalende mht. vekt, om en skal ha det med i sekken og helt greit å bruke som "bacecamp telt" en et par dager. Men i høyfjellet, som i min verden er Høg Alpin sone, da har jeg brukt Advance Pro endukstelt. rett og slett fordi det krever lite plass på t.d. fjell rygger o.l.