Tom

Eller man kan be Kim om å være fører, mot gratis sjokolade osv

Tenkte jeg skulle gå langs Bukkeholsbekken på vei ned igjen.

Okey, godt å vite. Herlig at det er tilrettelagt slik at jeg slipper å bli våt. Enige, Morten og Espen? Så forresten opp på Styggehøe. Det skal ikke være noe problem å gå rett opp der fra Visdalen. Er ingen vits i å gå rundt på sydsiden.

Men en tunnel fra Beitostølen til Bøverdalen med fri fartsgrense ønskes velkommen. Opseth, hører du?

Jeg speidet etter den da jeg var innover for en snau uke siden. Så nøye etter både fra stien og oppe fra fjellsiden, men kunne ikke se noen klopp. Det er imidlertid slik at Visa deler seg opp og renner ganske rolig sør for Hellstuguåi, så jeg tror det skal bli relativt greit å komme over uansett.

Takker alle for responsen! Hvis det ikke ligger nysnø på breen kan dette bli en meget interessant utfordring

Jeg bukker absolutt for fjellet når vi møtes, og fjellet blir glad når jeg kommer, hehe. Det at man bygger på hyttene ser jeg ikke som noe problem. Det synes jo bare hvis man er innenfor en omkrets av et par hundre meter. For øvrig synes jeg Visdalen er frisk og fin. Gjertvasstind er en ganske drøy dagstur fra bilen. Det samme er Nordre Sagi. Men det er klart at du har rett i at man stort sett kan ta toppene på dagsturer, ja. I hvert fall om sommeren. Men det finnes områder i Norge som er mer øde, dersom man skulle føle behov for å besøke slike. Jotunheimen har vært nasjonalpark i 23 år, og det kommer neppe til å skje store forandringer fremover. For å være ærlig er jeg glad for veien innover Leirdalen.

Jeg synes det er så positivt om flere oppdager at livet kan være mer enn kafe og kino at jeg er tilbøyelig til å godta at enkelte parkeringsplasser utvides noe. Har Jotunheimen blitt så mye mer "tilrettelagt" de siste 20 årene da? Jeg klarer ikke se noe problem slik det er nå. Nasjonalparken er jo fredet, så det kommer ikke på tale med flere veistubber. Jeg synes denne frykten er betydelig overdrevet. Men jeg håper disse slappfiskene har ære nok til å ydmykt åpne døren når det kommer en toppsamler til hytta

Først vil jeg si at jeg kan forstå Mortens umiddelbare reaksjon. Ytterligere tilrettelegging høres i utgangspunktet ikke så positivt ut. Men så slår det meg at det er en ganske fiendtlig holdning som viser seg. Jeg føler det er på sin plass å vise litt toleranse overfor de som vil nyte naturen på andre måter. Dette er da ikke noen skadelig "tilrettelegging"? For meg personlig er det ikke noe mål at så mange som mulig skal gå i fjellet. Likevel vet jeg at det er utrolig mange mennesker som aldri har vært på fjellet, og dermed ikke har oppdaget hvor flott det er. Mange av disse menneskene vil heller ikke få sjansen til å bli glade i fjellet dersom man ikke tar mangfoldet i betraktning, og legger opp arrangementer deretter. Jeg synes DNT skal ha ros for at de favner vidt, og at de ser nye veier når det gjelder å få ungdom til å utfolde seg. Det er positivt at DNT legger til rette for et bredt spekter av muligheter, enten det er stigåing, klatring, brevandring, kanoturer eller slappfisktur. Det jeg mener vi bør huske på er at det finnes mange barn og unge som har en helt annen ballast enn mange av oss heldige her på forumet. Vår hovedstad er ikke verdens største by, men den er stor nok til at man gjenkjenner klassiske storbyproblemer. Det finnes nok av usunne tilbud til ungdommen, dette er ment å være en motvekt. Jeg sier ikke at man kommer til å få tak i de med minst ressurser, men det kan likevel være at man får unge til fjells som ellers aldri hadde kommet. Dette bør ikke møtes med negative reaksjoner som at ”man syr puter under armene på dem” og lignende. Tvert imot hilser jeg det velkommen som en god ide. For de som deltar på denne slappfiskturen hadde kanskje alternativet vært å henge på hjørnet (ja, 12-åringer gjør det i Oslo) eller spille voldsspill på Playstation. For disse er det bra å bare komme til et annet sted, selv om de kanskje kun ser naturen gjennom vinduene. Det kan også være en gave til disse sosialt. Bare det å oppleve noe annet enn hverdag er mye verdt. Da synes jeg vi skal være rause nok til å droppe pekefingeren. Hvem er det disse ødelegger for? Ingen. Kanskje synes disse barna/unge at det ser fint ut utenfor, kanskje de får lyst til å komme tilbake. Jeg tror neppe meningen er å stoppe dem dersom de får lyst til å gå ut og ha det gøy i naturen. Jeg synes det er urimelig å kalle dette ”et spark i ræva” og ”puter under armene”, ”tilrettelegging” med mer. Det er rett og slett et positivt tiltak fra DNTs side. Tilrettelegging er negativt hvis det betyr flere veier, mer luksus, helikoptertransport og lignende. Dette arrangementet er ikke noe spesielt tilrettelagt. Dette er bare en hyggelig utflukt der man velger å ta det med ro fremfor å på død og liv skulle ha så ambisiøse mål utendørs. Husker du da du var liten og gikk på skolen, Morten? Var det ikke mye mer spennende å dra på en hyttetur med klassen, overnatte og spille kort der, enn det hadde vært å gjøre det samme i klasserommet? Jeg kan ikke selv om jeg legger godsiden til forstå hvorfor en slappfisktur er ”urbanisering av fjellet” eller at turen er ”på bekostning av fjellet”. Å ta det rolig rundt hytta ødelegger ingen natur, det forurenser ikke. Skal fjellet være forbeholdt toppsamlere og sprekinger av Bjørn Dæhlie-kalliber? Det synes jeg ville være usunt. Hvorfor skal vi ta fra andre glede så lenge de ikke ødelegger noe for oss? Nettopp, og slike arrangementer som DNT legger opp til her kan bidra til å ta fokus vekk fra ting, og bremse depresjoner og ensomhet. Det at det er noe galt med samfunnet betyr ikke at det er noe galt med slappfisktur. Det er jo nettopp de små gleder med naturen som her skal nytes, helt uten tvang om å nå en topp eller gå minst 5 timer. Jeg kan ikke forstå hvordan denne turen skader naturen eller andres opplevelser. Jeg synes dette er et godt tiltak fra DNT med den målsetting å få unge som ellers aldri ville dratt til fjells til å oppdage gleden av å være der. Det blir sterkt urimelig å tillegge Turistforeningen motiver som økonomi og volum i denne sammenhengen. Det at DNT ikke alltid gjør rette valg betyr ikke at alt de gjør er galt.

Er De velbemidlet?

Her kommer et forslag fra meg. Ta inn på Turtagrø. Dag 1: Traversser Dyrhaugsryggen. Denne kan gås helt til Nordre Midtmaradalstind. Retur ned i Ringsdalen eller tilbake samme vei Sove på Turtagrø Dag 2: Gå over Fannaråken og ned til Skogadalsbøen Sove på Skogadalsbøen Dag 3: Over den vakre Skogadalsnosi og til Olavsbu. Hvis dere vil kan dere ta en grei avstikker opp på Mjølkedalstinden. Sove på Olavsbu Dag 4: Enten: Over Rauddalstindene, ned i Storutledalen og opp til Leirvassbu Eller: Fotruta fra Olavsbu til Leirvassbu med avstikker til Skardalstinden eller Kyrkja Eller: Over Simledalsbandet og opp mellom Midtre og Veste Høgvagltind. Opp på disse, og ned til Leirvassbu via Høgvaglen Sove på Leirvassbu (dobbeltrom med badekar tilgjengelig) Dag 5: "Pausedag" fra Leirvassbu ned til Skogadalsbøen Eventuelt kan dere gå opp på Stetinden eller Gravdalstinden samme dag. Sove på Skogadalsbøen Dag 6: Via Vormeli, Midtmaradalen, Hytta på Bandet og til Turtagrø. Hvis det fortsatt er krefter igjen kan dere avslutte med et besøk på Nordre Skagastølstind Dag 7: Hjem med utallige minner

Det holder at toppen er et høydepunkt i terrenget (det er vel alle topper), og gjerne at den er merket med høydeangivelse og/eller navn på kartet. Ellers ingen krav. Om en tur kalles for "tur" eller "topptur" er igrunnen ikke så viktig

Litt av poenget her, Morten, er at det ene ikke utelukker det andre. Musikk er min største interesse ved siden av fjellet. Mens andre bruker penger på fancy bukser og jakker ( ) går mine penger til plater. Dersom jeg går en tur på 10 timer og hører på musikk i 3 av dem, ja, så har jeg naturlig nok 7 timer til å høre på naturens lyder, som jeg kaller "stillhet". Det holder. Jeg ser ingen grunn til å sammenligne hva som er sterkest følelsesmessig av natur og musikk. Det finnes musikk som får det til å gå kaldt nedover ryggen min, som får meg til å føle glede, lykke, redsel. Disse følelsene står i styrke ikke tilbake for følelsene jeg kan få i naturen, men de er av en litt annen karakter. Musikken kan forsterke de følelsene naturen skaper, og naturinntrykkene gjør musikken bedre. Akkurat som opplevelsen av å kjøre gjennom Oslos mørke gater med hiphop boomende fra bassen i bagasjen blir sterkere enn å kjøre uten, kan opplevelsen av en utsikt bli enda sterkere ved å ha på et eller annet. Når man trasker nedover Memurudalen kan man bli ganske drittlei av suset fra Muru. Hva er da bedre enn å hente ut litt ekstra krefter ved å plugge inn discmanen og la heftig punkrock øse energi utover deg? Og så sier du at man kan dele bilder fra turen, men ikke musikken. So? Man kan da ta bilder selv om man på deler av turen hører på musikk. Jeg synes ikke musikk er kunstig og abstrakt. Det treffer meg midt i hjertet, som en amors pil, uten trussel om skuffelse og sorg PS: Det er kanskje verd å ta med her at jeg ikke har hørt ett minutt på musikk i fjellet i år.

Kan rapellen omgås nede på breen? Er det siste opptaket så seriøst at det krever sikring?

Så lenge vannet er rennende og ikke fullt av breslam er det bare å drikke av hjertens lyst. Ta også med deg litt vin, så blir ikke tilbaketuren fra toppene så kjedelig

Jeg kan gjerne gå med discman på "fartsetappene", dvs. innmarsjene, men det er sjelden jeg faktisk velger å gjøre det. På ryggene og toppene har jeg aldri hatt lyst til å ha på musikk. Generelt synes jeg ikke musikk ødelegger noe, men jeg liker stillheten, bare det ikke blir for mye av den.

Jeg håper heller ikke at du blir borte, Siri. Håper heller at det blir flere folk her og et større mangfold. For meg er det mest aktuelt å skrive om toppene og diskutere disse, men jeg vil gjerne lese hva andre skriver om ulike former for friluftsliv. Det som ble galt i ditt innlegg var følgende, etter min mening: 1. Du ytret nærmest harme over at mange av de som er her skriver mest om 2000 metere. Denne kritikken burde heller være rettet mot dem som driver andre former for friluftsliv, og ikke skriver her. 2. Du kritiserte andre for å snakke negativt om ditt forhold til naturen, mens du i neste setning snakket negativt om deres forhold til den. Da senket du deg jo ned på deres (aner ikke hvem du sikter til) nivå. Det jeg lurer på er om det er noen her på forumet du sikter til når du snakker om at du møtes med en nedlatende holdning. Jeg har ikke opplevet at noen av toppsamlerne her har vært kritiske til andre, bortsett fra at noen muligens synes det er rart at folk gidder å kun gå på DNTs stier. Dersom det ikke er noen her du sikter til blir det vel litt uheldig å rette kritikken mot de som er her? Selv om du kanskje har møtt eplekjekke og usympatiske toppsamlere, kan det godt hende at disse er i mindretall. Jeg kjenner ikke så mange toppsamlere selv, men personlig ser jeg ikke ned på andre fordi de foretrekker skogen eller andre steder. Men for å være ærlig synes jeg det er synd at så mange mennesker går glipp av livet på toppene. Jeg synes også det er latterlig at "alle" skal gå Besseggen mens "ingen" går Besshø. Jeg observerer ofte et jåleri på de store utfartsstedene, der folk kommer med klær og utstyr til tusenvis av kroner, og jentene gjerne har stått en time foran speilet før de har våget seg til frokosten. Det kan synes som om jåleriet øker omvendt proporsjonalt med oppriktig dedikasjon til fjellivet. Altså, jeg kan selv være kritisk, men mener i bunn og grunn at folk må få ha sin greie i fred forutsatt at de respekterer at jeg liker å ha høye topper som mål.

Ok, får se om jeg prøver. Skal i hvert fall ha olabukse, det er helt sikkert!

Nei, jeg sitter foran peisen, og så går jeg kveldstur med discman under det vemmelige lyset fra gatelampene. Da er Jotunheimen så uendelig langt borte mentalt. Vinteren er for lang! Jeg gruer meg. Riktignok går jeg noen skiturer i området rundt hytta, men det er jo skrekkelig kaldt fra desember til og med februar Men at jeg lengter etter snøfrie tinder er et faktum. En tid der man ikke må kle på seg seks lag med plagg for å overleve, og hvor solen ikke går ned klokken 16 *grøss*

Ja, får håpe det ikke ligger nysnø der oppe. Kan du si noe om hvor langt det tilsammen er over bre? Føles det kort eller langt?

Hehe, ingen kommentar

Jeg er ikke glad i vinteren, men derimot våren. Det er vel slik at veien inn til Spiterstulen stort sett er åpen? Jeg har i hvert fall lyst til å gå inn på Hellstugubreen i april/mai, og vise Hellstugubrehesten, Hinnotefjellet og de Vestlige Memurutindene hvem som er sjefen Videre har jeg lyst til å gå på Svellnosbrehesten.

Takk for opplysningene. Da blir det nok i hvert fall aktuelt å gå til 2011. Kim Har du noen formening om breen kan gås uten tau med stegjern når den nå muligens er avsmeltet?

1. Da en villrein passerte over bandet nedenfor teltplassen min i Vest-Hurrungane ved solnedgang. Et mektig syn. 2. Da vi ble sittende fast på Østre Torfinnstind i tåke og snø, og ikke fant riktig renne ned. Flere ganger surret vi ned i renner som endte i stup, og det virket ganske håpløst. Så kom noen småfugler, og fløy bort til noen steiner et stykke bortenfor. Der satt de å så på oss. "Kanskje et tegn fra oven", sa fattern halvt på spøk. Vi gikk bort dit fuglene satt og fant rette renna ned. 3. Seiersgleden over å nå Skarstind, Nåla, travversen av Uradalsryggen, Dyrhaugsryggen. 4. På Østre Memurutindene. Passerte snørygg i tett tåke, visste ikke hvor den endte. Da jeg var forbi denne måtte jeg balansere på løse steiner i bratt fjellside. Under var det islagte sva og stup. Snøen pisket i ansiktet selv om det var i juli. Jeg ba høyt til gud selv om jeg ikke er religiøs. 5. Samtale med en tidligere brefører i 60-årene på Leirvassbu. En av de mest spennende samtaler jeg har hatt om fjellet, og et av de mest sympatiske mennesker jeg har møtt.

Er det noen som har gått ryggen fra Styggehøe og over til Nordre Bukkeholstinden 2149m? I så fall hadde det vært interessant å høre hvor krevende dette er.