vandrer

Anngående blodsukkerapparater: For å ikke å ha for mye "stæsj" med meg, bruker jeg Accu-Chek Compakt plus blodsukkermåler og Accu-Chek Multiclix penn. Grunnen er at i begge disse kommer nålene og stripsene i "kassetter", henholdsvis 17 (måler) og 6 (penn). Slipper å styre med enkeltstrips og nåler med valne hender, og det er gjort i en fei. Det er to helt forskjellige verdener å være på tur kontra hjemme. Det kan være kaldt, aktiviteten er så å si kontinuerlig, samt tung sekk. Jeg begynner med halvert inntak av insulin, for deretter justere meg oppover. Vær obs før du skal legge deg. Har det vært slitsomt på slutten av dagen, kan det være lurt å legge seg med høyt blodsukker. Slitne muskler suger blodsukker en god stund etter en strabasiøs tur.

Ha sprøytene i innerlomma, det holder. Men vær ekstra forsiktig med blodsukkerapparatet, det er ikke mye som skal til hverken når det gjelder temperatur eller skitt før det streiker. Oppbevar det vanntett og ta med ekstra batteri. Se også lenke, vi er nok ikke så mange her inne. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13312&highlight=

Lurer på om det er andre her inne som har diabetes og hvordan de gjør det når de drar på tur. Har selv "arvet" diabetes 1, (det er den med sprøytene) og syns det hemmer en god del. På tur tar jeg ca halvparten av vanlig insulindose på morgenen, måler blodsukkeret når jeg har gått et par timer, fyller da som regel på med noe søtt for å ha noe å gå videre på frem til lunsj. Det verste er om kveldene når jeg skal legge meg. Har dagen vært hard, vil musklene ta sukker fra blodet i flere timer etter jeg har lagt fra meg sekken. Dette må jeg ta høyde for, og for å sikre meg legger jeg meg med skyhøyt sukkernivå. Hvis jeg har beregnet feil, våkner jeg med fortsatt alt for høyt nivå, noe som kan være veldig slitsomt. Utstyrsdelen veier sjelden mye, og den bekymrer meg ikke. Men til stor forskjell fra før, kan kroppen aldri gå tom, (selvsagt spesielt viktig når barn er med) så for også å sikre meg mot dette, tar jeg med "enorme" mengder mat, sjokolade og andre søtsaker. Sekken kan m.a.o. fort nærme seg 30 kg på en vanlig helgetur! Er det noen "erfarne" diabetikere der ute som kan komme med noen tips/råd om hvordan dere løser problemene?

Dette er visst en nyhet, men er det noen som har vært borti denne?

Hei! Mitt råd er at du i begynnelsen, før du bestemmer deg, kjøper BILLIG utstyr. (Jeg har ennå ikke bestemt meg). Det er tross alt sena som teller. Snella og stanga vil funke uansett. Hadde en teleskopstang som kosta 199,- i 10 år før den gikk istykker. Du får like mye fisk uansett hvor mye utstyret koster. Om det er kulelager eller ikke, spiller ingen rolle. Sena skal inn. Bruk heller pengene på annet utstyr. Slukstang, om det er teleskop eller vanlig etter ørret: Fisk med sluk og en liten flueopphenger. Kastedobb med 2 flueoppheng er også veldig bra. Sjekk litt hva som surrer i lufta rundt deg før du velger flue. Myggen er da selvsagt en klassiker. Jeg innbiller meg at ørreten er glad i rødt, det tenker jeg på når jeg velger sluk/flue. Se for deg, og dette er viktig, hele tiden hvordan sluken presenterer seg i vannet! Fisker du etter f.eks. gjedde, er det lurt å av og til dra plutselig i stanga. Da kan det se ut som det er en flyktende fisk, hvilket får gjedda til å hugge.

Her får du en link til en meget god side. Her skal de skramle sammen komplett turutsyr til maks en tusenlapp! Jeg følger spent med..... http://www.friluftsliv.no/node/476

Garantert i en Meny butikk.

Lavvu'n skal stå høyt i terrenget for å sikre godt nok trekk. Samene brukte mange ganger i tillegg tre røykkanaler som de gravde ut og gikk direkte til arnen. Bruk tørr og "liten" ved, slik at bålet, selv om det er lite, blir skikkelig varmt. Når glohaugen får litt størrelse kan du hive på våtere ved.

Fulgt med leeenge på de forskjellige diskusjonene anngående brennere. Min erfaring har, selv etter et langt turliv, begrenset seg til bål og Trangia'n. Har også tenkt på å bruke gass om sommeren, men etterhvert har jeg blitt slik at jeg vil ha færrest mulige "gadget'er", vil ha det enkelt og funksjonelt. Det er multifueler som er best på bensin, noen er best på parafin, ja, noen er visstnok best på gass også. Felles for dem alle er at det følger med avtagbare dyser, slanger, flaske og pumpe inklusive verktøy. En, etter min mening, masse ting som det er en stor sjanse for at man ikke har i sekken når man trenger det. Noen bråker, andre er stille. Av og til er det noen som nevner Coleman'en under slike diskusjoner, men uten at jeg skjønner hvorfor, blir de nesten hver gang oversett. Kjøper sjelden utstyr på impuls lenger, så derfor, for å teste den, kjøpte jeg min Coleman 450 brukt. Ja, brukt. Her på forumet. Den hadde blitt brukt hver dag i ca. 100 døgn. Nå har den gått ca. 125 døgn. Den er liten og kompakt kraftplugg, med mer enn nok watt. Ingen forvarming eller løse gassbokser. Ingen hensyn å ta til årstidene. Ingen deler å miste, trofast og starter alltid. En skikkelig alt-i-ett turkompis!

Den må brenne en stund på "low", helt til flammene blir blå. Pump deretter 30 ganger mens den fortsatt står på "low". Deretter kan du gi full gass.

Hvis det brenner rundt den røde spaken, må den så vidt jeg kan forstå, være lekk!

Sorry.. Bruker lomma til umistelige småting, jeg bruker den minst, og det er for min del derfor "vanskeligere" å miste ting derfra. F.eks. lighter, medisiner...

Du behøver ikke gå gjennom andre. Har selv leid, og hver gang har banken stilt garanti for meg. Like bra som kontanter for utleier!

Fikk en msn av min niese: Askjeera? Jeg: Sjekker mail, hva gjør du? Hun: Næ.. Bare chillern på læppen.......

Hvis du i tillegg også er litt altetende: http://www.friluftsliv.no/ http://www.fjellogfiske.no/ http://www.utsidan.se/ Det er ihvertfall jeg, så kom med noen sider, så takker og bukker jeg...