PTG

Litt på siden av diskusjonen, men interessant betraktning av å være forutinntatt : En campingeier på indre østlandet leide ut en hytte til en norsk fjong byfamilie, med fin bil og pene barn. Like før stengetid kom det nok en bil, med innvandrere av det mørke slaget, 4 ungdommer som også leide hytte - de snakket kun fremmedspråk, hadde langt hår og mørke skinnjakker, og skilte seg klart ut på denne forholdsvis lille og rolige campingplassen. Dagen etter når gjestene var dratt, så grudde campingeier seg for renholdet av den siste utleide hytte. Stor var overraskelsen da hytta fortsatt var helt strøken, mens hytte utleid til den norske fjonge byfamiliene var en eneste søpledynge.

1. Ja. Nei, men smør mye lengre enn det smørelommen skulle tilsi. Med smørning har du uansett mye bedre glid enn med feller. 2. Det er ikke når du løfter skia, men når du glir på ski før neste fraspark at forskjellen mellom smørning og feller er viktigst. Har selv gått Josten og da valgt feller for motbakker, og voks for flater. Å gå med feller på de lange faltene - der suger. Med tung ryggsekk vil i praksis spennet på skia de være nesten bort, bortsett fra når du står med parallelle ski. hvis du skal gå normalt, vil jeg anbefale myke ski, slik at du får god kontakt med underlaget i festesonen. Det er kun for konkurranse og for klisterforhold at stive ski gir noen mening.

Jeg tilhører Lillehammer Skiklub hvor vi er en gjeng med ca 75-100 mosjonister som trener felles 3 ganger uken. Mange av oss deltar på turrenn : vasaloppet, birken, troll ski maraton, marcialonga, holmekollen, grenaderløpet osv, dvs lange turrenn hvor glid er viktig - vi har supermosjonister og de som kun ønsker å fullføre med stil. Vi er mao opptatt av ski, og er så heldig stilt av vi har med oss entusiaster fra både Swix og Madshus i gruppa. Dette er folk som har innsikt i hva verdenseliten benytter, selv om de selvsagt holder korta tett til brystet på detaljer. Metoden stålsikling av ski uten å legge på gli er ikke noe nytt, det har vært forsket på dette flere ganger og jeg har også selv prøvd det på på nysnø og -5 grader. Bare så det er nevnt : SWIX foreslår også dette i sine smøremanualer, for å legge svært fin struktur, som gjelder for kalde forhold. Jeg skal her oppsummere veldig kort : Glem det, smør som vanlig med dagsaktuell glider. For supereksperten med 30 par ski : ja du må ha ett par med stålsikla ski. For den som ikke tenker glid eller vedlikehold i det hele tatt: glem hele denne tråde, bruk skia. Den svenske disputas får rett i to ting. 1) Ski trekker til seg møkk som vil påvirke gliden, spesielt nær industri/store byer og i løyper som er kunstsnøbelagt og behandlet mye maskinelt , dvs møkk og bearbeidede snøkrystaller-> ikke i norge. 2) Ja, det vil forventes at det vil komme nye typer såler med enda bedre egenskaper. 3) Metode er ikke generell, men kan være aktuell i områder med svært forurenset snø og speielle snøforhold. Det viktigste han ikke vektlegger er struktur: Med stålsikla ski vil de suge seg fast på mange føretyper ved forskjellige hastigheter. Han glemmer også noen egenskaper ved voksen. Han berømmer bl.a. sålens fortreffelighet ved at den er svært hard, men hvorfor bruker vi da myk voks ved milde forhold ? Et annet moment som kanskje kan berøre samme problematikk er båtlakk, hvor raske båter ikke benytter helt glatt overflate. Hvorfor ? Her kommer noen svar på enkeltpunkter i diskusjonen : *Svart såle versus hvit : to forskjellige såletyper, den svarte er sintret som ved korrekt varme "åpner" mye bedre, slik at det i såle"mellomromene" dannes kapilæreffekt som suger opp voks. Når skiene blir kalde igjen vil voksen langsomt tyte ut. Til lengre oppvarming til bedre voksopptak og til bedre vil gliden være over tid (eks benyttes idag varmeskap), eventuelt mette skie mange ganger. etter hverandre. Svart såles mekaniske egenskaper er også forskjellig, og bedre for racing/tur, men mykere en hvite såler. Derav at både hvit såle er billigere og noe mer robust så brukes den fortsatt på turski og fjellski. Svart såle har også bedre vedheft av smørning. Svart såle er svart fordi den inneholder graffiti, som igjen gir lavere smussopptak pga de elektriske egenskapene. Svart såle gir ikke mer oppvarming av sporet, men mindre fordi friksjonen er lavere. Det er letter å sette struktur i en svart såle. *Hvit tupp, deretter svart såle :> design for å vise navn - ingen praktisk betydning, da trykket som skiløperen utøver er støst nær bindingene. *Struktur :> SVÆRT VIKTIG *Spenn :> SVÆRT VIKTIG * Vått føre :> Ikke nok å sette parallelle riller, du må ha dreneringsstruktur. Smøretips : -6 og varmere : Produkter som inneholder Fluor ved konk. -6 til -10 mindre fluor, i mange tilfeller rene parafinprodukter. -10 og kaldere -> ofte benyttes kun SWIX CH4 benyttes (som er billig)

Galhøe (toppen) ligger innenfor NasjonalPark grensa og der kan det vel ikke være lov til å bygge. Antar artikkelen mener Galhøe plattået, og da blir det nært Kjelhøi. Skjønner ikke helt poenget, da det vil være marginalt lengre enn dagens trekk. Muligens tenker han på sommerstid hvor det kan være blåis, og da kun for å frakte fotturister til topps (?!)

Flott presentasjon ! Ref tidligere tråder på forumet om hvorfor vi går i fjellet, så er det sikkert like mange grunner til at vi padler, men de du nevner gjelder nok for mange av oss.

Normalveien er angitt som grad II, dvs kan være luftig, men med gode tak. Jeg var der i 97, så hukommelsen er fortsatt sånn rimelig med. Ville vært obs på løse steiner i rennene, vi erfarte en diger steinblokk som løste ut og fordsvant nedover renna, idet en av oss støttet seg (lett). Som retur forsøkte vi å følge en av rennene helt ned. Den endte i stup + sva, og vi måtte traversere over til nomalveien igjen. Kan hende noe bedre mot Midtre.

Mener å huske at Sagi Sør hadde noen rødbrune partier. Passer også med retningen.

Ser ut til å være Storebjørn i bakgrunnen, og ut fra vinkelen kan det være Vestre Raudalstind ?

Hvis du planlegger noen telemarksvinger vil sko/binding som du har valgt være i letteste laget. For "bortover" er det jo fint. Til fjellbruk ville jeg ha valgt : medium brede telemark ski, binding og sko. Lavere sko i lær kan jo også brukes til gåing, eks Josten på langs. Da har du utstyr som også lar deg ta noen svinger ned fra toppen hvis snøforholda er gode. Til lavland/skispor : Smalere ski og med NNN bindinger. Smørefri med eventuelt skivoks/feller dekker det meste. Midtrand eller ikke betyr lite.

Får håpe du får finvær. En kompis og jeg prøvde oss i ruskevær og det var en blandet opplevelse (vi endte opp med 1910 ruta på Geita som trøst (også der var det høljeregn, men mer behangelig retrett)).

Helt konge Kanskje det burde lages en egen "grøsser" link her på forumet, hvor liknende virkelige/uvirkelige opplevelser kan deles med oss andre ?

Enig med Lars. Hasle gir mye for penga og kan være en fin start kajakk. Jeg har bare padlet i ca fire år, men ganske aktivt. Siden jeg er så heldig å være i en kajakklubb med tilgang til svært mange klubbåter (www.lrkk.no) kan jeg tilføye følgende : 1. For allround bruk (spesielt fjellvann med mye steiner rett under vannflata) og for nybegynnere er polytylen båter veldig lurt - de tåler juling. 2. Sittekomforten er veldig forskjellig, i noen sovner beina etter 1 time, i andre kan jeg sitte hele dagen. Prøvesitt ! 3. Prioriter litt bredde (58-62 cm) ! For turbruk og sporadisk padling gir det mer avslappet opplevelse. 4. Velg kakjakk med litt størrelse på cockpit åpning - mye lettere å komme ut og inn - nøkkelhull åpning er ett bra kompromiss. Det er bare i grovsjø at dette utgjør en risiko ift vann inn (velg tur etter evne og utstyr). 5. velg med lasteluker (helst ett ovalt bak for lettere innlasting) slik at du har to vanntette skott -> vesentlig sikkerhetsmoment hvis du går rundt. 6. velg båt som ikke er for kort, min 4,8 meter, og ikke for mye spring/rocker/bananform foran (sett fra siden). Da vil båten ha bedre "flyt", bedre retningsstabilitet, mindre vindfang som er viktige ved turbruk. Dette betyr imidlertid noe begrensede "hvitelv" enskaper -> kjøp derfor båt nummer to hvis du skal utfordre hvitstryk. 7. Legg penger i padleåre - gå for karbon/glassfiber (lettere, sterkere, som oftest bedre utformet blad). Unngå aluminium/plast. 8. Som for fjellet. Ikke undervurder bekledning - tilpasset vanntemp. 9. Ta sikkerhetskurs. Gud løk.

Hvis du er litt nevenyttig finnes det en metode som fungerer bra. 1. ta ett firkantrør (3meter, 2X2 cm) og plasser det midt under kajakkstativet (festes i både fremre og bakre takstativ), slik at det stikker ut ca 1 meter bak. 2. På enden av dette sveises en U i flattjern. I U en montes ett standard kjølhjul laget av gummi med kulelagre. Plasser kajakken bak bilen og løft den opp slik at baugen hviler i U en. Så løfter du bakenden av kajakken opp og dytter den så langt frem du ønsker. Kombinert med Hydroglide fra Thule er dette veldig lett. PS Det er også å få kjøpt eget stativ som kan legges ned på siden av bilen, legg kajakken oppi vugga og løft.

Det aller best er selvfølgelig å ha med seg et Faraday bur og sitte på rett sted (hvis det finnes), men som alternativ, hva med : a) lynavleder festet til klatrehjelm/topplue, skikkelig kabel+isolasjon under ? metallisk folieduk (nasa aluduk) brettet over med god kontakt mot jord ? c) være helt sammekrøpet, slik at spenningen ledes via våte klær (rundt vitale kroppsdeler) og til jord ? a) og vil sannsynligvis tiltrekke seg lyn, men samtidig kunne lede det mer effektivt vekk. c) vil det fungere ? Forslag/Mening om dette (bortsett fra at a) selvfølgelig er upraktisk og ser idiotisk) ?

Og tidligere sa mange leger at du måtte holde deg i ro i minst tre uker etter strekkskader. Har sjøl vært en mini runde i behandlingsapparatet, det hele endte med MR som konkluderte med en ubetydelig ruptur i ett senefeste nær kne (det knepper og smeller i trapper). Både fysioterapeut og lege antok mulig menisk etter noen bevegelsestester. Derfor er mitt råd snakk med flere, da kne er kompliserte saker. Eksempelvis med fysioterapeut med idrettslig bakgrunn, siden de har ganske god mekanisk forsåelse av kne o.l. De kan sikkert anbefale aktuelle støtteskinner, hvilke bevegelser som bør unngås o.l. At du kjører med som du selv sier "Uvøren stil", betyr sikkert at det er potensiale til å kjøre mer riktig, og dermed unngå feilbelastninger ? Lykke til

Enig. At det ble litt mange streker hit og dit, skyldes at jeg i utgangpunktet bare navnga noen topper, men så balla det på seg. Brukte Panorama Maker v3.0 -> enkelt bilder som settes isammen. For navnsetting ble Paint brukt. Ikke særlig avansert ift andre her på forumet.

Kokatat (goretex) bør vurderes

Rundt Longyearbreen er det jo greit, kort anmarsj, men også mye scooter trafikk (finnes normalt ett par isgrotter der som er fine - den ene krever isutstyr). Ønsker dere mer villmarksopplevelse har jeg vært i følgende områder sjøl, og som kan anbefales : Dronning fjell mot Kongsleden, Brøggerhalvøya (pulketurer fra Ny Ålesund), og scooter/skitur nord for Longyear til Newtontoppen (den høyeste sammen med Perriertoppen) via Tempelfjorden. Skaff dere kart og finn ut hva dere har lyst til - enormt mange muligheter for fine topper og nedfarter. Sjekk med sysselmann på hvilke områder som er tillatt nå, og hvor mye depositum dere må betale som sikkerhet hvis dere må hentes ut. Vår tur til Newton toppen krevde ca 80 000 kr, regn med ca 10 000 kr for hver mil bort fra Longyearbyen. Husk å søke tidlig. Dere må vise til en viss våpenkyndighet og at dere har vært på tur en vinternatt før, hvis ikke får dere ikke lov til å dra på egenhånd (bortsett fra hvis dere er Svalbardianere). Blir dette for mye planlegging, er det bare å bla opp noen lapper og bestille ferdig pakke med guide fra en av de mange turarrangørene. Hvis dere drar på egenhånd, sjekk info om breer med en turarrangører som har vært i området, be om GPS sporlogg, ruter eller WP, da breene på Svalbard kan være uforutsigbare og vanskelig å lese hvordan er ift kvoter på kart. Eks TreKronor breen som er rå, selv om den nesten ikke har fallhøyde (ref kalde breer -flushbreer). Ellers ville jeg ha satset på to høyder med snublebluss rundt teltet, men uansett ikke stolt 100% på det. Vi brukte bare en, og opplevde at tråden engang ble føyka ned og det var ingen problem å spasere over på snøbroa. En annen gang at en skulle ut å bimmelimme men hadde ikke på seg linsene, han snubla og utløste blussene, men ingen våkna (8stk) fordi det blåste mye og alle lå godt nedi soveposene. Beste sikring : Hund eller hytte + triks (vindretning, borte fra kysten, mat nedpakket utenfor telt osv). Ellers er jo Svalbard fantastisk, men husk at det er polare forhold, så utstyr dere deretter, dubliser telt, gode klær osv. Regn heller ikke med umiddelbar hjelp. Er det dårlig vær hjelper det ikke å ha aktivert nødsenderen. Helikopteret kan sannsynligvis ikke lette. Tenk spesielt over krav til klær, gå ut fra dager med -20 og vind. Tenk ansiktsmasker, slalombriller, vindtett, dun, varme sko, heldekkende gamasjer (eller Foresvarets billige tåladder som jeg brukte i tillegg til gamasjer) (vanlige telemarksko kan være kalde), luer og votter. Blir det bare tur rundt Longyearbyen er det jo bare å ta repern til nærmest bar hvis det blir for kaldt. God tur

Takk for svar, men nå har Fjellfinn tatt ansvar For de som ønsker å skrive ut bildet : 4*liggende A4 ga brukbart resultat.

Jeg lagde ifjor (oktober) ett panorama fra Galdhøpiggen hvor jeg har navngitt samtlige 2000 metre som syns. Kanskje noen flere har lyst til å se det ? Siden jeg ikke har egen webside, er det noen som vil legge det ut for meg med link til deres side ? (Bildet er på ca 3meg.)

Har samme erfaring som dere. Alt som ikke skal benyttes på topptur legges igjen i teltet og jeg har til dags dato ikke opplevd tyveri. Men ved trafikkerte veier/stier, hvor en kan påregne litt andre typer "turfolk" bør en være mer forsiktig. Opplevde i 1995 ved rundtur i Leirungsdalen at fastlåste sykler ble tatt fra bilen som var parkert på veien over Valdresflya. Onkel Politi på Otta antok at en østeuropeisk liga opererte i traktene. Ellers har jeg opplevd flere ganger at ting er blitt borte ifm trening, da jeg ofte legger igjen ting før intervaller/rundturer, eks ytterklær, drikkeflasker, skibriller, sekker- you name it - , men da snakker vi om bynære områder med mye turister Lillehammer/Nordseter.

www.lrkk.no

Ta en titt på http://www.lrkk.no Flere turbeskrivelser fra Gausa, Otta, Laagen, Sjoa osv. Mye grad 3.

Jeg kjenner ikke de andre Nikon typene og er langtfra noen ekspert på kamera, men har selv ett Nikon Coolpix 3200, og til fjellbruk er det helt ubrukelig da batterikapasiteten er lavmål. Ned mot 0 grader klarer jeg å trykke ut kun 10-15 bilder (det bruker 2 * AA). Så en lekmanns tips : sjekk nøye batterikapasitet på det du kjøper. Ellers er min erfaring at små kamera som er lett tilgjengelig i brystlommen gir flere situasjonsbilder da du orker og gidder å ta det frem. Men det er kanskje ikke noe stort problem for noen av de mest kameraihuga her på forumet !?

Har brukt Myo 3 i ca 2 år og kan anbefale den. LED ved gåing. Halogen for oversikt eller når farten økes. Fordel : ganske lett, god batterikapasitet, kan vinkle lyset (opp ned), kan zoome hovedlys, bruksvennlig ved telting, robust. Slipper ledning til batteripakke som lett henger seg opp i ting. Ulempe : Kortere varighet på batterier enn for Myobelt.