OleG

Nordmarka er jevnere. Ikke like småkupert og også en del vann man kan gå langs eller over. Startsteder er Maridalen, Frognerseteren og Sørkedalen. Sjekk skiforeningens nettsider www.skiforeningen.no

Jeg har Linken på toppturskiene og R8 på bakkeskiene. En markant forskjell er at Linken gir liten bøyemotstand i helløftet og det føles en del anderledes når man kjører. Hva som er best er en vanesak/smaksak. En fordel med lite bøyemotstand kan være at tuppen av bakre ski ikke presses ned i løssnø. Samtidig er Linken veldig sidestabil. For toppturbinding er det veldig nyttig med gåfunskjon. Linken har ikke det, men pga den lave bøyemotstanden er ikke det så farlig. Hvis jeg skulle kjøpe både støvler og bindinger ville jeg absolutt ha vurdert NTN. Det ser veldig bra ut på papiret og i tester.

Har du ikke fått nok bananer i det siste, eller?

Nei. Det jeg mener er at det er feil å si: "CO2 utslippene fra fossilt brenstoff (per år) ikke spiller noen særlig rolle fordi CO2 transporten mellom luft og hav/jord (per år) og vice versa mellom er så mye større". (Argumentasjonen for dette finner du i mitt forrige innlegg, så du kan jo prøve å lese det om igjen med det i bakhodet) CO2 utslippene fra fossile brensler går direkte til atmosfæren. Deretter utveksles de, sammen med eksisterende CO2, med de andre reservoarene. Og akkumulerers i kretsløpet. Du kan godt si at den andel av utvekslingen som er CO2 fra fossilt brensel fremdeles er utslipp, men poenget mitt er fremdeles: Det blir feil å sammenligne de direkte utslippene fra fossilt brensel (årlig tilvekst) med utvekslingen mellom atmosfæren og de andre reservoarene, og så si at "de årlige direkte utslippene spiller liten rolle fordi den årlige utvekslingen mellom atmosfære og hav er så mye større"

En gang til: Det gir et galt bilde å sammenligne CO2 bidraget fra 'fossil fuels' til 'Atmosphere' med CO2-overgangen fra 'Surface ocean' og 'Vegetation' til 'Atmosphere'. I et kretsløp med tilnærmet (dynamisk) likevekt er det MENGDEN man tilfører kretsløpet (i dette tilfellet CO2 fra fossile brensler) som spiller en rolle, ikke hvor mye som utveksles mellom de forskjellige reservoarene. Det som f.eks. går fra hav til atmosfære kan ikke betraktes som et CO2 'utslipp'. Det som går fra atmosfære til hav er heller ikke et 'utslipp', dette er utvekslingsmekanismer mellom reservoarene. Den eneste kilden som kun gir et bidrag (og jeg i dette tilfellet ville kalle utslipp) er 'Fossil Fuels'. Alle de andre reservoarene har netto økning, nettop pga utslippet fra 'Fossil fuels'. Legger man sammen tallene ser man en samlet økning for alle reservoarene som er lik bidraget fra 'Fossil fuels'. For å illustrere ytterligere: Dersom kjemien var slik at utvekslingen mellom 'Atmosphere' og 'Surface ocean'/'Vegetation' gikk dobbel så fort, ville andelen fra 'fossil fuels' bare være halvparten så stor. Likevel ville totaløkningen i CO2 per år være like stor.

Historisk har det sunket igjen hver gang, etter en viss tid. Hva som har initiert dette vet jeg ikke, men det er for lenge for oss og våre etterkommere å vente på at det skal skje dersom (de fleste) klimaforskernes spådommer slår til.

a) ja ja Dette er tilbakekoblingsmekanismen som er nevnt tidligere i tråden og som er med i klimaforskernes betraktninger. Ved å tilføre CO2 (ved fossil forbrenning) er det fare for å sette det hele i gang. (Nå begynner det å gå i ring her...)

Jeg som trodde det ville bli en pause nå ! Disse 97,5% kommer stort sett av det normale kretsløpet. Dette sier noe om fort utvekslingen går mellom atmosfæren og de andre CO2 reservoarene. Det som spiller en rolle er hvor mye som tilføres av 'ny' CO2 som tilføres fra brenning av fossilt brensel. Og som akkumuleres i det vanlige kretsløpet, blant annet i atmosfæren (hvor mange gange skal jeg skrive dette, eller er det jeg som skriver så uforståelig?) 380ppm = 0,038%. "and counting...". Det er et lite tall, det er jeg enig i, men man kan ikke avfeie det fordi om det er et lite tall. Ikke særlig vitenskaplig. (f eks 1 ppm uran i kroppen ville ikke være å foretrekke selv om det er et svært lite tall). Det er indikasjoner på at det KAN ha begynt, men man er vel mest urolig for at det KAN komme. Basert på beregninger som er mer vitenskapelige en de hobbybetraktningene vi driver med her

Ehemmmmmm - jeg vil helst ikke siteres på Sveins utalelser, og han vil sikkert heller ikke siteres på mine Jeg regner med at den ombyttingen ikke var meningen

Selvfølgelig inngår CO2 fra fossile brensler i syklusen som all annen CO2. Karbonsyklusen skiller ikke mellom CO2 fra den ene eller andre kilden. Det er det ingen som har hevdet. Poenget er at ved brenning av fossile brensler tilfører man 'ny' CO2 i store mengder til karbonsyklusen som ikke har vært med i syklusen på lang tid. Og det tilføres relativt sett svært raskt. Dette fører til større megde CO2 i syklusen, og dermed høyere CO2-konsentrasjon i flere av CO2 reservoarene i karbonsyklusen, deriblant i atmosfæren. Det har vel heller ikke vært ment som et argument at det er en annen prosess. Meningen er at det tilfører 'ny' CO2 til karbonsyklusen som beskrevet over. Som beskrevet over, selvfølgelig fanges det tilførte CO2-et opp, blant annet i atmosfæren og vi får høyere konsentrasjon. Riktig, når CO2 som ikke har vært med i syklusen på lang tid (egentlig da lagret som hydrokarboner) raskt settes inn igjen i karbonsyklusen får vi en uvanlig rask økning av CO2 med faren for uvanlig rask økning av temperaturen. At det har gått opp og ned UTEN forbrenning av fossile brensler før gjør ikke saken noe bedre nå.

Mulig man forskyver balansen litt, men det tilfører ikke CO2 til kretsløpet på samme grad som forbrenning av fossile brensler.

En matematiker trenger en biolog for å finne ut hvilke regnestykker som skal settes opp. Ellers kan det lett bli en skrivebordsøvelse som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Men etter å ha tenkt litt på brenning av biobrensel (trær, vegetasjon) kan jeg ikke skjønne annet enn at hvis trærne/vegetasjonen erstattes med ny vegetasjon fortsetter man å 'binde' CO2 gjennom ny vekst, lenge før skogen er fullstendig tilvokst. Mengden CO2 forandres ikke mye, men man får en kortere rundetid fordi man brenner trevirket tidlig i stedet for å vente til trevirket råtner. På den annen side er nok totalregnestykket mer komplisert enn som så: http://www.tu.no/energi/article119052.ece http://www.tu.no/energi/article119279.ece

Hmmm... er du sikker på det? Det ligger ikke mye CO2 lagret i olje/gass/kullfeltene. MEN, når hydrokarboner (f.eks. bensin) forbrenner, reagerer det med oksygen fra luften (O2) og danner en god del CO2. Ved å brenne 1 kg hydrokarboner (f eks bensin) reagerer dette med ca 3 kg oksygen og du får 3 kg CO2 og 1 kg med andre stoffer (husker ikke i farten hvilke).

Velkommen etter

Jeg vet ikke hvem som kaller det unaturlig. Man kan jo godt si det er naturlig at menneskene bruker dette som energikilde. Men dyrene/plantene/vegatasjonen du snakker om ble omdannet til olje/gass/kull over svært lang tid i forhold til hvor fort vi forbrenner dette. Akkurat dette er et interessant punkt. Hvor mye har avskogingen å si i forhold til CO2-regnskapet? Jeg vet ikke. Og det samme med biobrensel. Hvis man på et gitt areal planter, hugger og brenner brensel fortere enn med en naturlig syklus der vegetasjonen dør og råtner av seg selv, vil da CO2 regnskapet bli anderledes ? Jeg vet ikke. Er det noen biologer her ?

Svein, du har helt rett. Det er summen av CO2 som bekymrer. Men, når vi forbrenner fossile brensler i stort omfang tilfører vi mer CO2 enn det naturen er i stand til å fange opp igjen i løpet av en god stund. Bålbrenning på tur og systematisk avskoging er to helt forskjellige ting. Når Otto Støver brenner noen kvister i skogen fører dette kun til at CO2 frigjøres nå i stedet om noen år når de ellers hadde råtnet. Men når han brenner bensin/diesel tilfører han CO2 som ellers ikke hadde vært frigjort.

Dette er en tilbakekoblingsmekanisme som har vært kjent i klimaforskning lenge. Hvis man av en eller annen grunn får en temperaturøkning kan det i dette tilfellet føre til økte utslipp av klimagasser, som igjen fører til videre temperaturøkning. Det man (blant annet IPCC) er redd for er at forbrenning av fossile brensler fører til økt mengde av CO2, som igjen fører til temperaturøkning, og som igjen vil føre til frigjøring av CO2 fra tundraen. Det har du rett i. Kos deg i vei. Det er de fossile brenslene man er bekymret for.

At solen er så mye større enn menneskene er ikke et argument for å tro eller tvile på IPCCs prognoser. Når det er frykten som hindrer deg i å kjøre forbi når det er en god sjanse for at du kan krasje, vil jeg si at det er en rasjonell beslutning.

Her bommer du. Hvor mye energi vi forbruker, eventuelt hvor mye energi vi produserer ved å fyre av fossile brensler, i forhold til hva solen tilfører oss, spiller liten rolle. Det er produksjonen av drivhusgasser, som er et produkt forbrenningen, som fører til drivhuseffekt. Mere drivhusgasser vil føre til at mer av energien som solen stråler på jorden vil holdes holdes tilbake og ikke stråle ut igjen. Omtrent som for et drivhus. Kort fortalt: En stor andel av solens energistråling når gjennom drivhusgassene og ned på jordoverflaten. Varmestrålingen fra jordoverflaten har en annen bølgelengde som absoberes til en viss grad av drivhusgassene. På denne måten varmes jordens atmosfære opp. Nye teorier og ny viten om alle mekanismer som påvirker jordens klima er interresant og viktig. Men, vi får se an hva disse forsøkene fører til før man kan forkaste CO2 som en viktig bidragsyter. Ville du tatt en forbikjøring gjennom en uoversiktlig sving med passe mye trafikk fordi det godt kunne hende at det ikke kom noen bil i mot ? (bare for å illustrere mengden CO2 som kommer ut av bilen pr tank: Hvis man fyrer av 50kg bensin (ca 60l), gir dette ca 150 kg CO2. Dette tilsvarer CO2 innholdet i 139.000 m3 luft (tetthet av CO2 i luft er 0,03%, tetthet av luft er 1.2kg/m3. ))) (Hvis noen kjemikere finner feil i regnestykket her så si i fra!)

Kurven viser at det historisk er tydelige sammenhenger mellom CO2 og temperatur. Når nå CO2 nivået er usedvanlig høyt, sammenlignet med de siste 600000 årene, er det et tegn på at temperaturen kan øke igjen. Se også det jeg skriver under. Du finner helt sikkert perioder som har vært like varme i løpet av de siste 400.000 årene. Temperaturen har vært relativt høy de siste 10 årene og dette er litt ubehagelig når vi samtidig vet at CO2 innholdet er usedvanlig høyt, og vil fortsette å øke. Det legges ikke skjul på at som regel kommer temperaturøkninen FØR CO2-økningen. Som jeg skrev i forrige innlegg, økt CO2 konsetrasjon er et resultat AV temperaturøkninger, OG mer temperaturøkning vil igjen bli et resultat AV CO2 (selvforsterkende effekt). Når forskerne nå er temmelig sikre på at - CO2 er en viktig drivhusgass - CO2-konsentrasjonen er usedvanlig høyt - CO2-utslipp fra fossilt brensel vil fortsette, og antagelig tilta. Dette tilfører CO2 til atmosfæren mye mer enn hva de naturlige mekanismene kan fange opp igjen. - CO2 (og metan ?) frigjøres ved høyere temperatur som igjen fører til høyere temperatur (selvforsterkende effekt) er det all grunn til å ta dette seriøst.

Det er ikke riktig. Hva med Gores kjente grafer, tilsvarende den i figuren under. Det er nevnt tidligere her at temperaturøkningen har kommet noen hundre år før CO2 økningen, og det er stort sett riktig det. Når så CO2 økningen har kommet (pga temperaturøkningen) har dette igjen hatt en forsterkende effekt på temperaturøkningen. Det vi ser nå er at CO2 økningen er i full gang, og det er vanskelig å forklare det uten å ta med det menneskeproduserte CO2-et i beregningene. Og da er vi i gang og forskyver likevekten, slik at temperaturen sannsynsligvis vil øke, og igjen, mer CO2 frigjøres. Mer om dette kan leses her: http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/04/the-lag-between-temp-and-co2 Ole Mathismoen i Aftenposten, har nok lest IPCC-rapporten, sitat: Vanndamp er den aller viktigste klimagassen, eller drivhusgassen, og sammen med skyer står vanndamp for ca to tredjedeler av drivhuseffekten. Dernest følger karbondioksid (CO2) som den nest viktigste, etterfulgt av metan, ozon, de syntetiske menneskeskapte KFK-gassene (klorfluorkarboner) og lystgass. http://tux1.aftenposten.no/nettprat/mathismoen_251007/ Makan, dette var rimelig useriøst

Den ene rapporten sier at breene var maksimalt store for ca 100 år siden (sett over en 11000-års periode). Den andre rapporten sier at gjennomsnittstempen og overflatetemperaturen i vannet har økt kraftig siden 1990-tallet Hva er motsetninger mellom disse resultatene? Dette passer jo inn i teoriene om global oppvarming, selv om det er altfor lite data til hverken å kunne stadfeste teorien eller velte den.

Har enda ikke sett noen overbevisende rasjonelle argumenter for at kiteing er værre enn skiløpere. Det eneste var teorien om at en kiter vil komme mere overraskende på reinen enn en skiløper og at kitere når over større områder, begge deler er overbevisende motargumentert av kiterne. Kryk, ut fra det jeg leser ser det ut til at du har oppholdt deg rundt om kring i Rondanetraktene, og dermed også villreinområder, mye mer enn en gjennomsnittelig kiter (i Rondane) kommer til å gjøre.

Jeg kjøpte er par i fjor (Tour) som jeg er meget fornøyd med. Veldig bra som allround ski i fjellet, både bortover, oppover og nedover. Sammenlignet med standard fjellski har de styrken sin i nedoverbakkene med mykt spenn og bra innsving. I tillegg har de stor bredde men likevel relativt lette. Gåspennet lider jo jo litt så festesmøringen vil forsvinne lettere ved hardt føre. Ikke spesialisten for de store viddevandringene og for rene topptur men utmerket til lange turer i fjellheimen samtidig som man kan more seg i nedoverbakkene. Selv bruker jeg dem med Rottefella M98 og ScarpaT4. Har aldri brukt crown. Crown har vel styrken sin ved 0C+ føre men ellers går det utover glien. Og gli og topptur hører sammen...

Kiting er kun nevnt i et avsnitt her, og dette har vi debattert tidligere. Eneste bekymring i rapporten er rekkevidden, ikke kiten i seg selv. Som en annen har nevnt er det et fåtall av kiterne som beveger seg utenfor allfarvei, på samme måte som vanlige skiløpere. Kan du referere mer spesifikt til momenter i rapporten som gjelder mer for kitere enn for 'vanlige' turister ? At man skal ta hensyn til villreinen er vi enige om. Dette er bra tiltak. De store massene blir ledet med hensyn til sted og tid, mens noen (av skiløperne, av fotturistene og av kiterne) vil gå sine egne veier. Den nevnte rapporten viser ingen bekymring mht kiten i seg selv. Kiten bråker ikke og den er ikke så stor. Gitt at du var inne på noe her må forskjellen være minimal. Får kiteren vite hvilke områder som er ok vil det hvertfall ikke være noe problem. Jeg tror en ivrig fjellskiløpet med lange dagsturer eksponerer seg mye mer for reinen enn en gjennomsnittelig kiter, selv gitt at kiten i seg selv skulle ha en innvirkning (som du mener). Husk at vi diskuterer totalforbud i et område med grenser som ikke er trukket opp etter villreinens revir. Interresant spørsmål, hva er det egentlig vi diskuterer? Balansert syn - BRA!